DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD PLANPROGRAM

Dokument type Planprogram til detaljreguleringsplan Dato 2016-09-02 DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD PLANPROGRAM Dam på gjenvinningsanlegget

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD PLANPROGRAM Dato 2016-09-02 Utført av Ulrikke Christina Kjær Kontrollert av Lars Syrstad Godkjent av Lars Syrstad Beskrivelse Planprogram til politisk behandling Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

Planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Formålet med planen 1 1.3 Vurdering av utredningsplikten 2 2. PLANOMRÅDET 3 2.1 Eksisterende situasjon 3 2.2 Planens avgrensning 5 2.3 Eierforhold 5 2.4 Eksisterende og ønsket drift i området 5 3. PLANSTATUS 7 3.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 7 3.2 Regionale planer og vedtak 7 3.3 Kommunale planer 7 3.4 Gjeldende regulering 8 3.5 Pågående planarbeid 9 4. BEGREPER 10 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER 11 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 12 6.1 Fremdrift 12 6.2 Informasjon og medvirkning 12 7. UTREDNINGSBEHOV 13 7.1 Konsekvensutredning 13 7.2 Utredningstema 13

1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Drøbakveien Jord og Gjenvinning er etablert i planområdet, og driver jordforedlings/- gjenvinningsanlegg. Driften har pågått siden 1988, og eier og daglig leder ønsker å fortsette sin drift i området. Planområdet ble regulert av Ås kommune i 2010. Kommunen valgte den gang å regulere området til landbruksområde, med tillatelse til jordproduksjon/jordsortering i deler av området. Det er ikke samsvar mellom gjeldende regulering og faktisk drift i området, da det også knuses sten og sorters ut inert avfall av massene på anlegget. Fylkesmannen krever utslippstillatelse etter forurensningsloven, for videre drift. For å kunne gi tillatelsen, må området være regulert i samsvar med dagens drift. Eier og daglig leder av Drøbakveien Jord og Gjenvinning, Per-Ove Siggerud, har initiert reguleringsarbeid i området. Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide detaljreguleringsplanen. Planprogrammet var på offentlig ettersyn i perioden 20. april 2016 21. juli 2016. Planprogrammet har etter høringsperioden blitt revidert som følge av innkomne merknader. 1.2 Formålet med planen Formålet med det igangsatte planarbeidet er å tilrettelegge for videre drift av Drøbakveien Jord og Gjenvinning i de områdene som i gjeldende plan er benevnt «Jordproduksjon» (L2) og «Fangdam» (L3). Planarbeidet tar ikke sikte på å endre vilkår som kan ha trafikkmessige eller visuelle konsekvenser, i forhold til gjeldende plan. Nåværende regulering til landbruksformål, med tilknyttede bestemmelser, foreslås endret til arealformålet «Annen særskilt bebyggelse og anlegg», med tilknyttede bestemmelser. Arealformålet foreslås benevnt «Gjenvinningsanlegg», med nærmere bestemmelser som gir tydelige vilkår og avgrensninger for hva arealet kan brukes til. Det er aktuelt å avgrense virksomheten til å gjenvinne og foredle jord, stein, grus m.m. som ikke inneholder miljøgifter, men kan være iblandet fraksjoner av avfall som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften. Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annet måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Dette kan for eksempel være glass, murstein, glassfiber og stein (se for øvrig kap 4 Begreper). Avfall og forurensning blir sortert ut av massene og kjørt vekk for deponering på godkjent deponi. Massene behandles videre med produksjon av jord som formål. I tillegg skal virksomheten drive mellomlagring og behandling av fresemasser fra asfalt, lagring av veisalt og knuseverk for stein/sprengstein. Eksisterende og ønsket drift i planområdet er beskrevet i kapittel 2.4. Planforslaget vil videreføre områdene regulert til spesialområde/bevaring og byggeområde for offentlig formål/brannstasjon og ambulansetjeneste i gjeldende reguleringsplan. Det samme gjelder bestemmelser om øvingsområde for nødetater. Planforslaget skal erstatte gjeldende reguleringsplan R-256.

2 1.3 Vurdering av utredningsplikten Planen er vurdert etter Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (FOR- 2014-2-19-1726), ikrafttredelse 2015-01-01. Planen er vurdert til å falle inn under 2 (planer som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav d) (områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål). Det opprinnelig varslede planområdet var på ca. 84,5 daa. Planområdet det arbeides videre med er på ca. 39,2 daa. Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål, offentlig bebyggelse (brannstasjon) og felles avkjørsel. Planforslaget kommer ikke til å være i samsvar med kommuneplanen. Det er derfor klart at det kreves utarbeidet en konsekvensutredning.

3 2. PLANOMRÅDET 2.1 Eksisterende situasjon Planområdet ligger på Haug i Ås kommune. Området ligger nord for Drøbakveien, omtrent 1,2 km vest Korsegården (Figur 1). Figur 1 Ortofoto med planområdets plassering (Bakgrunnskart fra norgeibilder.no) Området er en del av gården Haug nordre og ligger i et stort, åpent jordbruksområde. Drøbakveien går på toppen av en morenerygg, og terrenget skråner ned på begge sider av denne. Innenfor planområdet skråner terrenget noe mot nord. Det drives jordbruk på nordre deler av Haug gård, mens det på søndre deler er anlagt gjenvinningsanlegg/masseforedlingsanlegg. Det har vært drevet gjenvinning/masseforedling i området siden 1988. Korsegården brannstasjon ligger sør på eiendommen, mot Drøbakveien. Brannstasjonen stod ferdig i 2010. I tillegg til brannstasjon huser bygget også ambulansesentral og opplæringssenter for ambulansepersonell til Ullevål sykehus. Tilknyttet brannstasjonen er det etablert parkeringsplass mellom bygget og Drøbakveien. Drøbakveien Jord og Hagesenter hadde tidligere butikk innenfor området, men den er nå avviklet. I tillegg finnes en bolig, et våningshus.

4 Figur 2 Flyfoto av området, varslet planområde vist med sort stiplet linje, planområde for gjeldende regulering (R-256) vist med rød stiplet linje (Bakgrunnskart fra finn.no) Figur 3 Bilder av planområdet med dagens drift på gjenvinningsområdet, brannstasjon og dam

5 2.2 Planens avgrensning Det opprinnelig varslede planområdet er ca. 84,5 daa stort, se sort stiplet linje i Figur 2. Planområdet består av gnr/bnr 16/18 i sin helhet, samt sørlige deler av gnr/bnr 16/1. Planområdet er avgrenset av Fv 152 (Drøbakveien) i sør, eiendomsgrenser i øst og vest. I nord avgrenses områdene av jordbruksareal. Det varslede planområdet er noe større enn gjeldende regulering. Hensikten var at planarbeidet skulle vurdere inntatt et område for ny fangdam med driftsvei, nord for gjenvinningsanlegget. En slik fangdam vil være et avbøtende tiltak og hindre forurensende avrenning til omgivelsene og Årungen. Etter varsel av oppstart av planarbeidet har det kommet inn flere merknader som er kritiske til utvidelsen av planområdet i forhold til gjeldende regulering. Follo landbrukskontor har blant annet uttalt at fangdam og driftsvei kan anlegges innenfor kommuneplanens LNF-område uten regulering. En regulering av området vil kunne legge begrensninger på landbruksdriften i området. I samarbeid med Ås kommune har forslagsstiller valgt å innskrenke planområdet det arbeides videre med til samme avgrensning som i gjeldende regulering. Området er vist med rød stiplet linje i Figur 2. Fyllingen nord for gjenvinningsanlegget og etablering av driftsvei og fangdam i dette området ligger dermed utenfor planområdet, og blir ikke behandlet videre i dette planforslaget. 2.3 Eierforhold Planområdet er i sin helhet eid av Per-Ove Siggerud. 2.4 Eksisterende og ønsket drift i området Den fremtidige driften som ønskes i planområdet tilsvarer dagens drift og utvikling av denne. Driften inkluderer foredling av masser for salg av jordprodukter, knusing av stein til pukk og midlertidig lagring av asfalt, bark og veisalt. Nedenfor er driften som planforslaget søker å regulere for beskrevet. Innenfor planområdet mottas det overskuddsmasser (gravemasser) av ulik art, hovedsakelig fra bygge- og infrastrukturprosjekter. Dette er jord som kan inneholde noe inert avfall som mur, tre, jern, stål og lignende. Kjernen i virksomheten er å sortere ut elementene som regnes for avfall fra massene, og som gjør at massene er å regne som forurensede. Det sorteres ut mur, tre, jern osv. Dette kjøres bort og deponeres på godkjente mottak. I tillegg er det ønskelig å motta masser fra sugebiler. Dette er jord og slam fra sandfang og dreneringer og masser som er sugd ut fra stubbloft. I tillegg til overskuddsmasser innhentes det basismasser som grunnlag for å komponere gode jordblandinger for ulike behov. Dette vil typisk være myrjord og innkjøpt sand fra sandtak, samt hestemøkk fra komposteringsanlegg. De mottatte massene og basismassene behandles og blandes for produksjon av jord. Jordproduksjonen tar lang tid, og massene flyttes på og legges om for å utvikle god struktur og blandbarhet. Det er kun rene masser som blandes til jordprodukter. Det blandes ikke masser som inneholder miljøgifter i jordproduksjonen. Massene som mottas er prøvetatt av entreprenør før de kommer til området. Der det mottas forurensede masser (opp til tilstandsklasse 4) foredles de slik at avfallet som er mulig å sortere ut fjernes, og masser som inneholder kjemisk forurensning ikke blandes i jordproduksjonen, men kjøres til godkjent deponi. Alle masser som selges er rene, og blir prøvetatt før salg. Videre mottas det fyllmasser som stein og grus i området. Disse kan ofte kjøres rett ut for gjenbruk. Massene går igjennom en sorteringsprosess dersom de inneholder ulike fragmenter som ikke bør tas med videre. Det mottas også sprengstein ved anlegget. Sprengsteinen knuses til forskjellige størrelser etter etterspørsel og leveres deretter ut. Knuseverk er en del av dagens drift i anlegget og vil også være en del av driften som planforslaget søker å regulere for.

6 Videre mottas det fresemasser fra asfaltarbeider. Massene lagres midlertidig i området og benyttes videre som stabiliserende underlagsmasser ved for eksempel veier og områder som skal asfalteres. Bedriften er registrert som mellomlager i Kontrollordningen for asfaltgjenvinning (KFA). Det mottas også bark for videresalg som toppdekke over jord i hager og parker. Barken lagres midlertidig på området. Det planlegges å tilrettelegge for lagring av veisalt på en mindre del av området, adskilt fra jordproduksjonen. Det er en prosess i gang med Fylkesmannen for å tilrettelegge for dette. Det presiseres at forurensningen i de massene som mottas på området dreier seg om mur, jern, plast, røtter etc. som sorteres ut av massene og kjøres vekk fra området for deponering på godkjent deponi. Masser i høyere tilstandsklasser blandes ikke i jordproduksjonen, men kjøres til godkjent deponi. Det mottas ikke farlig avfall på området.

7 3. PLANSTATUS 3.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene har som mål å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Areal og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot støy, trafikkfare og annen helsefare. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 3.2 Regionale planer og vedtak Regional plan for vannforvaltning i Glomma 2016-2021, vedtatt desember 2015 Den regionale vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålene er det viktigste i forvaltningsplanen, og skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt 14.12.2015 Planen har som overordnet mål blant annet at «Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur.» Planen skal bidra til å nå det felles målet for Oslo og Akershus, fastsatt gjennom Stortingets klimaforlik og Oslopakke 3, om at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018, vedtatt 14.06.2007 Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer omhandler faste kulturminner og kulturmiljøer inkludert de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Hovedmålet i planen er: «Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.» 3.3 Kommunale planer Ås kommune, kommuneplan 2015-2027, arealdel, vedtatt 03.02.02015. Planområdet ligger i stor grad innenfor LNF-formål i kommuneplanen. Brannstasjonens område er omfattet av formålet offentlig eller privat tjenesteyting. Hele området ligger innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø, H570_3. I bestemmelsene knyttet til hensynssonen står det at riving av bebyggelse eller større bygge- og anleggstiltak som forringer verdiene og hindrer bevaring av historiske trekk i landskap og bebyggelse, skal unngås. I tillegg ligger søndre deler av planområdet (ved Fv 152) innenfor hensynssone byggegrense rundt vei, bane og flyplass, H130_4. Hensynssonen markerer en generell byggegrense på 50 m langs Fv 152.

8 Figur 4 Utsnitt av plankart til kommuneplanen 2015-2027, planområdets omtrentlige utstrekning skissert med rød strek. Ås kommuneplan 2015-2027, samfunnsdel, vedtatt 02.09.2015 Kommunens hovedmål 1 innenfor miljø er: «Innen 2027 er Ås en miljøvennlig kommune med fokus på bærekraftig ressursbruk.» Høy byggeaktivitet i Oslo- og Akershusregionen medfører økt etterspørsel etter massedeponier i regionen. Større massedeponier kan medføre komplekse utfordringer knyttet til forurensning og naturmiljø og vil også ofte ha konsekvenser for natur- og kulturlandskap. Utfordringene knyttet til massedeponier berører alle Follokommunene og krever et tett samarbeid om forvaltningspraksis i kommunene. Undermål 1.6 er: «Innen 2027 skal Ås ha en bærekraftig forvaltning av grønnstruktur, kulturlandskap og naturmiljø.» Kommunen vil blant annet samarbeide med andre kommuner i regionen for å utarbeide en enhetlig forvaltningspraksis for massedeponier. Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027, vedtatt 02.09.2015 Hovedplanen er et overordnet dokument som tar utgangspunkt i framtidens utfordringer innen vannsikkerhet, tilfredsstillende vannkvalitet i vassdrag og transport og rensing av avløpsvann på en optimal måte. Aktuelle mål i planen er: - Ha god miljøtilstand/tilnærmet naturtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann - Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier 3.4 Gjeldende regulering R-256 Brannstasjon på Haug gård, vedtatt 16.06.2010 Gjeldende reguleringsplan viser gjenvinningsanlegget som landbruksområde. Innenfor delområde L3 er det tillatt fangdam, og innenfor L2 tillates det jordproduksjon/jordsorteringsanlegg. I tillegg kan området benyttes som øvelsesområde for brannvesenet. Det tillates kun tilført rene masser til området. Det skal jevnlig foretas målinger av avrenning. Dersom områdets bruk til jordsortering og øvelsesområde opphører, skal området gå tilbake til vanlig jordbruk. Videre er det regulert områder for offentlig bebyggelse (brannstasjon og ambulanse). Sørøstlige deler av området er regulert med hensynssone spesialområde bevaring. Bygningene tillates ikke

9 revet. Det er avgrenset tre områder med fornminner som skal frigis innenfor planområdet. Det skal foretas arkeologisk utgravning av fornminnene før tiltak iverksettes i området. Det er regulert felles avkjørsel for brannstasjon/ambulanse og gjenvinningsanlegget. Plankart fra gjeldende regulering er vist i Figur 5. Figur 5 Plankart gjeldende regulering R-256 3.5 Pågående planarbeid Regional plan for masseforvaltning i Akershus er under arbeid. Planen har vært på høring med høringsfrist 30. april 2016. Planen forventes vedtatt i fylkestinget 12.09.2016. Målene med planen er å: 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Målene er konkretisert i strategier, regionale planretningslinjer og handlingsprogram. Det er ikke kjent at det pågår annet relevant planarbeid.

10 4. BEGREPER Det brukes mange begreper om masser, forurensning og lagring av masser. Under følger en liste med begreper og definisjoner, som vil bli brukt i det videre planarbeidet. Forurensede masser grupperes i forskjellige tilstandsklasser, etter mengde av gitte forurensede stoffer. Det er kun masser i tilstandsklasse 1 som er å regne for rene masser. Øvre grense for helse- og miljøfarlige stoffer i tilstandsklasse 1 finnes i forurensningsforskriften kapittel 2. Verdier for skille mellom tilstandsklasse 2, 3, 4 og 5 for forurensete masser er gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Tilstandsklassene er basert på konsentrasjoner av miljøgifter/kjemiske forbindelser som for eksempel kvikksølv, PCB og bly. Figur 6 Tilstandsklasser for forurenset grunn (Kilde: Veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009, Miljødirektoratet) Nedenfor følger noen definisjoner av avfall og masser som myndighetene benytter og som er aktuelle å bruke i planarbeidet. Inert avfall Avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annet måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Dette kan for eksempel være glass, murstein, glassfiber, stein Ordinært avfall Avfall som ikke er farlig, eksplosivt, radioaktivt eller smittefarlig Rene naturlige masser Naturlige masser som jord, stein, grus m.m. som ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over normverdiene gitt i forurensningsforskriften kapittel 2 eller er syredannende. Lett forurensete masser Jord, stein, grus m.m. med helse- og miljøfarlige stoffer i konsentrasjoner over normverdiene, men som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften. Forurensete masser Jord, stein, grus m.m. som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over normverdien for forurenset grunn (forurensningsforskriften kapittel 2) eller er syredannende, men under verdiene for farlig avfall. Farlig avfall/meget forurensete masser Masser i tilstandsklasse 5

11 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER Nedenfor er antatte problemstillinger beskrevet. Problemstillingene skal søkes løst gjennom planarbeidet. 5.1.1 Strid med kommuneplanen Planen er i strid med den nylig vedtatte kommuneplanen. Planområdet ligger innenfor LNFformål. Det er ikke tatt høyde for gjenvinningsanlegg/jordforedlingsanlegg i området i kommuneplanen. Plassering av et slikt anlegg er ikke vurdert på overordnet plannivå. 5.1.2 Forurensning Anlegget i området mottar masser med noe iblanding av forurensning. Det kan være fare for utslipp til omgivelsene ved for eksempel avrenning fra området. Det er beskrevet i planprogrammet hvilke masser som skal behandles i området, og hvordan disse skal håndteres, men dette må utdypes ytterligere i planforslaget. Det er viktig at reguleringsplanen blir utformet slik at den dekker den tiltenkte aktiviteten, og gir tilstrekkelig grunnlag for å søke utslippstillatelse. Andre relevante problemstillinger knyttet til forurensning er støyforurensning fra knuseverk og støvtransport til omkringliggende områder. 5.1.3 Områdets plassering i verdifullt kulturmiljø Planområdet ligger i et verdifullt kulturlandskap. Anlegget gir visuelle inngrep i området, og er i konflikt med kulturmiljøinteressene. Landskapet er åpent, og området er synlig fra omkringliggende gårder. 5.1.4 Mulighet for tilbakeføring til landbruksareal Gjeldende regulering åpner for jordsortering, gitt at området tilbakeføres til landbruk dersom aktiviteten opphører. Fordi området har blitt tilført urene masser, er det uvisst om dette lar seg gjøre på nåværende tidspunkt. Omregulering av området vil trolig føre til at det ikke er aktuelt å tilbakeføre området til landbruksareal senere. Muligheten for dette skal allikevel vurderes i planforslaget. 5.1.5 Trafikk fra virksomheten Planforslaget kan åpne for vurdering av trafikale konsekvenser for kryss med Fv 152. Imidlertid legger planarbeidet ikke opp til et økt omfang av virksomheten ved gjenvinningsanlegget, som i dag besøkes av 2500 lastebiler pr år.

12 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planforslaget skal utarbeides som en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning ihht. planog bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. 6.1 Fremdrift Følgende framdrift er avtalt med Ås kommune: 20. april 2016: Varsel av oppstart av planarbeid, og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn. 21. juli 2016: Utvidet frist for merknader til varsel om oppstart og uttalelser til planprogrammet 22. september 2016: Fastsetting av planprogrammet i Hovedutvalg for teknikk og miljø 20. oktober 2016: Første gangs planbehandling Hovedutvalg for teknikk og miljø Deretter følger en høringsperiode på planforslaget i november og sluttbehandling i desember 2016. 6.2 Informasjon og medvirkning I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Registrerte grunneiere, festere og så vidt mulig andre med rettigheter i området samt naboer, skal når de blir direkte påvirket, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor planen er tilgjengelig. Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Frist for å uttale seg skal være minst seks uker. Innkomne merknader fra varsel om planoppstart og ved offentlig ettersyn vurderes og kommenteres av forslagsstiller. Det legges ikke opp til spesielt medvirkningsprogram utover hva plan- og bygningsloven krever.

13 7. UTREDNINGSBEHOV Konsekvenser av planen skal beskrives i planforslaget, slik at grunnlaget for å fatte beslutning blir tilstrekkelig. Det vil derfor være behov for å utrede en del tema i løpet av planarbeidet. Planforslaget skal tydelig beskrive hvilke typer masser det er ønskelig å motta i området. Det skal også skildres hvordan massene er tenkt behandlet. Det er viktig at type masser som skal mottas skildres tilstrekkelig. Videre må planbestemmelsene begrenser dette til faktisk drift, slik at planen danner tilstrekkelig grunnlag for å søke utslippstillatelse hos Fylkesmannen. Lagring av masser i påvente av knusing, samt mottakskriterier, skal vurderes i videre planarbeidet. I kapittel 7.2 er aktuelle utredningstema beskrevet, med en kort beskrivelse av innhold for hvert tema. Som grunnlagsmateriale skal det tas utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Dette kan for eksempel være utredninger gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av gjeldende regulering R-256, relevante rapporter, nasjonale og kommunale databaser, kart og ortofoto. Der det er behov, skal grunnlaget oppdateres og/eller nytt grunnlag innhentes. 7.1 Konsekvensutredning Utredningen skal både være en hjelp til å finne gode planløsninger, samtidig som den skal belyse konsekvenser som kan ha betydning for miljø og samfunn. Utredningen skal tilpasses plannivå og omfang av tiltaket. Metodikk skal beskrives i konsekvensutredningen. 7.1.1 Utredningsalternativ og 0-alternativet Vi utreder to alternativer. Alternativ 1 er planforslaget som definerer den virksomheten som foregår i planområdet i dag. Alternativ 0 (referansealternativet) er virksomhet med basis i gjeldende reguleringsplan fra 2010. Konsekvensene av planen fremkommer ved å sammenlikne alternativ 0 og alternativ 1. Planforslaget er det eneste utbyggingsalternativet som kreves utredet. Tiltaket er allerede etablert i området, og det finnes ingen andre konkrete plasseringsalternativer. Områdets egnethet skal vurderes for utredningstemaene. Lokalisering skal vurderes for trafikk, støy, naturressurser og landskap. 7.2 Utredningstema Under foreslås liste over tema som kreves utredet i planarbeidet. 7.2.1 Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål, eller om det bidrar til måloppnåelse i overordnede planer. Planer omtalt i dette planprogrammet skal vurderes. 7.2.2 Naturmangfold og vannmiljø Temaet naturmangfold og vannmiljø tar utgangspunkt i eksisterende registreringer fra nasjonalt tilgjengelige databaser. Området er sterkt modifisert, og det finnes ikke naturlige områder innenfor planavgrensningen. Det er en dam innenfor området, og denne danner grunnlag for noe biologisk mangfold. Problematikk knyttet til forurensning av vann utredes under tema forurensning. Standard krav som følger av naturmangfoldlovens 8-12 skal vurderes. 7.2.3 Forurensning Forurensning til jord og vann innenfor området skal vurderes. Området tilføres masser iblandet noe forurensning (ikke farlig avfall), og påvirkning fra dette på omkringliggende områder skal vurderes. Det skal utredes hvorvidt området kan tilbakeføres til landbruksareal dersom driften

14 opphører. Planforslaget skal tydelig skildre hva slags masser det er ønskelig å motta, og hvordan disse skal behandles. Det er viktig at reguleringsplanen blir utformet slik at den dekker den tiltenkte aktiviteten, og gir tilstrekkelig grunnlag for å søke utslippstillatelse. 7.2.4 Landskap Områdets visuelle omgivelser, både nært og fjernt, og tiltakets virkning på disse skal beskrives, illustreres og vurderes. Grunnlaget for arbeidet skal være befaring i området, kart og bilder, ev. tidligere utførte utredninger. 7.2.5 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner innenfor planområdet, samt det overordnete kulturmiljøet/-landskapet som planområdet er en del av, skal vurderes. Det har vært kontakt med Fylkeskommunen, og det er avklart at det ikke er behov for arkeologiske registreringer. Det kan bli behov for innmåling av kulturminner, dette vurderes i det videre planarbeidet. Ved behov skal kulturminner sikres i plankart og planbestemmelser. Temaet henger tett sammen med temaet landskap, da området ligger i et utpreget kulturlandskap. Dersom det er hensiktsmessig, kan temaene slås sammen i konsekvensutredningen. 7.2.6 Naturressurser Temaet omhandler jord- og skogbruksareal, samt ressurser fra vann, berggrunn og mineraler. Arealbeslaget på landbruksareal som tiltaket krever skal vurderes. I tillegg skal det vurderes hvilken betydning driften i området har for andre naturressurser. Resultater fra utredning av forurensning kan legges til grunn når konsekvenser for landbruket skal vurderes. 7.2.7 Barn- og unges oppvekstsvilkår Temaet skal alltid vurderes i planprosesser. Det skal enkelt gjøres greie for konsekvensene tiltaket kan få for barn og unge. 7.2.8 Trafikk Tiltakets påvirkning på trafikk til/fra området og belastning på Drøbakveien skal vurderes. Situasjonen i krysset ved Fv 152 skal belyses. Trafikkmengde, tidspunkt for transport, trafikksikkerhet, avvikling på Fv 152 og hvordan trafikken på fylkesvegen blir påvirket av driften skal beskrives. Merbelastningen ved alternativ 1 sammenlignes med alternativ 0. 7.2.9 Støy Driften i området kan medføre tidvis støy til omgivelsene. Støybelastningen fra området skal utredes. Belastningen for naboer skal vurderes. 7.2.10 Risiko- og sårbarhet Det skal utarbeides egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) til detaljreguleringsplanen. De viktigste punktene fra analysen skal inkluderes i konsekvensutredningen, og danne grunnlaget for vurderingen her. Sikkerhet knyttet til driften både innenfor planområdet, og i tilgrensende områder skal vurderes. 7.2.11 Miljøoppfølgingsplan (MOP) Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan for tiltaket, jf. kommuneplanen 13.4. Planen skal, så langt det er hensiktsmessig, beskrive hvordan følgende forhold kan løses: - Anleggstransport - Parkering i anleggsperioden - Trafikksikkerhet - Grunnarbeider og massedeponering

15 - Trafikksikkerhet - Krav til anleggsstøy, vibrasjoner, støv, luftforurensning og vannkvalitet - Beskyttelse av vegetasjon og jordsmonn - Avrenningsforhold til vannforekomster Miljøoppfølgingsplan er et levende dokument som skal brukes og videreutvikles i driftsfasen. Arbeidet med miljøoppfølgingsprogram startes i planfasen. 7.2.12 Miljørisikovurdering Det skal utarbeides en miljørisikovurdering for tiltaket, og avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives.