FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment Miljøgifter- effekter på økosystem og helse Nordområdekonferansen 14. nov, Bodø. E. Heimstad, NILU, esh@nilu.no
Arktis i endring SWIPA rapport, mai 2011 Første supertanker gjennom Nordøstpassasjen, august 2011 Den røde linjen viser nordøstpassasjen, mens den blå viser ruten om Suez. Foto: Grafikk: Lene Sæter/NRK
Flaggskipet Miljøgifter Det er fortsatt et stort behov for mer kunnskap om effekter av forurensning på komponenter i økosystemet. Dette gjelder både effekter av enkelte miljøgifter og samvirkende effekter mellom flere miljøgifter. Pågående prosjekter forventes ikke å dekke dette kunnskapsbehovet. Både havforsuring og klimaendringer vil kunne påvirke transport inn i området, omsetning og akkumulering av forurensende stoffer. Det er derfor et svært viktig felt for fremtidige studier. Økt temperatur øker spredningen av organiske miljøgifter i miljøet. Økt hyppighet av ekstremvær frigjør miljøgifter gjennom erosjon og utvasking. Økt spredning og tilgjengelighet utsetter organismene for høyere nivåer enn før.
Flaggskipet Miljøgifter Ny byggestein i regjeringeringens nordområdesatsing Fram nordområdesenter for klima- og miljøforskning Framsenteret består av rundt 500 forskere fra 19 institusjoner som driver tverrfaglig forskning mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap. Åpnet 29. september 2010
Hovedmål for Framsenteret bidra med tverrfaglig forskningsbasert kunnskap som gjør Norge til en fremragende forvalter av miljøet og natur- og kulturressursene i nordområdene. videreutvikles til å bli et internasjonalt ledende senter for forvaltningsrelevant forskning på klima og miljø i nordområdene og legge vekt på formidling.
Flaggskipet Miljøgifter Organisasjonskart for Framsenteret Departement MD, UD, FKD, KD Sentermøtet Senterleder Framsenteret AS Adm. direktør / sekretariat FLG Leder Polhavet Havisen i Polhavet teknologi og avtaleverk Terrestrisk Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk Miljøgifter -effekter på økosystemer og helse Havforsuring -og økosystemer i nordlige farvann Fjord og kyst Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer
Miljøgifter - effekter på økosystem og helse Flaggskipet Miljøgifter Ytre påvirkning Miljøgifter POPer, Tungmetaller, Radionuklider Klimaendringer reaktivering, transport omsetning, akkumulering Industri Olje/gass, Mineralutvinning Skipstrafikk, fiskerier, havforsuring Multistress effekter Miljøgiftblandinger, infeksjoner, mattilgang, endrete livsvilkår Forsterket følsomhet for miljøgifter? WP1 Human helse & samfunn WP2 Dyrehelse & økosystem WP3 Petroleumsvirksomhet WP4 Strategi for kommunikasjon Tverrfaglighet, utdanning og formidling
Flaggskipet Miljøgifter Forurensning Industrielle og kjemiske revolusjon Økonomi og velferd Industri Trafikk Jordbruk Dioksiner, PCBer, HCB, Insektsmidler etc.
Fra industri til produkter Essensiell og nødvendig del av vår hverdag og velferdssamfunn Produkter, helse og industri Klær, møbler, elektronisk utstyr, emballasje Global produksjon 1930 2000 1 million tonn 400 millioner tonn i året Over 100 000 kjemikalier
Størsteparten av forurensningen i nordområdene er langtransportert
Flaggskipet Miljøgifter Arktis vaktpost for globale prosesser som forurensning og klimaendringer 3. mai 2006: SMOG i Ny-Ålesund, rekordnivåer av sot, aerosoler, CO, ozon, PCB på Zeppelin målestasjon Foto: Ann-Christine Engvall, Stockholms Universitet. Transport av forurenset luft (skog/ bråtebrann) til Arktis, FLEXPART modellering (Eckhardt, Stohl, NILU)
Arktis i global sammenheng LRTP PBT Zeppelin stasjon, luftmålinger Langtransport, lite nedbrytbare miljøgifter Akkumulering og magnifisering Nye miljøgifter med uønskete egenskaper + effektstudier Effekter av tiltak av regulerte stoffer
Flaggskipet Miljøgifter IPY Det internajonale polaråret 2007-2009
Hvordan vil klimaendringene påvirke transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer? Naturlige variasjoner baselinedata Bioakkumulering og biomagnifisering i ulike vannmasser Påbegynte tidstrender Effekter på ulike arter (biomarkører) Innledende modelleringer Søknad NORKLIMA
Tidstrender i krykkje fra Kongsfjorden (COPOL) C o n c. o f P C B o g D D E in k ittiw a k e 2 0 0 7-2 0 1 0 9000 DDE P C B -1 5 3 Blood concentrations (ng/g ww) 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 2007 2008 2009 År 2010 Videre Klimatilstand Isforhold Diettendring Hormoner
Flaggskipet Miljøgifter Økning i HCB i luft på Zeppelin st Fordamping av tidligere avsatt HCB i havet som er mer isfritt og/eller økt bruk av insektsmidler (chlorothalonil, quintozene) forurenset av HCB HCH nedgang ved alle 4 arktiske stasjoner (regulering) W. Aas
Effekter av miljøgiftcocktail i energi metabolisme hos arktiske dyr In vitro - Reseptorer, som kontrollerer fettmetabolisme hos isbjørn, skal klones, og eksponeres for cocktail av miljøgifter In vivo - Ringsel fra høy og lav kontaminerte populasjoner - Sammenligne utrykk av gener som kontrollerer fettmetabolisme (f.eks. PPARs) In silico - Teoretisk modellering, interaksjoner, docking Fettsyre (ligand) 3ADW PFOA
Flaggskipet Miljøgifter Endokrine effekter
Flaggskipet Miljøgifter Human helse NOWAC- the Norwegian Women and Cancer study Store befolkningsstudier kosthold, livsstil, sykdommer miljøgifter (blod) genuttrykk, metabolomics Modeller betydning av fødselsår, alder, livsstil predikering i tid forstå forskjeller i kosthold sirkumpolart PhD Charlotta Rylander, UiT, NILU
Samarbeid øker kunnskapen Internasjonalt samarbeid Norden, Canada, Europa, Kina AMAP, FN (Stockholmkonv.) EU (REACH), EEA Senter for fremragende forskning, Næringsliv Nasjonalt samarbeid NTNU, UiB, UiO m.fl. Flaggskipet Miljøgifter KLIF, MD Utdanning Studenter (MSc, PhD)
Flaggskipet Miljøgifter Muligheter Framsenteret (ikke fullfinansiert) SFF muligheter (NP, NINA m.fl) Kolarctic søknader EU- polarforskning? Forskningsrådet Miljø2015 NORKLIMA (COPOL II) Milpåhel Polarforskningsprogrammet Et eget Miljøgiftprogram?
Takk for oppmerksomheten! Eldbjørg Sofie Heimstad esh@nilu.no