Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 14.10.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2480 Saksbehandler: Line-Kristin Larsen Faglig tilråding om videre status for Raudfjellet i Snåsa kommune Bakgrunn Vi viser til brevet fra Klima- og Miljødepartementet (17.09.2014) der det det bes om en faglig tilråding om videre status for Raudfjellet i Snåsa kommune. Området ble utelatt fra nasjonalparken da Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble opprettet i 2004, men ble sikret i en tiårsperiode i form av en Rikspolitisk bestemmelse som trådte i kraft den 17.desember 2004 og gjelder til 17. desember 2014. Formålet med den Rikspolitiske bestemmelsen var å sikre området som mulig areal for innlemmelse i nasjonalparken i påvente av nærmere undersøkelser om de mineralske forekomstene var drivverdige. Hvis forekomsten ikke viste seg å være utnyttbar innen 17. desember 2014 skal området ifølge foredraget til kongelig resolusjon innlemmes i nasjonalparken. I foredraget til kgl.res. for nasjonalparkene foreslås Raudfjellet omfattet av rikspolitiske bestemmelser inntil de mineralske ressursene er nærmere kartlagt. I arbeidet med verneplanen til nasjonalparken foreslo Fylkesmannen og daværende DN opprinnelig at den Raudfjellet skulle vernes i 5 år i henhold til naturvernloven, men etter innspill fra grunneiere anbefalte Næringsdepartementet at det ble innført Rikspolitiske bestemmelser i medhold av Plan og bygningsloven for 10 år for å gi tilstrekkelig tid til å utrede drivverdighet. Miljøverndepartementet presiserte at «per i dag foreligger det ikke konkrete planer for utvinning» og begrunnet det med at forekomsten er vanskelig tilgjengelig og at bergverksdrift i form av dagbrudd vil komme i konflikt med verneformålet. Departementet vurderte det videre dithen at det er knyttet relativt stor usikkerhet til en utvinning av mineralforekomstene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Statskog ba i 2012 Direktoratet for mineralforvaltning gi en vurdering av drivverdigheten til forekomstene i Raudfjellet gjennom en søknad om utvinningstillatelse. Direktoratet for mineralforvaltning har, basert på vedlagt dokumentasjon på forekomstens verdi og kostnadsanalyser fra Innovasjon Norge, bekreftet at «søknaden oppfyller de krav som Direktoratet stiller når vi tildeler utvinningsrett» og konkluderer med at «utvinningsrett hadde blitt gitt dersom det hadde vært statens mineraler som lå til grunn for søknaden». Vedlagt søknaden foreligger en kostnadskalkyle fra Innovasjon Norge. Bergverksdrift I søknaden til Direktoratet for mineralforvaltning skriver Statskog at det legges opp til å starte med uttak av mineraler med dagbrudd ved Hallarhaugen for senere å iverksette underjordisk drift ved Grøningen. Riggen for gruvedriften plasseres ved dagbruddet og materialet skal grovknuses her før transport med bil til Jørstad. For å realisere transporten skisseres det bygging av ny vei fra Hallarhaugen til Grubba. Produktene skal så sendes videre med jernbane med tanke på skiping. Naturverdier Raudfjellet grenser til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark mot øst, vest og sør. Området mot nord, nord-vest, som ikke inngår i nasjonalparken, er et naturområde uten store inngrep. Her finnes spredt hyttebebyggelse rundt Grøningen og en serveringshytte ved Ismenningen. Formålet med vernet av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Området har fortsatt intakte økologiske overganger mellom lavland og høyfjell. Fjelldalene er også spesielt fremhevet i verneformålet til nasjonalparken, som er stor arealmessig, men det er relativt skrinne høyfjellsområder som utgjør det vesentligste arealet. I foredraget til kgl.res. for Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark fremheves også fjellrev og hekkende rovfugl som formål for vernet. Fjellreven ynglet senest i 2014 på Blåfjell og Hestkjølen (Lierne NP) (Kilde: NINA rapport 992: Fjellrev i Norge). Fjellreven er en art som ekspanderer etter flere år med dårlig reproduksjon og kan forventes å utvide sin utbredelse i dette området. Området Nordre Gjevsjøhatten-Langvatnet- Holderen er et rikt villmarksområde i Norge stor variasjon i naturtyper, artsmangfold og innslag av frodige områder. Raudfjellet og strekningen der det planlegges veibygging, inngår i denne større, sammenhengende villmarka og Raudfjellet er således et nøkkelområde for en stor sammenhengende nasjonalpark og et stort inngrepsfritt område. Raudfjellet har isolert sett verneverdier i forhold til sjeldne naturtyper og arter, og hele det berørte området karakteriseres av urørt natur og et villmarkspreg som gjenspeiles i naturmangfoldet. Dette er et av få gjenværende områder i Norge hvor vi har 3 av 4 store rovdyr representert; her finnes faste bestander av jerv, bjørn og gaupe. I det berørte området ligger også vassdrag med verdi som 2
hekkeområder, i og rundt Grøningen og Langvatnet er det registrert rødlistete fuglearter i hekkebiotop i hekkesesong. Det er også registrert rødlistete arter i artsgruppene karplanter, sopp og lav (Data fra Artskart, inkludert Artsobservasjoner.no). I sin høringsuttalelse til verneplanen i 2004 støtter NTNU vern av Raudfjellet. NTNU presiserer at områder med ultrabasiske bergarter representerer sjeldne naturtyper av stor betydning for biologisk mangfold. Videre påpekes at naturverdiene i Raudfjellet er for dårlig kartlagt, men en kjenner til både fjellarter og våtmarksarter som mangler eller er svært sjeldne innen resten av planområdet. Området er urørt siden høringen, og Miljødirektoratet forutsetter at grunnlaget for uttalelsen derfor er uendret. Imsdalen nord-vest for Raudfjellet fungerer i praksis som en innfallsportal til nasjonalparken, og det er lagt til rette for friluftsliv og fjellturisme med blant annet Ismenningen Fjellstuggu. Det ligger også flere hyttefelt rundt Ismenningen og Grøningen. Området er aktivt i bruk for jakt, fiske og oppsøkes for naturopplevelser og villmarksliv. Vurdering av konsekvenser I foredraget til kgl.res. for verneplanen presiserer Miljøverndepartementet at bergverksdrift i form av dagbrudd ikke vil være forenelig med verneformålet. I brev til Miljøverndepartementet fra august 2004 påpeker Statskog at det ikke blir aktuelt med dagbrudd på grunn av forekomstens geometri, noe som nå likevel er aktuelt. Bergverksindustri på Raudfjellet, spesielt dagbrudd, vil ikke bare påvirke området som gruven legges til, men vil også få store konsekvenser for omkringliggende områder i form av støy, motorferdsel og ødeleggelse av landskapet. Miljødirektoratet mener det er bekymringsfullt å legge en drift av slik art så nær grensen til nasjonalparken fordi effektene av en bergverksindustri vil utøve en negativ påvirkning av verneverdiene i selve nasjonalparken, både hva angår naturmangfold og friluftsliv. Den planlagte veien for å frakte malm ned til Jørstad vil utgjøre et stort inngrep i landskapet og medføre betydelig anleggstrafikk i dalføret mellom Imsdalsfjellet og Plukktjønnfjellet. Denne trafikken vil komme i konflikt med verneformålet da den i praksis deler et av et av Norges største gjenværende sammenhengende villmarksområder i to ved å fungere som en barriere for ferdsel på tvers av dalføret. Inngrepet i landskapet med medfølgende trafikk, støy og forurensning kan forventes å få ringvirkninger for vassdragene, og for tilhørende plante- og dyreliv. Rødlisteartene i området som berøres av bergverksdrift er truet på grunn av nedgang i bestanden eller svært få gjenværende individ i Norge (kilde: Norsk rødliste for arter 2010). Ofte er nedgangen forårsaket av tap av egnet habitat. Store, urørte områder slik som Blåfjella- og Skjækerfjella har stor betydning som tilbyder av egnet habitat med lite forstyrrelse fra menneskelig aktivitet. Bergverksdrift vil utøve en negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet ved å forringe leveområder og binde opp store arealer av egnet habitat. For eksempel bruker den norske staten betydelige midler for å sikre fjellrevens overlevelse som art, og store industrielle inngrep i, og i nærheten av artens leveområde, vil kunne forhindre at den reetablerer seg i ellers egnede habitater. 3
Opprettelse av bergverksindustri ved Raudfjellet vil også komme i konflikt med friluftslivet. Industri vil forringe områdets funksjon som innfallsportal til nasjonalparken og vil påvirke grunnlaget for næringsdrift som har investert i dette konseptet. Videre er det sannsynlig at hytteeiere vil oppleve redusert kvalitet på sine eiendommer i form av økt i trafikk i forbindelse med transport, støy, tap av terreng for fangst og fiske i nærmiljøet og generelt tap av villmarkspreg på området. Miljødirektoratets tilrådning På et generelt grunnlag anser Miljødirektoratet det som bekymringsfullt å starte opp bergverksindustri i et villmarksområde med store natur- og opplevelsesverdier. En eventuell bergverksindustri vil ha varighet i en begrenset periode, og vil for ettertiden etterlate et stort inngrep i landskapet og på det biologiske mangfoldet på Raudfjellet med omkringliggende områder. Grunneierne av Raudfjellet har nå hatt 10 år til å fremskaffe dokumentasjon på at forekomsten er drivverdig, i form av verdivurdering av forekomsten, driftskostnader og et avklart samarbeid med en kommersiell aktør. Vi er usikre på hva som inngår i Direktoratet for mineralforvaltnings beslutningsgrunnlag med hensyn til kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur. Miljødirektoratet kan ikke se om det foreligger fullstendige og detaljerte kostnadsestimat på infrastruktur på hele transportkjeden og andre behov for infrastruktur som f.eks. strømforsyning. Vi etterspør en mer grundig økonomisk kalkyle av hele transportkjeden og av et helhetlig behov for infrastruktur for å få et estimat på reelt kostnadsnivå på gruvedriften. Det at det ikke foreligger en avtale med en næringsaktør kan tyde på at det er vesentlige kostnadselementer som ikke er med. Miljødirektoratet tilråder primært, på bakgrunn av områdets natur- og friluftsverdier, at Raudfjellet i Snåsa kommune innlemmes i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, når den Rikspolitiske bestemmelsen utløper. Direktoratet formener at utvidelsen av gyldigheten for de rikspolitiske bestemmelsene fra 5 til 10 år ble gjennomført for at en ikke bare skulle finne ut om forekomsten var drivverdig, men også skaffe en mulig kommersiell aktør. Dette har ikke blitt framskaffet, noe direktoratet tolker dithen at interessen for å drive i området er liten. Sekundært tilråder vi opprettelse av en statlig planbestemmelse etter plan og bygningsloven 6-3 på maksimum 5 år i påvente av at det foreligger en industriell partner som vil investere i driften. Når en eventuell avtale med partner foreligger foreslår Miljødirektoratet at det kreves en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering om den samfunnsøkonomiske nytten av gruvedrift er så store at de oppveier de miljøskadene som vil oppstå i tilknytning til bergverksdriften. I tillegg til å inkludere en grundig vurdering av miljøulempene som vil følge av eventuell bergverksindustri, må analysen også inneholde vurderinger av kostnader knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur som veier og strømtilknytning i området, og eventuelt oppgradering av jernbane/havn etc. Dersom det ikke er mulig å framskaffe en kommersiell aktør og få plass nødvendige konsesjoner for eventuell drift i løpet av 5-årsperioden skal en nødvendig verneplanprosess settes i gang for innlemming av området i nasjonalparken. 4
Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder 5