Teori og praksis: Hva trigger lov- og forskriftsendring? Fører systemrevisjoner til sikkerhetsforbedring? Hurtigbåtkonferansen 19 og 20 mars, 2013 Prof. Preben H. Lindøe 1
Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) UiS/IRIS departments, group of scholars Board Group of partners Centre coordinator Adm. support Management of Accidents and Crisis Patient Safety Generic research themes Economic Risk, Behaviour Theory and Game Theory Transportation Systems Main application areas Enterprise Risk Management Oil and gas Risk Analysis and Risk Management Complex emergencies Risk and Regulation Bank and finance Vulnerability, Technology and Organisation 2
Disposisjon Hva trigger lov- og forskriftsendring? Ulykker og uønskede hendelser «Smitte-effekt» fra andre sektorer Fører systemrevisjoner til sikkerhetsforbedring? Sikkerhetsstyringsloven 7: Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. 3
Et maritimt sikkerhetsregime etableres I 1666 brenner 13000 bygninger i London. Noen begynner å tenke på forsikring (risiko) I 1774, på Lloyds kaffebar i London, danner 79 medlemmer en gjensidig forsikringsklubb. For å sette riktig premie trenger de en vurdering av skipenes tekniske tilstand. Lloyds Register of Shipping blir etablert Det norske Veritas blir etablert i 1864 Sjødyktighetsloven av 1906 gav mulighet til å delegere teknisk vurdering og inspeksjon til private aktører (Jfr. LSS, 41) DNV fikk «lovgivende og dømmende» myndighet innen dette regimet Styret i DNV bestod av redere - som også var representanter for forsikringsklubbene 4
Et selv-regulerende maritimt sikkerhetsregime? Økonomisk system/skipsreder Ekspert system/klasseselskap Regime/ Sjøfartsdirektorat Sjøfartsinspektør Sivilsamfunn Offentlig debate om sikkerhet til sjøs. (300 sjøfolk omkom hvert år) Politisk system/ statsminister 5
Foreskrivende myndighetskontroll vs. selvregulering Regulator Preskriptiv regulering som inkluderer industri-standarder Preskriptiv regulering Internkontroll Stort handlingsrom, men krevende spilleregler og roller Selvregulering Selvregulering med frivillige standarder som ivaretar myndighetsnormer Industri 6
Et markert skifte innen risikoregulering Påvirkningsfaktorer: Miljøbevegelsen: R. Carson (1962): Den tause våren Ny arbeidsmiljøregulering: (Arbeidsmiljøloven av 1977) Systemforståelse (U. Beck (1986): Risikosamfunnet) De-regulering og modernisering av forvaltningen Nye styringssystemer (egenkontroll/internkontroll) Gammelt regime: Reaktivt med preskriptive tekniske krav Nytt regime: Proaktivt, risikobasert med mål- og funksjonskrav (1900) 1970 1990 2000 2010 Industri-ulykkerSeveso (1976), Three Miles (1979), Bhopal (1984), Tjernobyl (1986) Offshore-Nordsjø-ulykker Bravo (1977), Alexander Kielland (1980), Piper Alpha (1988) Maritime ulykker: Harold of Free Enterprise (1987), Exxon Valdez (1989), Sleiper (1999) 7
Områder for risikoregulering Helse og arbeidsmiljø Teknisk sikkerhet Ytre miljø Globalt: IMO, ILO, ITF Regionalt: EU STCW SOLAS MARPOL International Safety Management (ISM) Code Nasjonalt: Flaggstat Kyststat, Havnestat Nasjonale fagforeninger Skipssikkerhetsloven Nasjonal tilspasning til ISM kode Havnestat kontroll Havnestat kontroll Eierskap, Management Kaptein Anvendelse av ISM koden Anvendelse av ISM koden, Klassseselskap, Selskapsinterne krav 8
Ulike normer som skal etterleves Kategori Hovedgruppe Eksempler Rettslig bindende normer Rettslige standarder Ikke-rettslige normer Internasjonale avtaler/ konvensjoner Lover Forskrifter (> 250) Rundskriv/veiledning er Ulovfestede virkemidler Internasjonale standarder, industrinormer, prosedyrer Beste praksis ISM-Code, STCW Skipssikkerhetsloven, NIS-loven Kvalifikasjoner og sertifikater Arbeids- og hviletid Redningsredskaper Driftsordninger Veiledning og fortolkning til forskrifter Henstillinger, likelydende brev, kampanjer, meroffentlighet, advarsel, etc. EMSA, ISO Rederienes egne krav, prosedyrer og retningslinjer Andre krav, prosedyrer og retningslinjer 9
Fører systemrevisjoner til sikkerhetsforbedring? 42. Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer: a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak, b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt i lov og forskrift. Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte. 10
Sterke synspunkter fra fiskere Fiskerne er sikkerhetsbevisste og de har høy risikoaksept De har motstand mot formaliserte sikkerhetssystem og prosedyrebasert sikkerhetsarbeid De har liten tiltro til at slike system vil bidra til å forbedre sikkerheten om bord De frykter for at systemene bidrar til at viktige sider ved deres yrkeskultur vil forsvinne i et byråkratisk skjemavelde Maria Rabben: Fiskeren Havets cowboy eller sikkerhetsbevisst martim jeger? Masteroppgave UiS, 2011 11
- og fra sjøfolk To day you don t need your head anymore. You just have to read and do your own idea is better or not. That is, you stop any development, you stop thoughtfulness, and you stop seamanship. When you are at sea you have to think, but you don t when you slavishly consult a book. 'If you stick to check lists, after you have done it ten times, you only do what is written there. Then there are things you won't notice, things you would remark if you saw the overall picture as we did before. I don't believe fewer casualties occur than before, where you saw what could happen; where we used experience and could foresee the risks' Fabienne Knudsen: «Seamanship Between Techniques and Practical Wisdom, NoFS 2005 12
«Sjømannskap» og skriftlige prosedyrer Kan det oppstå et gap mellom papir-baserte systemrevisjoner og det vi forstår med «godt sjømannskap»? I hvilken grad fanger «systemrevisjon» opp tenkemåte, språk og erfaringskunnskap slik sjøfolk opplever det? Kan god praksis og sikker atferd «avspeiles» gjennom skriftlige prosedyrer? «Syretesten»: Bidrar «systemrevisjon» til læring? 13
Oppsummering Det maritime sikkerhetsregimet er utviklet i en historisk og politisk kontekst som har gitt det et særpreg: Ulykkeshistorier, kost-nytte vurderinger, et globalt-liberalt forvaltningsregime, næringens struktur og internasjonale karakter,etc. Regimet påvirkes fra omgivelsene og andre næringer: Industrier med høy risiko, globale og regionale trender (OECD, EU), media, etc. Et robust sikkerhetsregime må utvikles i et samspill mellom virksomhetenes egen risikostyring og risiko-baserte myndighetskrav med lokalt eierskap hos interessenter/parter/sjøfolk med fleksible og tilpassede metoder og prosedyrer der organisatorisk læring er sentral indikator 14
Takk for oppmerksomheten + to boktips 15