Eierseminar Grønn Varme



Like dokumenter
Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Regjeringens satsing på bioenergi

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Varme i fremtidens energisystem

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Virkemidler for energieffektivisering

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Nordisk Fjernvarmesymposium

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Regulering av fjernvarme

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Regulering av fjernvarme

Fornybardirektivet et viktig redskap

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Klima og miljøstrategi

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Energiseminar for kommuner

Landbrukets klimautfordringer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Bioenergi mer enn fjernvarme

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Transkript:

Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening

Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231 TWh 95% varme og 5% kraft Vannkraft i Norden: 205 TWh (2002-tall) TWh 120 100 80 60 100 104 Biogass Halm Avfall Torv Skogsbrensel Biprodukter skogindustrien 40 20 0 19 15 Sverige Finland Danmark Norge Utbygging av et norsk varmemarked - like viktig som ny kraftutbygging Kilde: Energigården

Fornybar energi i EU, forventet økt forbruk 1995 2010: Norsk Bioenergiforening 2500 2088 2000 1521 1500 TWh 1000 323 799 500 0 70 116 58 477 288 3 2 29 Vannkraft Sol Biomasse Vind Andre Total Energikilde TWh-2010 TWh-1995 Kilde: Aebiom Bioenergi er den fornybare energikilde med størst europeisk potensial

Kraftig vekst i utslippet av klimagasser i Norge Kilde: Miljøstatus i Norge

Reduserte klimagassutslipp i Svergie Kyoto mål 2010 Nasjonalt mål 2010

Norsk Bioenergiforening øre/kwh Derfor bruker vi så lite bioenergi i Norge: Priser til sluttbruker for el til oppvarming (15.000 kwh/år) 175 150 125 100 75 50 25 0 Norge Sverige Danmark Energipolitikk Nett kostnad Børspris Nettprising og spotpriser er stort sett like. De avgiftsmessige drivkrefter for energiomlegging er betydelig svakere enn i våre naboland

Oppvarming i bolig og næringsbygg, 2001: Norsk Bioenergiforening 2 Bio (Ved) 6 Økt oppvarmingsbehov frem til 2010, nybygg 6 30 el til oppvarming 10 Fjernvarme Oljeprodukter Kilde: Enova SF Sterk dominans av strøm og olje til oppvarming stort potensial for omlegging

Norge store muligheter - lave ambisjoner Norsk Bioenergiforening Stortingets målsetning: 4TWh ny fornybar varme innen 2010 NoBio mener: Produksjonen av bioenergi kan økes med 10 TWh innen 2015. Konvertering Konvertering Nybygg Totalt olje el 4,0 TWh 2,5 TWh 3,5 TWh 10 TWh

Norsk Bioenergiforening Myndighetene bør satse på bioenergi og vannbåren varme: 1. Bioenergi bedrer kraftbalansen og stabiliserer strømprisen i tørre perioder. 2. Bioenergi reduserer utslippet av klimagasser 3. Vannbåren varme gir energifleksibilitet og øker forsyningssikkerheten gjennom fornybare energibærere. - Naturgass kan brukes som spisslast i vannbårne systemer - må ikke introduseres som ny fossil grunnlast i energisystemet. 4. Bioenergi skaper lokal næringsutvikling og varige arbeidsplasser: - Totalvirkningen av 10 TWh bioenergi er ca. 4000 årsverk.

Norsk Bioenergiforening Bioenergibransjen trenger stabile rammevilkår - Usikkerhet rundt el-avgiften til næringsvirksomhet medførte investeringstørke i varmebransjen. - Kortvarig tilskuddsordning til pelletskaminer har skapt ustabilitet i markedet. Rammebetingelsene må stabilisere grunnlaget for langsiktig vekst.

Norsk Bioenergiforening Rammevilkår for utbygging av 10 TWh ny bioenergi: - Ulike former for tilskudds- og panteordninger (Enova) - Avgiftsreguleringer og grønne sertifikater for varme - Lov og regelendringer Energipolitikken må stimulere omlegging til bærekraftig energiproduksjon de nye fornybare energikildene må sikres konkurransekraft.

1. Finansieringsordning for utbygging av fjernvarmerør I forsyningsmeldingen som kom i desember 2003, lovet regjeringen en egen finansieringsordning for fjernvarmerør i budsjettet for 2005. Ingen finansieringsordning i budsjettetforslaget for 2005

2. Panteordning for utfasing av gamle oljekjeler ved konvertering til ny fornybar varme Pant på oljekjeler vil skape grunnlag for raskere konvertering fra olje til bioenergi og andre nye fornybare energikilder Et effektivt virkemiddel for å redusere CO2-utslippene

3. Øke påslaget på nettariffen til 1,5 øre/kwh Tilskudd til ny fornybar varme Overføringene til Enova er ikke store nok til å sikre omlegging i energiproduksjonen Ingen stor økning i tilskudd til fornybar varmeproduksjon siden Enova startet År Mill Kr GWh 1997 35 1998 95 1999 90 2000 85 304 2001 90 316 2002 83 390 2003 98 953* * 370 GWh er biobrensel (pellets, briketter)

4. Tilskuddsordning for konvertering fra elektrisk oppvarming til ny fornybar energi i privathusholdninger. Strakstiltaket i 2003 førte til installasjon av ca 1000 pelletskaminer. Det trengs en mer stabil tilskuddsordning for å gi langsiktig vekst i denne delen av bioenergibransjen.

Norsk Bioenergiforening 5. Tilskuddsordning for konvertering fra elektrisk oppvarming i større bygninger Eks. på dansk tilskuddsordning: Både i Sverige og Danmark eksisterer det konverteringsordninger for å redusere bruk av strøm til oppvarming www.farvelel.dk

Norsk Bioenergiforening 6. CO2-avgift på direkte bruk av naturgass - CO2-nøytrale energikilder må sikres konkurransekraft i forhold til fossil energiproduksjon. - Ny fornybar varme må sikres minst like økonomiske vilkår som CO2-fri gasskraft. (Semerklæringen) Fossil gass til alminnelig forbruk må avgiftslegges for CO2- utslipp på samme måte som fyringsolje

Norsk Bioenergiforening Administrative virkemidler som sikrer omlegging til vannbåren varme - Påbud om vannbåren varme ved nybygging og rehabilitering av bygg over 500 m2 - Økt ansvar og myndighet for energiplanlegging til kommunene

Bioenergibransjen kan levere 10 TWh innen 2015 Norsk Bioenergiforening Nødvendige tiltak: - Stabile rammevilkår. - Grønn skatteveksling. - Finansieringsordning for fjernvarmerør. - Panteordning for konvertering fra olje. - Tilskudd til konvertering fra oppvarming med el til ny fornybar energi i enkelthusholdninger. - Tilskuddsordning for konvertering fra el i større bygninger. - CO2-avgiftsregime som inkluderer fossilgass. - Administrative virkemidler som sikrer omlegging til vannbåren varme.

Norsk Bioenergiforening Alholmen Kraft, Finland 2,5 TWh Norsk industri har levert verdens største biokraftvarmeverk Når skal vi ta denne teknologien i bruk i Norge?

Veien til biovarme Manual for produksjon av ferdigvarme fra biobrensler

Nordic Bioenergy Conference 26.-28.October 2005 SAS Radisson Royal Garden Hotel,Trondheim www.bioenergy2005.no