Biofloke side 3 vern om livet m e n n e s keve r d nr 3 2012 Den nye abortdebatten side 8-9 Jeg er en livsverner side 10 Bioteknologi som utfordrer side 4 nr 3 12 vern om livet
2 leder nr 3 2012 liv kjersti s. thoresen VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 3, 2012 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti S. Thoresen liv@menneskeverd.no Redaktør: Julie Kristine Floberg julie@menneskeverd.no Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo 22 34 09 00 post@menneskeverd.no www.menneskeverd.no Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: NTB Gaver til Menneskeverd: 3000.15.51228 Menneskeverds styre: Svein Granerud, styreleder Anne Karine Stautland Ingrid Langen Elisabeth Løland Yngve Davidsen Veronica Hegertun Marta Bivand Erdal Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg 241 MILJØMERKET Trykksak 796 Et barn er født Det er like fascinerende hver gang et barn blir født. Livets største mirakel. Et nytt liv er blitt til, mirakelet skjer lenge før det lille mennesket ser dagens lys. Ikke alle barn i mors mage får livet i gave. I Norge ender hver femte graviditet i abort. Vi i Menneskeverd jobber for at flere skal velge livet for barnet i mors mage. I FN s barnekonvensjon står det at «barn har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødselen». Det er viktigere enn noensinne å fremme verdien av et menneskeliv, helt fra den tidlige start, lenge før fødselen. Retten til liv er et viktig fundament i vårt demokratiske samfunn. Den uttrykker den grunnleggende livsrett vi har som enkeltmennesker. Til våren skal bioteknologiloven opp til revidering i Stortinget. Eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd er blant sakene som skal behandles. Det er viktig å tenke gjennom hvor en stadig mer liberal bioteknologilov vil føre oss. Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige og skaper nye dilemmaer. Hvilke verdier står på spill? Hvor frisk skal man være for å få muligheten til å bli født? Vi skal fortsette å minne politikerne om at de ikke må glemme at denne debatten også handler om forvalterskap av menneskelivet. I Menneskeverd har vi tro på å endre holdninger og handlinger i landet vårt. Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Tusen takk for at du har valgt å stå sammen med oss. Det er vi så takknemlige for. Sammen betyr vi en forskjell! Med ønske om en fredfull og god julehøytid, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen Generalsekretær Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april 2002. Menneskeverds stab Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: 0333-158X Liv Kjersti S. Thoresen Generalsekretær Julie Kristine Floberg Informasjonsansvarlig Sandra Elén Bjørnø Ungdomskonsulent Henry Grindheim Administrasjons- og økonomiansvarlig Anne Kari Sorknes Administrasjonssekretær vern om livet nr 3 12
aktuelt 3 blogg Biofloke Tekst Julie Floberg Snart kan man ved en enkelt blodprøve av mor kartlegge komplett genmateriale hos barnet hun bærer. Leger og forskere kan da samle store mengder data om barnet i magen og videre undersøke alle de genetiske variantene i en prøve for arveanlegg og sykdomsrisiko. Man kan også teste befruktede egg før det bestemmes om egget skal settes inn i livmoren eller ei. Hva er grunnen til at gentesting reiser spørsmål om et sorteringssamfunn? En slik test Hvor mye vil du vite om kriker og kroker av ditt eget DNA? kan kanskje avverge sykdom, men kan også resultere i sortering. For om det oppdages høy risiko for alvorlig sykdom hos et befruktet egg, vil dette egget så bli utvalgt? En kan nemlig ikke sortere vekk et gen, en må i så fall ta bort hele individet. Foreldres dilemma Foreldre som får tilbud om å få vite alt om livsspiren, kan oppleve det som uansvarlig å ikke skulle ta imot kunnskapen. Det er ingen tvil om at det vil oppstå dilemmaer, både i forhold til kartlegging av gener og ved undersøkelser som tidlig ultralyd. Hvilke dilemmaer kan blivende foreldre så oppleve? Kan vi velge et befruktet egg som er bærer av en alvorlig sykdom? Er det barmhjertig å bære frem et barn med høy sykdomsrisiko? Er det barmhjertig å fjerne barnet med høy sykdomsrisiko? Skal jeg beholde barnet jeg bærer når det er indikasjon på Downs syndrom? Klarer jeg det? Kan jeg bære frem dette barnet som har økt risiko for å få kreft? Vil det være enklere å avbryte graviditeten? Skal vi måtte leve med redselen for at sønnen vår bli alvorlig syk resten av våre liv? Skal vi fortelle han det? Når i så fall? Så dette handler ikke kun om hva som gjøres med informasjonen da Ola fortsatt var et befruktet egg, embryo eller foster og om han får leve eller ei. Dette handler også om hvordan vi forvalter informasjonen når Ola er barn, konfirmant og myndig. Men også om retningslinjer i storsamfunnet. Ikke snok i DNAet mitt Tenk om foreldres kunnskap videre oppleves som en irriterende inntramp i privatlivet for avkommet i fjortisalder. Som sniklesing av dagboka eller eposten. Hvorfor har dere snoket i DNA et mitt? Hvordan vil det være å vokse opp med full viten om arveanlegg og grad av sykdomsrisiko? Hvem eier denne informasjonen? Foreldre, helse-norge eller personen selv? Hvor mye vil du vite om kriker og kroker i ditt eget DNA og hva som kan vente rundt neste sving eller når håret gråner? Kunnskapen kan oppleves som en ekstra byrde og foresatte ansvarliggjøres for noe som er ute av deres hender. Statistikken viser at ettersom kunnskapen om barnet i mors mage øker, øker sannsynligheten for abort. Ni av ti norske kvinner velger abort om de får beskjed om at barnet de bærer har Downs (Medisinsk fødselsregister 2008). Med ny teknologi og muligheten til å avdekke annerledesheter på startstreken er det fare for at normalitetsbegrepet snevres inn. Det er positivt når forskning og ny teknologi bidrar til bedre helse, forebygging av komplikasjoner og god beredskap. Men forskningen må ikke gå på bekostning av liv eller resultere i sortering av menneskeliv på bakgrunn av kunnskapen vi velger å motta. Jeg tror få mennesker vil sortere på bakgrunn av blå eller grønn øyenfarge, men mange vil trolig tenke seg om dersom gentesten viser at menneskespiren har økt risiko for Parkinson eller kreft. Store dilemmaer kan vokse fram fordi det ikke finnes enkle svar eller utveier. Debattens hovedperson Det som gjør debatten rundt bioteknologiloven ekstra viktig, er at beslutningene som tas her angår menneskeliv som ikke har en stemme og de kommende generasjoner. Vi skylder de som kommer etter oss en grundig debatt og refleksjon rundt temaet. Ingen vil vel at sine etterkommere skal vokse opp i en biofloke, hvor uforutsette konsekvenser av våre valg gir seg til syne i et samfunn hvor etikken viker for den nyeste teknologien. nr 3 12 vern om livet
4 bioteknologi Bioteknologi som utfordrer Eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd er blant sakene som skal behandles under bioteknologiloven i tiden fremover. Hvor vil en mer liberal bioteknologilov føre oss? Tekst Julie Floberg Foto NTB Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige og skaper nye dilemmaer. Hvilke verdier står på spill? Glemmer vi at dette er en debatt som også handler om forvalterskap av menneskelivet? Tidlig ultralyd har vært gjenstand for stor vern om livet nr 3 12 debatt siden Arbeiderpartiet foreslo et tilbud om en tilleggsultralyd til alle gravide i uke 12 på vårparten i 2011. Hovedargumentasjonen går ut ifra likhetsprinsippet. Kvinner bør ha rett til, uavhengig av bosted og økonomi, tidlig ultralyd og derav informasjon om fosteret i uke 12, i tillegg til ordinær ultralyd i uke 18. Mye av grunnen til at tidlig ultralyd er omstridt, er undersøkelsens egnethet til å finne fostre med Downs og dens uegnethet til å avdekke alvorlige sykdommer hos fos-
bioteknologi 5 Regjeringen vurderer å endre bioteknologiloven. Her er samtlige partiledere under debatt i Arendal. fakta Menneskeverd mener Vi er ikke imot forskning og nyvinning innen bioteknologi. Men forskning innen bioteknologi må ikke gå på bekostning av menneskeliv på startstreken. Det må heller ikke bli et redskap for å lete etter feil hos befruktede egg i petriskåler eller hos barnet i magen, for derav å fjerne de som ikke passer inn grunnet sykdom, ulike diagnoser, kromosomfeil og sykdomsrisiko. Forskning skal verne om og redde menneskelivet, ikke krenke eller fjerne det. teret. Motstandere av tidlig ultralyd spør seg om rutinemessig tidlig ultralyd vil resultere i at fostre med Downs blir fjernet innenfor abortgrensen. Abort eneste behandling Ultralyd til alle i uke 12 blir en screening etter fostre med Downs syndrom, og eneste behandling mot Downs syndrom er abort, uttalte medlemmer av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering under diskusjonen rundt tidlig ultralyd. Statistikk fra Folkehelseinstituttet 2011 viser at ni av ti norske kvinner som får beskjed om at barnet de bærer har Downs, velger abort. Hva skjer om alle får vite? Nasjonalt kunnskapssenter, Rådet for legeetikk og Jordmorforeningen advarer mot de etiske utfordringene og uttrykker sin skepsis. Mener vi at sykdomsgener på en måte trekker ned snittet, og at menneskeslekten blir bedre jo færre det er som bærer disse frem? Og videre, kan vi tillate oss å utrydde sykdom gjennom å eliminere de syke individene, utfordrer overlege og humanetiker Morten Horn. Flere fagfolk stiller spørsmål ved om de helsefaglige argumentene holder mål: Den ordinære ultralyden i uke 18 er godt nok egnet til å avdekke tilstander hos barnet i mors mage, sier jordmor og generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen. Hun påpeker at selv om noen tilstander kan avdekkes tidligere, kan en i de fleste tilfeller uansett ikke starte behandling så tidlig. Leder i Nasjonalt råd sitt forslag til vedtak lød som følger: Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig nr 3 12 vern om livet
6 bioteknologi Bioteknologi og menneskeverd Hvor vil en mer liberal bioteknologilov føre oss? ultralyd i svangerskapets uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster eller mor. Forslaget ble nedstemt av tolv av medlemmene. Åtte stemte for. Prioriteringsrådet utviklet et alternativt vedtak, som ligger til grunn for rådets anbefaling til regjeringen. Utdatert debatt Morten Horn mener det er viktig å opplyse om høy feilprosent: En stor finsk undersøkelse fra 2011 viser at tidlig ultralyd er elendig for å påvise fostre med kromosomavvik hos kvinner yngre enn 35 år nettopp de man nå vil utvide tilbudet til. Hos disse kvinnene vil 97 prosent av alle funn være falske positive og gi økt uro, samtidig som opptil en tredjedel av fostrene med Downs syndrom ikke vil oppdages. Jordmødrene, den yrkesgruppen som utfører flest ultralydundersøkelser, korrigerer også påstanden om økt trygghet. Studier viser at angstnivået hos mange gravide øker ved positive funn, selv der tilfeller avkreftes senere. Det er stor risiko for falske positive funn. Horn ser uansett den norske ultralyddebatten som utdatert: Man har nå utviklet metoder for undersøkelse av barnets DNA i mors blod noe som overflødiggjør ultralyd som redskap for vern om livet nr 3 12 å påvise Downs syndrom og andre genfeil hos fosteret. Horn oppsummerer med at vi står igjen med en fosterdiagnostisk ultralyd som en kostbar og ressurskrevende undersøkelse for å påvise sjeldne tilstander hos fosteret. Bioteknologinemnda har enstemmig gått imot rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet. Tidlig ultralyd oppfyller heller ikke WHOs internasjonale kriterier for screening, som krever at det må være helsegevinst. Eggdonasjon et samfunnseksperiment Arbeiderpartiet mener eggdonasjon bør tilbys med forankring i likhetsprinsippet. Sæddonasjon er allerede tillatt i Norge. Hvorfor skal vi tillate det ene, men ikke det andre? Hva er grunnen til at eggdonasjon i dag er forbudt, mens sæddonasjon er tillatt? Ifølge Morten Magelssen sitt notat for tankesmien Skaperkraft skrev Helsedepartementet følgende i forarbeidene til bioteknologiloven: Etter departementets oppfatning er det stor forskjell på mannens og kvinnens rolle og funksjon i forbindelse med et svangerskap. Eggdonasjon vil innebære et brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet. Departementet er av den oppfatning at det reiser langt vanskeligere etiske problemer dersom det skal skilles mellom genetisk og biologisk/ sosial mor enn mellom genetisk og sosial far. Den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun etter departementets syn også må være barnets genetiske mor. Arbeiderpartiet ønsket også den gangen å få igjennom forslag om eggdonasjon. Flere stiller spørsmål ved at den biologiske forankringen til mor da fjernes. Hvilke konsekvenser får dette? For oss mennesker er det helt nytt og uprøvd at det skal være tvil om hvem som egentlig er barnets mor. Betyr ikke slekt noe? Bør samfunnet legge til rette for et slikt eksperiment, spør Horn seg. Å donere egg er også en betraktelig mer komplisert prosess enn å donere sæd: Kvinner som donerer egg må injisere seg selv med hormoner i to uker, og må gjennomgå et kirurgisk inngrep under narkose (..), påpeker Ingvild Stub i redaksjonen for Minervanett. Morten Magelssen sier følgende om den pågående debatten om eggdonasjon: Det er lett å se at den første formen for assistert befruktning med kjønnsceller som ikke kommer fra paret selv, nemlig sæddo-
bioteknologi 7 TEMA Bioteknologiloven Den første bioteknologiloven kom i 1994. Forslag til ny bioteknologilov ble fremmet og deretter vedtatt høsten 2003. Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv Sist loven ble endret var i 2007. Da ble det åpnet for forskning på befruktede egg (embryo, tidlig foster) og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Det vil si en test av fosteret før det settes inn i livmoren, og PGD med vevstyping, det vil si mulighet for å lage såkalte donorsøsken. Regjeringen har meldt en ny evaluering av Bioteknologiloven og aktuelle endringer de ønsker å gjennomføre. Det er varslet en stortingsmelding til våren Arbeiderpartiet har forslått innføring av eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd. SV har åpnet for både eggdonasjon og tidlig ultralyd, men vil forby blodprøver som har som mål å avdekke genetiske egenskaper hos fosteret. Sp har sagt nei til forslag om tidlig ultralyd, eggdonasjon og embryodonasjon. Menneskeverd jobber for å verne om livet fra befruktningen og er opptatt av at menneskeverdet ikke skal graderes eller lukes vekk på bakgrunn av sykdom og diagnoser. Vi mener forskning på befruktede egg, hvor det spirende menneskelivet deretter kastes, bør forbys. nasjon, fungerer som en slags brekkstang i denne debatten. Når sæddonasjon først er tillatt, må eggdonasjon også aksepteres av hensyn til likebehandling. Embryodonasjon følger logisk, og deretter også surrogati. I surrogatispørsmålet gir regjeringen tvetydige signaler. Statsminister Jens Stoltenberg fikk i en spørretime i november spørsmål om regjeringens syn på surrogati av KrFs Knut Arild Hareide. Statsministeren responderte med å erklære seg inhabil i surrogatispørsmålet. Å gi bort befruktede egg Embryodonasjon dreier seg om å gi vekk det befruktede egget, for at det videre settes inn i en annen kvinne som bærer barnet fram. Etter befruktning utenfor kroppen ved en fertilitetsklinikk blir det gjerne befruktede egg til overs. Noen foreldre som har gjennomgått assistert befruktning, vil se det som en etisk fordel å slippe å destruere sine overtallige befruktede egg og å kunne hjelpe andre til å få barn, skriver Bioteknologinemnda i siste utgave av GENialt. I Norge er praksisen å bare sette ett av embryoene tilbake i kvinnen. De overtallige embryoene blir enten lagret for senere forsøk på å få barn, eller de blir destruert fordi de ikke er av god nok kvalitet. Embryo kan bare lagres i fem år før de må destrueres. Bioteknologinemndas mindretall mener at embryodonasjon bare vil hindre at en brøkdel av alle lagrede befruktede eggceller blir destruert, slik at det fundamentale etiske problemet knyttet til embryodestruksjon vil vare ved. I tillegg vil embryodonasjon skape et nytt etisk problem ved at fødte barn ikke får kjenne noen av sine biologiske foreldre og ikke får omsorg av dem, påpeker mindretallet. Regjeringen går igjennom bioteknologiloven og vurderer å revidere denne. Etter planen skal det legges frem en stortingsmelding om bioteknologiloven til våren. Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige. Kilder: - Helsedirektoratet 2011, Evaluering av bioteknologiloven - Moldestad, Olve 2012, Vil tillate eggdonasjon, Bioteknologinemndas magasin GENialt nr.2 - Horn, Morten 2012, Er all teknologisk nyvinning framskritt, Humanetikernes magasin Fri tanke - Stub, Ingvild 2012, Eggdonasjon ikke enkelt, Redaksjonsblogg på Minervanett.no - Magelssen, Morten 2012, Assistert befruktning og liberaliseringslogikken, Skaperkraft-notat nr 1 - Menneskeverd, Tidlig ultralyd, menneskeverd.no nr 3 12 vern om livet
8 abortdebatt Menneskeverd samlet 140 mennesker til abortdebatt. En ny abortdebatt Kristin Clemet opplevde det som en demning brast da hun tok opp temaet abort på 90-tallet. Og nå blir det kanskje en ny debatt? En debatt som handler om andre ting enn egen kropp og Gro Harlem Brundtlands celleklumper, sa Clemet til en fullsatt sal på Litteraturhuset i oktober. Tekst Julie Floberg Foto Tina Rensel Civitalederen tror det er viktig å diskutere om selvbestemmelsen alltid er like reell og stilte spørsmål ved hvorfor aborttallene holder seg jevnt høye, mange forebyggende handlingsplaner til tross. Jeg tror at den etiske samtalen må løftes frem for å kunne forebygge aborter der handlingsplaner ikke strekker til. Har selv tatt to aborter Jeg har selv tatt to aborter, og det vern om livet nr 3 12 gjør meg ikke spesiell, men ganske alminnelig. Jeg har som lege også utført aborter på kvinneklinikken, fortalte lege og forfatter Marianne Mjaaland. Mjaaland betror at hun tidligere forsøkte å legge de vanskelige problemstillingene bort, og at hun var med på å kjempe frem dagens lov. Men med tiden ble dette vanskelig: Nå prøver jeg å holde debatten levende. I vår tid er det fosteret som trenger et forsvar. Mest gunstig for gravide 50-åringer De økonomiske ordningene er på kollisjonskurs med biologien, konstaterer UIOforsker Anne Eskild. Hun trekker frem at det er kvinner i 20-årene som er best egnet til å få barn, men at systemet er mest gunstig for gravide 50-åringer. Eskild fremhevet at aborttallene har holdt seg jevne, men at fødselsraten har falt betraktelig de siste 30 årene. Hvilke svangerskap er det vi forebygger,
abortdebatt 9 " Jeg tror at den etiske samtalen må løftes frem for å kunne forebygge aborter der handlingsplaner ikke strekker til. Kristin Clemet I vår tid er det fosteret som trenger forsvar. Marianne Mjaaland " " Systemet er mest gunstig for gravide 50-åringer. Anne Eskild Kristin Clemet. Marianne Mjaaland. Anne Eskild. spør hun seg. Kari Henriksen (Ap), Line Hjemdal (Krf) og Kristina Ramsøy (Sp) bidro med konstruktive innspill i samtalepanelet, hvor aborttabu og forebyggende arbeid ble diskutert. Line Hjemdal forteller om en busstur hvor en enslig mor trengte hjelp til å trøste en skrikende baby. Denne kvinnen fikk hjelp av en medpassasjer. Jeg vil utfordre på hva vi gjør som storsamfunn i forhold til disse kvinnene, sier Hjemdal. Samlet 140 Arrangementet ble arrangert av organisasjonen Menneskeverd, med ønske om å sette fokus på abortproblematikken uten å havne i skyttergravene. Hvordan kan de høye aborttallene i Norge reduseres, var et viktig fokus i samtalen. Nærmere 140 interesserte dukket opp på arrangementet. Flere av disse måtte stå i korridoren da salen var fullsatt. Arrangementets tema trakk mange interesserte til Litteraturhuset. nr 3 12 vern om livet
10 inspirasjon Jeg er en livsverner Jeg engasjerte meg i Menneskeverd fordi jeg tror det er det viktigste en kan jobbe for i vår tid, forteller en av de fremmøtte på inspirasjonssamling i Stavanger. Tekst Julie Floberg Foto Tina Rensel Menneskeverds frivillighetssatsing gikk av stabelen hos lokallaget i Rogaland i september. Her har Menneskeverd mange støttespillere og ambassadører, noe som også viste seg i engasjementet denne kvelden. Blant de fremmøtte var lokallagsleder Ove Langhelle: Jeg er en livsverner. Jeg kjemper for livsretten, likeverdet og verdigheten ved livets slutt, sier Langhelle da han skal fortelle om hvorfor han engasjerte seg. Hensikten med samlingen er at de lokalt engasjerte og staben i Menneskeverd skal bli bedre kjent og utveksle erfaringer og ideer for videre arbeid. I løpet av kvelden har vi en gjennomgang av Menneskeverds temaer, oppdatering på aktuelle saker og vår kommunikasjonsform. Målet er at frivillige og ansatte skal inspireres til videre arbeid, lære av hverandre, ha god oversikt over livsverntemaene og at hver enkelt frivillig skal vite hvor viktig han eller hun er for å bety en forskjell i lokalsamfunnet. Kjempet for menneskeverdet i over 30 år Jeg vet hvordan det er å få et barn mot alle odds og vil jobbe for at flere velger livet", Jeg har selv et barn som ikke er som alle andre, Jeg klarte ikke å stå og se på retningen samfunnet vårt tar, Jeg vil kjempe for at mennesker som er annerledes skal ha en plass blant oss, Jeg har vært engasjert siden abortdebatten på 70-tallet, Da jeg selv fikk barn ble temaene så nære. Mange fortalte om grunnen til at de valgte å engasjere seg lokalt. Det kom fram at flere av de frivillige har kjempet for menneskeverdet i mellom 30 og 40 år! Entusiasme i Norges langstrakte land Inspirasjonssamlingen i Østfold ble holdt i september og østfoldingene viste stor entusiasme. Bjørg Skreppvin i Østfold lokallag. Menneskeverd Nord- og Sør-Trøndelag samlet nærmere tyve hoder på Værnes flyplass i november. Hit tok både frivillige og andre interesserte turen. Etter gode samtaler, undervisning og mange kaffekopper, takket de oppmøtte for seg. Dette inspirerte meg til å holde engasjementet gående noen år til, sa en engasjert dame med sølvgrått hår med et smil om munnen på vei ut døren. God stemning i Trøndelag. Informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Julie Floberg. vern om livet nr 3 12
MIN TRO: ordet JULKON10 notiser info 11 Menneskeverdnytt: Livsvernprisen 2013 Menneskeverds Livsvernpris deles ut mandag 4.februar kl. 12.30 på Hotel Bristol i Oslo. Arrangementet er åpent for alle, og invitasjoner blir sendt ut per e-post til alle medlemmer i januar. Prisvinneren annonseres over nyttår. Følg med! Generalsekretæren i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad giftet seg 20. oktober 2012 i Sjømannskirken på Bygdøy med Yngvar Thoresen. Lokale lag, årsmøter Aust-Agder lag holder sitt årsmøte den 16. januar kl.19.00 hos Sissel Aslaksen på Sagoddveien, 4870 Fevik Årsmøte Menneskeverds årsmøte avholdes den 12. april på P-hotels i Oslo. Nærmere informasjon kommer. Menneskeverd ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul! Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda, og ho fekk son sin, den førstefødde; ho sveipte han og la han i ei krubbe, for dei fann ikkje husrom nokon stad. Luk 2, 6-7 Ribbelinje nedringt Nødtelefonen for ribbesteking får like mange henvendelser som Kirkens SOS. Det handler om å leve opp til forventningene, enten det er mat eller familien, sier Nora Blaasvær i Kirkens SOS. ordet «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Luk 2, 14 Trenger mot for å lede Kirkenes Verdensråd god Et barn er oss født, en sønn er oss gitt 4 Illustrasjon: Marvin Halleraker Olav Fykse Tveit 24 Trenger sju juletrær til all pynten onsdag Elisabeth Torp 19 Barnearbeidskaper julegaver Guds skaperverk «Vår tid dyrker kroppen. Men vår forakt for den virkelige menneskelige kroppen avslører seg i det perverterte kroppsidealet som driver unge mennesker inn i spiseforstyrrelse. Vår ringeakt for kroppen viser seg i pornografi, i kosmetisk kirurgi og dødshjelp. Vi ser ikke lenger kroppen som Guds tempel, derfor kan vi gjøre hva vi vil med den. Slik vi også gjør med jorden.» Erling Rimehaug kommenterer Lekene under juletreet kan være fremstilt av barn. Oljefondet er medeier i 29 selskaper som lager spill og leker. Få har regler som skal hindre barnearbeid. Fant hus fra Jesu tid 24. desember 2008 / uke 52 nr. 300 64. årgang kr. 12,- Jacques Icaram, prest i Maria budskapskirke i Nasaret, studerer utgravinger av et hus fra Jesu barndomstid i byen. 2 10 jul 4 torsdag 24. desember 2009 / uke 51 nr. 299 65. årgang kr. 20,- Juletilbud Bestill Vårt Land i 2 mnd til 50% rabatt: kun 270 kr! Foto: Anders Martinsen Foto: Olav Solvang - Fansen er fantastisk Landslagskaptein Brede Hangeland (27) takker fansen og treneren for fotballsuksessen. Nå gjør han det stort i Premier League. Redder liv Mobile helsestasjoner har halvert barnedødeligheten i Senegal. 16 8 Siste hilsen Arild Bjørkenes kone Turid tapte mot kreften i november. Hennes egne tanker trykkes nå i menighetsbladet. Det var det siste hun skrev, sier Arild. Nådens lys 26 «Nådens lys sildrer over oss alle. Også i dag, ikke minst i dag. På årets mest motsetningsfylte dag går sola opp over onde og gode, med muligheten til å skape noe nytt og uventet» Liv Riiser 2 Illustrasjon: Annlaug Auestad SMS bestilling: Send 2MND til 1933 Vi ønsker deg en velsignet god jul Ja, jeg ønsker å bestille Vårt Land i 2 mnd til 50% rabatt for kun 270 kr. BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn*: Adresse*: Postnr*: Telefon*: E-post: Poststed*: Mobil: Oppstartsdato: * Denne informasjonen må fylles ut for å kunne motta tilbudet. Ja, Vårt Land kan lagre mine kundeopplysninger som grunnlag for informasjon og interessante tilbud også etter at kundeforholdet eventuelt opphører. SVARSENDING 1203 nr 3 120090 vern OSLO om livet
Et barn er født Ikke alle barn i mors mage får livet i gave. I Norge ender hver femte graviditet i abort. Menneskeverd jobber for at flere skal velge livet for barnet i mors mage. Hjertet slår 21 dager etter befruktning. Gi en julegave for livet gi en gave til Menneskeverd! Send sms: MGAVE til 2160 (kr 200) Gi på menneskeverd.no Et liv uendelig verdi vern om livet nr 3 12