Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.



Like dokumenter
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Bruk av fjord- og kystmodeller

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

Modell for spredning av lakselus

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Forvaltningsstøtte Fiskeridirektoratet: Strømhastigheter ved lokalitet Skorpo i Hardangerfjorden 10. august 2014, samt generelt om strøm.

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter langs Norskekysten

Hydrodynamisk spredningsmodell for lakselus og konsentrasjon av smittsomme kopepoditter

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

ALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Lakselus Villakskonferansen Alta 9 februar 2016

Smittepress fra lakselus på vill laksefisk - estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

MODELLERING AV PARTIKKELSPREDNING I FJORDER - FØRDEFJORDEN OG REPPARFJORDEN

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Strømning i dypet av Repparfjorden. Notat Havforskningsinstituttet, desember Lars Asplin, Jofrid Skardhamar, Anne Sandvik og Jon Albretsen

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Høring: - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Miljøpåverknad av lusemidlar

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Utslippsmodelleringer

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Små sikringssoner har liten effekt

Hva er bærekraftig havbruk?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Miljødokumentasjon Nordmøre

Modellering av partikkelspredning i fjorder utført ved Havforskningsinstituttet. Notat, 2. juni Lars Asplin, Havforskningsinstituttet

Prosjektutviklingsmodell - Teknologi

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Nærings- og fiskeridepartementet. Siste nytt fra NFD. Yngve Torgersen. Miljøseminar 2018, Florø 7. februar

Villaksens krav til oppdrettslaksen

«Til laks åt alle..»

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal

Fisken og havet, særnummer Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Fisken og havet, særnummer Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013

Transkript:

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar, 2014.

Oversikt Havforskningsinstituttets oppgaver og roller. Generelt om strøm i fjorder og kystområder. Hvordan modellere strøm? Eksempler på anvendelser. Strømkatalogen.

Havforskningsinstituttet Eies nå av Nærings og fiskeridepartementet. Hovedoppgaver er å gi forskningsbaserte råd om bl.a. fiskebestander, tilstanden til marine økosystemer, miljøvirkninger av havbruk.

Havforskningsinstituttet Risikovurdering Lakselus Annen smitte Genetisk påvirkning av rømt laks Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg Legemidler og fremmedstoff Interaksjon mellom havbruk, fiskererssurser og gyteplasser Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett Dyrevelferd i lakseoppdrett

Havforskningsinstituttet Risikovurdering Lakselus Annen smitte Genetisk påvirkning av rømt laks Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg Legemidler og fremmedstoff Interaksjon mellom havbruk, fiskererssurser og gyteplasser Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett Dyrevelferd i lakseoppdrett Strøm og miljøforhold potensielt viktig!

Strøm i fjord- og kystområder Strømmen varierer mye både i tid og i rom. Variasjon skyldes variable drivkrefter (bl.a. vind og tidevann) samt komplisert topografi og jordrotasjon. Strømfart time for time i 10 m dyp for Vestlandet. Strømfart time for time i overflaten for Hardangerfjorden.

Numerisk strømmodellering Beregner strøm og hydrografi i et numerisk gitter basert på hydrodynamiske ligninger. Må spesifisere en starttilstand. Drivkrefter er særlig viktig for et godt resultat. Det numeriske beregningsgitteret har typisk horisontal oppløsning fra 50 m - 1 km og vertikal oppløsning cm-m.

Strømmodellsystemet ved Havforskningsinstituttet Vi benytter et koblet sett med modeller. Kystmodel vindmodell ferskvannsavrenning (Roms, NorKyst800) (WRF 1-3km) Fjordmodel (Roms, 50-200m)

NorKyst800 Strømmodell med 800m romlig gitter. Kjøres operasjonelt med daglige 36-timers prognoser (met.no). NorKyst800 er utviklet på initiativ fra Havforskningsinstituttet i et samarbeid med Meteorologisk institutt og Niva.

NorKyst800 Strømmodell med 800m romlig gitter. Kjøres operasjonelt med daglige 36-timers prognoser (met.no). NorKyst800 er utviklet på initiativ fra Havforskningsinstituttet i et samarbeid med Meteorologisk institutt og Niva.

Noen operative fjordmodeller ved HI (50-800m). Fra databaser med bunntopografi, drivkrefter og randbetingelser kan vi modellere hele kysten.

Sunnfjord-Flora Overflatefart 28. mai 2006. 200m-gitter.

Modellert spredning av partikulært utslipp fra et oppdrettsanlegg i Uggdalsfjorden. 1 tonn/dag, 14 dager, w = fordeling (øvre), w = 3.2 cm/s (nedre). 4 forskjellige 14-dagersperioder med strøm fra 200m-modell i 2009. Bannister & Johnsen m.fl.

Antall 200m x 200m gitterruter Modellert spredning av virus fra en kilde. Generell fordeling av partikler for perioden 2. mai 20. juni 2009 med konstant utslipp fra fra en kilde basert på realistiske strømmer. 70 Fordeling av infektive viruspartikler etter 20 døgngrader 60 50 40 30 CA. 20% AV PARTIKLENE BEFINNER SEG PÅ BARE 0,1% AV AREALET. 20 10 0 0 0.5 1 1.5 2 2.5 Antall viruspartikler x 10 4 Utfordringer: Tallfeste smittedosen. Inhomogen fordeling av smittedoser. Forsinkelse mellom smitte og sykdomsutbrudd Forsinkelse mellom smitte og oppdagelse av sykdom.

Regional spredning av lakselus Modellresultater fra Hardangerfjorden. 9 utslippskilder med 10 nauplier/time for perioden 15 mai 25 juni, 2009 (40 dager). Bruker realistisk strøm fre en 200m fjordmodell. Lakselusmodell: Døgnvandring (mot lyset) Unnvikelse av S<24 Temperaturavhengig vekst (nauplius 0-50 døgngrader, copepoditter 50-150 døgngrader. )

Regional spredning av lakselus Tidsintegrert copepodittetthet fra alle kildene. Inhomogenitet Pr. 200m gitterrute: Middel = 40 cop. Maks = 107000 cop. Kun 0,3% av rutene inneholder 32% av copepodittene.

Regional spredning av lakselus Tidsintegrert copepodittetthet fra utvalgte kilder. Indre fjord Hovedfjord Fjordarm

Strømkatalogen Prototype klar i løpet av kort tid. Strømrose Vertikalprofil strømfart Influensområde lakselus

Takk for oppmerksomheten