RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR TURVEG HEGGVIKJI - BØEN 12. november. 2015
INNHALD Innleiing side 2 Analyse 3 Vurdering 5 Sannsynlegheitsgrad 5 Konsekvensgrad 5 Skredfare 6 Stormflo og bølgjer frå båttrafikk 7 Trafikkfare 7 Natur, naturvern, friluftsliv, flora og fauna 8 Lovgrunnlag. Naturmangfoldslova 10 Vurdering 10 Kulturminne 11 Landbruksområde 12 Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -1- ROS-analyse
Innleiing Aurland kommune v/plan og utvikling vedtok i møte 20.01.2014, med heimel i Planog bygningslova 12-8, å starte ein reguleringsplanproseess for strekninga Heggvikji Bøen. Føremålet med planarbeidet er å lage ein detaljreguleringsplan for turveg mellom Heggvikji og Bøen. Ved utarbeiding av reguleringplanar for utbygging skal ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) gjennomførast for planområdet, jfr. 4-3 i Plan- og bygningslova. Analysen skal syne alle risiko- og sårbarheitstilhøve som har innverknad på om arealet er eigna til utbyggingsføremål, og eventuelle endringar i slike tilhøve som fylgje av planlagt utbygging. Ros-analysen er utført av siv.ark. mnal Jarle Sandvik. Planområdet omfattar området mellom E16 og fjorden mellom Heggvikji og Bøen. Reguleringsområdet Aurland, 12. nov. 2015 Jarle Sandvik Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -2- ROS-analyse
ANALYSE Vurdering av moglege risiko- og sårbarheitsfaktorar NATURRISIKO PROBLEMSTILLINGAR Skred/Ras/Ustabil grunn Traséen for turvegen vil gå mellom E16 (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) og Aurlandsfjorden. Aktsomhetskarta på skrednett viser at strekninga kan potensielt bli ramma av steinsprang, snøskred, jordskred og flaumskred. Det må difor utførast nærmere undersøkingar av skredfaren. Skredfarevurdering ligg vedlagt. Flaum i vassdrag Ikkje relevant. Stormflo og bølgjer Turvegen er planlagt å ligge nær sjøen på deler av strekninga. Omsynet til stormflo, havnivåstigning og bølgjer frå båttrafikken må vurderast nærmare. Vind/ekstremnedbør Ekstremnedbør kan føre til flaumskred. Vert vurdert under skredfare. Skog/Lyngbrann Ikkje relevant Radon Aurland har høge verdiar av radonkonsentrasjon. I og med at det berre skal leggjast til rette for turveg, treng ein ikkje utgreia dette noko meir. VERKSEMDRISIKO PROBLEMSTILLINGAR Verksemder med fare for brann eller Ikkje relevant eksplosjon Verksemder med fare for Ikkje relevant kjemikalieutslepp eller anna akutt forureining Trafikkfare Aktuelt der gangstien ligg inntil E16. Må utgreiast nærmare. Støy Ikkje relevant BEREDSKAPSTILTAK AV PROBLEMSTILLINGAR BETYDING FOR AREALPLANLEGGING Innsatstid for brannvesen og ambulanse Innsatstida er målt til å vere 10 minutt. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen er kravet til innsatstid 20 min. Utrykningstida er difor innafor kravet. Dette treng ein difor ikkje vurdere noko vidare. Sløkkjevasskapasitet Pr. i dag vil sløkkjevatn på staden vere brannvesenet sitt materiell, dvs. Ein tankbil med 14000 l vatn, samt ein mindre bil med 1800 l vatn. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -3- ROS-analyse
SÅRBARE OBJEKT Natur Naturvern Friluftsliv Flora og fauna Kulturminne Kulturlandskap/ landbruksområde El-forsyning Drikkevassforsyning Avlaup Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar PROBLEMSTILLINGAR Planområdet grensar til verdsarvområde og nasjonal laksefjord. Lengst nord i planområdet er eit område registrert som lokalt viktig friluftsområde. Området er kontrollert i høve til Naturmangfoldslova. Med unntak av friluftsområdet er det ingen registreringar for viktige naturtypar, flora eller fauna i området. Det er ikkje synlege automatisk freda kulturminne innanfor området. Kulturavdelinga i fylket har såleis ikkje avgjerande merknader til planen når det gjeld omsynet til automatisk freda kulturminne. Det er ingen Sefrak-registrerte bygningar innanfor planområdet. Restar av den gamle Strandavegen murar og stabbesteinar vert vurdert som verneverdig. Området har ikkje status som viktig kulturlandskap. På nokre område vil turstien berøre dyrka jord. Det er ikkje høgspentinstallasjonar på planområdet, kun lavspentinstallasjonar til husa. Stien vil krysse desse leidningane på Kvitt og ved Bøen. På Kvitt følgjer stien eksisterande veg og det vert det ikkje gjort terrenginngrep. Ved Bøen kan det bli gjort mindre terrenginngrep, men kabelpåvisning vil bli rekvirert. Vidare utgreiing er difor ikkje naudsynt. Ikkje aktuelt Ikkje aktuelt Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar vil ikkje kome i konflikt med planlagde tiltak. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -4- ROS-analyse
VURDERING Fylgjande kriteria er nytta som grunnlag for risikoanalysen i dei tilfella det dreiar seg om klare hendingar. Sannsynlegheitsgrad: Lite sannsynleg Mindre sannsynleg Sannsynleg Mykje sannsynleg Svært sannsynleg Fleire enn ei hending pr. 10 år 1 gong pr. 10 år eller oftare 1 gong pr. 2 år eller oftare 1 gong pr år eller oftare 10 gonger pr. år eller oftare Konsekvensgrad: Nemning Personar Miljø Materielle verdiar/ økonomiske tap Ufarleg Ingen personskade. Ingen skade på miljø/ omgjevnad Ingen skade på materiell. Driftstans/ Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Kritisk Mindre skade som fører til førstehjelpstiltak/ behandling. Ein alvorleg personskade eller skade på fleire, sjukehusopphald. Kan resultere i langvarig sjukehusopphald eller invaliditet. Kan resultere i tap av menneskeliv. Ubetydelege miljøskadar som ikkje krev særskilte tiltak. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan forårsake lokale forstyrringar og som krev tiltak. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan føre til skade på miljøet. Utslepp til vatn, luft eller jord som kan føre til varige skadar på miljøet. reparasjon <1 veke. Mindre lokal skade på materiell og ikkje umiddelbar trong for reparasjonar, eventuelt mogleg betring på kort sikt. Reparasjonar <3 veker. Ein god del materielle skadar. Reparasjonar >3 veker. Alvorlege skadar på materiell. Reparasjonar >3 mnd. Fullstendige materielle skadar. Reparasjonar > 1 år. Etter vurdering av mogelege risiko- og sårbarheitsfaktorar har ein kome fram til at dei største problemstillingane for området er skredfare, stormflo, landskapsomsyn og trafikkfare. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -5- ROS-analyse
Skredfare COWI AS har på oppdrag fra Aurland kommune vurdert skredfaren for ein gang- og sykkelveg fra Heggvikji til Bøen. Skredfaren er vurdert ut fra feltbefaringar, analyse av terrenghelningskart, steinsprangmodellering og vurdering av tidligare rapporter. Sannsynlegheita for at planlagt trasé for gang- og sykkelveg vert råka av skred er vurdert til mindre enn 1/100 pr. år med unntak av område ved Bøen og Lialandet der flaum- og jordskred kan gå oftare enn ein gang pr. 100 år. Konklusjon: Sannsynligheita for at planlagt trasé for gang- og sykkelveg vert råka av skred er mindre enn 1/100 med unntak av a) området ved Bøen der flaum- og jordskred som følgjer Sevålsgrovi kan gå oftare enn ein gang pr. 100 år. I dette området er det naudsynt med sikringstiltak for å bringe tryggleiken til ønska nivå. b) området ved Lialandet der jordskred kan nå trasé for gang og sykkelvegen. c) det vert også tilrådd sikring av ustabil ur i sørlege delen av Heggviksvåi. Som sikringstiltak ved Bøen vert tilrådd sedimentasjonsbasseng/skrednett. Ved Lialandet vert tilrådd sedimentasjonsbasseng/utviding av eksisterende flatt parti mellom E16 og vegskråning. Ved Heggviksvåi vert tilrådd sikring på staden med støttemur, nett eller fjerning av blokker. Den viktigaste årsaka til at dei vurderer sannsynligheita for skred til mindre enn 1/100 pr. år er at E16 vil ta imot skred og stoppe dei før dei når gang- og sykkelvegen. Der dette ikkje er tilfelle, kan relativt enkle sikringstiltak bringe tryggleiken til ønska nivå. Skredutsett område må medtakast i reguleringsplanen og markerast med omsynssone. Sikring må vere gjennomført før turvegen vert ferdigstilt og teken i bruk. På strekningar der gang- og sykkelvegen går heilt inntil E16 må den gå på vegfyllinga langs denne eller gå på pelar i skråninga. Strandforbygning langs Lialandet i den nordlige delen av traséen må utbetrast om den skal brukast i samband med turvegen. Det må gjerast geotekniske vurderingar av stabilitet i samband med prosjekteringa (byggjesaka). Stormflo og bølgjer frå båttrafikk I følgje rapport frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil havnivåstigninga for Aurlandsvangen vere 11-33 cm til kote 196 cm ( 8 til + 14 cm) fram til år 2050, og 46-101 cm til kote 247 cm ( 20 til + 35 cm) fram til år 2100. Turvegen vert plasserast i tryggleiksklasse F1 då eventuelle skadar på vegen som følgje av stormflo vil vere av materiell art der konsekvensen vert definert som liten. Etter TEK10 skal byggverk i tryggleiksklasse F1 sikrast mot ein 20 års flaum eller stormflo. Bølgjer frå båttrafikken kan forårsake erosjon langs strandlina. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -6- ROS-analyse
Hendelse Naturrisiko Stormflo Årsak Konsekvens Sannsynlegheitsgrad Konsekvensgrad Moglege tiltak Erosjon som følgje av stormflo og bølgjer frå båttrafikk Materielle skadar. Mindre sannsynleg Mindre alvorleg Plassere turstien på min. kote 3. Trafikkfare Der turvegen ligg inntil E16 må den sikrast med forsvarleg autovern. Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlegheitsgrad Konsekvensgrad Moglege tiltak Risiko Biltrafikk på E16 Utforkøyring Personskadar Mindre sannsynleg Kritisk Sikre turstien med autovern mot E16. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -7ROS-analyse
Natur, naturvern, friluftsliv, flora og fauna Planområdet grensar til verdsarvområde og nasjonal laksefjord. I den grad det finst naturleg strandlinje innafor planområdet, bør ein unngå inngrep her. Av omsyn til stormflo og bølgjer frå båtar er det lite aktuelt å legge turstien i strandsona. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -8- ROS-analyse
Lengst nord i planområdet er eit område registrert som lokalt viktig friluftsområde. Store deler av området er utbygt med bustader og er såleis mindre aktuelt som friluftsområde. Ved fjorden lengst sør på området ligg Likhella som er ein mykje brukt badeplass. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -9- ROS-analyse
Lovgrunnlag. Naturmangfoldslova Reguleringsområdet er vurdert i høve til 8 12 i Naturmangfoldslova. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringar gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal bere kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikkje er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: 8 i NML Området er kontrollert i høve til Naturmangfoldslova. Datagrunnlaget er sjekka opp mot: www.fylkesatlas.no, www.dirnat.no, www.artsdatabanken.no og www.miljostatus.no, samt synfaringar i området. Med unntak av friluftsområdet i Heggvikji er det ingen registreringar for viktige naturtypar, flora eller fauna i området. Kravet om at saka skal vere basert på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap er såleis oppfylt. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -10- ROS-analyse
9-12 - Planområdet ligg langs fjorden og strandlinja. Strandsona på den aktuelle strekninga er delvis prega av fylling etter bygginga av E16. Der det let seg gjere vil ein i store trekk forsøke å legge turstien inntil E16, slik at minst mogeleg av anna areal vert påverka av tiltaket. Eller vil ein legge vekt på å plassere turvegen der den mest naturleg passar inn i terrenget. - Kostnadane ved ei eventuell miljøforringing skal berast av tiltakshavar. Det er føresett at tiltakshavar tek kostnadane ved å stele til området rundt etter at byggjearbeida er ferdige. - Opparbeiding av turstien vil skje på mest mogeleg miljøforsvarleg metode slik at eksisterande terreng vert teke vare på så langt råd er. Ein vil forsøke å unngå inngrep der det er naturleg strandline, ved å legge turstien på min. kote 3. Prinsippa i 8-12 i NML er lagt til grunn i ROS-analysen. På bakgrunn av dei vitskaplege data som er tilgjengelg, finn ein å kunne tilrå at dei planlagde tiltaka kan gjennomførast. Planlagde tiltak vil ikkje skade naturmangfaldet i området. Kulturminne Det er ingen synlege automatisk freda kulturminne eller Sefrak-registrerte bygningar innanfor planområdet. Restane etter eldre veg med stabbestein langs gbnr. 32/2 Kvitt og 33/22 Ystebø bør så langt råd er takast vare på. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -11ROS-analyse
Landbrukområde Eit mindre område i Heggvikji er dyrka jord/innmarksbeite. Området vert nytta til hage. Ein stor del av gbnr. 31/3 Nordli er dyrka jord. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -12ROS-analyse
Eit område sør for bebyggelsen på Kvitt er dyrka mark. Her ligg det til rette for turveg på vegskulderen langs E16. Konklusjon: - Så langt råd er bør turstien leggast i utkanten av areala med dyrka jord. - For å unngå inngrep i vegfylling må turvegen byggjast med pelekonstruksjon. - Sikring må vere gjennomført før turvegen vert ferdigstilt og teken i bruk. Siv.ark. mnal Jarle Sandvik -13- ROS-analyse