HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN SAMFUNNSFAG 1-7 og 5-10 Social Studies 1-7 and 5-10 Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. 4 GLU Finnsnes/Bardufoss Modulbasert 2 X 15 studiepoeng 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/14 Vedtatt etter fullmakt av instituttleder for pedagogiske og humanistiske fag, 2013 1
1. Innledning: Samfunnsfaget i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1. 7. trinn og 5.-10. Studiet skal kvalifisere til å arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Studentene skal utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet. Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur. Studenten skal arbeide med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige tema. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes samfunnskompetanse og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn, med vekt på forholdene i nordområdet. Studenten skal også oppøve sin evne til å bidra med slik læring i grunnskolen. 2. Målgruppe og opptakskrav Studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10. Det kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 3. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet går over to semester. Hvert semester har 15 studiepoeng. Samfunnsfag utgjør til sammen 30 studiepoeng. Studieplanen inneholder obligatoriske emner 15 x 2. Beskrivelse av emnene er lagt ved og gir opplysning om mål, innhold, organisering og vurderingsformer. Innholdet i studieplanen og beskrivelsene av fagemnene vil kunne justeres. Endringene vil eventuelt bli annonsert i forkant av hvert studieår. I oversikten nedenfor er emnene angitt med studiepoeng. Høst: Samfunns- og historiebevissthet (15 sp) Vår: Historie, kultur og samfunn i nord (15 sp) 4. Forventet læringsutbytte ved fullført studium (30 sp) Samfunnsfag Forventet læringsutbytte. Etter fullført semester skal kandidaten: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 2
- Har kunnskap innenfor fagområdet samfunnsfagdidaktikk.. - Kan forklare og analysere hva som er særegent for samfunnsfag som skolefag. - Kan anvende kunnskapen i relasjon til praksis og egen undervisning - Har avansert kunnskap innenfor området historiebruk og historiebevissthet. historiske perioder og fortolkninger. sentralt fagstoff om Nord-Norges flerkulturelle historie og samfunnsliv. Nordkalottens flerkulturelle historie, kultur og samfunn etniske kategorier og identiteter - Kan analysere eksisterende teorier i relasjon til kunnskapsutvikling, læreplaner og lærebøker. - Kan anvende relevant forskning for å forklare kilder og materiale. - Kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv. Norsk og samisk kultur vektlegges. - Kan forklare og drøfte bakgrunnen for og forskjellen på dagens statlige minoritetspolitikk overfor den samiske og den kvenske befolkningen -Kan drøfte de historiske kreftene bak moderniseringsprosessene i Nord- Norge etter 1850. - Kan fremme elevenes evne til nyskapning i arbeidet med historiedidaktiske spørsmål. - Kan anvende samfunnsfaglige kilder i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. - Kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning med elevene. - Kan formidle et selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer - Kan anvende grunnleggende ferdigheter i og under planlegging av undervisning statens skiftende minoritetspolitikk de siste 150 år og om den etnopolitiske revitaliseringen de siste 30 år Sametinget og den samiske politiske organiseringen i dag -Kan analysere og drøfte forholdet mellom moderniseringsprosesser og minoritetspolitikk i Nord-Norge etter 1850 -Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. -Kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdigheter i opplæringen og tilpasse de til ulike trinn 5. Samfunnsmessig relevans Lærernes bruk av samfunnsfaglig kompetanse vil gjøre seg gjeldende på flere kunnskapsområder. Det å reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger er vesentlig for å kunne virke som lærer i profesjonsutøvelsen. Samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen legger vekt på faglig og didaktisk fordypning som bidrar til å utvikle elevenes samfunnsbevissthet og evne til aktiv samfunnsdeltakelse. 3
6. Faglig innhold Emneplaner 2 X 15 studiepoeng. Emne 1 Samfunns- og historiebevissthet Sist godkjent Godkjent av dekan ved PHF Kode Semester Høst Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål skal ha avansert kunnskap om samfunns- og historiebevissthet, og analysere og anvende denne i relasjon til egen praksis. Forkunnskaper Innhold: Undervisningsspråk Organisering av undervisningen Læringsformer Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/karakterutskrift) Karakter Evaluering Kompetanse på bachelornivå. Undervisningen skal omfatte: Fagdidaktikk relatert til samfunns- og historiebevissthet. Fortidsforståelse og bruk i nåtid. Historiske perioder og endringer av fortolkninger, relatert til samfunnsutviklingen i Norge og Sapmi Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet. Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet. Norsk, men noe pensumlitteratur på engelsk. Undervisningen er samlings- og nettbasert. Forelesninger, øvelser, referansegruppe, veiledning, selvstendig FoU - arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass. Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Metode for undersøkelse. Prosjektpresentasjon i mappe. Arbeidskravene må være godkjent prosessuelt for at studentene kan fremstille prosjektet til eksamen. - Individuell FoU - prosjekt (15 sider), som baserer seg på en empirisk undersøkelse og med utgangspunkt i pensumlitteraturen og tilpasset målformuleringer i Kunnskapsløftet - Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. - Karakter fastsettes på grunnlag av en avsluttende individuell FoU-oppgave. Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF, og vil bli foretatt muntlig etter hver samling og skriftlig etter hvert emne. Forventet læringsutbytte. Etter emne 1 skal kandidaten: 4
Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse samfunnsfag som skolefag. - Har avansert kunnskap innenfor fagområdet fagdidaktikk, med vekt på begrepet historiebevissthet. - Har inngående kunnskap om historiebruk. historiske perioder relatert til samfunnsutviklingen i Norge og Sápmi fagområdets vitenskapelige teori og metoder - Kan forklare hva som er særegent for samfunnsfag som skolefag, og kunne identifisere forholdet mellom vitenskapsfagene og skolefag. - Kan analysere eksisterende teorier i relasjon til kunnskapsutvikling, læreplaner og lærebøker. kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning. - Kan anvende relevant forskning for å forklare kilder og materiale i en historisk periode, og overgangen til en annen. -Analysere og forholde seg kritisk til kilder, og kunne formulere faglige resonnementer. - Kan bruke og vurdere digitale verktøy, og bidra til at elevene kan forholde seg kritisk til disse. - Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. - Kan utarbeide forskningsbasert analyse av relevante læreplaner og læreboktekster, samt anvende kunnskapen i relasjon til praksis og egen undervisning. - Kan fremme elevenes evne til nyskapning i arbeidet med historiedidaktiske spørsmål. - Kan kritisk anvende sine kunnskaper og ferdigheter, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering. - Kan anvende samfunnsfaglige kilder i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. - Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet. - Kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Emne 3 Historie, kultur og samfunn i nord Sist godkjent Godkjent av dekan ved PHF Kode Semester Vår Studiepoeng 15 Relevans i studiet Mål skal ha avansert kunnskap om Nordkalottens flerkulturelle historie, kultur og samfunn med vekt på Nord- Norge, og kunne analysere og anvende denne i relasjon til egen praksis. Forkunnskaper Generell studiekompetanse 5
Innhold Undervisningsspråk Organisering av undervisningen Læringsformer Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/karakterutskrift) Karakter Evaluering Undervisningen vil omfatte: Analyser av relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i det flerkulturelle nordlige Skandinavia. Analyser av relasjonene mellom de etniske gruppene i regionen i fortid og nåtid Teorier om og historisk bruk av begrepene identitet, etnisitet, minoritet og urfolk. Forholdet mellom modernisering og statlig minoritetspolitikk Fornorskningspolitikk og minoritetspolitikk, samt dens ideologiske og historiske bakgrunn Flerkulturelle forhold. Etnopolitiske forhold, urfolksrettigheter og dagens samiske politiske organisering Relevant vitenskapsteori og metoder knyttet til fagområdet. Analyse, anvendelse og evaluering av kunnskapen i relasjon til praksisfeltet. Norsk, men det kan bli brukt pensumlitteratur på engelsk. Undervisningen er samlings- og nettbasert. Forelesninger, øvelser, gruppearbeid, studentfremlegg og selvstendig arbeid. Mellom samlingene vil det være nettbasert støtte for læringsarbeidet, der ClassFronter har en sentral plass. Problemstilling med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Prosjektpresentasjon i mappe. Kort essay (2-3 sider) om selvvalgt tema utenom emnet som studenten arbeider med i individuell prosjektoppgave. Arbeidskravene må være godkjent prosessuelt for at studentene kan fremstille prosjektet til eksamen. - Individuell prosjektoppgave (15 sider), som baserer seg på pensumlitteraturen, og tilpasset målformuleringer i Kunnskapsløftet. - Ramme for oppgaven blir fastsatt i semesterplan. - Karakter fastsettes på grunnlag av denne avsluttende individuelle hjemmeoppgaven. Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studentevalueringer er en del av kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten ved HiF. Forventet læringsutbytte emne 3. Etter fullført emne skal kandidaten: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse historiske hendelser som har endret samfunnet i regionen og relasjonene mellom regionens etniske - Kan analysere og drøfte relasjoner mellom fortid, nåtid og framtid i det flerkulturelle nordlige Skandinavia. - Kan utarbeide en selvstendig forskningsbasert analyse knyttet til fagområdets begreper og som er relevant for praksis i en læringskontekst 6
grupper - Har avansert kunnskap om Nordkalottens flerkulturelle historie, kultur og samfunn - Har avansert kunnskap om etniske kategorier og identiteter - Har avansert kunnskap om statens skiftende minoritetspolitikk de siste 150 år og om den etnopolitiske revitaliseringen de siste 30 år - Har inngående kunnskap om relevant samfunnsvitenskapelig teori og metode knyttet til fagområdet sentrale fagdidaktiske teorier og metoder knyttet til fagområdet Sametinget og den samiske politiske organiseringen i dag - Kan forklare, anvende og drøfte historiefaglige teorier om identitet, etnisitet og urfolk - Kan forklare og drøfte bakgrunnen for og forskjellen på dagens statlige minoritetspolitikk overfor den samiske og den kvenske befolkningen - Kan drøfte de historiske kreftene bak moderniseringsprosessene i Nord-Norge etter 1850. - Kan analysere og drøfte forholdet mellom moderniseringsprosesser og minoritetspolitikk i Nord- Norge etter 1850 - Kan drøfte de ideologiske og historiske årsakene til fornorskningspolitikken over for samer og kvener, særlig innen for skoleverket - Kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i fortid og nåtid i et flerkulturelt samfunn, og kritisk evaluere kunnskapsmål i relasjon mellom teori, læreplan og praksis. - Kan evaluere problemstillinger kritisk i forbindelse med fagområdet, og anvende denne bevissthet for å begrunne læringsaktiviteter etter elevenes behov. - Kan legge til rette for opplæring om Nordkalottens flerkulturelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv. - Kan fremme elevenes evne til refleksjon i arbeidet knyttet til identitetsbevissthet. - Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen området kritisk, og evaluere viktigheten av faglig oppdatering. - Kan forholde seg aktivt til faglige, sosiale og etiske spørsmål knyttet til fagområdet. - Kan bidra til nytenkning og overskride stereotypier, og anvende dette i praksissammenheng Læringsutbytte i praksis: Studentene kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1. 7. trinn og 5.- 10. trinn. 7
Studentene skal tilrettelegge for opplæring i samfunnsfag tilpasset ulike grupper elever, og lede elevene i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer. Studentene kan planlegge, lede og vurdere elevenes læringsarbeide, og gi læringsrettede tilbakemeldinger. Studentene kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter. Studentene kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget. Studenten kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen. Studentene kan bruke, og vurdere digitale verktøy, og bidra til at elevene kan forholde seg aktiv og kritisk til digitale medier. Det skal skrives en oppgave i samfunnsfagdidaktikk i henhold til praksisplan for GLU 1-7. eller 5-10 trinn. 7. Læringsformer, inkl. bruk av IKT Studiet er samlingsbasert med 4 samlinger à 3 dager pr. semester. Samlingene er obligatorisk. Mellom samlingene vil kommunikasjonen foregå via clasfronter. Det vil også bli arbeid i referansegrupper og veiledning. Studiet er oppgaveintensivt. Arbeidsformene i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene. 8. Formativ vurdering Formativ vurdering i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene (punkt 6). 9. Summativ vurdering Summativ vurdering i studiet vil variere i de ulike emnene. Se beskrivelsen av de ulike emnene (punkt 6). 10. Karakterer Karakterer gis etter følgende skala: symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. 8
E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 11. Skikkethet og autorisasjon Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket. Alle involverte lærere på det enkelte studiet er ansvarlige for løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Det gis nærmere informasjon om skikkethetsvurdering ved starten av studiet. Se forskrift om skikkethetsvurdering og retningslinjer for løpende skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Jf også Forskrift av 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering skal foretas kontinuerlig gjennom hele studiet av faglærere og praksisveiledere. Kandidater som viser seg uskikket til læreryrket skal så tidlig som mulig veiledes ut av utdanningen jf 17 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Finnmark Politiattest Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, 4-9 og Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning, kreves det at søkere til lærerutdanninger legger fram politiattest ved opptak på studiene, tilsvarende den som i lov kreves for yrkesutøvelse. Dette gjelder bl.a. for allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk pedagogisk utdanning og førskolelærerutdanning. Politiattesten skal leveres praksiskonsulent ved studiestart, og senest innen 1. september. 12. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark har gjennom handlingsplan for internasjonalisering lagt til rette for at studentene kan ta enkelte deler av utdanningen i utlandet. Oppholdet skal forhåndsgodkjennes som del av studiet, og det har ulik varighet. For mer informasjon, se Høgskolens hjemmesider. Generelt om internasjonalisering på høgskolens hjemmesider finnes her: http://www.hifm.no/index.php?id=831 Se også http://www.hifm.no/index.php?id=999, som viser Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag sine sider for internasjonalisering. 13. Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Samfunnsfag 1 følger nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. til 7. trinn. Studiet skal kvalifisere til undervisning i samfunnsfag på disse trinnene. 9
14. Pensumlitteratur Pensum framkommer i semesterplan. 15. Evaluering og akkreditering av studiet Studiet følger kvalitetssystemet ved HiF, se Høgskolen i Finnmarks web. Kvalitetssystemet inkluderer nasjonale lover og forskrifter for universiteter og høgskoler. 10