netlin Faglige tips Versjon 1.1 14.07.2014 Telefon : +47 32 05 38 10 Fax : +47 32 05 38 20 E-post : post@hallingkonsult.no Web : www.hallingkonsult.no Org. nr : NO 958 354 622 Addresse : Flå IT-Senter, 3539 Flå Forfatter : Herman Gandrudbakken netlin-support : post@netlin.no
Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 FORMÅL OG OMFANG... 3 1.2 RELATERTE DOKUMENTER... 3 1.3 KUNNGJØRING... 3 1.4 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 2 VALG AV MASTETYPE... 4 3 BARDUNSTIGNING... 4 4 VELGE MASTETYPE OG OPPHENG I KUPERT TERRENG... 4 5 AVGREININGER... 5 5.1 KORRIGERING AV INNHENTEDE KREFTER FRA HOVEDLINJE... 6 5.2 BÆREMASTER MED RETTLINE I HOVEDLINJE... 7 5.3 BÆREMASTER MED VINKEL I HOVEDLINJE... 7 5.4 STOR VINKEL DOBLE ENDEMASTER... 10 6 MASTER I VINKELPUNKT MED HENGEISOLATORER... 11 7 KONTAKTINFO... 12 netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 2/12
1 Introduksjon 1.1 Formål og omfang Dette dokumentet inneholder faglige vurderinger, råd og tips ved konfigurasjon av luftlinjeprosjekter i netlin 3. Dokumentet oppdateres fortløpende etterhvert som nye emner dukker opp. Dokument kan åpnes ved å klikke på tips-knappen øverst i netlin's programvindu. 1.2 Relaterte dokumenter netlin Brukermanual beskriver installasjon og generell bruk av netlin 3. Dokument er tilgjengelig fra Hjelp-valget i netlin's meny og fra hjelp-knappen i netlin's programvindu. netlin KOF Filformat beskriver kravene til målebokfiler som skal importeres inn i netlin. Dette er et sentralt dokument som landmålerne må sette seg inn i før traseen måles opp. Dokument er tilgjengelig fra Hjelp-valget i netlin's meny og fra KOF-knappen i netlin's programvindu. 1.3 Kunngjøring Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. HallingKonsult as påtar seg intet ansvar for eventuelle feil i dokumentet. Viste eksempler fra netlin 3 kan avvike i forhold til aktuell implementasjon. Copyright 2014 HallingKonsult as. 1.4 Definisjoner og forkortelser netlin 3 terrengprofil luftlinjeanlegg peilelinje traselinje terreng under fase sideterreng Dataprogram for prosjektering og mekanisk beregning av luftlinjeanlegg. Innmålt eller innskannet profil av luftlinjeanleggets aktuelle trase. Et anlegg som består av en terrengprofil og et antall sammenhengende seksjoner, master og linjer som defineres, beregnes, dokumenteres og bygges under ett. Den rette siktelinja mellom to av traseens vinkelpunkter eller mellom vinkelpunkt og endepunkt. Terrenglinja som formes av målepunktene. Terreng under fasene inntil 1 m utenfor ytterfase, gjelder alle punkter som er høyere enn traselinja. Stigende terreng som er mer enn 1 m utenfor ytterfase, brukes for å bestemme direkteavstand til ledning under ulike forhold definert i forskrifter/normer. Dette gjelder alle typer terreng som store steiner, fjellvegg osv. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 3/12
2 Valg av mastetype I mastepunkt med store horisontalvinkler er det lønnsomt å bruke H-master med 2 barduner, en i hver mast. Vurder H-mast som bæremast der det er større vind- og islastkrefter. 3 Bardunstigning Dersom man velger stor bardunstigning i master med store krefter (eks. 3:1) gir dette store krefter både på bardun og stolpe og følgelig også store dimensjoner. Det er uforsvarlig å bruke bardunstigning 3:1 i master med store krefter. Minste bardunstigning som må brukes er 1.5:1 eller helst 1:1 i endemaster og vinkelmaster med større horisontalvinkler. 4 Velge mastetype og oppheng i kupert terreng I dagens forskrifter (FEF 2006) er det ingen direkte bestemmelse hvor det må brukes forankringsmaster. Den som prosjekterer et luftlinjeanlegg har et ansvar for å plassere forankringer der det er nødvendig ut i fra terrengforhold, spennlengder, is- og vindlaster og alle faktorer som bestemmer linens totale belastning. Det kan også være av praktiske årsaker å dele traseen i seksjoner som gjør det enklere for linemontasje. Mye av dette blir bestemt i netlin, her blir det automatisk krevd forankringsmaster ved bytte av ledningstverrsnitt og ved endring av is - og vindlaster. I kupert terreng med stor høydeforskjell som figur til venstre viser vil en få stor mekanisk belastning på ledning i mast 2 og den utsettes også for et stort differansestrekk som gir store dimensjoner dersom denne ikke er konfigurert som forankringsmast. Prøver en å kjøre beregninger i netlin med mast 2 som bæremast vil en få stor dimensjon og det vil også være fare for stor ledningsbelastning. Er denne over 80 % av dens bruddlast vil programmet komme med en advarsel (error). Dette på grunn av en høydeforskjell som gir store vertikale krefter. Figur 1 netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 4/12
Vi gjør en enkel beregning som viser totale ledningskrefter i mast 2. Utført som bæremast: 2 2 2 2 Sumlast H last V last 19610 12668 23345N. I netlin utføres denne beregning på en mer nøyaktig måte. Nedenfor visers utklipp fra netlin under valget fliken Krefter på line og mast: og flik Lineberegninger, og videre under I gule felt vises 2 verdier, den ene er 23152 N og krefter på ledning i første spenn på venstre side i mast 2. Verdi 18037 er også i mast 2 høyre side. Det betyr et differansestrekk på 23152-18037 = 5115 N. Er dette en bæremast vil det gi store dimensjoner og det vil være riktig å velge forankringsmast, dette gir også mindre krefter på ledning. Er det både stor høydeforskjell og langt spenn må det ofte velges ledning med større bruddlast og da blir det forankringsmaster i begge ender dersom den ene ikke er endemast. I slike tilfeller er det smart og gjøre noen valg og se hvilken beregning som gir best resultat. I anlegg med mindre tverrsnitt og ståisolatorer bør en vurdere å bruke avspenning i spenn med høydeforskjeller selv om det ikke er nødvendig med forankringsmaster. Dette er viktig i anlegg der det kan forekomme skjeve islaster som vil gir vridningspåkjenning på travers og utstyr i stolpetopp. Her skjer det uhell selv om travers er beregnet for å tåle kravet til islast. 5 Avgreininger En avgreningslinje er et anlegg som avgrenens fra en annen linje som vi her kaller hovedlinje. Det kan også være store horisontalvinkler som blir bygd med 2 endemaster hvor den ene er felles mast. Uttrykket vinkel blir mye brukt, dette gjelder i mastepunkt hvor linjetrasé skifter retning. Det er ofte en avgrening blir bygd i ettertid og en vil da bruke bestående stolpe som endemast for avgrening. Her er det mange alternativer og særlig avgrening fra et vinkelpunkt i hovedlinje. Om det er E-mast eller H- mast, om det er barduner eller strever (A-mast). Det må kjøres beregninger i begge linjer og kontrollere om bestående stolp er god nok. Det må hentes data fra hovedlinje som overføres som tilleggslast i avgreningens endemast der dette er felles mast. Dimensjon på felles mast må sjekkes mot mastedimensjon i hovedlinje. Dersom bestående mast har for dårlig dimensjon kan det være lønnsomt å forskyve avgreningsmast og sette opp nye stolper. Mast i hovedlinje kan være både E-mast og H-mast. I avgrening kan det også være E-mast som endemast. I luftkabelanlegg er E-mast vanlig å bruke. I nye anlegg er det greiere å tilpasse master i avgreninger enn i bestående anlegg. Dette gjelder særlig i vinkelpunkt. Også der det er gjennomgående jordline/fellesføring og H-mast vil en oppnå mindre dimensjon dersom disse henges opp i stolpe som ikke er felles. Det er krav å beregne master i 3 ulike lasttilfeller og dette gjør det mer komplisert. Vi må finne hva som er aktuelt i denne seksjonen. Det er ikke alltid det tilfellet som gir størst jordbåndiameter i hovedlinje som gir størst dimensjon for endemasten i avgrening. Ut i fra en del vurderinger som er gjort kan maks vindlast sløyfes da dette gjelder krefter fra vind i både avgrening og hovedlinje. Vinden kan aldri komme i 2 retninger samtidig og derfor vil ikke dette tilfellet gi størst dimensjon. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 5/12
Lasttilfelle med full islast vil i de fleste tilfeller gi størst dimensjon. Det blir også tatt med islast for kombinasjonslast der dette er et alternativ lasttilfelle. Begge lasttilfeller blir da beregnet. Ved masteberegning blir avgreiningkrefter for full islast og kombinasjonslast beregnet av netlin. Disse kreftene kan avleses under Masteoppsett-fliken for hver enkelt mast i hovedlinja (se figur under). For å overføre beregnede avgreiningskrefter fra aktuell mast i hovedlinja til avgreningslinjas endemast klikkes det på oppdateringknappen i avgreiningspanelet under endemastens Masteoppsett-flik. Det vil da komme opp en liste for å velge hovedlinjeprosjekt og aktuell avgreiningsmast. Aktuelle avgreiningkrefter for full islast og kombinasjonslast blir så kopiert til endemastens avgreiningsfelter: Beregnede avgreiningkrefter i hovedlinjas avgreiningsmast. Endemastens felter etter innhenting av avgreiningkrefter fra mast i hovedlinje. For H- og trippelmaster beregnes første stolpe i avgreningslinjas endemast med innhentede avgreiningskrefter fra hovedlinje, resterende stolper beregnes uten. Mastas jordbånddiameter i profilen og andre steder vil alltid være den største av disse. NB! Dersom hovedlinja beregnes pånytt slik at avgreiningskreftene endres må disse hentes inn pånytt ved å klikke på oppdateringsknappen. 5.1 Korrigering av innhentede krefter fra hovedlinje Det kan være fornuftig å korrigere feltet som overføres. Dersom det er avgrening fra mast i hovedlinje med vinkel og vinkelkrefter kan sløyfes kan verdier i felt Vinkel fjernes. Dette behandles mer eksakt senere. Dette gjelder for krefter fra hovedlinje: Vertikallast er vekt + is på samtlige strømførende ledninger + eventuelt jordline og fellesføringer. Der det er H-mast i hovedlinje blir krefter fra strømførende ledninger fordelt, felles mast får halve lasten. Her kan en også spare på dimensjon ved å ikke henge opp jordline og fellesføring i felles mast. Det må da være H-mast i hovedlinje. Vinkel viser krefter som påføres stolper i hovedlinje i punkt med horisontalvinkel. Dette er trykkpåkjenninger fra bardun eller mast med strever For å spare dimensjon er det gunstig å ta avspenning fra eventuelt jordline og fellesføring i den stolpen i endemasten som ikke er felles. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 6/12
5.2 Bæremaster med rettline i hovedlinje Figur NL001 viser endemast med barduner. Vertikal belastning: Figur NL002 viser endemast med strevere. Vertikal belastning (vertikal): Her det mast med strever og lasten deles på 2 stolper. 5.3 Bæremaster med vinkel i hovedlinje I disse mastetypene skal det ikke legges inn verdier fra horisontallast, her vil de være krefter fra feltet vinkel blir som oppgir krefter fra beregnet vinkelbardun. Disse figurer viser en avgrening med vinkel i hovedlinje. Figur NL003 viser endemast med strever. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 7/12
Vinkel belastning (vinkel): I dette tilfelle virker vinkelkrefter i motsatt retning av strekkrefter fra avgrening og vil derfor ikke gi noe tillegg på strekkrefter. Dersom vinkelbardun er festet i felles stolpe må denne beregnes for begge lasttilfeller og dimensjon bestemmes ut i fra dette resultat. Vertikal belastning (vertikal): Her det mast med strever og lasten deles på 2 stolper. Bardun for vinkel: Kan sløyfes dersom avgrening er i ca. samme retning som halvering av horisontalvinkel. Har netlin beregnet 2 vinkelbarduner i hovedlinje må disse monters i riktig retning med hensyn til vinkel. Figur NL004 viser endemast med barduner. Vinkel belastning (vinkel): I dette tilfelle virker vinkelkrefter i motsatt retning av strekkrefter fra avgrening og vil derfor ikke gi noe tillegg på strekkrefter. Dersom vinkelbardun er festet i felles stolpe må denne beregnes for begge lasttilfeller og dimensjon bestemmes ut i fra dette resultat. Det må være barduner i begge retninger, et sett for endestrekk og ett sett for vinkel. Vertikal belastning(vertikal): Figur NL005 viser endemast med strever. Vinkel belastning (vinkel): I dette tilfelle virker vinkelkrefter i samme retning som strekkrefter fra avgrening og må derfor tas med netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 8/12
som et tillegg i felles stolpe. Her må krefter fra feltet merket vinkel i netlin legges inn dersom vinkelbardun er festet i fellesstolpe eller har vinkelbarduner i begge stolper. Tips: Er det kun beregnet en vinkelbardun kan en spare dimensjon ved å feste denne i stolpen uten fellesføring. Vertikal belastning (vertikal): Her det mast med strever og lasten deles på 2 stolper. Bardun for vinkel: Kan sløyfes dersom avgrening er i ca. samme retning som halvering av horisontalvinkel. Har netlin beregnet 2 vinkelbarduner i hovedlinje må disse monters i riktig retning med hensyn til vinkel. Figur NL006 viser endemast med barduner. Vinkel belastning (vinkel): I dette tilfelle virker vinkelkrefter i samme retning som strekkrefter fra avgrening og må derfor tas med som et tillegg i felles stolpe. Her må krefter fra feltet merket "vinkel" i NetLin legges inn dersom vinkelbardun er festet i fellesstolpe eller har vinkelbarduner i begge stolper. Tips: Er det kun beregnet en vinkelbardun kan en spare dimensjon ved å feste denne i stolpen uten fellesføring. Vertikal belastning (vertikal): Barduner: Det må være barduner i begge retninger, et sett for endestrekk og ett sett for vinkel. Vinkelbarduner må monters i riktig retning med hensyn til vinkel og barduner i strekkretning må monteres i den retning med sprik. (ca 15 ) Figur NL007 viser en avgrening der mast med strever tar last fra vinkel. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 9/12
Vinkel belastning (vinkel): I dette tilfelle får ikke felles mast noen belastning fra vinkel i hovedlinje. Må det være 2 master for å oppta vinkelkrefter må endemasten bygges med strever (A-mast). Se figur NL008. Felles stolpe må da beregnes for begge lasttilfeller og dimensjon bestemmes ut i fra dette resultat. Vertikal belastning (vertikal): Bygges masten med strever kan lasten deles på 2 stolper. 5.4 Stor vinkel doble endemaster Her må krefter fra begge linjer tas med i beregning av felles mast. Avspenning av jordline og fellesføring bør være i master som ikke er felles. Vertikal belastning (vertikal): Jordline og fellesføring er festet i stolper som ikke felles. Det blir som regel større dimensjon i felles avgreningsstolpe enn i hovedlinje. Her må bruker selv passe på å oppdatere denne stolpe i hovedlinje. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 10/12
6 Master i vinkelpunkt med hengeisolatorer Det kan brukes hengeisolatorer i master med horisontalvinkel. Her må isolatorfester tilpasses på travers for å opprettholde avstandskrav til stolpe ved utsving av line. Det må kjøres beregninger ved forskjellige lasttilfeller, det kan være i et vinkelpunkt med bare 1-2 gon vinkel og her kan vindlast gi utsving begge veier. I netlin beregnes hengeisolatorens tverrgående utsving ved fulll islast, se hovedflik for Lineberegninger, underflik Krefter på line og mast: Både utsvingsvinkelen i grader ( ) og horisontalt utsving i meter beregnes. I tillegg beregnes avstanden opp til travers og ut til nærmeste stolpe. Dersom avstanden til travers eller stolpe mindre enn Del vises avstanden med rød bakgrunn i tabellen samtidig som advarsler kommer i meldingslista for lineberegningen. Dersom en får advarsel om for liten avstand til stolpe kan traversen forskyves i mastetoppen samtidig som man beholder samme faseavstand. Dette vil gi mindre avstand til stolpe på motsatt side, og må kontrolleres særlig ved små horisontalvinkler. Travers må ikke forskyves mer enn nødvendig. Når travers blir forskjøvet får den som regel større moment i noen punkt og dermed større påkjenning enn det netlin har beregnet. Under masteoppsettet (se Master og spenn), underflik Masteberegning pr. lasttilfelle finner en belastningen på traversen. I det viste eksempelet er traversen belastet 25 % og her er det god margin. Som en ser et det loddrette laster som gir påkjenning på travers. Til større disse er til mindre får en utsving og dermed mindre forskyving. Her må en finne bedre løsning hvor netlin kan beregne alt riktig. Det beste ville være om det ble konstruert en travers med faste mål. Det må være faseavstand, stolpeavstand og alle avstander fra isolatorfester til senter stolpe. netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 11/12
7 Kontaktinfo Ved henvendelser vedrørende faglige tips eller netlin 3 bruk følgende kontaktinfo: Type henvendelse Kontaktperson Kontaktinfo netlin 3 salg, lisens, kurs og opplæring. Kim Arne Boska/REN kim@ren.no Kontor 47479900, mob 41363700 Faglige spørsmål, teknisk support. REN Support post@netlin.no netlin 3 HallingKonsult as 2014 Side 12/12