LS luftnett Montasje. Formål Mastekonstruksjonen skal fundamenteres, reises, og det skal trekkes, henges og tilkobles ledninger på en korrekt måte.

Transkript

1 NR 5010 VER 3.5 des/2012 LS luftnett Montasje Formål Mastekonstruksjonen skal fundamenteres, reises, og det skal trekkes, henges og tilkobles ledninger på en korrekt måte. Innhold Retningslinjer 2 1. Generelt 2 2. Arbeidsplanlegging 2 3. Fundamentering 2 4. Krav til materiell 2 5. Montasje av barduner Bardunisolator Bardunholdere: Bardunvaier Forankring i fjell - Bardunbolt Forankring i jordsmonn Plassering av barduner Plassering av barduner med hensyn på bardunstigning Bardunanker plassert for nær stolpe Montasje av oppheng Trekking, opphenging og tilkobling Montasje av EX stikkledning/inntak til bygning Avstander til diverse Montasje av tilkoblinger Tilkobling generelt Ved tilkobling av belagt ledning til en annen belagt ledning eller kabel Ved tilkobling av blank aluminium og blank kobberledning.(overgangsklemme) Tilkobling av kobberledning til kobberledning Tilkobling av aluminiumsledning til aluminiumsledning Strekkfast skjøt ved belagt line Spesial tilkobling av avgreiningsklemmer for belagt line Fellesføring Kabelnedføring langs stolpe Driftsmerking Dokumentasjon Innmåling av LS luftlinjetrase 29 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 1 av 29

2 18. Arbeidsavslutning Samsvarserklæring og ferdigbefaring. 29 Referanser: REF/REN Hengeledningsanlegg Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 Retningslinjer uten henvisning er basert på praktiske erfaringer fra bransjen. Retningslinjer 1. Generelt Generelle krav ved montasje: Det skal anvendes impregnerende stoff der en borrer eller sager i stolpen. Bolter og treskruer for feste av stag skal ettertrekkes i forbindelse med første linjebefaring. Kramper blir også mye brukt for feste av stag og fotbolter. Her må en bruke slegge og gi dem et slag eller to. Det henvises ellers til REN blad 5030 som gir en oversikt over materiellpakker. 2. Arbeidsplanlegging Arbeidsplanlegging skal utføres i henhold til REN blad Skogrydding skal håndteres i henhold til REN blad Fundamentering Fundamentering, stolpereising og sammensetning av stolpekonstruksjon skal utføres i henhold til REN blad Krav til materiell REN sitt krav til standard materiell skal anvendes. Det henvises til REN blad Det skal være satt opp en materiell liste for hver stolpe. Det henvises til REN blad Det må monteres topphette på alle stolper. Den må være i værbestandig god kvalitet og bør kunne holde i hele stolpens levetid. Denne må festes med min. 3 skruer/spiker i stolpetopp. Festes den på siden av stolpen er det mest praktisk med 2 innfestinger. Topphetten må ha en diameter som er minimum 20 mm større enn stolpens toppdiameter. Befaringer med råtekontroll viser at topphette som mangler eller er defekt kan gi økonomiske konsekvenser når stolpen må vedlikeholdes. 5. Montasje av barduner Det skal foretas montasje av barduner på en korrekt måte. Bruk av barduner er et alternativ til bruk av strever eller A-mast. Barduner skal oppta strekk i vinkel- og endepunkter. Alternativ 1 og 2 som beskrevet i punkt 5.2 nedenfor er likestilt, og kan anvendes begge to. Retningslinjer for montasje: Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 2 av 29

3 5.1. Bardunisolator Det er ikke krav til bruk av bardunisolator ved belagte liner. (Eks. EX) Bardunholdere: Bardunholder skal monteres i topp av mast for å fordele trykket fra vaier til stolpe på en skånsom måte. Hvis ikke vil trykket mot trefibrene bli for stort. Plassering av bardunholderne skal gjøres som følger: Alt. 1 Figur RT024 viser plassering av holdere hvis vaier (silkevaier) monteres med to tørn rundt stolpen. Bardunholderne plasseres med 120 grader avstand rundt stolpen. Alt. 2 Figur RT025 viser alternativ 2 som angir plassering av holdere hvis vaier monteres med 1 tørn rundt stolpen. Bardunholderne plasseres med 90 grader avstand innenfor bakerste halvsirkel. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 3 av 29

4 5.3. Bardunvaier Se figur RT020 Bardunvaier (1) må strammes under montering og justeres etter en tid. NB! Det er friksjonen mellom vaier og komponenter som holder vaier på plass. Stagklemmen eller bardunkjoksen (4) kan med fordel monteres før man heiser bardunen. Vaier festes rundt stolpen slik at den ligger mot bardunholderne. (2) Stram så til. Bardunanviser (3) tres inn på vaier før en strammer til med stagtvinge. (5). Denne skal være oppdelt i felt med sort og gul farge vekselvis. Det brukes samme farge for alle spenningsnivåer. Den må ha en total lengde på minst 2 meter og være i værbestandig materiale Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 4 av 29

5 5.4. Forankring i fjell - Bardunbolt I fjell: I fjell må en bore ned bardunboltene. For dimensjon se REN blad materiellpakker. Bardunbolten (1) blir holdt på plass i fjellet med en stålkile som har ekspanderende virkning. NB! Bolten må bores ned så nedre del øye har en avstand på ca 20 mm ned til fjell. Den må aldri bores dypere enn at kilen får full ekspansjon. Bolten må bores i samme retning som bardunvaier. Se figur RT034 og RT035. Det skal anvendes ekspanderende mørtel (gysemasse) uavhengig av type kvalitet på fjell. Det er flere fabrikanter som produserer gysemasse. Her finner en brukerveiledning og dokumentasjon hvorledes dette utføres. Tabell 5 i dette dokumentet viser hvor store strekkrefter de forskjellige typer barduner påfører bolten. Dette vil være utgangspunktet for å bestemme borediameter og boredybde. Det skal brukes galvanisert kamstål (ru overflate) Ø 25. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 5 av 29

6 I visse områder kan det forekomme korrosjon selv om bolten er galvanisert. En løsning er galvanisert bolt som i tillegg er pulverlakkert. Plassering av bolt: Bolten bores ned etter angitt bardunstigning som er forholdet mellom mastelengde og avstanden mellom mast og bardunbolt. Se figur RT0250 og mer forklaring nedenfor. Eventuell bardunisolator skal minimum plasseres 2,5 meter over bakkenivå. Der fjell er dekt med jordlag må det anvendes en bardunforlenger. Enden av forlengeren må alltid være over jordlaget og ligge i samme retning som oppstrammet bardunvaier. Se figur RT Forankring i jordsmonn Forankring av bardun i jord kan være i forskjellig utførelse. Det kan være et plateanker, en armert betongplate eller stor stein som er gravd ned med innboret bardunbolt. Se figurer RT031 RT033. Gropen graves loddrett nedover. NB! Det må graves et spor for bardunstaget i bardunretning. Det er viktig å få dette i riktig retning og berøre minst mulig av massen. Den oppgravde massen stampes godt ved gjenfylling. Figur RT033 viser et jordanker med steinblokk som er en meget god løsning. Dette kan være en jordfast stein som en finner ved graving eller stein som blir senket ned i grop. I begge tilfeller må tabeller for nedgravingsdybde og størrelse på stein brukes. Er dette en jordfast stein må den være med tilstrekkelig høyde for boring av bardunbolt uten å slå ut skall på underside. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 6 av 29

7 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 7 av 29

8 Tabell 1, 2 og 3 viser grop dybde (Gd), dimensjon for ulik type forankring ved ulike barduntverrsnitt. Ved grå farge i tabell cellen kan alternativet ikke anvendes. Tabell 1 Bardunvaier 50 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag 16 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt 22 dårlig Side Side Høyde Staglengde Stål plateanker Stål plateanker Steinblokk Steinblokk Diam. Armert betongplate Armert betongplate Se fig. RT031 - RT033 Gropdybde (Gd ) Alle mål i mm Bardunstigning Staglengde 2:1 1,5:1 1: Tabell 2 Bardunvaier 70 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag [mm] 20 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt [mm] 25 dårlig Side Side Høyde Staglengde Stål plateanker Stål plateanker Steinblokk Steinblokk Diam. Armert betongplate Armert betongplate Se fig. RT031 - RT033 Gropdybde (Gd ) [mm] Bardunstigning Alle mål i mm Staglengde 2:1 1,5:1 1: Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 8 av 29

9 Tabell 3 Bardunvaier 95 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag 22 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt) 32 dårlig Side Side Høyde Staglengde Stål plateanker Steinblokk Steinblokk Diam. Armert betongplate Armert betongplate Armert betongplate Se fig. RT031 - RT033 Gropdybde (Gd ) Bardunstigning Alle mål i mm Staglengde 2:1 1,5:1 1: Gropdybde (Gd) i tabellene er utledet fra: Total staglengde fratrukket avstand over terreng (ca. 50 mm) og reduksjon på skråstilt stag avhengig av bardunstigning. Eksempel: Er bardunstigning 2:1 blir faktoren ca. 0,9, ved bardunstigning 1,5:1 blir faktoren ca. 0,8 og ved bardunstigning 1:1 blir faktoren ca. 0,7. Tabell 04 Bardunstigning Faktor for reduksjon 2:1 0,9 1,5:1 0,8 1:1 0,7 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 9 av 29

10 5.6. Plassering av barduner a) Plassering av barduner ved mast i vinkel Bardun plasseres i sentrum av halveringspunktet. Hvis en av praktiske årsaker ikke kan plassere bardun i sentrum av halveringspunkt må en montere 2 barduner. Se stiplede linjer i figur RT4000. b) Plassering av barduner i endemaster En bardun plasseres i motsatt retning av belagt line. Hvis en av praktiske årsaker ikke kan plassere bardun i sentrum av halveringspunkt må en montere 2 barduner. Se stiplede linjer i figur RT4004. Vinkelen mellom disse bardunene (figur RT 4000 og figur RT4004) må ikke være større enn 90 grader. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 10 av 29

11 5.7. Plassering av barduner med hensyn på bardunstigning Figur RT0250 viser bardunstigning. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å få til spesifisert bardunstigning. Ved endret bardunstigning må en være klar at kreftene endrer seg. Endres bardunstigning fra 2:1 til 1:1 får vi en bardun med mindre stigning. Det betyr at stolpe og bardunkonstruksjon får mindre påkjenning. Se figur RT0251 Endres bardunstigning fra 2:1 til 3:1 får vi en brattere bardun dvs. bardun forankres i terreng nærmere stolpefot. Dette medfører større strekkpåkjenning i bardun og større trykkpåkjenning i stolpe og denne kan bli skjev ved større belastninger i stolpetopp. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 11 av 29

12 Bardunstigning skal også alltid sjekkes i forhold til vannrett avstand fra stolpe til punktet der bardun er forankret i jord eller fjell. Se figur RT0251 og RT0252. For lavspenningsanlegg kan det tillates noe større bardunstigning enn 2:1. Det er kreftene fra ledningen(e) i maste- mastetoppen som bestemmer hvor nær stolpefot bardun kan forankres Tabell 5 nedenfor viser eksakt hvilke krefter stolpe og bardun utsettes for ved ulik bardunstigning ved endemast. Ved vinkelmast anvendes tabell nr. 6. Tabell 5 Endemast Bardun- Stigning 2:1 3:1 4:1 Ledning type Horisontalstrekk [kn] *)Trykk i stolpe [kn] Barduntverrsnitt [mm²] 1)EX 3x25 2,2 6,9 9 EX 3x25 3,8 10,1 14 EX 3x50 5,3 13,6 19 EX 3x95 7,6 17,7 26 2)Felles )EX 3x25 2,2 9,6 12 EX 3x25 3,8 14,4 19 EX 3x50 5,3 19,4 26 EX 3x95 7,6 25,9 37 1)EX 3x25 2,2 12,3 16 EX 3x25 3,8 18,7 25 NB! Standard tverrsnitt for bardun sett er minimum 50 mm2 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 12 av 29

13 *) Trykk i stolpe er beregnet ut i fra horisontallast, bardunstigning, vind på stolpe og vertikallast som er vekt av mast og ledninger med islast. 1) Innstrekk 2) Master med flere ledninger, det kan være fellesføringer med svakstrøm. Bardunstigning 4:1 bør en unngå å bruke, det være ved lette innstrekk eller i master med liten horisontalvinkel FELT MED GRÅ FARGE: bør ikke anvendes selv om noen ikke gir for store krefter i stolpe. Det er en dårlig løsning, bardunforankring eller bardun kan gi seg litt og en får skjeve stolper. Har stolpen blitt skjev vil bardun heller ha en negativ virkning, bardunen vil gå parallelt med stolpetoppen. I tabellen nedenfor viser faktor en kan bruke i vinkelpunkt for å finne påkjenning. Tabell 6 Vinkelmast. Horisontalvinkel [400 ] Faktor 0,2 0,3 0,5 0,6 0,8 0,9 Eks. 1 stk. EX 3x50, bardunstigning 2:1 og vinkel 10 Finn verdier i tabell for endemast og ganger med faktor i tabell nr 5. Trykkpåkjenning : 13,6 kn x 0,2 = 2,72 kn Bardunwire : 19 mm² x 0,2 ~ 3,8 mm² 5.8. Bardunanker plassert for nær stolpe Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 13 av 29

14 Som figur RT0253 viser gir dette et dårlig resultat. Her må det brukes strever. Konklusjon: Plasser bardunen i god avstand fra stolpe, bruk generelt aldri mindre enn hva som er beskrevet. Kan ikke denne avstanden overholdes må det brukes strever 6. Montasje av oppheng Generelt: Det vanligste er å henge opp en eller to belagte liner ved siden av eller over hverandre. Har to av ledningene samme tverrsnitt kan de festes med felles gjennomgående bolt i bæremaster og med felles beslag i endemast. Hvis de har ulikt tverrsnitt kan de ikke festes til samme beslag på endemast fordi stolpen da blir utsatt for store vridningspåkjenninger. Dette forårsaker stor påkjenning for den letteste ledning og stort nedheng for den tyngste. Når ledningene har forskjellig tverrsnitt, eller at vi ønsker å montere ledninger med likt tverrsnitt vertikalt, må de festes med avstand på 300 mm. ( REN krav) Dette er også et krav ved spenningsforskjeller på over 500V. ( 7-5). Ved fellesføring med andre ledninger henvises det til REN blad Hvor store vinkler en kan tillate i et mellomfeste må en finne i dokumentasjon fra fabrikant. Tidligere var dette satt til inntil 50 vinkel, nå er det flere som har en lavere grense. 1. Endefeste Endefestene anvendes i endemaster. Figur RT0510 viser riktig montasje av endefeste. Forskriftene krever gjennomgående bolter (2) for oppheng av ende og vinkelfeste.( tverrsnitt større enn 25 mm² 7-2). REN krever gjennomgående bolter for alle tverrsnitt. For materiell pakke vises det til REN blad Tosidig endefeste Figur RT0512 viser riktig montasje av oppheng av tosidig endefeste. Benyttes der en ønsker avspenning i rettlinje og i vinkelmaster med større vinkel enn det mellomfeste er beregnet for. For materiell pakke vises det til REN blad Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 14 av 29

15 3. Dobbel endefeste Dobbel endefeste anvendes for ledninger som blir hengt opp på samme horisontal nivå med samme tverrsnitt på ledningene. Se figur RT0518. For materiell pakke vises det til REN blad Mellomfester for rettlinje og vinkel Figur RT0520 er et mellomfeste som er en fellesbetegnelse for oppheng i rettlinje og vinkel. Forskriftene stiller krav til gjennomgående bolter i endemast og vinkelmast. REN bruker som standard gjennomgående bolter også for rettlinjemaster. Figur RT0524 viser mellomfeste for dobbelføring av ledninger med samme tverrsnitt. Brukes i rettlinje og i mindre vinkler. For materiell pakke vises det til REN blad Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 15 av 29

16 5. Mellomfeste for utvendig vinkel I noen tilfeller må ledningen i et vinkelpunkt monteres som figur RT0522 viser. Opphenget plasseres utvendig på stolpen med en egen mutterkrok med dimensjon M 20. For materiell pakke vises det til REN blad Mellomfeste for fellesføring i vinkel. Figur RT0526 viser feste for innvendig og utvendig vinkel. Vinkelfeste og åpen mutterkrok er skrudd sammen med en A mast bolt. For materiell pakke vises det til REN blad Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 16 av 29

17 7. Trekking, opphenging og tilkobling Før ledningene monteres må: Eventuelle festeanordning for stag og bardun må være på plass. Riktig dimensjonerte opphengsutstyr og trinser må være montert. (Også ved store vinkler). Vinsjen og ledningstrommelen må være plassert i hver sin ende av seksjonen. NB! Det kan være en fordel å montere opphengsutstyret før stolpen blir reist. Ved kryssing av vei skal en vente til alt er klart med trekking. Ved offentlig vei skal det tas kontakt med myndighetene før arbeidet påbegynnes. Skilting og vakthold må utføres etter deres retningslinjer. Se REN blad 8002 for arbeidsplanlegging. Anbefalte spennlengder er gitt i tabell 7. Tabell 7 MAKSIMALE SPENNLENGDER [m] Tverrsnitt Normale strøk Utsatte strøk 3-4x x Figur RT5035 Retningslinjer for montasje: (Se figur RT5035) Trekkelinen føres fra vinsjen og frem til trommel gjennom trinser. Trekkestrømpen festes til trekkelinen og tres utenpå belagt line. Den skal festes i bakkant med tape eller klemme. Belagt line skal føres ut på trommels overside, og i samme linje som linjens retning for øvrig. (Hvis angitt: Følg retning som er angitt på trommel.) Trommel må kunne bremses under utstrekking, slik at en kan foreta en jevn uttrekking. Dette for ikke å skade ledningen. Belagt line må ikke slepes langs ujevn dekke som kan skade ledningen. Ledningen trekkes frem til endepunktet, og endefeste monteres. Med egnet verktøy trekkes ledning opp til riktig pilhøyde. Se tabell 9. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 17 av 29

18 Mål pilhøyde der spennlengden er størst. Fest så jekktalje til mastetopp og bruk froskeverktøy til å feste på ledning. Finjustere med taljen for å få rett pilhøyde. Sjekk at alle master med barduner står i lodd. Hvis ikke må bardunen reguleres. Kapp ledningen, tett den i endene, og fest til endefestet. Monter ledning i alle bæremaster. Der det benyttes løse trinser må ledningen frigjøres, og det må sette på gummimuffer i riktig størrelse. Ledningen legges på plass i opphengsbøylen. For montasje av skjøter, oppheng og hylser. Se andre punkter i dette REN blad. Følgende tabeller skal anvendes ved utførelse av korrekt pilhøyde/montasjestrekk. Dette skal være beregnet fra prosjekteringsprosess. Tabell 8 Temp MONTASJESTREKK I kn 40 METER MIDDELSPENN EXLEDNING I mm² 3 x 25 3 x 50 3 x 95 3 x x 25 4 x 50 4 x 95 4 x 150 C 0 0,95 1,67 3,11 5,31 1,27 2,23 4,15 6, ,75 1,30 2,45 4,90 1,00 1,73 3,27 6,37 MONTASJESTREKK I kn 60 METER MIDDELSPENN Temp EXLEDNING I mm² 4 x 3 x 25 3 x 50 3 x 95 3 x x 25 4 x 50 4 x 95 C ,41 2,46 4,63 8,1 1,88 3,28 6,17 10,3 20 1,13 1,95 3,68 7,50 1,51 2,60 4,91 9,70 Tabell nr. 8 viser montasjestrekk i kn i forhold til temperatur. Ved temperatur mellom 0 og 20 grader celsius kan en anta at forholdet er lineært. Tabell nr. 9 PILHØYDETABELL FOR EX METER MIDDELSPENN Temp SPENNLENGDER OG PILHØYDER I METER C ,3 0,53 0,82 1,19 0 0,35 0,63 0,98 1, ,4 0,72 1,12 1, ,45 0,8 1,25 1,8 30 0,49 0,88 1,37 1,97 70 * 0,64 1,14 1,78 2,57 *) Største pilhøyde benyttes for å bestemme mastehøyde over terreng Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 18 av 29

19 PILHØYDETABELL FOR EX METER MIDDELSPENN Temp SPENNLENGDER OG PILHØYDER I METER C ,2 0,36 0,57 0,82 1,11 1,45 0 0,23 0,42 0,66 0,95 1,3 1, ,27 0,48 0,75 1,08 1,47 1, ,3 0,53 0,82 1,2 1,62 2, ,32 0,58 0,91 1,31 1,79 2,33 70 * 0,43 0,76 1,18 1,7 2,32 3,03 *) Største pilhøyde benyttes for å bestemme mastehøyde over terreng PILHØYDETABELL FOR EX 150 MED BÆREWIRE 40 METER MIDDELSPENN Temp SPENNLENGDER OG PILHØYDER I METER C ,34 0,61 0,96 1,38 0 0,36 0,64 1,00 1, ,37 0,66 1,04 1, ,39 0,69 1,08 1, ,40 0,72 1,12 1, is * 0,58 1,02 1,60 2,30 *) Største pilhøyde benyttes for å bestemme mastehøyde over terreng PILHØYDETABELL FOR EX 150 MED BÆREWIRE 60 METER MIDDELSPENN Temp SPENNLENGDER OG PILHØYDER I METER C ,23 0,41 0,65 0,93 1,27 1,65 0 0,24 0,43 0,67 0,96 1,31 1, ,25 0,44 0,69 0,99 1,35 1, ,26 0,45 0,71 1,02 1,39 1, ,26 0,47 0,73 1,05 1,43 1, is* 0,42 0,73 1,14 1,65 2,24 2,92 *) Største pilhøyde benyttes for å bestemme mastehøyde over terreng Tabell nr. 9 brukes til å finne riktig pilhøyde ved montasje. NB! Siste rad med * angir pilhøyde i verste tilfelle. Denne skal anvendes når en dimensjonerer høyden på stolpene, og anvendes i prosjekteringsfasen. En alternativ metode til dette er å en anvende følgende tommelfinger regel: Pilhøyde i verste tilfelle er 3 % av spennlengden. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 19 av 29

20 8. Montasje av EX stikkledning/inntak til bygning Det skal utføres montasje av lavspenningsinntak til bygning på en korrekt måte. REN krav: Foran luftinntak må det monteres sikringsskillebryter. Sikringsstørrelse må tilpasses anlegges kortslutningsstrøm og effektbehov. Det vises til REN blad 5018 for merking og REN blad 9115 for valg av vern. Luft ledningen skal ikke strekkes for stramt. Dette for å hindre at ledningen vil påkjenne bygning med unødige strekk krefter over tid. Foreta en vurdering om siste mast før bygning bør barduneres. Minste avstand (Ht) til terreng må være 2,5 meter og det må normalt ikke foregå kjøring under ledning. Se figur RT5015 Bruk pilhøydetabellen i tabell 10 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 20 av 29

21 Tabell 10 INNSTREKK PILHØYDETABELL FOR EX 25 SPENNLENGDER OG PILHØYDER I Temp METER C ,08 0,14 0,22 0,32 0,43 0, ,1 0,17 0,27 0,39 0,53 0,69 0 0,12 0,21 0,32 0,46 0,63 0, ,13 0,24 0,37 0,53 0,72 0, ,16 0,26 0,41 0, , ,16 0,29 0,45 0,64 0,87 1,14 Ved feste i bygningsvegg skal det anvendes 16 millimeter opphengsbolt som skal festes i stenderverk. Tilkoblingene skal være isolerte og vanntette. NB: Det må ikke være skader på belagt line ved inntak, det må ikke være sår i isolasjon etter demonterte klemmer. NB: husk at ved et inntak kan tredjeperson komme til og berøre ledningen. Se figur RT5016. For materiell pakke vises det til REN blad 5030 figur RT 504. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 21 av 29

22 9. Avstander til diverse For overholdelse av avstander til bakken, terreng, bygning, m.v. henvises det til REN blad Montasje av tilkoblinger Tilkobling generelt Ved skjøting og tilkobling generelt gjelder følgende krav: L1 Leder med 1 rille. L2 Leder med 2 riller. L3 Leder med 3 riller. PEN/N - Blank Ved tilkobling av belagt ledning til en annen belagt ledning eller kabel. Figur RT5036 På belagt ledning skal det brukes isolerte kontaktklemmer. Det har sin fordel ved at man slipper å fjerne isolasjonen ved montering. Klemmen er utstyrt med pigger som blir presset gjennom isolasjonen og gir god kontakt med lederen. Piggene bryter oksydsjiktet. For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Velg klemme i forhold til minste og største tverrsnitt som skal kobles sammen. Det må sjekkes at klemmen er tilpasset lederne før tilkobling. Klemmene må ikke tilkoples med strømbelastning. Klemmer med to skruer må tiltrekkes vekselvis Avslutt avgreningslupen 50mm utenfor klemmen. Monter på endehette. (Hetten skal være fettfylt) Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen. Piggklemmer er kun beregnet for engangsbruk Piggklemme skal ikke tilkoples uisolerte ledere. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 22 av 29

23 Ved fjerning av klemmer fra ledningen må det tettes på forsvarlig måte eller la klemmen bli sittende tiltrekt for å beskytte mot fuktighet og berøringsfare. Dårlig utført montasjearbeid kan være årsak til ulykker ved arbeid på spenningssatt belagt line. Det er viktig at monteringen blir nøyaktig og at ender og klemmer er godt tettet Ved tilkobling av blank aluminium og blank kobberledning.(overgangsklemme) Figur RT5037 Når kobber og aluminium skal kobles sammen, må det brukes en klemme som er konstruert for dette formålet. Aluminium tåler ikke kontakt med kobber der det oppstår fuktighet. Dette må tas hensyn til ved montering og aluminium må derfor aldri ligge lavere enn kobber i en klemmeforbindelse. (Eks. i figur RT5037.) For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Bruk kun godkjente aluminiumsklemme med spor for kobbertilkopling Velg riktig klemme i forhold til ledertverrsnitt Børste aluminiumslederen i fett / legg fett på børsten eller ha fett på lederen før børsting. Husk å montere aluminiumsleder øverst hvis dette er mulig i klemmen. Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen Klemmen settes inn i godkjent fett slik at fuktighet vil holde seg utenfor. Det må ikke forekomme bruk av tape eller lignende for å bendsle kordelene sammen i klemmen. Klemmen må tilpasses lederne, slik at de ikke ligger skjevt eller utenfor klemmen. Fettet skal være av type vann, sol og temperaturbestandig fett. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 23 av 29

24 10.4. Tilkobling av kobberledning til kobberledning Figur RT5038 Kobber er et mer solid materiale enn aluminium og stiller ikke så store krav til utførelsen av klemmene. Klemmene blir laget i mange utførelser og er tilpasset de forskjellige tverrsnittene. For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse bør følgende prosedyre følges: Velg riktig klemme i forhold til tverrsnitt Cu-lederne skal børstes ren for eir Velg riktig tiltrekkingsmoment Det må ikke forekomme bruk av tape eller lignende for å bendsle kordelene sammen i klemmen. Klemmen må tilpasses lederne, slik at de ikke ligger skjevt eller utenfor klemmen Tilkobling av aluminiumsledning til aluminiumsledning. Figur RT5039 Koblingsforbindelse mellom aluminiumsledere blir regnet for å være vanskelige og ustabile forbindelser (Eks. i figur RT5039.) Det er derfor viktig å velge riktig utstyr og bruke det på riktig måte. For å oppnå en god forbindelse mellom to aluminiumsledere bør man ta hensyn til aluminiumens spesielle egenskaper, herunder oksidering, utviding ved varmgang og kaldflyting. For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Bruk kun godkjente klemmer for aluminiumsleder Velg riktig klemme i forhold til ledertverrsnitt / dype spor som slutter seg om lederen Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 24 av 29

25 Børste aluminiumslederen i fett / legg fett på børsten eller ha fett på lederen før børsting Klemmen settes inn i godkjent fett slik at fuktighet vil holde seg utenfor. Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen Det må ikke forekomme bruk av tape eller lignende for å bendsle kordelene sammen i klemmen. Klemmen må tilpasses lederne, slik at de ikke ligger skjevt eller utenfor klemmen. 11. Strekkfast skjøt ved belagt line. Arbeidsmetode: (Se figur RT5040) Det skal anvendes isolerte strekkhylser som skal tåle 90% av ledningens bruddlast. Ledningene renkappes og bendsles med tape 60 cm fra endene. Ledningene legges med 40 cm overlapp. Fasene kappes slik: o Kapp fasene i ledningen med en lengdeforskjell mellom hver fase på 20 cm, og fjern isolasjonen. Lederne må ikke skades. Kappingen må gjøres nøyaktig for at alle fasene skal bli like lange etter skjøtingen. Figur RT Spesial tilkobling av avgreiningsklemmer for belagt line Det skal utføres særlige tiltak for tilkoblingspunkt utsatt for bøying eller vibrasjoner. Dette gjelder ved vindutsatte strøk. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 25 av 29

26 Avgreiningsklemmer monteres på hovedkursen med ca. 10 cm avstand innbyrdes og eventuelt avstandskiler mellom lederne for å unngå gnag av klemme på naboleder. For å unngå vibrasjonsbrudd i avgreiningsleder ved klemmen, festes avgreiningsleder til hovedleder med værbestandig butningsbånd av PE ca. 10 cm fra klemmen. Se figur RT5042. Figur RT5041 Figur RT5042 Skal en ha flere avgreininger i samme mast, må en anvende ekstra tamp for tilkobling. Se figur RT Fellesføring Fellesføring skal utføres i henhold til REN blad Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 26 av 29

27 14. Kabelnedføring langs stolpe Figur RT5043 Kabel skal føres i rør til en høyde av minimum 1,5 m over bakken. (Ref ). Røret skal også stikke minimum 0,2 meter under bakken. Røret bør skrå ut fra stolpen i nedre del slik at stolpefundamentet påvirkes i minst mulig grad. Kabel festes på stolpen med avstandsholdere med 0,7 meters avstand. Avstandsholderne skal holde kabler minimum 100 mm ut fra stolpe. Alle kabler også eventuelle telekabler og rør skal føres på samme brakett. Figur RT5043 viser et eksempel på dette. Avstand mellom lavspenningskabel og teleledning skal være minimum 70 mm. (Ren krav). Figur RT5044 Fellesføring med teleledning Det skal avsluttes med en avstandsholder i underkant av kabelskritt. Faselederne må ikke bøyes for mye fra kabelskritt til tilkobling med EX hengeledning. La ledning få en naturlig bøy. Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 27 av 29

28 Tilkobling til EX (Ved 230 V anlegg kan man se bort fra beskrivelse for behandling av PEN leder) Det skal monteres kabelskritt Den EX fasen som PEN leder tilkobles skal være noe lengre en de andre fasene. Øvrige faseledere skrus sammen med EX lederne. Over PEN tilkoblingen krympes det slange med følgende to alternativ til merking: o o Gulgrønn farge i hele sin lengde med blå markering i begge ender. Svart farge i hele sin lengde med gul/grønn (PE) markering side om side med blå markering. Det skal også krympes på slange (UV bestandig) på samtlige faseledere for å hindre vanninntrengning og beskytte mot UV stråling. For å sikre en tilstrekkelig adkomst ved klatring eller bruk av løftekorg skal det etableres en adkomstsone på 90 grader. Ved etablering av mast ved siden av vei skal adkomstsonen vende mot veien, og tilpasses kjøreretning. Se figur RT5045. Figur RT5045 Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 28 av 29

29 15. Driftsmerking Driftsmerking skal utføres i henhold til REN blad Dokumentasjon Ved dokumentasjon av utført arbeid henvises det til REN blad Innmåling av LS luftlinjetrase Ved innmåling av utført arbeid henvises det til REN blad Arbeidsavslutning Det henvises til REN blad 8002 som er et generelt REN blad for arbeidsplanlegging og arbeidsavslutning. 19. Samsvarserklæring og ferdigbefaring. Det skal utføres samsvarserklæring og ferdigbefaring i henhold til oppdragsgivers spesifikasjoner eller REN blad 8001 og REN blad Nr Versjon 3.5 des/2012 Side 29 av 29