Åndelige og eksistensielle behov
EKSISTENSIELL SMERTE Å bringe lys inn i et usigelig mørke
Må du finne i meg denne verdens mor. Må mine hender være en mors hender - mitt hjerte være en mors hjerte. Må min respons på dine lidelser være en mors respons på dine lidelser. Må jeg sitte med deg i mørket slik en mor sitter i mørket. Må du erfare, gjennom vår relasjon, at der er noe i denne verden du kan stole på. Legestudent
Hvorfor forsøke å snakke om slike ting? Det er vårt arbeid Det er vårt kall Det er vår skjebne
Vi er ikke annet enn sårede helbredere... Vi kan alle tale med visdom, fordi vi alle kjenner til smerten ved å miste vår forankring og vårt fotfeste.
Hva gjør eksistensiell smerte «eksistensiell»? Konfrontert med det umiddelbare ved ens egen dødelighet Hjelpeløsheten ved et dyptgripende tap Erfaringen av et voldelig traume
Fritt fall: Erfaringen av å miste fast grunn under føttene (tap av «jording») Å være «rystet i det innerste» En følelse av «råhet» og frynsete følelser Følelsen av å være bortkommen, fremmedgjort, håpløs Emosjonell og kognitiv lammelse
Hjelpen i å samtale om disse tingene er betinget av at noen er villige til å være vitne til det jeg erfarer.
Lengselen etter «jording» håndteres på fire overlappende måter: Skyve det bort og holde det utenfor bevisstheten (fornektelse, fortrengning, ta tilflukt i det kjente og vante) Bli fanget av sinne, bitterhet, motstand, fortvilelse Vende seg mot det ubehagelige og lære seg å gi slipp (engasjere mangelen på «jording») Lære seg å leve i den kontinuerlige forandringen med ustabilitet og det å ikke vite ( å leve i-mellom)
Å engasjere mangelen på «jording» Bevege seg mot intimitet/nærhet Intensjonalitet - reorientering mot det som er mer livgivende Intensivering - skape bevegelse i retning av autentisk håp
Forvandlingens dynamikker Engasjement (direkthet) Erkjennelse og validering Ikke distansert støtte, men medfølende (compassionate) identifisering Refleksjon over erfaringer for å skape mening Veiledning som åpenbarer en vei Bemyndiggjøring
ÅNDELIG ARBEID MED DØENDE ET RAMMEVERK
40.000-60.000 år siden skjedde det noe helt uventet. Homo sapiens sapiens, en selvreflekterende skapning oppstår på jorden. Et dyr som vet at det vet, og som har et indre liv ulikt det verden noen gang har sett tidligere. Eksistens blir nå en erfaring Et utviklingsmessig (evolusjonistisk) vendepunkt. Utviklingen av kunst, kreativitet, språk, selv-identitet, og mer avanserte teknologi for å mestre livets utfordringer eksploderer
Sigmund Freud (1856-1939) Kalte det for «Selvbevissthetens Traume» (The trauma of self-consciousness)
Paul Tillich (1886-1965) Kalte dette øyeblikket for «Sjokket over Tilintetgjørelsens Mulighet» (The shock of nonbeing)
EN IBOENDE ILD Vi er rastløse, utilfredse, frustrerte og lengtende. Vi er så overladet med begjær at det er vanskelig å finne en enkel hvile. Begjæret er alltid sterkere enn tilfredsheten.
Der bor i oss en grunnleggende uro, en uslokkelig ild som i dette livet gjør oss ute av stand til å finne fullstendig fred. Dette begjæret ligger i sentrum av våre liv, i vår benmarg, og i dypet av vår sjel. I hjertet av all stor litteratur, poesi, kunst, filosofi, psykologi og religion finner en artikuleringen og analyseringen av dette begjæret. Spiritualitet/åndelighet handler til syvende og sist om hva vi gjøre med dette begjæret. Det vi gjør med våre lengsler, både når det gjelder den smerten og de håp de påfører oss, det er vår spiritualitet. Som Augustin sier: «Du har skapt oss til deg, Herre, og våre hjerter er urolige inntil de finner hvile i deg.»!!!!! The Holy Longing, R. Rolheiser
ÅNDELIG ARBEID Der er tider i våre liv hvor vi blir tvunget til å gå dypere inn i oss selv for å føle sannheten ved vår egentlige natur. For hver og en av oss kommer det et øyeblikk hvor vi ikke lenger kan leve livene våre på en tilfeldig måte. Livet kaster oss inn i spørsmål som noen av oss nekter å stille inntil vi blir konfrontert av død eller en tragedie i våre liv. Hva er for meg det sanneste jeg vet om? Hva er det jeg elsker og har virkelig elsket? Hvem tror jeg at jeg er, og hva har jeg plassert på alteret i mitt liv? Hvor hører jeg til? Hva vil mennesker finne i asken av min inkarnasjon når dette er over? Hvordan skal jeg leve mitt liv nå som jeg vet at jeg skal dø? Hva er min gave til jordens familie? Sykehusprest! Tor! Magne!! Handeland!!!!!!!!!! Wayne Muller
Vår åndelige og eksistensielle reise krever at vi til en viss grad kan måle i hvor stor grad vi lykkes i å svare på disse dypeste spørsmålene i livet. I den grad disse spørsmålene forblir ubesvarte når livets slutt nærmer seg, jo vanskeligere blir reisen. Vår oppgave er til enhver tid å støtte mennesker på denne reisen. I dette arbeidet oppdager vi tilbakevendende temaer, steder vi kommer tilbake til igjen og igjen med dem som kjemper med å skape fred, ikke bare med døden, men med livet. De 4 RE er tilbyr et rammeverk for tenkningen rundt det åndelige arbeidet døende pasienter står i.
4 RE ER RE-MEMBER (Minnes, erindre) RE-ASSESSING (Revurdering) RE-CONCILIATION (Forsoning) RE-UNION (Gjenforening)
REMEMBER (Minnes, erindre) Nær-døden opplevelser innkluderer nesten utelukkende et «panoramisk overblikk» hvor mennesker forstår den dypere betydning av hendelsene i livene deres. Denne «vareopptellingen» går saktere og krever mer arbeid for døende pasienter enn for dem som har nær-døden opplevelser. Et tilbakeblikk på livet hvor regnskapet forhåpentligvis bekrefter en grunnleggende godhet i livet og vår deltakelse i denne godheten. I den grad våre liv har vært tragiske, eller vi har deltatt i livet på en negativ måte, vil vi streve. Likeens vil vi streve dersom vi er ute av stand til å se glede og tragedie som to poler på livets kontinuum.
REASSESSING (Revurdering) Revurdering av hvordan vi har definert oss selv og vår verdi i denne verden. Dødelig sykdom vil (per definisjon) frarøve oss den identiteten og tvinge oss til å finne frem til en ny forståelse av vår eksistens. 4 distinkte og tilbakevendende måter mennesker definerer seg selv, og som blir utfordret av dødelig sykdom: arbeid, ta seg av andre, mentale og kognitive evner, kroppens funksjon og utseende. Jo mer en identifiserer seg med ens begrensede «jeg», og jo mindre ens forståelse av Virkeligheten er, jo større blir lidelsen.
RECONCILIATION (Forsoning) I mellommenneskelige relasjoner Forsones med at det ikke blir forsoning i enkelte relasjoner Med Gud/Universet/Den ytterste virkelighet
REUNION (Gjenforening) En definérbar prosess som tillater oss å «koble oss fra» denne verden og få kontakt med en annen dimensjon. Ofte mer trøblete for pårørende enn pasient. Gjensyn (glede?/frykt?). Behov for å ta et siste farvel.
Når døden kommer Mary Oliver Når døden kommer som den sultne bjørn om våren når døden kommer og tar alle de skinnende mynter fra sin pung for å kjøpe meg og lukker den igjen med et smell når døden kommer som meslinger og vannkopper; når døden kommer som et isfjell mellom skulderbladene, ønsker jeg å gå inn gjennom døren full av nysgerrighet og tenke:mon tro hvordan det er dér i mørkets hytte?
Og derfor anser jeg alle ting for å være et broderskap og et søsterskap, og jeg anser tiden for kun å være en idé, og jeg anser evigheten som enda en mulighet, og jeg ser hvert liv som en blomst, like så allminnelig som en tusenfryd, og like så enestående, og hvert navn som en behagelig musikk i munnen som all musikk peker hen mot stillhet,
og hver kropp som en løve av mot og som noe dyrebart for jorden. Når det er forbi, ønsker jeg å kunne si: hele mitt liv har jeg vært som en brud viet til forundring. Jeg har vært som en brudgom, som tok verden i mine armer. Når det er forbi, ønsker jeg ikke å måtte spekulere over om jeg har skapt noe spesielt og ekte ut av mitt liv. Jeg ønsker ikke å måtte se meg selv sukke og være redd eller full av argumenter. Jeg ønsker ikke at det ender med at jeg bare har besøkt denne verden.