MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk



Like dokumenter
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

Side 1. Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Et mangfold av stemmer. Ungdommens medvirkning i barnevernsarbeidet

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

En forelesning av Rita Valkvæ

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng Arguineguin Gran Canaria

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Tiltak. 2 Fosterhjemskontakt 6/10. Om forfatteren. Ingrid Malmo arbeider som MST-terapeut i MST Oslo. Hun er utdannet psykolog.

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen Wenche Wannebo

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Gode råd til foreldre og foresatte

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Handlingsplan mot mobbing

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

BARNEVERNET. Til barnets beste

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Gode råd til foreldre og foresatte

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Bolig, arbeid og nettverk.

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Rusbrukens innvirkning på barnet

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Den systemteoretiske analysemodellen

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Bli god på SFO! Helge Pedersen

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Informasjon om Barneverntjenesten

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Foreldrekonferanser november 2016

Transkript:

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk Side 1 Årsaksmodell for kriminalitet og rusmisbruk Sammenfattet longitudinell modell Familie + Tidligere kriminalitet + Lite foreldretilsyn Manglende omsorg Høyt konfliktnivå Kriminelle venner + Kriminelle handlinger Side 2 Skole Lite interesse for skolen Dårlige skoleprestasjoner + Elliott, Huizinga & Ageton (1985) 1

Multisystemisk forståelse av ungdommens rusmisbruk Den empiriske litteraturen om ungdoms rusmisbruk indikerer: 1. Det kreves en kombinasjon av faktorer (venner, familie, individuelle) for å skape et rusproblem hos ungdom. 2. Sammenhenger ved ungdoms rus bruk og misbruk som er dokumentert: Venner: kontakt med venner som ruser seg, lite kontakt med prososiale venner (denne faktoren er ofte den viktigste, eller mest direkte prediktor for ungdoms rusbruk) Familie: dårlige oppdragelses- ferdigheter, lite varme, mye konflikt, rusmisbruk hos foreldre Side 3 Skole: lavt evnenivå/dårlige prestasjoner, lite forpliktelse eller lav involvering i forhold til skole Individual: annen antisosial atferd, lav selvtillit, lav sosial konformitet, psykiatriske symptomer, positive forventninger til ruseffekt Nabolag/nærmiljø: uro, høy kriminalitet 3. Prediktorer for ungdoms rusbruk og misbruk er de samme etter behandling. Det betyr at tilbakefall også predikeres av en kombinasjon av faktorer Side 4 2

God langtids effekt har blitt knyttet til: a. Mye støtte fra foreldre b. Økt kontakt med prososiale venner c. Mindre kontakt med rusvenner d. Bedret emosjonell fungering e. Et mer fleksibelt mestrings-reportual f. Bedret fungering på skole og i fritid g. Mindre kontakt med rusmisbrukende familie-medlemmer Side 5 Forskningsstudie av MST som behandling for ungdom med rusproblemer (Henggeler, et al, 2000): Alle ungdommene i studien oppfylte diagnostiske kriterier for misbruk og/eller avhengighet Nesten 100% gjennomførte behandlingen (en ungdom flyttet til annen stat) MST ungdommene fikk i gjennomsnitt 60 timer rusbehandling (MST) Signifikant reduksjon i kort-tids rus bruk, arrestasjoner og plassering utenfor hjemmet i forhold til ungdom som mottok vanlig rusbehandling Langtidsresultater i form av signifikant redusert marijuana bruk og reduksjon i aggressiv kriminalitet 4 år etter behandling (Henggeler, et al, 2002) Side 6 Altså: MST inkluderer ikke rusbehandling for ungdom, MST er rusbehandling for ungdom 3

Hvordan jobber MST med ungdommens rusproblemer a. Grundig kartlegging av misbruket ( baseline ) b. Grundig kartlegging av risikofaktorer som støtter misbruk c. Systemiske intervensjoner basert på multisystemisk analyse av misbruk Side 7 d. Hva slags formell kontroll anbefaler MST? e. Forberede fortsatt kontroll/tilsyn og intervensjoner etter MST Side 8 4

Spesifikke intervensjoner: Side 9 Etabler behandlingsallianse som muliggjør fokus på problematisk rusbruk Gjør en analyse av problematisk rusbruk (dvs misbruk), som inkluderer detaljer som tanker, følelser og atferd som fører til og opprettholder rusmisbruk Atferdsmessige- (dvs belønnings-systemer) og sosialøkologiske- (dvs involvering av viktige andre) intervensjoner for å jobbe med faktorer som støtter misbruk Involvering av signifikante andre i intervensjoner (kan nødvendiggjøre at MST terapeuten må jobbe eksplisitt med par- forholdet) Fokus på miljø (dvs diskuter det å etablere nye vennskap i nye situasjoner, under andre forhold) Kontinuerlig kontroll av rusmisbruk (dvs frivillige urinprøver, alkometer) Side 10 5

Henvist atferd * Den analytiske prosess i MST Ønsket behandlings-resultat fra familien og nøkkeldeltakerne* Overordnede mål* Involvere familien og nøkkeldeltakerne i et samarbeidsklima med felles forutsetninger Ny evaluering Vurdering av framskritt og barrierer i forhold til måloppnåelse Multisystemisk atferdsanalyse * Prioritere * Delmål * Måle Intervenere Utføre Intervensjons utvikling Familien og de viktigste deltakerne inngår i et samarbeidsklima med felles forutsetninger Side 11 MST Prinsippene 1. Multisystemisk problemanalyse 2. Positiv & styrke fokusert 3. Øke ansvarligheten 4. Her og nå fokusert, handlingsorientert & veldefinert 5. Fokus på atferdssekvenser 6. Tilpasset utviklingsnivået 7. Kontinuerlig innsats 8. Evaluering & ansvarlighet 9. Generalisering Side 12 6

What ever it takes! Side 13 MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Side 14 7

Bor på sykehjem 81 80 42 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 40 39 1992 40 ADHD 18 15 16 15 Side 15 Atferd Varighet Hyppighet Omfang Berørte systemer Fysisk aggresjon 3 4 år Daglig Dytter mor: Skjedd ca en gang i måneden En gang. Verbal aggresjon 5 6 år Hjemme: Daglig/Flere ganger om dagen På skolen: Flere ganger i uken. Kaster ting rundt i huset. Sparker i dører Dytter mor ved grensesetting. Slått lærer med knyttneve etter grensesetting Banner og kaller andre stygge ord både på skolen og hjemme. Hjemme På skolen Hjemme På skolen Skoleskulk Siden oppstart i 8 klasse. Ca 50 % Enkeltimer og hele dager. Kommer for sent hver dag til første time Hjemme På skolen Rus Hasj siden høsten i 9 klasse. Alkohol siden 8 klasse. Sier selv at hun drikker hver helg. Periodevis innrømmet bruk av hasj flere ganger i uken. Har innrømmet bruk av hasj siden 8 klasse. Rustest tatt av politi viste inntak av hasj våren 2008. Har blitt pumpet 2 ganger ved store alkohol inntak vår 2008. Hjemme På skolen Venner Nabolag Stukket av hjemmefra Side 16 Første gang sommeren før 9 klasse. 4 ganger Vekke fra 2 4 døgn. Hjemme Nabolag 8

Deltaker Mål Mor Stefar Far Lærer Jenta Inspektør Mors venninne Nabo Barneverntjenesten MST Side 17 Gå på skolen Slutte å ruse seg Slutte å true og ødelegge Ha en positiv fritidsaktivitet Mindre konflikter hjemme Ro i huset Få seg en utdanning At hun skal få det bra med seg selv Mindre konflikter i familien Få være mer sammen med jenta si Følge foreldrene sine regler Komme på skolen hver dag Oppleve mestring Delta i en positiv aktivitet sammen med positive venner Få være i fred Slutt på mas Følge foreldrene sine regler Delta i en positiv aktivitet Ingen fravær fra skolen pluss bedre innsats Få seg en utdannelse Finne tilbake til de gode vennene At de får det bedre sammen hjemme Mindre konflikter Finne tilbake til den gode, gamle jenta Slutte å ruse seg Mindre konflikter hjemme Gå på skolen hver dag At foreldrene får nødvendig støtte Slutte med fysisk utagering Stoppe verbal utagering Ingen rus Følge opp skolen og skolearbeidet Følge foreldrene sine regler Systemisk styrke Liker og synes eldre mennesker er interessante Ønsker å utdanne seg til å jobbe med eldre mennesker Elsker besteforeldrene, besøker de Foreldre får tilbakemelding på at eldre mennesker liker henne Kan hjelpe til med handling og husarbeid Sosial, liker å være sammen med andre Flink med hendene Forteller hvor hun går Sta, sterk vilje God balanse og koordinasjon God kroppskontroll Vanlige holdninger Flink å skrive Interessert i pc, MSN Av og til interessert i trening Godt forhold til eldre bror Kan gjøre ting sammen med broren Broren stiller opp for henne Mor stiller opp for datteren, kjører og henter Mor er tålmodig Stefar ønsker å hjelpe jenta Bestermor har god kontakt med jenta og gir henne av og til oppgaver Stefar har en sønn og en datter på samme alder som jenta Jenta har et godt forhold til sin mor Mor og stefar er engasjert i å få til en endring. De ba selv om å få MST Tante ønsker å stille opp Systemisk behov Individuelt Familie Ruser seg på hasj og alkohol Uryddig, roter rundt seg Lett å lede Holder seg mye i sengen Utålmodig Forteller andre hva de skal gjøre Uansvarlig Krever mye oppmerksomhet, tar mye rom Ser ikke konsekvensene av atferden sin Svake leseferdigheter Nekter å snakke i klassen Svake matteferdigheter Konsentrasjonsproblemer, ikke tilstrekkelig til ADD-diagnose Kresen i matveien De fleste slektninger bor langt unna Mor er lett å overtale Vanskelig for mor å si nei Far deltar ikke Noen episoder med far og alkohol Meningen at hun skal være hos far en gang i måneden Far bare interessert i gutten Mors foreldre er gamle; bestefar er på sykehjem (dement). Mor og stefar uenig om hvordan de skal oppdra jenta Har tidligere vært store konflikter mellom mor og far Bror ADHD-diagnose Side 18 9

Skole Har to lærere som er flinke til å finne løsninger Konstruktiv dialog mellom foreldre og skole Positive venner på skolen Plan for neste år er å begynne på videregående, helse og sosial Har karakterer i alle fag (2 3 ere) Noen lærere som av og til kritiserer jenta (for høye forventninger?) Midlertidige skolebygninger (skolen er under rekonstruksjon). Ulike bygninger (over hele byen) i ulike fag, - kaotisk Skolen er i sentrum Lang skolevei Jenta ruser seg sammen med venner fra skolen Mye skoleskulk Venner Har noen positive venner Noen venninner går på jazzdans Holder kontakten med venner som bor langt unna, - besøker disse vennene Jenta klarer å få seg venner og å beholde dem God relasjon mellom jenta og datter til fars forlovede Ruser sammen med venner fra skolen (hasj og alkohol) Skulker sammen med venner Ikke så god relasjon mellom jenta og stefars datter Nærmiljø Familien har en hytte. Jenta liker å være der sammen med foreldrene. har noen venner rundt der Familien bor i et rolig nabolag, et stykke unna sentrum. Likevel nært nok til å kunne delta på aktiviteter der God kontakt mellom de voksne i nabolaget Gode bussforbindelser Mange fritidsaktiviteter i nærheten Venner bor ca 3 km unna Tilgang på rus i nærmiljøet Uoversiktelig rusmiljø Side 19 MST ukentlig saksoversikt for veiledning og konsultasjon Familienr: Alder: Terapeut: Dato: xx 15 y 25.10.11 Startdato: 01.10.11 Antall telefoner: 5 Antall møter: 3 I Overordnede MST mål Nådd Delvis nådd Ikke nådd 1. Jenta skal gå på skolen i henhold til planer Bekreftet av: informasjon fra skole og foreldre 2. Jenta er rusfri Bekreftet av: urinprøver, foreldre 3. Jenta skal stoppe verbal aggresjon, dvs ikke kalle andre, banne, kommentere på en negativ måte Bekreftet av: foreldre og skole 4. Jenta skal slutte med fysisk utagering Bekreftet av: foreldre og skole 5. Jenta skal følge foreldrenes regler Bekreftet av foreldrene, bestemor og tante Side 20 10

II Forrige ukes delmål og intervensjonsplaner Nådd Delvis nådd Ikke nådd 1. Fullføre kartleggingen a. Terapeut ringer biologisk far for kartleggingsintervju b. Terapueten informerer jenta om MST og kartlegger ønsket utfall 2. Kartlegge jentas rusmisbruk a. Foreldre tar urinprøve av jenta 3. Utarbeide en god struktur for jenta a. Begynne å lage en familiekontrakt (Identifisere problematferd; prioritere; identifisere potensielle belønninger og konsekvenser; prioritere; bestemme regler og konsekvenser; lage registreringsskjema) b. Gi foreldrene lekser ift dette: Bestemme tre regler. 4. Ferdigstille sikkerhetsplanen fra sist uke. a. Problemløse, se etter huller i planen b. Øve utfordringer sammen med foreldrene c. Foreldrene presenterer planen for jenta. d. Terapeut har daglig kontakt for å følge opp implementeringen. Side 21 III Barrierer for oppnåelse av delmål Barriere er at foreldre er usikker på hvordan de skal skaffe seg oversikt over jenta sin rusing. IV Framskritt i behandlingen Kartleggingen er fullført. Sikkerhetsplan er ferdigstilt. Foreldrene er engasjerte og gir utrykk for optimisme. Foreldrene er positive til å bruke nettverk. Foreldrene har tatt urinprøve. Foreldrene ønsker at vi først prioriterer å jobbe med rus og skole Side 22 11

V Analyse av sammenhengen mellom de identifiserte problemene og deres bredere systemiske kontekst Lite positive tilbakemeldinger fra skolen. Sagt av : Lærer Ingen konsekvens verken hjemme eller på skolen Foreldre og lærer Manglende mestring Foreldre og lærer Ombygging på skolen. Lærer Jenta skulker Nervøs, liker ikke å snakke foran andre Sagt av : Foreldre og lærer Ikke gode nok tilbakemeldingsrutiner mellom hjem og skole. Sagt av Foreldre og skole Foreldre har dårlig oversikt Foreldre og jenta Venner skulker Foreldre, jenta og skolen For høye faglige krav Lærer og foreldre Ruser seg Foreldre, tante, politi og lærer Side 23 Konflikt mellom jenta og foreldrene Foreldre+jenta Dårlig impulskontroll Skolen Inkonsekvent foreldre-praksis (konsekvenser, regler) Tante Ruser seg Bvtj+ Foreldre + politi Verbal aggresjon Manglende mestring Skolen + mors venninne Venner er verbalt aggressive Politi+skole Atferden er funksjonell oppnår noe Foreldre, bestemor Foreldre er uenig om grensesetting Foreldre Foreldrene har dårlig oversikt Foreldre og jenta Side 24 12

Konflikt mellom jenta og foreldrene Foreldre+jenta Dårlig impulskontroll Skolen Inkonsekvent foreldre-praksis (kons, regler) Tante Ruser seg Bvtj+ Foreldre + politi Fysisk aggresjon Verbal aggresjon blir ikke stoppet bvtj Foreldre er redd Foreldre Atferden er funksjonell oppnår noe Foreldre, bestemor Foreldre er uenig om grensesetting Foreldre Foreldre fortsetter diskusjonen Foreldre og jenta Side 25 Konflikter i fam Far, mor og stefar, bestemor,tante Har ingen prososiale Fritidsakt. Foreldre Positive opplevelser med rus; føler seg avslappet Jenta Venner som ruser seg. Politi og skole Rusmisbruk Gir status blant antisosiale venner. Politi +skole Spenning, kick Hypotese: Tante Skulker skolen alle Far har vært full ved samvær. Jenta og mor Foreldrene har ikke god nok oversikt Foreldre Positiv til rus Politi, foreldre Side 26 13

VI Nye delmål og intervensjonsplaner for neste uke 1. Utarbeide en retning for neste ukes behandling. a. Gå igjennom analysene på henvisningsatferd sammen med foreldrene. b. Prioritere hvilke drivere vi skal arbeide med først og lage 2 ordens analyse c. Foreldre og terapeut lager en handlingsplan på bakgrunn av prioriterte drivere 2. Fortsette arbeide med familie kontrakt. a.foreldre finner konsekvenser +/- b.foreldre og terapeut lager et forslag til familie kontrakt c. Familiekontrakten kvalitetssikres i veiledning og konsultasjon Side 27 Står alene. Nettverk ikke brukt nok. Tante, bestemor, Foreldre vet ikke hvordan de skal føre tilsyn. Mor,stefar,tante Foreldre er uenig. Mor,stefar, bvtj,skole Ungdommen har stort og uoversiktlig vennemiljø / Skifter ofte venner Politi Foreldre tviler på om økt tilsyn vil hjelpe når det er rus Mor og stefar Vanskelig å håndheve det som er bestemt Ikke tilstrekkelig oversikt Praktiske hindringer Foreldre er utrygge. Mor,stefar,bestemor Foreldrene kjenner Ikke alle ungdommens venner. Mor og stefar Side 28 14

What ever it takes! Side 29 15