NSL EIENDOM PLAN 0405 JOA NÆRINGSOMRÅDE KONSEKVENSUTREDNING 5. JUNI 2013

NSL EIENDOM PLAN 0405 JOA NÆRINGSOMRÅDE KONSEKVENSUTREDNING 5. JUNI 2013

PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Joa Næringsområde konsekvensutredning Oppdragsnummer: 1595 Oppdragsgiver: NSL Eiendom Versjon: 3 Dato: 05. juni 2013 Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: Helene Østmoe Linda K. Longfjeld Mari Sunde og Øistein Fosse Mathisen (smi energi & miljø as) Linda K. Longfjeld Helene Østmoe 1595_KU_Joa_næringsområde.doc

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Konsekvensutredning... 1 1.1 Planprogram... 1 1.2 Konsekvensutredning (KU) og metode... 1 1.3 Alternativ som skal konsekvensutredes... 2 1.4 Adkomst og trafikkforhold... 3 1.5 Naturmiljø/biologisk mangfold... 4 1.6 Støy... 6 1.7 Energiforbruk og energiløsninger... 8 1.8 Barn og unge... 8 1.9 Oppsummering og anbefaling... 9 2 Risiko- og sårbarhetsvurderinger... 10 2.1 Identifiserte risikoer... 10 2.2 Oppsummering... 11 NSL Eiendom

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 1 1 Konsekvensutredning 1.1 Planprogram Det faste utvalg for plansaker/bygningsrådet fastsatte 15.6.2011 følgende planprogram for konsekvensutredning for Joa næringsområde: Plantema Avklares i plan Utredes i KU Kommentar Adkomst og trafikkforhold Friluftsinteresser forhold til turvei Biologisk mangfold Støy Risiko- og sårbarhetsvurderinger Energiforbruk og energiløsninger Barn og unge Adkomst til planområdet må avklares i KU. Planen skal avklare turproduksjon, kollektivtilgjengelighet, parkeringsdekning og forhold for myke trafikanter. Det interne vegsystemet skal vurderes i arbeidet. Vurdere om det er behov for buffersone langs planlagt turvei. Vurdere konsekvensene av å etablere nye tiltak innenfor planområdet. Vurderingene skal basere seg på eksisterende registreringer som er utført i området. Det skal utarbeides egen støyrapport som vurderer forhold knyttet til støy. Det utarbeides egen ROS-analyse jf. pbl. 4-3. Havstigning og forurensing, sammen med risikoreduserende tiltak, er tema som skal omtales i analysen Energiløsninger avklares i plan. Tiltakets behov for energi, og alt. energiløsninger beskrives i KU. Konsekvenser av tiltaket for barn og unges forhold og sikkerhet må avklares i KU, samt sikres i plan. 1.2 Konsekvensutredning (KU) og metode Konsekvensene er beskrevet med fordeler og ulemper etter en felles norm i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Prinsippene som legges til grunn er en systematisk gjennomgang av verdi, tiltakets omfang og konsekvensens betydning. Konsekvensen for et tema fremkommer ved å sammenholde temaets verdi og omfang. Dette gjøres i en konsekvensvifte som vist under. Konsekvensvifte (kilde: Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen) NSL Eiendom

Side 2 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Konsekvensene som er omtalt under er tidligere omtalt og fastsatt i planprogrammet for området. Temautredningene for naturmiljø og støy er utarbeidet som egne rapporter. Utredningene ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Det gjøres en verdivurdering av miljøet/området som blir berørt av tiltaket ut fra den funksjonen området har i dag, i forhold til de aktuelle tema. Verdien angis på en tre-delt skala; liten-middels-stor verdi. Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0, på en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang, dvs hvilke virkninger tiltaket vil ha for miljøet/området. Konsekvens beskriver de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Prinsippene og kriteriene for disse er samkjørt, slik at for eksempel stor verdi innenfor ett fagtema er sammenlignbart med stor verdi innenfor et annet fagtema. Den samlede helhetlige vurderingen av alle temaene vil likevel måtte preges av at de enkelte temaene er ulike i sin karakter. Naturmiljø og kulturmiljø er vernetemaer, og når noe går tapt vil det være borte for alltid. Det gjelder også ikke-fornybare naturressurser. Nærmiljø og landskapsbilde er til dels formingstemaer, der måten tiltaket gjennomføres på vil være av betydning. Symbol Konsekvens Beskrivelse + + + + Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre. + + + Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon - Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon - - Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon - - - Stor negativ konsekvens Stor forverring i forhold til dagens situasjon - - - - Meget stor negativ konsekvens Meget stor forverring i forhold til dagens situasjon Tabellen viser skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser 1.3 Alternativ som skal konsekvensutredes Det er jf. planprogrammet valgt å bruke følgende alternativ i planarbeidet: Alternativ 1: Nullalternativet (dagens situasjon dagens vegsystem og samme bruk i området som i dag) Alternativ 2: Utbyggingsalternativet. Omfatter en utvikling av næringsområdet, med ny adkomst Vurderingene under omfatter alternativ 2, men er sammenlignet og sett i forhold til dagens situasjon (alternativ 1).

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 3 1.4 Adkomst og trafikkforhold Planområdet ligger sentralt plassert i forhold til gang- og sykkelveier. I planforslaget er gang- og sykkelveien langs Solasplitten innarbeidet for å sikre en sammenhengende løsning mellom planforslaget og gjeldende reguleringsplan for Solasplitten. I planforslaget er det stilt krav om at det skal etableres sykkelparkeringsplasser for 10 prosent av de ansatte innenfor hvert tiltak. Sykkelparkeringsplassene skal være overdekket og sentralt plassert iht. personalinnganger. Dette tiltaket er med til å legge til rette for at ansatte kan sykle til og fra jobb og kan være med til å bidra til å fremme miljøvennlige transportformer. Tiltaket vurderes derfor som positivt. Planforslaget legger også til rette for at det kan etableres turvei langs Hafrsfjord, i et området hvor det i dag er næring. For å ivareta turgående er det stilt krav om etablering av voll langs turveien for å hindre innsyn inn til næringsområdet. Dette tiltaket vurderes som positivt. Planområdet ligger i gangavstand til bussholdeplass. Planforslaget medfører ikke endringer i kollektivtilbudet. Som nevnt i planbeskrivelse skal det med bakgrunn i notatet om adkomstløsninger vurderes to alternative adkomstløsninger i konsekvensutredningen, alternativ D og alternativ F. Begge alternativene sikrer en felles og intuitiv løsning, og begge har positive og negative elementer ved seg. Alternativ D (Kilde: Notat vurdering av adkomst) Alternativ F (Kilde: Notat vurdering av adkomst) 1.4.1 Alternativ D Alternativet gir adkomst til planområdet fra Joaveiens vestre del, over Sola kommunes eiendom, og videre langs grensen mellom Sola kommune og NSL Eiendom og Byggservice mot øst og vest. Verdi Den nye adkomstens funksjon som en felles adkomst, samtidig som at avkjørsler i Joveien saneres medfører at temaet adkomst og trafikkforhold er gitt middels til stor verdi. Omfang Alternativet gir en felles og intuitiv adkomst til både Sola kommune, NSL Eiendom og Byggservice, og nesten all trafikk til og fra området blir ledet bort fra Joaveien. Alternativet gir ulemper både for Byggservice og Sola kommune. For Byggservice fører alternativet til inngrep i arbeidsarealet ute, samt adkomst på baksiden av bygningene. For Sola kommune gir alternativet en negativ virkning ved at eiendommen blir delt i to. Eksisterende bygninger vil bli liggende på hver sin side av ny adkomst, noe som medfører at samspillet mellom bygningene ikke kan opprettholdes. Dette gir negative virkninger for driften inne på området. Utfordringene ved å dele eksisterende drift og virksomhet kan også gjøre det vanskelig å etablere ny adkomst, og således gjennomføre nye tiltak i området. NSL Eiendom

Side 4 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Selv om alternativet gir en positiv virkning gjennom en felles og intuitiv adkomst, samt trafikkreduksjon i Joaveien, vurderes de negative virkningene som tunge i forhold til områdets bruk. Temaet er gitt et lite negativt omfang. Konsekvens Middels til stor verdi og lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-) for alternativ D. Adkomst og trafikkforhold Verdi Omfang Konsekvens Alternativ F Middels/stor Lite negativt Liten negativ (-) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for alternativ D 1.4.2 Alternativ F Det er valgt å legge en ny adkomst fra den nye adkomsten fra rv. 510 via Solasplitten, og videre mot NSL mellom Sola kommune og Byggservice sine eiendommer. Verdi Den nye adkomstens funksjon som en felles adkomst, samtidig som at avkjørsler i Joveien saneres og det etableres fortau langs deler av Joaveien medfører at temaet adkomst og trafikkforhold er gitt middels til stor verdi. Omfang I tillegg til å gi en felles og intuitiv adkomst vil løsningen føre til at trafikken delvis ledes bort fra Joaveiens nordlige del. En ny adkomst til NSL gir i tillegg mulighet for nye arealløsninger i området, både for parkering, interntrafikk og plassering av bygg. Ulemper med alternativet vil være at etablering av veg mellom Sola kommune og Byggservice generere støy mot boliger øst for Joaveien. I tillegg må ett bygg på NSLs eiendom delvis rives, eventuelt flyttes. Det vurderes at fordelene er større enn ulempene for adkomst og trafikkforhold i et lengre perspektiv, og at temaet derfor har et lite positiv omfang. Konsekvens Middels til stor verdi og lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+) for alternativ F. Adkomst og trafikkforhold Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 2 Middels/stor Lite positivt Liten positiv (+) Tabellen vier sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for alternativ F 1.5 Naturmiljø/biologisk mangfold Ecofact har utarbeidet en delrapport for tema naturmiljø/biologisk mangfold. Rapporten er basert på tidligere registreringer i området. Rapporten følger som vedlegg, og er vist i utdrag i dette kapitlet. Rapporten deler området i to for å enklere belyse verdier og konsekvenser: 1. Verdier på land sør for planområdet (videre kalt Sør for planområdet) 2. Hovedsakelig marine verdier i Sømmevågen vest for planområdet (videre kalt Sømmevågen) Nord- og østsiden av planområdet er dominert av jordbruk og boligområder hvor det ikke er registrert naturverdier. (Kilde: Ecofact; Konsekvensutredning Naturmiljø s. 4)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 5 Illustrasjon av områder med viktige naturverdier (Kilde: Ecofact; Konsekvensutredning Naturmiljø s. 17) 1.5.1 Verdi Sør for planområdet Med de to naturtypene naturbeitemark (svært viktig) og andre viktige forekomster (lokalt viktig) vurderes delområdet sørøst for Sømmevågen til å ha stor verdi. (Kilde: Ecofact; Konsekvensutredning Naturmiljø s. 16) Sømmevågen Området er en av de få gjenværende lokalitetene for dvergålegras i Norge. Sømmevågen er et svært viktig raste- og næringsområde for vade- og svømmefugler, med spesielt store konsentrasjoner i trekkog vinterperiodene. Spesielt er området viktig for tjeld og lappspove om våren. Sømmevågen er en del av det gjenværende nettverket med grunne mudderflater med fjøremark. Disse trekklokalitetene er derfor med å holde oppe det biologiske mangfoldet i store deler av landet og i andre land. Sømmevågen har også en viktig funksjon om overvintringsområde for bergand som regner som sårbar på nasjonal rødliste. Samlet sett vurderes planområdet ved Sømmevågen til å ha stor verdi. (Kilde: Ecofact; Konsekvensutredning Naturmiljø s. 16) 1.5.2 Omfang og konsekvens Hvis man legger til grunn at utbygger vil ta hensyn til naturbeitemark og unngå inngrep blir omfanget intet. Planområdet grenser mot til dels store naturverdier. Dette gjelder spesielt dvergålegras- og naturbeitelokaliteten. Verdiene er i dag under sterkt press fra forskjellige utbygginger både i Sømmevågen, Einargården og Skiljaberget. Ved Skiljaberget er det allerede gjort store inngrep i naturverdiene som følge av Solasplitten. På tross av dette blir konsekvensene små til ubetydelige ved utvidelse av næringsområde. Det er i hovedsak fordi det ikke vil beslaglegges areal av eksisterende naturverdier og det skal kun bygges på arealer som allerede er regulert til næringsområde. Det anbefales å ta spesielt hensyn til Sømmevågen i utbyggingsfasen med tanke på avrenning i et allerede sårbart miljø. (Kilde: Ecofact; Konsekvensutredning Naturmiljø s. 17-18) Lokalitet Verdi Omfang Konsekvens Sør for tiltaket Stor Intet Ubetydelig Sømmevågen Stor Intet/lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/-) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for naturmiljø/biologisk mangfold NSL Eiendom

Side 6 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1.6 Støy Sinus har utarbeidet en støyrapport (Støyvurdering datert 24.01.12) som beskriver problemstillinger og tiltak i området. Støy til omliggende bebyggelse rundt industriområdet ligger i dag i gul flystøysoner. Støy fra eksisterende veg og ny riksveg vil også kunne gi nivåer i gul sone for noen av boligene. Denne vurderingen begrenser seg til å omfatte støy fra industriområdet. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 6) Etablering av ny industri bør ikke medføre overskridelse av grensen i gul sone T-1442. Dette innebærer at hver bolig skal ha minst en uteplass med støy under 52 L den. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 6) Ingen boliger overstiger i dag grenseverdien på L den = 52 db på private uteareal for støy fra Joa næringsområde. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 1) Støy fra ventilasjon vil kunne overskride grensen for støy fra tekniske installasjoner gjengitt i NS 8175 ved boliger dersom de nærmeste viftene er i drift om natten. Det bør vurderes å stenge vifter mellom 2300 og 0700. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s.12) Støy mot tursti bør ikke overstige L den = 50 db. Størstedelen av turstien er ikke berørt av støy, med unntak av et område i nord ved kanalutløpet. Overskridelsen er lav, og er knyttet til arbeid på dagtid, og anses derfor ikke som problematisk. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 6) En økning i støynivå vil skyldes vegtrafikk, og støynivået vil variere ved valg av adkomst. Det er derfor gjort en konsekvensvurdering av støy for de to alternative adkomstene. Det er foretatt beregninger for begge alternativ med full utbygging. For alternativ F er det i tillegg foretatt en beregning for situasjon med utbygging av kun NSL sin eiendom. Utbyggingen av planområdet på Joa omfatter ikke store utbedringer av selve Joavegen, men på grunn av endret trafikkmengde og kjøremønster vil støynivået endres. Det er derfor mest nærliggende å benytte prinsippene fra punktet i TA-2115 om utbedring av eksisterende veg. Målsetningen blir da at eksisterende bolighus langs Joavegen er tiltaksberettiget dersom planen medfører en endring i støynivå på 3 db eller mer for boliger i gul sone (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 6). Avbøtende tiltak vil være å plassere eventuell støyende industri lengst mulig bort fra boliger og tursti. Bygninger bør plasseres slik at de kan være med og skjerme for støyen mot boliger. Støyende utendørs arbeid på natt bør unngås eller skje på godt skjermet område. 1.6.1 Alternativ D Verdi Støy kan gi konsekvenser både økonomisk og helsemessig. Temaet er vurdert til å ha middels verdi. Omfang En ny adkomst til planområdet vil ha en positiv virkning for boliger i øst, da disse får en reduksjon i støynivå i forhold til dagens situasjon. Dette fordi trafikken ledes bort fra Joaveien i sør. For dette alternativet vil det etter målsetningen ikke bli utløst krav om tiltak ved noen av boliger langs Joaveien. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s. 13) Omfanget vurderes til å være lite positivt. Illustrasjonen viser støysonekart for alternativ D (Kilde: Sinus; Støyvurdering)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 7 Konsekvens Middels verdi og lite positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+). Støy Verdi Omfang Konsekvens Alternativ D Middels Lite positivt Liten positiv (+) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for støy, alternativ D 1.6.2 Alternativ F Verdi Støy kan gi konsekvenser både økonomisk og helsemessig. Temaet er vurdert til å ha middels verdi. Omfang Alternativ F medfører økt støy for boliger øst for Joaveien, og ved fullutbygging vil det være aktuelt å vurdere tiltak for Joaveien 45, 47 og 49. Støynivået på nevnte eiendommer varierer mellom 50-58 db (Kilde: Sinus; støyvurdering vedlegg 2). Ved utbygging kun hos NSL er det bare Joaveien 59 som kan ha behov for tiltak. M.a.o vil tiltaksomfanget for støyskjerming avhenge av hvor stor utbyggingen på næringsområdet blir. Avbøtende tiltak kan være tiltak for enkelte boliger. Tiltaksomfanget avhenger av hvor stor utbyggingen på næringsområdet blir. (Kilde: Sinus; Støyvurdering s.13 og 1) Omfanget er vurdert til å være lite negativt, da man ved tiltak kan redusere støynivået mot boliger. Illustrasjonen viser støysonekart for alternativ F (Kilde: Sinus; Støyvurdering) Konsekvens Middels verdi og lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Støy Verdi Omfang Konsekvens Alternativ F Middels Lite negativt Liten negativ (-) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for støy, alternativ F NSL Eiendom

Side 8 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1.7 Energiforbruk og energiløsninger Ny bebyggelse i området vil generere et behov for økt energitilførsel. Smi energi & miljø har utarbeidet en energiutredning som beskriver hva slags retningslinjer som er gitt fra overordnede planer som regional energi- og varmeplan, regionalplan for energi og klima, og kommunedelplan for energi og klima. Utredningen beskriver også hvordan prosjektet forholder seg til disse retningslinjene. I energiutredningen kapittel 2.1 ble maksimalt energiforbruk beregnet til å være 10,7 GWh, mens optimalt energiforbruk er vurdert til 5,4 GWh eller lavere. Dette er en teoretisk beregning, noe som medfører at energiforbruket kan variere noe ved beregninger av et konkret byggeprosjekt. Verdi Med utgangspunkt i overordnede føringer for nye prosjekt er tema energiforbruk og energiløsninger vurdert til å ha middels verdi. Omfang Energibehovet til området vil være avhengig av hvordan byggene designes og hva slags behov brukerne av bygget utløser. Valg av energiløsning til kollektiv energisentral vil påvirke områdets behov for tilført energi. Energien kan tilføres i form av strøm, fjernvarme, biomasse eller sol i tillegg til omgivelsesvarme fra sjø, luft eller grunn. Det bør i prosjekteringsfasen legges til rette for bygg som krever minst mulig energi for å tilfredsstille brukernes comfort og prosesskrav. Ved endelig valg av energiforsyning benyttes vurdering av økonomi og miljøbelastning som beslutningsgrunnlag. Alternative løsninger er beskrevet i energiutredningen. Omfanget er vurdert til å være intet, fordi det er håndterbart ved planlegging av ny bebyggelse. Konsekvens Middels verdi og intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0). Energiforbruk og -løsninger Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 2 Middels Intet Ubetydelig (0) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for energiforbruk og energiløsninger 1.8 Barn og unge Verdi Barn og unges sikkerhet mht. trafikk, lek og rekreasjon må ivaretas. Det er viktig at man i planen sikrer disse forholdene. Temaet er vurdert til å ha stor verdi. Omfang Sikkerheten ivaretas ved å skille fotgjengere og syklister fra trafikk ved gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg er regulert gjennom Solasplitten, og turvegen ivaretas i egen plan, men begge omfattes i tillegg av denne planen. Tilkomst til turvegen nord og sør i området er også et positiv element. Joaveien blir tryggere ved å redusere antall avkjørsler samtidig som trafikkmengden går ned i nord. I reguleringsplan er det stilt kra vom at friluftsområdet i sørøst skal åpnes før det kan gis byggetillatelse innenfor kommunens eiendom. En åpning av friluftsområdet vil være et positivt element for barn og unges lek og fritid. Ellers vil forholdene for barn og unge være stort sett som i dag, da områdets karakter som næringsområde videreføres. Omfanget er vurdert til å være lite positivt. Konsekvens Stor verdi og lite positivt omfang gir liten til middels positiv konsekvens (+/+ +) for barn og unge. Barn og unge Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 2 Stor Lite positivt Liten/middels positiv (+/+ +) Tabellen viser sammenstilling av samlet verdi, omfang og konsekvens for barn og unge

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 9 1.9 Oppsummering og anbefaling Det er laget en oppsummering med utgangspunkt i begge adkomstløsningene. 1.9.1 Alternativ D Plantema Verdi Omfang Konsekvens 1. Adkomst og trafikkforhold Middels/stor Lite negativt Liten negativ (-) 2. Naturmiljø/ Sør for tiltaket Stor Intet Ubetydelig (0) biologisk mangfold Sømmevågen Stor Intet/lite negativ Ubetydelig/liten negativ (0/-) 3. Støy Middels Lite positivt Liten positiv (+) 4. Energiforbruk og energiløsninger Middels Intet Ubetydelig (0) 5. Barn og unge Stor Lite positivt Liten/middels positiv (+/+ +) Oppsummering Liten positiv (+) 1.9.2 Alternativ F Plantema Verdi Omfang Konsekvens 1. Adkomst og trafikkforhold Middels/stor Lite positivt Liten positiv (+) 2. Naturmiljø/ Sør for tiltaket Stor Intet Ubetydelig (0) biologisk mangfold Sømmevågen Stor Intet/lite negativ Ubetydelig/liten negativ (0/-) 3. Støy Middels Lite negativt Liten negativ (-) 4. Energiforbruk og energiløsninger Middels Lite positivt Ubetydelig (0) 5. Barn og unge Stor Lite positivt Liten/middels positiv (+/+ +) Oppsummering Liten positiv (+) 1.9.3 Konklusjon Som tabellene viser er det både positive og negative konsekvenser av tiltak i området. Begge alternativene får en total liten positiv konsekvens (+). De skilles ved at alternativ D kommer bedre ut på tema støy, mens alternativ F vurderes som bedre med hensyn til adkomst og trafikkforhold. Ved etablering av alternativ D vil de negative konsekvensene for dagens drift være store, og man vurderer det slik at konflikter her vil gjøre det vanskelig å etablere ny adkomst, og således gjennomføre nye tiltak i området. Det anbefales dermed å stille krav om etablering av alternativ F. Ved å ta hensyn og legge til rette for avbøtende tiltak kan man redusere negative konsekvenser. NSL Eiendom

Side 10 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 Risiko- og sårbarhetsvurderinger Denne risiko- og sårbarhetsanalysen tar for seg området som foreslås regulert. Analysen skal finne de farer og sårbarheter som planområdet inneholder. Forhold som avdekkes av risiko- og sårbarhetsanalysen skal synliggjøres og være et premiss for planvedtaket. Omfanget av analysen skal tilpasses risikoen. Arealer som det knytter seg risiko til kan brukes dersom det settes vilkår som reduserer sannsynlighet og/eller konsekvens av de uønskede hendelsene. Temaer som er omhandlet andre plasser i konsekvensutredningen er ikke tatt med i denne vurderingen. Formålet med ROS-analysen er å kartlegge mulige risikoer som kan oppstå innenfor planområdet. Risikoidentifiseringen er gjennomført av. Indentifiseringen er foretatt på bakgrunn av den enkeltes kjennskap til området og planen. Resultatet er satt inn i en risikomatrise med henblikk på en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. De forskjellige risikoene er klassifisert i forhold til sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse. Grad av sannsynlighet Beskrivelse Meget sannsynlig Hendelsen vil etter all sannsynlighet inntreffe, ofte flere ganger Sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen vil inntreffe Mindre sannsynlig Hendelsen kan inntreffe Lite sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen ikke vil inntreffe Usannsynlig Usannsynlig må ikke forstås som at denne hendelsen aldri vil kunne inntreffe, men som at sannsynligheten for en slik hendelse er særdeles lav Tabellen viser klassifisering av sannsynlighet i løpet av 50 år Grad av konsekvens Beskrivelse Ufarlig Hendelsen kan medføre små personskader eller økonomisk eller miljømessig skade av ubetydelig størrelse Mindre alvorlig Hendelsen kan medføre personskade, eller en mindre økonomisk eller miljømessig skade Alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade (men kun sjelden med døden som følge), eller betydelig økonomisk eller miljømessig skade Svært alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade og dødsfall, eller meget betydelig økonomisk eller miljømessig skade Katastrofalt Hendelsen kan medføre et betydelig antall alvorlig skade eller døde, eller særdeles stor økonomisk eller miljømessig skade Tabellen viser klassifisering av konsekvens 2.1 Identifiserte risikoer Havstigning I følge rapporter fra FNs klimapanel kan vi forvente en havstigning som følge av den globale oppvarmingen. Anslagene for hvor mye havet vil stige er meget varierende. Rapporten Havstigning utgitt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap oppgir havnivåstigningen i år 2100 til å være 79 cm for Sola. Stormflonivå i Sola er beregnet til 206 cm over dagens normalvannstand i år 2100. Innenfor planområdet er bygningene utsatt ved en moderat til høy havstigning, da bebyggelsen ligger mellom kote 1 og 2 m. Det vurderes som sannsynlig at det på sikt vil skje oversvømmelser i området som følge av havstigning, med mindre alvorlig konsekvens. Som avbøtende tiltak anbefales det at det etableres en voll langs sjøen som hindrer oversvømmelse i området.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 11 Trafikkfarlige situasjoner Joaveien er hovedadkomst gjennom området, og fører til både boliger og næring. Vegen ligger i god avstand fra sjøen, og avrenning av f.eks drivstoff og olje fra eventuelle ulykker vil ha liten sannsynlighet for å renne ut i sjøen. Forholdet til myke trafikanter blir sikret gjennom gang/sykkelveg og fortau. Risiko for ulykker er vurdert til å være akseptabel. Totalt anses trafikksituasjonen som mindre sannsynlig for at det vil oppstå trafikkuhell med alvorlig konsekvens. Næring - forurensning på ytre miljø Et industriområde vil potensielt kunne medføre forurensninger av det ytre miljø knyttet til følgende: Utslipp av miljøfarlige væsker til grunnen. Utslipp av støy. Utslipp av lukt. Planområdet grenser mot Sømmevågen og boliger i øst. Virksomheter som etablerer seg i området må forholde seg til gjeldende forskrifter og lover ang. støy og forurensning. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at det skal utarbeides støyrapport som viser nødvendige støytiltak ved byggesøknad. Det vurderes som mindre sannsynlig at det vil oppstå forurensning på ytre miljø med mindre alvorlig konsekvens. 2.2 Oppsummering For å oppsummere resultatet av analysen er den anslåtte sannsynligheten og konsekvensen for de forskjellige risikoene satt inn i en tabell. Nr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens 1 Havstigning Sannsynlig Mindre alvorlig 2 Trafikkfarlige situasjoner Mindre Sannsynlig Mindre alvorlig 3 Forurensning på ytre miljø Mindre sannsynlig Mindre alvorlig Tabellen viser sammenstilling av risikoer Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Sannsynlig 1 Mindre sannsynlig 2,3 Lite sannsynlig Usannsynlig Tabellen viser sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens for de ulike hendelsene. Fargeforklaring: Røde felter: Uakseptabel risiko, risikoen må reduseres (se hvert enkelt tema for konkrete tiltak). Gule felter: Risiko i grenseland, risikoreduserende tiltak vurderes. Hvite felter: Akseptabel risiko. NSL Eiendom

Side 12 Joa næringsområde - Planbeskrivelse med konsekvensutredning Som tabellen illustrerer skal det vurderes risikoreduserende tiltak for havstigning. Området ligger like ved Hafrsfjord, og kan være et utsatt område ved en eventuell havstigning. Man kan skjerme området ved å bygge voller langs fjorden. Disse vollene kan også fungere som en buffersone mellom næringsområdet og turvegen, samt for innsikt fra fjorden. Vollene må ha minimum høyde som hindrer tilstrømming, vollens topp må dermed ligge på kote 3. Vollen vil dermed gradvis tilpasses terrenget når den treffer terreng med samme kotehøyde. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at det skal etableres en voll på innsiden av planlagt turveg. Endelig utforming av vollen og utstrekning må detaljeres i tekniske planer. Bygninger som etableres innenfor planområdet må etableres på minimum kote 3.