Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: 09.02.2017 Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rmk@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/17 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/17 Referater PS 3/17 Deling av eiendommen 1721/76/8 - Musemrønningen - Jan Erik Kjesbu - Boligtomt PS 4/17 Anmodning om å lage lokal forskrift om lokal sprededato for husdyrgjødsel uten nedmolding i Levanger og Verdal PS 5/17 Levanger og Verdal - felles kommunedelplan næring 2017-2020 PS 6/17 Planstrategi 2017-2020 for kommunene Levanger og Verdal PS 7/17 Brannutredning for Innherred Samkommune Orienteringer: Administrasjonssjefen vil orientere om status for avvikling av Innherred samkommune Levanger, den 3. februar 2017 sign. Bjørn Iversen Ordfører
PS 1/17 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/17 Referater RS 1/17 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2017 RS 2/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 ingen/utsatt jordarbeiding- Geir Ivar Alfnes RS 3/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Olav Einar Hegstad RS 4/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel- Steinar Forset Olafsen RS 5/17 Tillatelse til fradeling av boligtomt fra eiendommen 1719/76/6 Gamle E6 632 - Jon Rangul RS 6/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 til ingen/utsatt jordarbeiding andre områder- Ivar Håkon Wibe RS 7/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Lars Stormo RS 8/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 til ingen/utsatt jordarbeiding, andre områder- Leif Arne Holme RS 9/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 til ingen/utsatt jordarbeiding RS 10/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 til ingen/utsatt jordarbeiding for andre områder- Lise Helgås RS 11/17 Regionalt miljøtilskudd 2016- Endring av vedtak- Simon Sivertsen Landfald orgnr 997587413 RS 12/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016 ingen/utsatt jordarbeiding- Jørund Halvdan Eggen RS 13/17 Søknad om omdisponering og fradeling på eiendommen av inntil 1 dekar av 1719/94/1 Rendum ytre vestre og 1719/72/6 Slengsholt vestre - Marit Rendum- Behandling RS 14/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Odd Arne Lind RS 15/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Gaute Evenhus RS 16/17 Tillatelse til omdisponering og fradeling av 0,15 dekar dyrka jord til utvidelse av festeeiendom - 1719/7/2 Nordsivegen 296 - Frode Jensen RS 17/17 Tillatelse til fradeling av bebygd tomt fra 1721/75/6 for salg av øvrig areal til annen landbrukseiendom- Torje Røseng RS 18/17 Søknad om deling av grunneiendom 1719/94/2 Auringan - Erle Kristine Wahl Waade og Lars Waade- Behandling 2 av 23
RS 19/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd til arealer med spesielle verdier- Karl Fredrik Okkenhaug RS 20/17 Avslag på søknad om miljøtilskudd 2016 til ingen/utsatt jordarbeiding- Ståle Rotmo Innhaug RS 21/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Simon Sivertsen Landfald RS 22/17 Innvilget konsesjon for erverv av 1721/37/301 - Inga Berit Lein og Geir Strøm RS 23/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Bjørn Åsmund Sundal RS 24/17 Tillatelse til fradelig av 134 dekar stor parsell med fulldyrka jord fra eiendommen 1721/242/2 Steine østre - Åse og Egil Brenne som tilleggsareale til eiendommen 1721/242/3 - Roar Levring RS 25/17 1721/242/42 Innvilget om konsesjon for erverv av fast eiendom Roar Levring RS 26/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd 2016- Olav Arne Gilstad RS 27/17 Innvilget konsesjon for erverv av 1719/18/98 Storsveet 2 - Eva og Oddvar Sneve RS 28/17 Deling av eiendommen 1719/332/10 Strandheim 24 - Hilde Monica Grande - Ny boligtomt RS 29/17 Avslag på søknad om regionalt miljøtilskudd til bratt areal for søknadsomgangen 2016- Kjell Tore Hestegrei RS 30/17 Godkjent søknad om ombygging av traktorvei "GAMMELVEGEN" til veiklasse 3-1719/121/1- Møyfrid Strømsøe RS 31/17 Tillatelse til fradeling av 4,2 dekar grunnlendt areal fra eiendomen med formål tillegg til boligtomt - 1719/325/1 og 10 RS 32/17 Innvilget konsesjon for erverv av 1721/58/2 - Henriette Skjelbred og Børge Minsaas RS 33/17 Tillatelse til fradeling av 1,4 dekar stor tomt til boligformål - 1719/339/1 Bjørvikdalen 118 - Øystein Nøst 3 av 23
Innherred samkommune Sakspapir Deling av eiendommen 1721/76/8 - Musemrønningen - Jan Erik Kjesbu - Boligtomt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/5504 - /1721/76/8 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.02.2017 3/17 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 tas ikke klage på avslag på omdisponering av 1 dekar til følge. Det er ikke er fremlagt vektig dokumentasjon eller fremsatt vektige momenter i klagen som tilsier at det kan tillates omdisponering av 1 dekar dyrkbar jord. Innherred samkommune opprettholder avslaget med følgende begrunnelse: arealet som er omsøkt omdisponert ligger i utkanten av et stor sammenhengende areal som er dyrkbart og det vil redusere avkastningsverdien, bidra til en redusert arrondering og utnyttelse, bidra til en fragmentert nedbygging av arealene og er ikke i tråd med vedtatt kommuneplanens arealdel. Tillatelsen til fradeling av 1 dekar stor parsell fra eiendommen gnr. 76 bnr. 8 i Verdal er ikke påklaget, og denne tillatelsen opprettholdes. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Vedlegg: 1 Klage på avslag om omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven - 1721/76/8 - Musemrønningen - Jan Erik Kjesbu 2 Brev fra Innherred samkommune 081216 3 Kart 4 Utdrag av brev fra Innherred samkommune 5 Uttalelse fra stortingsrepresentant 6 Naturseiere i 2016 7 Avslag på søknad om omdisponering og fradeling av 1 dekar dyrkbar jord og tillatelse til fradeling av 1 dekar skogsmark fra 1721/76/8 og 28 til formål boligtomt Saksopplysninger: Det er søkt fradeling av en 2 dekar stor parsell fra eiendommen gnr. 76 bnr. 8 i Leksdal i Verdal. Fradelingen medfører omdisponering av 1 dekar dyrkbar jord i et stort sammenhengende felt som kan nydyrkes, dette arealet ble avslått omdisponert og kan derfor ikke fradeles. Det ble tillatt fradelt et areal på 1 dekar, som ikke berører dyrkbar jord. Vedtaket ble pålaget rettidig, og Innherred samkommune tar klagen opp til behandling. 4 av 23
Anførsler i klage Herved klages på avslag omdisponering av 1 daa dyrkbarjord. Etter jordloven 1og 9, dette kan nå reduseres til ca 0,6 daa. Begrunnelser er følgende: Nastadmyra er generelt dyp opptil 4m kanskje mer. Realiteten er att forbud mot nydyrking av myr er vedtatt ved flertallsvedtak på Stortinget ved klimaforliket, da er spørsmålet hva med den smale skogsstripen der avslaget kom, er dette dyrkbar jord eller nydyrking forbudt, myren går inni skogsstripen, mener nå at dette er skogsmark som kan fradeles etter jordlovens 1 og 12, definisjon myr er torvlag minst 30 cm over 2 daa, der det pr definisjon er myr kan ikke jordlovens 1 og 9 anvendes. Tomtesalg vil generere oppgradert driftsvei til skogbruk og kjærkommen inntekt til bruket. Tomtekjøper ung mann m/fam fra Leksdalen ønsker bygge nær sin far, lykkes ikke dette har han en tomt på handen i Steinkjer, det vil være rent økonomisk tap for Verdal kommune. Når det henvises til Musemåsen Boligfelt er det uaktuelt som tomteområde pga vedvarende tvistet adkomst/økonomien er svært usikker, og blir forverret ved evt. skolenedleggelse i bygda 980 i (vedlegg) Pr dato er det ingen boligtomter tilsalgs i Leksdalen, noe som er alvorlig for bygda/kommunen, medfører seg at ungdommen flytter ut av kommunen/bygda, utflyttingsverdien er? Forslag fra Verdal Kommunen om att parsell kan trekkes lenger vest medfører at driftsvegen til min landbrukeiendomm går med i tomten, det er helt uaktuelt,da vil jeg miste adkomsten til min weiendom,huset/garage må plasseres i avslått parsell pga at det ikke kan bygges lenger enn max 30 til 40 m unna garagen koblingsboks til gnr bnr 76/35 pga spenningsfall, sluttkjørt med strøm i området(dette er viktig) Kostnad ny kabel m/trafo 300m anslått til ca 200.000.00 kr fra NTE. Naboen gnr bnr 76/31 nekter for tomteplassering nærmere sin eiendom. Flertallsvedtak i Stortinget ved Klimaforliket (2vedlegg) Prinsipalt: Jordlovens 1og 9 må vike tilside for jordlovens 1 og 12 til og gjelde i avslått parsell, da det er mer sannsynlig at jordlovens 1 og 12 kan anvendes på avslått parsell. Subsidiært: avslått parsell omdisponeres etter jordlovens 1 og 9,og fradeles etter denne loven der den gjelder i avslått parsell. I begge tilfeller: størrelse areal ca 0.6 daa Kart med subsidiært areal som kan omdisponeres 5 av 23
Kilde: Fra klage Kan også bemerkes at Jordloven 1 Føremål omhandler at det skal legges hovudvekt på omsynet til busetting og driftsmessig gode løsninger. Klagen er vurdert etter jordlovens 1 og 9 og Rundskriv M-1/2013. Vurdering: 1 i jordloven Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 6 av 23
9 i jordloven Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Innherred samkommune vurderer det slik at så lenge det er tillatt fradelt en tomt på 1 dekar, slik at denne familien kan bygge hus i Leksdalen og bo der. Og det er ønskelig med bosetting i hele kommunen og det tillates derfor en fradeling av uproduktivt areal, noe som er en kjent forvaltningspraksis i Innherred samkommune. Tomten er ikke så stor som omsøkt, men vurderes og være fullt utnyttbar til boligbygging. Dersom den ønskes større kan den trekkes lengre vest, med adkomst til søkes øvrige eiendom og til tomten, slik at den ikke berører dyrkbart areal. Den nå, tillatte fradelte tomten kan bebygges og berører ikke dyrkbar jord. I vurderingen legges det vekt på at en omdisponering varer i lang tid fremover. I tilknytning til denne tillatelsen kan skogsveien oppgraderes. Og bygges slik at det blir tilgang til bakenforliggende arealer. Når det gjelder ønsket om kjærkommen inntekt og hensynet til avstand til koblingsboks med påfølgende stor kostnad, dersom tomten skal flyttes, er et hensyn landbruksmyndigheten ikke har anledning til å ta i hht gjeldene rundskriv M-1/2013. Når det gjelder oppdyrking av myr, er det ennå ikke forbudt i Norge ved forskrift eller lov. Jamfør oppslag på Lovdata sin database 11.1.2017. Vedlegg 2 viser Jenny E. Klinge, som mener at vedtaket om forbud mot nydyrking av myr er bare tull. Naboen gnr bnr 76/31 nekter for tomteplassering nærmere sin eiendom. Når det gjelder dette punktet i klagen, er det et forhold som blir belyst i saksbehandlingen til plan og bygningsloven og ikke etter jordloven. Forholdet tas derfor ikke opp til vurdering i klagebehandlingen. Subsidiært utgang av søknaden. Avslått parsell omdisponeres etter jordlovens 1 og 9,og fradeles etter denne loven der den gjelder i avslått parsell. I begge tilfeller: størrelse areal ca 0.6 daa 7 av 23
Kart med subsidiært areal som kan omdisponeres Innherred samkommune har i tidliger saker avslått omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord, der omdisponeringen vil medføre at det dyrka eller dyrkbarer arealere punkteres og gradvis nedbygges. Man har hegnet om store sammenhengende arealer med dyrka eller dyrkbar jord. Forvaltninspraksisen er at dersom arealene ligger innklemt eller har en arrondering der det er fare for at de tas ut av bruk, kan det vurderes en omdisponering og en fortetting. 8 av 23
Innherred samkommune Sakspapir Anmodning om å lage lokal forskrift om lokal sprededato for husdyrgjødsel uten nedmolding i Levanger og Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/6841 - /V32 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.02.2017 4/17 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune innfører ikke lokal forskrift om et annet og senere tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel. Innherred samkommune vil benytte muligheten til å gi dispensasjon ved enkeltvedtak etter søknad, i tilfeller der det er behov for å kjøre ut husdyrgjødsel uten nedmolding etter 1. september. Dette med bakgrunn i at vannkvalitetene i mange av vannforekomstene som ligger nærmest Trondheimsfjorden og i jordbrukslandskapet har en dårlig/moderat økologisk tilstand og at de er klassifisert til å ha risiko for å ikke nå målene om god økologisk tilstand innen 2021. Det er nødvendig å holde gjødslingen innenfor de nå tillatte sprededatoene for å unngå ytterligere forurensning fra diffuse landbrukskilder for så bidra til å nå målene i EU`s vannrammedirektiv innen 2021. Vedlegg: 2 Forslag til lokal forskrift Verdal 3 Forslag til lokal forskrift Levanger 4 Søknad om dispans for overflatesprending Saksopplysninger: Kommunen har med bakgrunn i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2003-07-04-951 hjemmel til å utvide tidsrom for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, og eventuelt innføre strengere krav til spredeareal for husdyrgjødsel for enkelte områder. Levanger og Verdal landbruksforum har bedt Innherred Samkommune om å vurdere og innføre en lokal forskrift om lokal dato for spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding utover den datoen som er fastsatt i sentral forskrift. Forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bla. husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen. Nedenfor nevnes noen sentrale. Forskriften gjelder for følgende type gjødselvarer: 9 av 23
2. Virkeområde Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, vannverksslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, organisk e og uorganiske dyrkingsmedier, jordforbedringsmedier, jorddekkingsmedier anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter, komposteringspreparater og vekststoffer med mikroorganismer m.v. Folier, matter og lignende omfattes ikke av forskriften. Forskriften omfatter ikke hjemmekompost. Produksjon og omsetning av husdyrgjødsel og silopressaft for bruk på eget leid areal omfattes ikke av forskriftens del II. Dyrkingsmedier omfattes ikke av forskriftens del III. Forskriftens del III omfatter heller ikke private hager, med unntak for 28. Ny 23 vedtatt 26.8.2005 lyder: Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillat i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillat å spre gjødselvarer på snødekket elle frossen mark. Spredning uten nedmolding / nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke annet er bestemt av kommunen iht. tredje ledd. Kommunen kan på vilkår av at kommunens klimatiske forhold og vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det, ved forskrift eller enkeltvedtak, tillate en senere frist spredning uten nedmolding / nedfelling enn 1. september, men ikke senere enn 1. oktober. Muligheten for endring av forskrift gjelder likevel ikke kommunene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa Lindesnes. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer som nevnt i 1.ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning. 24, 1 kapittel, 5. avsnitt I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal enn det som følger av første ledd Kravet til spredeareal (GDE) er 4 dekar fulldyrka jord iht 1. ledd. En GDE tilsvarer en husdyrgjødselmengde som gir en utskilt mengde fosfor(p) på ca 14 kg. 24 3 kapittel Spredning/nedmolding Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning. Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning. 10 av 23
Fig. 1 Kart over vannforekomster i Levanger og Verdal økologisk tilstand Kilde: Vannnett 23.1.2017 Forklaring til figur 1: Rød vannstreng: Svært dårlig økologisk tilstand Gul vannstreng: Moderat økologisk tilstand Grønn vannstreng: God Økologisk tilstand Blå vannstreng: Svært god økologisk tilstand Vi ser ut fra figur 1, at det er få vannforekomster som er klasifisert i svært dårlig tilstand, men langt flere i moderat økologisk tilstand. Norge har forpliktet seg til å delta i EUs vannrammedirektiv, der alle vannforekomstene innen 2021 skal ha god økologisk tilstand eller bedre. Vann er et fellesgode, der vi alle må delta for å bedre kvaliteten. Fig. 2: Kart over vannforekomstene i Levanger og Verdal risiko for å ikke nå miljømålene i 2021 Kilde: Vannnett 23.1.2017 11 av 23
Forklaring figur 2 Rød vannstreng: Risiko for å ikke nå miljømålene Grønn vannstreng: Ingen risiko, for å ikke nå miljømålene Figur 2 viser med rødt, de vannforekomstene i Levanger og Verdal som det er en risiko for at de ikke når de økologiske miljømålene innen 2021. Også dette kartet viser at det er vannforekomster som går gjennom jordbrukslandskapet, som det er knyttet størst risiko til at ikke nå god økologisk tilstand innen 2021. I hht til forskrift om gjødselvarer av organisk opphav mv, skal blant annet gjødselvarer av organisk opphav mv benyttes som en resurs og på en slik måte at det ikke medfører forurensing. Utkjøring av husdyrgjødsel utenfor vekstsesongen vil virke forurensende, da gjødsla vil bli liggende i jorda og planten ikke vil nyttiggjøre den seg som næring. Næringsstoffene vil da bli vasket ut via snøsmelting og annet vann som gå gjennom jorda. Et annet forhold som det også må tas hensyn til, er at de kommunale drikkevannskildene i både Levanger og Verdal ligger i jordbrukslandskapet. Begge drikkevannskilden kontrolleres i hht de krav som drikkevannsforskriften oppstiller. En utvidet periode for utkjøring av husdyrgjødsel kan komme til å gi negativ innvirkning på råvannskvaliteten. Innherred samkommune har fått midler til å gjennomføre et pilotprosjekt i Hotranvassdraget med tanke på å får redusert forurensningen fra landbruket i nedslagsfeltet til vassdraget. Erfaringen og kunnskapen som fremskaffes i dette prosjketet er planlagt å benyttes i videre arbeid med å kartlegge og redusere diffuse forurensning fra landbruket i de øvrige delenen av Innherred samkommune. I det samme område er det via Regionalt miljøprogram gitt mulighet til tilskudd til endra gjødslingsstrategier i tillegg. Erfaringene både innenfor pilotprosjektet og via den målretta tilskuddsordningen vil vise om dette har noen effekt. Det er stor variasjon på vekstavslutning for gras i Norge. Endringene av forskriften skal gjøre det lettere å tilpasse forvaltningen til lokalt klima og hensynet til vassdragene når det gjelder tilførsel av næringsstoff. Den gamle forskriften var lik for hele landet og var tilpasset størstedelen av gressarealet i Norge. Men det finnes områder som kunne hatt både tidligere og senere frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Innherred samkommune mottar årlig mellom 3 til 10 forespørsler om å få utsatt spredefrist for husdyrgjødsel uten nedmolding. Disse behandles etter søknad og blir i de fleste tilfellene innvilget på vilkår som er i tråd med formålet med forskriften. Vurdering: Det er åpnet for at kommunene kan innføre en lokal forskrift for et annet tidspunkt for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bla. husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel uten nedmolding enn det som er fastsatt i sentral forskrift. Dette på vilkår av at vannkvaliteten i vassdragene i kommune kan tillate det og at kommunens klimatiske ellers tillater det. De Kommunen kan i lokal forskrift oppstille vilkår knyttet til en slik dato, som feks. 12 av 23
spredefri sone 15 meter fra vannforekomster, ikke tillate spredning av husdyrgjødsel som heller mot vannforekomster, ol. Fristen i sentral forskrift er satt til 1. september, etter det skal all husdyrgjødsel moldes ned, eller gårdbruker kan søke om en dispensasjon fra denne bestemmelsen. Da har kommunene anledning til å gi en utsettelse fram tom 30. september. Innherred Samkommune innvilger i de fleste tilfellen en dispensasjon, men setter krav til at arbeidet skal utføres på gitte vilkår, som feks. avstand til vassdrag, antall kubikk pr dekar og andre vilkår som bidrar til å begrense avrenningen av husdyrgjødsel til vassdrag. En ordning som etter administrasjonen i Innherred samkommune sin vurdering fungerer godt, både for bonde og allmennheten. Vannkvaliteten i vannforekomstene i Innherred Samkommune vises i vann.nett, De fleste vassdragene som går gjennom landbruksområdene i Levanger og Verdal er påvirket av blant annet diffus overflateavrenning fra landbruk. Disse observasjonene kan være av eldre dato og det vurderes å være nødvendig med nye vannprøver for å få analysert vannkvaliteten i vassdragene klassifisert med dårlig og moderat økologisk tilstand. Dette er et arbeid som krever ressurser og det er ikke avsatt midler på budsjettet til Innherred samkommune i 2017 for å gjennomføre dette arbeidet. Det vil anslagsvis beløpe seg på ca.40.000,.- for hver kommune og få analysert vannprøvene i tillegg kommer behovet for ressurser til arbeidskraft. Gjennom nye vannprøver er det også en sannsynlighet for å avdekke om det er nødvendig å sett inn tiltak for å redusere forurensning fra landbruksnæringen og private husstander. Ser vi på de klimatiske forholden i kommunene, kan det se ut til at vekstsesongen er blitt noe lengre som følge av varmere vær, samt at endringer i sorter gjør at vekstsesongen strekker seg ut over den antatte vekstsesongen. I følge litteratur på området, er det er det i stor grad lysdagen og ikke temperaturen som bestemmer hvor lang vekstsesongen er. Det foreslås at dersom det innføres en lokal forskrift om utsatt sprede tidspunkt av husdyrgjødsel, at fristen settes til 15. september. Konkusjon: Slik administrasjonen i Innherred samkommune vurdere det er det tre alternativer for forslag til vedtak, rangert etter hva administrasjonen finner mest hensiktsmessig for å bidra til å sikre god økologisk vannkvalitet i vannforekomstene i Levanger og Verdal, samt ivareta bøndenes behov for utkjøring av gjødsel på eng uten nedmolding. Alt. 1 Innherred samkommune innfører ikke lokal forskrift om et annet og senere tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel. Innherred samkommune vil benytte muligheten til å gi dispensasjon ved enkeltvedtak i tilfeller der det er behov for å kjøre ut husdyrgjødsel uten nedmolding etter 1. september. Dette med bakgrunn i at vannkvalitetene i vassdragene som ligger nærmest Trondheimsfjorden og i jordbrukslandskapet har en dårlig/moderat økologisk tilstand og at de er klassifisert å ha risiko for å ikke nå målene om god økologisk tilstand innen 2021. Det er nødvendig å holde gjødslingen innenfor de nå tillatte sprededatoene for å unngå ytterligere forurensning fra diffuse landbrukskilder for så bidra til å nå målene i EU s vannrammedirektiv innen 2021. 13 av 23
Alt. 2 Levanger og Verdal kommuner skal utrede om vannkvaliteten i vassdragene i kommunene Levanger og Verdal og de klimatiske forholdene for øvrig, er av en slik karakter at det kan innføres en lokal forskrift om et annet og senere tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding, eventuelt med vilkår som sikrer god vannkvalitet, utover den dato, som er fastsatt i sentral forskrift. Resultatene av utredningen legges frem til politisk behandling. Til arbeidet med utredningen settes det av 70.000,- til uttak og gjennomføring av vannanalyser i vassdrag med gamle observasjonsdata. Kostnaden dekkes over budsjettet for 2018. Dette arbeidet kan medføre at det ikke kan innføres en lokal forskrift om ny og utsatt sprededato for husdyrgjødsel, da vannkvaliteten i vassdragene kan vises seg å være for dårlig. Alt. 3 Forslag om ny utsatt sprededato for husdyrgjødsel mv som sendes ut på høring i hht bestemmelsen i Forvaltningsloven om innføring av lokalforskrift, med de hensyn vi finner det rimelig og ta for å sikre forbedret økologisk vannkvalitet i de vassdragene som er registrert som dårlig. Forslaget innebærer i korte trekk: Siste sprededato blir satt til 15. september, med 15 meter spredefri sone fra kanten av vassdrag mv. og sjø og inn på dyrket mark. Det frarås å spre gjødselvarer mv. av organisk opphav på hellende mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 15. september. Det vil bli en strengere vurdering av hver søknad om dispensasjon fra den lokale forskriften om den blir innført. Forbud mot å spre senere enn 1. september i nedslagsfeltene til de vannforekomstene klassifisert med dårlig økologisk tilstand etter normen satt i EU s vannrammedirektiv. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Innherred samkommune styre xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav 1. Formål Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Verdal har som formål å hindre forurensing til luft, vann og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen. Videre er det et mål å sikre at gjødsla disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. 14 av 23
2. Virkeområder Denne forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bla. husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen. 3. Definisjoner Med vassdrag menes alle elver, bekker, innsjøer og andre vannsamlinger som er vannførende hele året ved normale nedbørsmengder. Listen er ikke uttømmende. 4. Forbud mot vann- og luftforurensing Gjødselvarer av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing, eller på annen måte berører hensyn nevnt i 1. 5. Spredetidspunkt Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 15. september. Ved spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde i perioden 1.- 15. september skal det settes igjen en sone på minimum med 15 meter spredefri sone mot kanten til alle vassdrag mv. og sjø som ikke gjødsles. Det må unngås å spre husdyrgjødsel på sterkt hellende mark i denne perioden. Det er en hver gårdbruker sitt ansvar å se til at gjødselvarer av organisk opphav disponeres slik at de ikke fører til forurensing eller fare for forurensing av luft, vann, vassdrag og sjø. Dispensasjon fra 16. september til og med 30. september kan bare innvilges i særlige tilfeller. Spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding i nedslagsfeltet til vannforekomster klassifisert med dårlig økologisk tilstand etter normen i EU s vannrammedirektiv, er ikke tillatt i perioden 1. september til og med 30.september. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som nevnt i 1. -3. ledd, i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning. 6. Forhold til andre lover og forskrifter Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles. 7. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 12 og 14. 15 av 23
8. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter 5, 3 ledd, siste punkt, samt 5, 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klagen sendes om kommunen. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Innherred samkommune styre xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav 1. Formål Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav i Levanger har som formål å hindre forurensing til luft, vann og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen. Videre er det et mål å sikre at gjødsla disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. 2. Virkeområder Denne forskriften gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder bla. husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel og gjelder for hele kommunen. 3. Definisjoner Med vassdrag menes alle elver, bekker, innsjøer og andre vannsamlinger som er vannførende hele året ved normale nedbørsmengder. Listen er ikke uttømmende. 4. Forbud mot vann- og luftforurensing Gjødselvarer av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing, eller på annen måte berører hensyn nevnt i 1. 5. Spredetidspunkt Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 15. september. Ved spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde i perioden 1.- 15. 16 av 23
september skal det settes igjen en sone på minimum med 15 meter spredefri sone mot kanten til alle vassdrag mv. og sjø som ikke gjødsles. Det må unngås å spre husdyrgjødsel på sterkt hellende mark i denne perioden. Det er en hver gårdbruker sitt ansvar å se til at gjødselvarer av organisk opphav disponeres slik at de ikke fører til forurensing eller fare for forurensing av luft, vann, vassdrag og sjø. Dispensasjon fra 16. september til og med 30. september kan bare innvilges i særlige tilfeller. Spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding i nedslagsfeltet til vannforekomster klassifisert med dårlig økologisk tilstand etter normen i EU s vannrammedirektiv, er ikke tillatt i perioden 1. september til og med 30.september. Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som nevnt i 1. -3. ledd, i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning. 6. Forhold til andre lover og forskrifter Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover eller forskrifter må oppfylles. 7. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 12 og 14. 8. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter 5, 3 ledd, siste punkt, samt 5, 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til søkeren. Klagen sendes om kommunen. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 17 av 23
Innherred samkommune Sakspapir Levanger og Verdal - felles kommunedelplan næring 2017-2020 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Kvistad Arkivref: - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.02.2017 5/17 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Forslag til felles kommunedelplan næring 2017-2020 for kommunene Levanger og Verdal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Vedlegg: - Kommunedelplan næring 2017-2020 (PDF) - Prosessnotat, utfordringsbildet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Plan og bygningslovens kapittel 10 stiller krav til kommunene om å utarbeide en planstrategi og egne kommuneplaner som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. I kommunenes planstrategi, vedtatt i Levanger og Verdal som hhv. sak 28/13 og 58/13, sist revidert i Levanger og Verdal som hhv. komsak 27/15 og komsak 39/15, er det vedtatt hvilke planer som skal utarbeides eller revideres framover. Planstrategien slår fast at Kommunedelplan næring er én av i alt seks kommunedelplaner som skal fornyes. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030, vedtatt i Verdal kommunestyre 15.12.14 og Levanger kommunestyre 17.12.14, er førende for samtlige kommunedelplaner som samlet skal dekke den kommunale aktiviteten. Kommuneplanens samfunnsdel har således vært et spesielt viktig grunnlagsdokument i arbeidet med Kommunedelplan næring. Den nye næringsplanen skiller seg fra foregående utgave på flere punkter. Der en tidligere hadde en strategisk del for perioden 2008-2020 og en 4-årig tiltaksplan, er den strategiske planen og tiltakene nå samlet i én og samme plan. Dette for å nå målet om å utarbeide en næringsplan som er konkret og kortfattet og som inneholder tydelige mål og tiltak. Tidligere planers fokus på enkeltområder (kultur og reiseliv, landbruk og mat, miljøbasert næring, helseteknologi, industri og energi osv.) er forlatt til fordel for en helhetlig tilnærming til næringsbegrepet. Næring er næring. Følgelig heter ikke planen lenger «Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning» men enkelt og greit «Kommunedelplan næring» (det vil dkomme en egen temaplan for landbruk og naturforvaltning ila. 2017). 18 av 23
Uten at det skal leses som kritikk av tidligere planverk skal det erkjennes at kommunene tidligere til en viss grad har tillatt seg å mene meget og mangt på vegne av næringslivet. I det nye planforslaget er det gjort et poeng av at næringsplanen kun skal omhandle de områder som kommunene faktisk har ansvar for, og som direkte eller indirekte påvirker utvikling av næringslivet i regionen. Det har gitt en kortere, mer oversiktlig, konkret og ikke minst handlingsrettet næringsplan. Opprinnelig var det tenkt at næringsplanen skulle inneholde et eget kapittel om utfordringsbildet. For å komprimere planen er dette løftet ut, men kapitlet kan gjenfinnes som vedlegg til saken. Vedlegget er en summarisk gjennomgang (i stikkordsform) av argumenter og utfordringer som er kommet fram gjennom diskusjoner med berørte aktører. De fem sidene vedlegges for å dokumentere prosessen bak utarbeidelsen av plandokumentet og for å beskrive utgangspunktet for de valg som er gjort i den endelige planen. Forslaget til næringsplan bygger blant annet på innspill fremkommet over en toårsperiode fra aktører i akademia, politikken og næringslivet. Sistnevnte har eksempelvis vært involvert gjennom flere arbeidsmøter med næringsforumene i de to kommunene, samt at Proneo har vært engasjert som prosjektdriver og møtefasilitator mellom næringsliv og det offentlige for å sikre god forankring for planarbeidet. Enhetsledere i Levanger, virksomhetsledere i Verdal og kommunalsjefer i begge kommuner er invitert til å gi sine innspill til næringsplanen for å sikre god tverrfaglighet fra kommunenes ulike virksomhetsområder. Næringsplanen er bygget opp over samme lest som øvrig planverk, der en i kapittel 6 har en oppdeling i delmål og strategier (tidligere benevnt innsatsområder). Enkeltsatsinger og prioriterte tiltak skal gå fram av næringsplanens handlingsdel (kapittel 7) som i oppsett skal være lett gjenkjennelig fra f.eks. økonomiplanen. Oppsummert kan en si at Kommunedelplan næring 2017-2020 skal sikre at kommunestyrenes strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling. Planen er styrende for hvordan kommunene ivaretar rollen som tilrettelegger for næringslivet og prioriterer innsats som er viktig for dette området. Planen er samtidig et redskap for å avstemme kommunenes innsats med behov og utviklingsplaner i næringslivet. Vurdering: Forslaget til Kommunedelplan næring 2017-2020 for Verdal og Levanger vurderes å være et godt utgangspunkt for å definere kommunenes bidrag i å utløse næringsmessig vekstpotensial i kommunene Levanger og Verdal i hht. uttalt målbilde for 2030. Det er viktig at Kommunedelplan næring revideres fortløpende slik at den fanger opp politiske og markedsmessige trender tidlig. Bare slik blir planen et relevant styringsdokument og et viktig hjelpemiddel for å skape nye og sikre og utvikle eksisterende arbeidsplasser, både private og offentlige. I henhold til plan- og bygningslovens 11-14 legges skal planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker før 2. gangs behandling. 19 av 23
Innherred samkommune Sakspapir Planstrategi 2017-2020 for kommunene Levanger og Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no 74048222 Arkivref: 2012/4489 - /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.02.2017 6/17 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 vedtar samkommunestyret å legge forslag til Planstrategi 2017-2020 for kommunene Levanger og Verdal datert 1. februar 2017 på høring fram til 15. mars 2017. Vedlegg: 1 Planstrategi 2017-2020 for kommunene Levanger og Verdal Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.06.2008. Helhetlig samfunnsanalyse Plan- og styringssystemet Kommuneplanens samfunnsdel Referat fra møte med statlige og regionale organer og nabokommuner 17.01.17. Referat fra åpne møter i Levanger og Verdal 18. og 19.01.17 Saksopplysninger: I plan- og bygningslovens 10-1 Kommunal planstrategi kreves det at kommunene minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi som bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet, og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunestyrene vedtok den første planstrategien for Levanger og Verdal i 2012. Den ble samtidig innarbeidet i kommunenes plan- og styringssystem. Planstrategiens kapittel om planbehov er i ettertid justert. Forslag til Planstrategi 2017-2020 bygger på gjeldende planstrategi og «helhetlig samfunnsanalyse» for kommunene, hvor blant annet kunnskapsgrunnlag, delanalyser og drøftinger av strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen fra gjennomførte planprosesser ligger til grunn. Som en del av planstrategiprosessen skal også synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner innhentes. Dette ble gjort i møte 17. januar. I møtet ble bla behovet for felles og 20 av 23
koordinert interkommunal og regional planlegging sett fra kommunalt ståsted drøftet. Drøftingene ligger til grunn for forslag til interkommunale og regionale planbehov. i kap. 5. Det anbefales videre å legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av planstrategien. Det er derfor gjennomført åpne møter i begge kommuner hvor forslag til målbilde for 2030 og kommunenes viktigste muligheter og utfordringer i årene fremover var tema. Det kom innspill i begge møtene som er hensyntatt i planstrategiforslaget. Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 skal forslag til vedtak gjøres offentlig minst 30 dager før samkommunestyrets 2. gangs behandling. Forslag til planstrategi for Levanger og Verdal 2017-2020 bør derfor legges på offentlig høring i fram til 15. mars 2017, slik at 2. gangs behandling i samkommunestyret blir 23. mars. Deretter går saken går til endelig behandling i kommunestyrene. 21 av 23
Innherred samkommune Sakspapir Innherred Samkommune - Brann og redning - utredning om fremtidsbildet. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rigman Pents rigpen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/3754 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret 09.02.2017 7/17 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Samkommunestyret tar utredning om fremtidsbildet for brann- og redningstjenesten i kommunene til orientering. Samkommunestyret anser utredningen som et godt utgangspunkt for deltakerkommunene å utrede og drøfte videre samarbeidsmuligheter ut fra. Videre utredninger og drøftinger om brann- og redningstjeneste fases sammen med avviklingsprosessen for øvrige tjenester i Innherred samkommune. Frosta kommune har i dag et samarbeid med brann- og redningstjenesten. Dette må ivaretas i den videre prosessen Vedlegg: 1 Brann og redning - utredning om fremtidsbildet. 2 Avvik fra arbeidstilsynet 3 Innspill fra brannvesenets gruppe 1 og 2. 4 Oversikt større hendelser 2013-2016 5 Oversikt større hendelser etter type 6 Introduksjonshefte-interkommunalt-samarbeid Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samkommunestyre hadde i juni 2016 sak 20/16 Innherred samkommune brann og redning Fremtidsbildet for brannordningen på dagsordenen. Her ble det vedtatt at samkommunestyret gir sin tilslutning til at det igangsettes videre utredningsarbeid av brannordningen for samkommunen. Utredningen er ment som et ledd for å sikre at brann- og redningsvesenet kan utføre sine tjenester iht. gjeldende lover, forskrifter og ROS-analyse. Utredningen er også en mulighet for å engasjere de ansatte i brann- og redningstjenesten slik at de kan få lov til å påvirke den fremtidige arbeidsplassen sin. 22 av 23
I tillegg er det en målsetning å få til en best mulig ressursutnyttelse og god driftseffektivitet. Vurdering: I forbindelse med at Samkommunen skal opphøre fra 1/1-2018 skal rådmennene legge frem en sak om hvordan Levanger og Verdal kommuner kan få til best mulig drift videre for områder det fortsatt skal være formelt samarbeid om. Dette skal opp i kommunestyrene i mars 2017, det vil da være naturlig å behandle fremtidig videre organisering for alle enheten i ISK. Den foreliggende utredningen vil med det inngå i de samlede avviklingsprosesser for samkommunen, og som element i videre samarbeidsvurderinger. Administrasjonssjefen viser til den vedlagte utredningen for videre faktagrunnlag og vurderinger. 23 av 23