Tverrfaglig undervisning knyttet til tema «Bekymringsmelding til barnevernet»



Like dokumenter
MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Barneverntjenesten i Bærum

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Pedagogikk 3. studieår

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn

Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Melding til barneverntjenesten

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Innledning Målsetting og målgrupper... 19

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

«Jeg har ingen aning om hva jeg skal se etter om jeg mistenker vold eller overgrep.»

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Kompetanseutvikling i utdanningene.

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Helse på barns premisser

Innledning Om innholdet i de ulike kapitlene... 16

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Barn som pårørende fra lov til praksis

Oppsummering - Underveisevaluering SPED4600 Utviklingshemming Studieår 2017/2018

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Innspill elevråd/ungdomsråd

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

Stafettloggen. Handlingsveileder

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Meldeplikt til barnevernet

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Psykisk helsepedagogikk Modul 3 Kriser, traumer og overgrep 15 studiepoeng

ARBEID I REGIONVISE GRUPPER

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Studieplan 2019/2020

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

Felles innsats mot mobbing i skolen

Velkommen til Jessheim videregående skole

Barnevernet - til barnets beste

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Transkript:

Tverrfaglig undervisning knyttet til tema «Bekymringsmelding til barnevernet» Et prosjekt for TPS for studenter ved 3. studieår, barnevernspedagog- og sosionomutdanningen, hel- og deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen. Institutt for sosialfag, Samfunnsvitenskapelig fakultet og Institutt for barnehagelærerutdanning, Humanistisk fakultet, Universitetet i Stavanger. Prosjektansvarlige: Ingunn Studsrød, Aud Torill Meland, Turid Bie, Torbjørg Ristesund, Elsa Kaltvedt og Kristin Fugelsnes. 1 PROSJEKTETS BAKGRUNN OG FORMÅL Både barnevernspedagoger og sosionomer arbeider som saksbehandlere i den kommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger, vedrørende et navngitt barn, fra offentlige etater slik som politi, barnehage, skole, helsetjenester og private aktører. Under fastlagte vilkår har barnehagen og barnehagelæreren melde- og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Hvis det er grunn til å tro at det er behov for tiltak fra barnevernets side, plikter barneverntjenesten å undersøke saken nærmere. Undersøkelsen vil vise om barnet har behov for tiltak fra barnevernets side og eventuelt hvilke tiltak som er påkrevet. Det kan dreie seg om alt fra frivillig hjelpetiltak i hjemmet til tvangsvedtak, for eksempel omsorgsovertakelse. Barnehagelærere trenger kunnskap om hva som utløser melde- og opplysningsplikt til barneverntjenesten og hvordan de skal kunne identifisere, forebygge og reagere på omsorgssvikt og overgrep. Barnehagelærere, barnevernspedagoger og sosionomer trenger kunnskap og forståelse for hvordan de skal kunne samarbeide med andre etater om utsatte barn. I undersøkelsesfasen av en barnevernssak kan også barneverntjenesten ha behov for å samarbeide med barnehagen og andre etater. I Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012), Samspillsmeldingen, understrekes samarbeidet mellom utdanning og yrkesfelt, og mellom ulike profesjonsutdanninger: For at alle ansatte i alle tjenestene skal få en god helhetlig forståelse av helse- og velferdssystemet og sin egen rolle i det, kreves det at de ulike gruppene lærer sammen, både i teori og praksis. (ibid.:8).

Dette prosjektet er et undervisningsopplegg der hensikten er å få til slik læring knyttet til tema «bekymringsmelding til barnevernet». Undervisningsopplegget omfattet studenter fra barnehagelærer-, barnevernspedagog- og sosionomutdanningen ved UiS. Det er et utviklings- og pedagogisk prosjekt, og består av et flerfaglig samarbeid mellom jurister, sosialpedagoger, pedagoger og sosionomer fra Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet og Det Humanistiske Fakultet. Undervisningen i 2014 omfattet temaene tverretatlig samarbeid, barnevern, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Prosjektet skal bidra til å styrke forbindelsene mellom de sosialfaglige utdanningene og lærer- og førskolelærerutdanningene. Disse utdanningene er helt sentrale i kompetanseoppbyggingen knyttet til utsatte barn og unge både i velferdstjenestene og skoleverket. NOU 2000:12 Barnevernet i Norge løfter frem at ulike virkelighetsoppfatninger kan være til hinder for samarbeid om barns trivsel, læring og utvikling. NOU- rapporten understreker behov for kunnskap og innsikt i hvordan barnevernet oppleves av sine samarbeidspartnere. Siden alt samarbeid influeres av den virkelighetsoppfatning ulike aktører har av hverandre, er vår intensjon å etablere en kultur for samarbeid mens studentene er i utdanning. Barnevernspedagogutdanningen, førskolelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen har et felles ansvar for å formidle kunnskap og kompetanse om temaene tverretatlig samarbeid barnevern, vold og seksuelle overgrep. Når studentene får innsikt i hverandres kompetanse, utdanning og profesjonen, kan dette ha positiv effekt på virkelighetsoppfatninger og samarbeid i senere arbeidsliv. Formålet med prosjektet er å styrke handlingskompetansen knyttet til meldingsplikten til barnevernet i skole og barnehage, samt bidra til tverrprofesjonell samarbeidslæring, kunnskap om risikoutsatte barn og tverretatlig samarbeid. Læringsutbytte Det ble satt opp følgende læringsutbytter for prosjektet: Handlingskompetanse for arbeid med bekymringsmeldinger Kunnskap om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid barnehage, skole, barnevern Forståelse av egen yrkesrolle i forhold til andre profesjoner Kunnskap om det flerkulturelle perspektivet Kunnskap og handlingskompetanse i forhold til omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep Videre var det en målsetning å utvikle studentenes generelle kunnskap om konsekvenser for barn/unge som utsettes for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og gi kunnskap om opplysningsplikt og tiltak i arbeidet med denne gruppen barn og unge.

Målsetning om kvalitetsheving i studiene Prosjektet var utformet for å kunne bygge bro mellom innholdet i profesjonsutdanningene og praksisfeltet. Det var engasjert forelesere fra arbeidslivet, samt veiledere med bred tverrfaglig kompetanse (barnevernspedagog, førskolelærer, lærer, spesialpedagog, pedagogisk-psykologisk rådgiver, helsesøster og psykolog). Det er ikke mange felles arenaer for studenter på tvers av det Humanistiske og Samfunnsvitenskapelige fakultetet. Det er dermed ekstra verdifullt å la studentene blir kjent med hverandres utdanning på tvers av disse fakultetsgrensene. Studentene har ulik delkompetanse (representert fra de tre ulike profesjonsutdanningene). Kontakten mellom de sosialfaglige utdanningene og lærerutdanningene er vesentlig svakere vektlagt i Samspillsmeldingen enn forbindelsen mellom helse og sosial. Dette blir oppfattet som en svakhet med hensyn til undervisningen rettet mot sosialfaglig arbeid med barn og unge. Gruppen av faglærere deltar aktivt for å kvalitetssikre det faglige innholdet i forelesninger og i utformingen av oppgaver. Gjennom dette bygges en felles referanseramme som foreleserne på profesjonsutdanningene kan trekke inn i den ordinære, beslektede undervisningen. Formidling på bakgrunn av undervisningsopplegget Bente Nes Aadnesen og Turid Bie er i gang med å utarbeide en artikkel som skal publiseres i et tidsskrift for barnehagelærere. Artikkelen bygger på erfaring fra samarbeidet mellom sosionom- og barnevernspedagogutdanningen, barnehagelærerutdanningen og delvis også lærerutdanningen ved UiS (nå SAK-prosjektet). Ni av ti barn i aldersgruppen 1-5 år går i barnehage i Norge (SSB, 2013). Barnehageansatte er derfor i en nøkkelposisjon til å kunne observere og innhente informasjon om barns omsorgssituasjon i Norge. Barnehagen er derfor en viktig informant for barnevernet når det gjelder bekymring om omsorg for førskolebarn. I forbindelse med dette tverrfaglige prosjektet har vi fått mye informasjon fra barnehageansatte om deres kunnskapsnivå om barnevernet og om deres kjennskap til meldeplikten de har etter loven. Erfaringene har vi særlig hentet fra deltidsstudentene v/barnehagelærerutdanningen som ofte har lang erfaring fra arbeidet i barnehagen både før og under studietiden. Det kan være vanskelig å vite eksakt når meldeplikten inntrer. Videre kan det være vanskelig å vurdere når et barn faktisk blir utsatt for vold, overgrep og annen form for omsorgssvikt. Redselen for å ta feil er fremtredende. Videre kan det være vanskelig å snakke med foreldrene om disse bekymringene. Målet med artikkelen er å gi barnehageansatte bedre kompetanse på disse områdene, slik at det blir enklere å vurdere om det er nødvendig å ta kontakt med barneverntjenesten.

Artikkelen vil bl.a. inneholde: Kort om gangen i en barnevernssak; meldefasen, undersøkelsesfasen og tiltaksfasen. Hovedregelen om barnehageansattes taushetsplikt. Barnehagens melde- og opplysningsplikt til barnevernet når inntrer denne? Når bør man bli bekymret for et barn? Hva er alvorlig? Barnehagens prosedyrer når man skal avklare en bekymring. Fra bekymring til melding - hvordan formulere bekymringen? Samarbeid med foreldrene/informasjon til foreldrene. Hva gjør barneverntjenesten med meldingen? Tilbakemelding fra barneverntjenesten til melderen. Mulighet for anonyme drøftinger mellom barneverntjenesten og barnevernet. 2 GJENNOMFØRING/RAMME Selve prosjektet gikk over 5 dager, se vedlagt. Mandag formiddag hadde de tre ulike studiene en innføring hver for seg. Barnehagelærerstudentene hadde en økt om melde- og opplysningsplikten til barnevernet. Her ble det lagt vekt på det juridiske og barnevernfaglige grunnlaget for melde- og opplysningsplikten til barnevernet. Studentene på sosionom- og barnevernspedagogutdanning hadde forelesning om hhv tverretatlig samarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid/læring. Deltidsstudenter på barnehagelærerutdanningen fikk tilbud om å være med på alt. Men en av 3 timers-øktene man/tirs var utenom deres obligatoriske samlings-tider og mange kunne trolig ikke få fri fra arbeid. Men de øvrige 21 timene (av 24 totalt) var de med på. Alle studentene ble delt inn i grupper. I alle grupper var det både sosionomer, barnevernspedagoger og førskolelærere tilstede. Det var ca. 12 studenter i 30 grupper= ca. 360 studenter Mandag/Tirsdag hadde studentene dessuten forelesning med en Gunn Mattson, Fagleder Familiesenteret i Time kommune. Hun foreleste om modellkommuneprosjektet og intervensjon ovenfor barn av psykisk syke og foreldre med rusmisbruk. Hensikten med prosjektet var å: 1) Utvikle kommunale modeller for tidlig intervensjon, helhetlig og systematisk oppfølging av målgruppa. 2) Utvikle tverrsektorielle modeller for langsiktig oppfølging.

Av plassmessige hensyn bla studentene delt inn i 2 grupper under disse forelesningene. Mens en gruppe var på forelesning, hadde den andre gruppearbeid (se vedlagt). Tema for arbeidet var å presentere seg selv og utdanningen, og å jobbe med og formulere bekymringsmeldinger. Onsdag var satt av til et «erfaringsseminar» med representerer fra praksisfeltet. Det var korte innledninger fra praksisfeltet om «Erfaringer med tverretatlig arbeid, mellom barnevernet, barnehagen, helsestasjonen og pedagogisk-psykologisk tjeneste.» Innlederne kom fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste, barnehage, skole, helsestasjon, barneverntjenesten og NAV. Hensikten var at studentene skulle få kunnskap om erfaringer med tverretatlig arbeid og hvordan praksis er i forhold til intensjonen i kommunen. Relevante problemstillinger som ble løftet frem var: Planer for tverretatlig samarbeid og praksis. Hva fungerer godt, og hva er utfordringene? Hvilke grep er gjort for å møte eventuelle utfordringer? Finnes det avgrensinger i det tverrfaglige arbeidet? Noen suksesskriterier? Noe som hemmer samarbeid? Er det noe en ikke kan samarbeide om? Det var satt av 45 min til en paneldebatt. I forkant av debatten hadde studentene kommet med spørsmål som de ville at skulle debatteres i plenum og disse ble gruppert og videreformidlet til panelet. Studentene jobbet også i grupper på tvers med et case (se vedlagt). I gruppeundervisningen fikk studentene en direkte erfaring med profesjonenes ulike innfallsvinkler. Torsdag hadde studentene forelesningen «Vold mot barn. Nevrobiologisk perspektiv på skader etter overgrep og omsorgssvikt», ved psykologspesialist Trygve Arne Børve. Fredag foreleste Margrete Wiede Aasland om seksuelle overgrep mot barn. Torsdag og fredag ble praksisfeltet invitert på forelesningene. Ca. 8 representanter kom. 3 EVALUERING Fordi prosjektet innbefatter mange studenter på ulike utdanninger er det en krevende logistikk å finne rom og å tilrettelegge slik at opplegget passer inn til rett tid alle utdanningene og at det blir like relevant for alle. Kasuset ble grundig drøftet i forkant slik at det skulle fange opp problemstillinger som angikk alle studentgrupper og var gjenkjennelige fra alles ståsted. Alle forelesningene ble grundig diskutert på forhånd og tema tilpasset studentgruppen.

Det er dessverre få rom på universitetet som rommer så mange studenter og vi fikk ikke stort auditorium alle dager. Det førte til at vi måtte ut av Universitetet og leie lokale en dag(fredag) i tillegg til at vi måtte dele studentgruppen mandag og tirsdag. Kort tid før undervisningen startet ble vi bedt om å bytte lokaler, noe som førte til endringer i informasjonen som gikk ut til studentene. Dette førte dessverre til at vi fikk noe mindre tid enn ønsket og at læremålet om det flerkulturelle perspektivet måtte utgå. Studentene evaluerte opplegget og leverte en kort skriftlig vurdering. Vi bad studentene gi tilbakemelding gruppevis etter arbeidet onsdagen. Evalueringen var helt åpen og kunne gi ulike type vurderinger. Studentene kunne selv velge om de ville vurdere læringsutbytte, prosess organisering eller annet. Nedenfor vises svarene. 25 av 30 grupper leverte skriftlig vurdering. Flesteparten evaluerte prosessen og opplegget, mens noe færre (13) evaluerte læringsutbytte og alle disse bemerket at det hadde vært lærerikt. Det er mange som kommenterer gruppearbeidet på tvers av studiene på en veldig positiv måte. Det ser ut at de har fått godt utbytte av gruppearbeidet. Videre er det mange som ser ut til å ha vært fornøyd med casene, selv om noen også har forslag til forbedringer der. Når det gjelder organiseringen ser det ut til å ha skapt noen utfordringer å kommunisere til studenter ved ulike studier, og at det var utfordrende å holde alle oppdatert om endringen vi ble nødt til å gjøre i forhold til rombestillingen. Flere studenter nevner uklarheter og ulik informasjon. Dette er noe vi kan ta med oss videre for å forbedre kurset til neste år. Videre er det en del studenter som er av den oppfatningen at gjesteforelesere hadde fått for lite tid. Nedenfor gir vi en samlet oversikt over studentenes åpne besvarelser og vurderinger i forbindelse med evalueringen.

Studentevaluering: Erfaring Antall Eks på s uttalelser Lærerikt 13 Vi synes dette har vært er lærerikt prosjekt Der vi har fått sett alle sider av både NAV (sosionom), barnevern og barnehagen. Gruppeoppg + gruppearbeid (var) Veldig lærerikt, vi har lært av hverandre. + Gruppearbeid, god faglige/etatlige diskusjoner Vi har fått innsyn i hverandre sine profesjoner. Fornøyd med gruppearbeid & oppgave Blir kjent med folk fra andre studieretninger» Veldig lærerikt, vi har lært av hverandre. Vi har fått innsyn i hverandre sine profesjoner Er veldig fornøyd med dette tverrfaglig samarbeid på tvers av studiene. Har hatt et godt utbytte av gruppearbeidet Lærerikt å høre de forskjellige etatene. Hvordan de samarbeider seg imellom og diskusjonen med forskjellige problemstillinger Veileder: Veldig flink veileder. Fikk oss til og reflektere over oppgavene og forelesninger Gøy/ morsomt/ Interessant positivt 21 Spennende, mer diskusjon med lærere med barn og ungdom. Veldig lærerikt med gruppearbeid med studenter fra de andre studiene. Mer av dette Oppgaver som førte til debatt i gruppa Gøy med noe annerledes. Syns det har vært kjekt og ikke minst interessant ha grupper på tvers av linjene, dette har vi fått flere nye erfaringer Forelesningen veldig interessant Interessant å høre hvordan andre utdanninger tenker om forskjellige problemstillinger Utrolig interessant. Man setter utdanningen sin i perspektiv og ser hvor viktig det er m tverrfaglig samarbeid Alle er fornøyd med gruppen Kjekt å få synspunkter fra flere forskjellige fagområder

Bra å se andres perspektiver og å bli kjent med andres faglige grunnlag En interessant sak(case), der en måtte jobbe litt og tenke Bra organisert 7 Bra gruppestørrelse Bra opplegg. God case og gode spørsmål til casen Flott å få inn så mange forskjellige forelesere. Kort og konsist og kjekt og høre på Oversiktlig opplegg, kunne lett finne gruppa Bra at det ikke var selvvalgte grupper Relevant/ Viktig 4 Dette er jo absolutt et emne/tema som vi alle vil møte på i arbeidslivet. Viktig fokusområde, nyttig å ha med seg For liten tid 13 Lite tid til spørsmål (spesielt i debatten). Bedre teknisk tilrettelegging Mer plass til diskusjon, litt dårlig tid Litt overflatisk foredrag på formiddagen kanskje p.g.a. liten tid? Førskolelærerutdanningen savner mer informasjon om barnevernets oppgave før disse dagene Bra med et bredt spekter av etater, men uryddig p.g.a. tidspress Onsdagen ble litt rotete fordi alle foreleserne hadde «dårligt tid» Ønsker mer tverrfaglig seminarer og gruppearbeid Burde hatt det over 3 uker for å få med mer om barnevern For lite informasjon om opplegget i forkant 17 Dårlig info om opplegget. Vi hadde hørt mye forskjellig. Mye utydelig informasjon. Ulik informasjon i studieretningene Barnevern og sosionomer kunne fått mer informasjon om denne uken Bedre planlegging av informasjon forskjellig info på ITSlearning Lærerne bør være mer samkjørte med informasjoner Dårlig organisert 17 Selve organiseringen kunne vært bedre. Det har vært vanskelig å vite hvor og når vi skulle møte. Deltidsstudentene førskolelærer ønsker å bli inkludert på et tidligere tidspunkt i gruppearbeidet

I forhold til sosionomstudentene har tiden på dette prosjektet vært litt vanskelig, i og med at de har eksamen om ca. 2 uker Fra debatten ønsket vi at publikum ble mer involvert og kunne fått stilt mer spørsmål. Savnet svar på problemstillingene vi hadde laget. Spennende tema, men kan gjøres mer interessant ved å bruke mer tid på debatt og diskusjon i panelet. Kanskje mer tid på dette enn gruppearbeid. Hvor ble spørsmålene vi lagde av? Listene burde vært oppdatert om hvem som faktisk går på skolen. Hadde en sosionom i gruppen fordi de to andre har droppet studiet. På onsdag var det ingen som representerte sosionomene. Vi reagerer på at de to tyngste og tøffeste temaene er lagt til torsdag og fredag. Får vi event. reaksjoner etter forelesningen vil disse event. komme i løpet av helgen. Denne vurderingen(evalueringen) bør skrives etter fredag Unødvendig med en times lunsj Savner andre etater Og/eller studentgrupp er 4 Fått inn politi og BUP Lærerstudentene burde vært med Casuset bli bedre kan 3 Kunne hatt flere case(merd varierende alvorlighetsgrad) og problemstillinger: dette for å utnytte tid til gruppearbeid bedre og for å få flere vinkler/ perspektiv, se nærmere på hvordan de forskjellige etatene ville arbeidet ift de forskjellige casusene

Vedlegg Detaljert oversikt over pedagogisk opplegg BARNEVERNPEDAGOGSTUDENTER UKE: 37 Dato mandag: 8/9 Tidspunkt Tema Sted Ansvarlig Mandag: 9:15-11: 20 Forelesning Tverretatlig samarbeid A3 Brit Ingun Misund 11.40-11.50 Møte i KA V101- for informasjon om grupper/gruppeinndeling/gruppeoppgave AR V101 Ingunn Studsrød *12:15-14:00 STORGRUPPE 1: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ Aud 2 KA og Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune STORGRUPPE 2: Gruppearbeid DIV GR ROM Ingunn Studsrød, Turid Bie, *Tirsdag: 9.15-11.00 STORGRUPPE 2: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ *Onsdag: 8.15-15.00 STORGRUPPE 1: Gruppearbeid Fellesseminar med andre utdanninger se eget program Torsdag: 8.15-12 Vold mot barn. Nevrobiologisk perspektiv på skader etter overgrep og omsorgssvikt Aud 2 KA Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune DIV GR ROM Ingunn Studsrød, Turid Bie, Linda Elisabeth Bjørknes Aud 1 KA Innleide forelesere fra feltet Aud. 1 KA Trygve Arne Børve Fredag 8.15-15.00 Seksuelle overgrep mot barn. Stavanger forum MERK *OBLIGATORISK TILSTEDEVÆRELSE Margrete Wiede Aasland

SOSIONOMSTUDENTER UKE: 37 Dato mandag: 8/9 Tidspunkt Tema Sted Ansvarlig Mandag: 09:15-11.30 Forelesning Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanningen. -En introduksjon til felles undervisningsuke med Førskolelærerutdanningen, sosionomutdanningen og barnevernspedagogutdanningen EAL-007 (blått Kim Iren Kroken aud.) Hotellhøgskolen på Campus. 11.40-11.50 Møte i KA V101- for informasjon om grupper/gruppeinndeling osv AR V101 Ingunn Studsrød 12:15-14:00 STORGRUPPE 1: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ Aud 2 KA og Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune STORGRUPPE 2: Gruppearbeid DIV GR ROM Kim Iren Kroken, Torbjørg Ristesund Tirsdag: 9.15-11.00 STORGRUPPE 2: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ Aud 2 KA Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune STORGRUPPE 1: Grupperarbeid DIV GR ROM Kim Iren Kroken, Torbjørg Ristesund Onsdag: 8.15-15.00 Fellesseminar med andre utdanninger eget program Aud 1 KA Innleide forelesere fra feltet Torsdag: 8.15-12 Vold mot barn. Nevrobiologisk perspektiv på skader etter overgrep og omsorgssvikt Aud. 1 KA Trygve Arne Børve Fredag 8.15-15.00 Seksuelle overgrep mot barn. Stavanger forum Margrete Wiede Aasland

BARNEHAGELÆRERSTUDENTER UKE: 37 Dato mandag: 8/9 Tidspunkt Tema Sted Ansvarlig 08.15-09.00? Mandag: 09:15-11: 35 Forelesning meldinger fra barnehagen til barnevernet AR V 101 Turid Bie, Ingunn Studsrød 11.40-11.50 informasjon om grupper/gruppeinndeling/gruppeoppgave AR V 101 Ingunn Studsrød 12:15-14:00 STORGRUPPE 1: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ Aud 2 KA og Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune STORGRUPPE 2: Gruppearbeid Tirsdag: 9.15-11.00 STORGRUPPE 2: Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre modellkommuneprosjektet v/ STORGRUPPE 1: Gruppearbeid Onsdag: 8.15-15.00 Fellesseminar med andre utdanninger se eget program Torsdag: 8.15-12 Vold mot barn. Nevrobiologisk perspektiv på skader etter overgrep og omsorgssvikt DIV GR ROM Kristin Fugelsnes, Aud Torill Meland Aud 2 KA Gunn Mattson Fagleder Familiesenteret i Time kommune DIV GR ROM Kristin Fugelsnes, Aud Torill Meland Aud 1 KA Innleide forelesere fra feltet Aud. 1 KA Trygve Arne Børve Fredag 8.15-15.00 Seksuelle overgrep mot barn. Stavanger forum Margrete Wiede Aasland

SAMARBEIDSPROSJEKT Studenter ved: barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanningen og barnehagelærerutdanningen 10. september-2014 kl. 8.15-15 Prosjektansvarlige: Ingunn Studsrød, Aud Torill Meland, Elsa Kaltvedt og Kristin Fugelsnes Erfaringer med tverretatlig arbeid, barnevernet, skole, barnehagen, helsestasjonen, NAV og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Prosjektet har det barnevernsfaglige arbeid i et tverretatlig perspektiv som utgangspunkt. Studentene skal få kunnskap om erfaringer med tverretatlig arbeid og hvordan praksis er i forhold til intensjonen i kommunen. Relevante problemstillinger: Planer for tverretatlig samarbeid og praksis. Hva fungerer godt, og hvilke utfordringer fins? Hvilke grep er gjort for å møte eventuelle utfordringer? Finnes det avgrensninger i det tverrfaglige arbeidet? Noen suksesskriterier? Noe som hemmer samarbeid? Er det noe en ikke kan samarbeide om? TID/STED: Aud. 1, KA PROGRAM: 8.15-8.20 Velkommen og gjennomgang av dagen 8.20-9.00 Anna Marie Teilgård, leder av Barneverntjenesten, Sola kommune 9.00-9.10 Bjørghild Underhaug, Helsestasjonens Familiesenter, Sandnes kommune 9.10-9.20 Christin Bigseth, Hertvigtunet og Kampen barnehage, Stavanger kommune 9.20-9.30 Liza Øverdal, avdelingsleder på NAV Sandnes 9.30-10.00 PAUSE 10.00-10.10 Kirsti Natvik, Auglend skole, Stavanger kommune 10.10-10.20 Solfrid Larsen, Stavanger PPT 10.20-11.00 Paneldebatt 11.00-11.10 Informasjon om dagen videre mm. 11.10-12.00 LUNCH

12.00-14.15 (div. gr.rom KA, AR) Gruppearbeid: - Jobb i gruppen med caset. Faglærerne vil sirkulere til alle gruppene 14.00-14.30 (Kantinen, KA) Innlevering av gruppearbeid og fremmøteliste.

SAMARBEIDSPROSJEKT Studenter ved: barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanning og barnehagelærerutdanningen Prosjektansvarlige: Ingunn Studsrød, Aud Torill Meland, Elsa Kaltvedt, Kristin Fugelsnes, Turid Bie og Torbjørg Ristesund Tema: Barnevern, tverretatlig samarbeid, forebyggende arbeid, vold og seksuelle overgrep. CASE TIL GRUPPEDISKUSJONEN MANDAG/TIRSDAG OG ONSDAG I UKE 37 Du er ansatt i barnehagen/barnevernet/nav og mulige samarbeidspartnere består blant annet av skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjonen. Ole er en gutt som snart er 5 år. Han bor sammen med mor og far, og har en bror, Martin, på 11, en søster på to år, Tove. Ole går i barnehagen. Familien flyttet fra et lite sted til byen for et år siden. Mor er arbeidssøkende. Hun forteller til Martins lærer og noen av de ansatte i barnehagen at hun ønsker seg arbeid, at hun mistrives etter flyttingen, og at hun savner gamle venner og familie. Videre sier hun at hun er mye alene med barna, da far jobber skift, og i tillegg jobber mye overtid for å få endene til å møtes. Nå er mor hjemme med Tove, Ole går siste året i barnehage og Martin i 7. klasse i skolen. Barnehagen ligger 15 minutters gange hjemmefra. Mor tok selv kontakt med barnehagekontoret og skolen og søkte plass til Martin og Ole da de flyttet til byen. Mor har tatt kontakt med NAV og meldt seg arbeidsledig. Hun har gjennomført videregående skole, allmennfaglig studieretning og har dokumentert arbeidserfaring fra butikkarbeid. Hun har ikke vært arbeidsaktiv de siste 6 årene. Mor har fortalt til NAV at hun har hatt psykiske vansker de senere årene og hadde svangerskapsdepresjon etter de to siste svangerskapene. Ole har gått i barnehagen i ett år, fra de flyttet til byen. Ifølge de ansatte i barnehagen, liker Ole å være i barnehagen. Men han har hatt en del fravær og har derfor ikke blitt så godt kjent med de andre barna. Ole sliter litt med å finne roen og med å bli værende i lek med de andre. Flere ganger har personalet observert at når mor følger Ole til barnehagen så er ikke Tove på 2 år med, og personalet har undret seg over hvem som passer Tove mens mor følger Ole, uten at de har spurt mor. En av de ansatte i barnehagen følte at mor luktet alkohol en gang hun hentet Ole i barnehagen.

Oppgave 1 til mandag, for storgruppe 1 og tirsdag for storgruppe 2. a) Drøft om situasjonen bør meldes til barneverntjenesten. Bruk først litt tid på å informere hverandre om din utdanning/arbeidsfelt Punkter som bør være med i drøftelsen: Bør barnehagen/nav være bekymret for barnas (evt. hvilket barns) omsorgssituasjon i dette tilfellet? - Begrunn svaret. (Hva utløser bekymringen? Hvorfor er dere bekymret for dette?) Hva må/kan NAV og barnehagen gjøre med sin bekymring i denne situasjonen? - Begrunn svaret med henvisning til aktuelle lover. Hva er det som skal ligge til grunn for at skolen/barnehagen skal melde fra til barnevernet? Har barnehagen og/eller NAV mulighet eller plikt til å melde fra til barnevernet i denne situasjonen? Hvem har evt. den plikten? Hva betyr det at de har en meldeplikt? Begrunn svaret. Hvordan bør en bekymringsmelding til barnevernet se ut? Hva bør være med i meldingen? Lag en melding til barnevernet i denne saken (enten fra barnehagen eller fra NAV) og diskuter styrker og svakheter ved denne meldingen. b) Lag et spørsmål/utform en problemstilling vedrørende tverretatlig samarbeid til deltagerne i paneldebatten onsdag. Send den til ingunn.studsrod@uis.no umiddelbart og senest tirsdag før kl.12.00 Oppgave 2 til onsdag Drøft det tverretatlige samarbeidet. Hvilke etater kan utveksle informasjon med hverandre i dette tilfelle? Hvordan kan utveksling av informasjon skje? Bruk tid til å drøfte mulige måter å forstå informasjonen som framkommer i «caset», og ulike tilnærmingsmåter som kan være relevante i samarbeidet med familien. Hvordan tenker dere omkring samarbeidet med mor og far? Er det noe dere tror vil være vanskelig? - Begrunn svaret og drøft mulige løsninger.

Barneverntjenesten har mottatt meldingen dere skrev og skal ta stilling til om de skal åpne en undersøkelsessak. Drøft hvilke vurderinger de må gjøre i denne saken for å bestemme om de skal undersøke eller om de skal henlegge saken. Gjør en kort skriftlig vurdering, sammen med signering av alle gruppemedlemmene og lever dette til faglærerne som står i kantinen på Kjell Arholms hus. Husk også å signere på nærværsskjema før dere går hjem Lykke til