Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som andrespråk 1-7 - Fleirkulturelt perspektiv Studentane skal tileigne seg kunnskap og ferdigheiter som gjer dei i stand til å møte og forstå ulikskap og bruke mangfaldet som ein ressurs i norskfaget. Studentane skal kunne forstå korleis barn og unges identitet blir danna og utvikla i det fleirkulturelle samfunnet. Dette perspektivet blir vektlagt både når det gjeld språk og litteraturarbeid. Studentane skal kunne legge til rette for læring også for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk. har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk 1
3 Norsk som førstespråk og norsk som andrespråk er integrerte i de ulike emnene Språk og språkutvikling Muntlig bruk av språket Kontrastive analyser sammenlikninger mellom norsk og andre språk Grunnleggende og viderekommen lese- og skriveopplæring Arbeid med litterære tekster og skjønnlitteratur i klasserommet Arbeid med saktekster og fagspråk særlige utfordringer for andrespråkselever Kartlegging og vurdering av andrespråkselever 4 «Lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag» (Meld. St. 6) Hva er god andrespråksopplæring? Hva vet vi om dagens klasserom og dagens undervisning? Skjer det slik tilpasning i tilstrekkelig grad? Hva med skoleresultater, Pisa osv? Blir flerspråklige elever møtt med for lave forventninger og redusert læringstrykk? 2
5 Andrespråkslæring Språklig interaksjon har stor betydning Det muntlige språket er grunnlag for videre andrespråkslæring Ordforråd har stor betydning for leseforståelse Ny kunnskap må bygge på det elevene har med seg fra før Språk Kulturell bakgrunn Forkunnskaper Ordforråd Den gode sirkelen i skolen: fagene læres gjennom språk og språk læres gjennom fagene 6 Akademisk språk hverdagsspråk (Gibbons 2009, Cummins 2000) Akademisk skolespråk - tar lang tid Noen kritiske perioder I skolegangen Å ta igjen et bevegelig mål 3
7 Fra Gibbons 2009 8 Noen funn om flerspråklige elever i tidligere undersøkelser Språklig og kulturelt mangfold i barnegruppen i skoler og barnehager blir i liten grad sett og nyttiggjort som ressurs av pedagogene (Aukrust 2006) Minoritetsspråklige barn gis færre muligheter til aktiv deltakelse i en opplæringssituasjon enn barn som tilhører minoriteten, de får dermed færre muligheter til faglig og språklig utvikling (Ryen 2010) 4
9 Arbeidsformer i klasserommet Noen undersøkelser Hodgson, Rønning og Tomlinson 2012 (LK 06) Haug m.fl 2012;(KIO) Grimstad og Myklebust 2012/ Grimstad 2012 Bergem 2012 (Pisa+) Palm og Stokke 2013 (Early Years stasjonsundervisning) 10 Hva sier disse eksemplene? Mange vanlige arbeidsformer ser ikke ut til å ivareta andrespråkselevenes behov i tilstrekkelig grad Det er for lite muntlig, faglig samhandling Det er ikke alltid tilstrekkelig faglig kvalitet på samtalene i klasserommet Det er fortsatt svært mye individuell oppgaveløsning Elevene får ikke nok lærerstøtte i det de gjør Flerspråkligheten og mangfoldet blir ikke sett og nyttiggjort 5
11 Arbeidsformer som bør styrkes eller endres Dempe ned individuell oppgaveløsning Bruke samarbeidslæring i større grad Bedre kvaliteten på de lærerstyrte samtalene Bruke fellesskapet til meningsutprøving, læring og relasjonsbygging Lærere og lærerstudenter må reflektere over og planlegge hvordan de kan gi elevene mer lærerstøtte i arbeidet Drøfte konsekvenser av ulike arbeidsformer som finnes i skolen 12 Hva etterspørres? Språklæring - Norsk som andrespråk Begrepslæring Kartlegging av språk Bruk av morsmål Interkulturell kompetanse flerkulturell forståelse Foreldresamarbeid Verdier og holdninger Kultur, religion Organisering av opplæringen Inkludering Innføringsklasser og overganger 6
13 Eksempler fra søknadene fra kommunene Flerkulturell forståelse Skole-hjemsamarbeid - Holdningsarbeid og refleksjon: respekt, toleranse, god kommunikasjon Praktiske tips til hva som er viktig i språkopplæring for barn med to kulturer og to eller flere språk i hjemmet Hvordan motivere foreldre til tospråklige barn til å delta i større grad på felles arenaer på skolen Hvordan stimulere og veilede foreldre til de tospråklige barna til å være gode støttespillere for barna i læringsarbeidet deres? Hvordan jobbe systematisk med ord og begreper for tospråklige elever Metoder som gir effekt for bedre språkutvikling for minoritetsspråklige elever Motivasjon for læring og økt læringstrykk Hvordan sikre god tilpasset og differensiert språkopplæring 14 Ordkunnskap er det hovedområdet som vi mener særlig må styrkes hos elevene. Lærere ønsker veiledning i form av konkret tilbakemelding på undervisning/didaktikk innen dette området, både i særskilt norsktimer og i ordinær undervisning. Skolen ønsker en større bevissthet hos faglærere at undervisningen i alle fag må tilpasses en elevgruppe med et behov for økt ordkunnskap. Lærerne har behov for veiledning i hvordan organisere undervisningen for økt læringseffekt ut fra gitte mål. Det er ønske om at veiledningen fra HIOA må være konkret og praksisnær. Organisering av undervisningen og ønsker veiledning ut fra: Elevenes læreforutsetninger, integrering av tospråklig fagundervisning, alfabetiseringsgrupper, nyankomne vs «vært her lengst gruppe». Bruke kartleggingsresultatene i planlegging og gjennomføring av tilpasset undervisning. Hva gjør lærerne som gir resultater og hva bør endres så læringseffekten blir større? Her ønsker vi tilbakemelding både knyttet til forberedelse og gjennomføring av undervisning, samt etterarbeidet. 7