Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Like dokumenter
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Når batteriet må lades

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Eierseminar Grønn Varme

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Varme i fremtidens energisystem

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Energimeldingen og Enova. Tekna

KRAFTMARKEDSANALYSE

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Fremtidens energisystem

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Styrket energisystem gjennom smart samspill mellom kraft og termisk energi. Sluttrapport fra forskningsprosjektet FLEXELTERM

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Klima og miljøstrategi

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Fornybare energisystemer. Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

TIPPING POINTS HVA VIL SKJE I KRAFTMARKEDET I EN FREMTID MED LAVE FORNYBARKOSTNATER? 19 Oktober 2018 Geir Brønmo, Michel Martin

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

Transkript:

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Innhold Fjernvarme i Norge bioenergiens rolle Utfordringer i fremtidens energisystem FlexElTerm-prosjektet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Fjernvarme i Norge Biomasse (inkl avfall) viktigste ressurs Kaldt! Lave el-priser Fossilt brukes når det er kaldt/høye elpriser Høye el-priser BIO Forventning om «grønnere» spisslast over tid Kilde: SSB

Endringer i el-systemet El-produksjonen mer variabel Mer uregulert produksjon (vind, sol, småskala vannkraft mm) Økt variasjon i tilsig (klimaendringer) Flere utlandsforbindelser (tettere kobling til kontinentet) Endringer i energi- og effektbehov Varmere klima, sentralisering, ny industristruktur Energieffektivisering nytt forbruk (petroleum, transport, kraftintensiv industri, serverparker osv) 4

Endringer i termiske systemer Mer fornybart Utfasing av oljekjeler Innfasing av klimavennlige løsninger (bio, fjernvarme, vedfyring, varmepumper,++) Energieffektivisering Potensielt lavere el-priser Utfordrer lønnsomheten i fjernvarmen 5

Fjernvarmepris følger el-pris 1000 NOK/MWh 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Fjernvarmepris Totale energikostnader-husholdn. Kraftpris og nettleide - tjenesteytende sektor og bygg og anl. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

FlexElTerm*) skal gi svar! Samspill kan gi store gevinster Bred deltagelse Motivasjon: Varmesektoren er stor og kan yte både kortsiktig og langsiktig fleksibilitet Hovedmål Økt lønnsomhet i utnyttelsen av nasjonale energiressurser Bedret forsyningssikkerhet for samfunnet Hele Norden, størst vekt på Norge Pågår fra 2013 til 2016 Utførende: NMBU + nordiske partnere *) Fleksibelt samspill mellom kraft og termiske energi i framtidens smarte energisystem», (EnergiX, 2013-2016) 7

Sentrale problemstillinger Teknologi-løsninger Hvor og hvordan bør termisk energi utfylle andre energiformer i framtidens energisystem? Bør CHP-løsninger gjøres med attraktive enn i dag og i såfall hvor? Hvilken rolle kan energilagring få fremtiden energisystem? Rammebetingelser Hvordan skal effektberedskap sikres på ulike geografiske nivåer i fremtidens systemer? Hvilke muligheter gir lavere og mer variable kraftpriser for termiske aktører? Hvilke virkemidler og tiltak kan bidra til at samfunnsmessige verdi reflekteres i lønnsomhet hos den enkelte produsent? 8

Arbeidspakke 1: Teknologivalg og utvikling State-of-the-art teknologibeskrivelse og vurdering sannsynlig teknologisk utvikling og kostnader Analyse av hvordan kostnader og markedsforhold påvirker fleksibiliteten i biobaserte varmeanlegg: El-priser og strukturen på nettleie ved bruk av elkjeler Start-stopp, investerings- og driftskostnader ved ulike kjeler Varmeetterspørselen på timenivå Investeringer i varmelager 9

Eks: Vindkraft i fjernvarme Mye vindkraft perioder med stort kraftoverskudd Alternativer: Øke forbruk eller stoppe vindmøllene Installasjon av el-kjeler i fjernvarme ble tillatt Hensikt: Utnytte «el-overløp» Fjernvarmeanlegg har termisk lager, dette gir fleksibilitet Kraftvarme (CHP): Produserer el når vindmøllene står stille Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Arbeidspakke 2: Fleksibilitet og samspill Utvikler en detaljert modell for den Nord-Europeiske kraft- og varmesektoren Basert på modellstruktur utviklet i Danmark (Balmorel) Kraftmodulen på plass Varmemodulen under utvikling Vil anvendes til scenario- og policyanalyser 11

Arbeidspakke 3: Virkemidler og rammevilkår Sammenlignende studie av relevante rammevilkår og kostnader i de Nordiske landene Modellanalyser: Analyser av effekter av endringer i ulike virkemidler og rammevilkår på system- og anleggsnivå Samfunnsøkonomisk vurdering av virkemiddelbruken 12

Flexelterm.no Vi legger ut presentasjoner og nyheter Ta gjerne kontakt med oss Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

FAGGRUPPE FOR FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING Per i dag 8 fast vitenskapelig ansatte Hel- eller deltidsstillinger God kontakt med energibransjen Økende forskningsaktivitet og prosjektportefølje Monica Havskjold (20%) Energisystemanalyse, energietterspørsel Arne Reidar Gravdahl (20%) Vindkraft, Vindsimulering Sju PhD-studenter Ole Jørgen Hansen (20%) Livsløpsanalyser, energi og avfallsressurser Veileder årlig 15-20 masterstudenter Thomas Martinsen (50%) Energisystemanalyse, teknologisk utvikling, Muyiwa Samuel Adaramola Vindkraft, energiteknologi Erik Trømborg Bioenergi, skogsektoranalyser, varmemarkedet 15 Bjørn Sønju-Moltzau (20%) Hydrologi, vannkraft Torjus Folsland Bolkesjø Skog- og energisektoranalyser, bioenergi,