Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010 Rakkestad Flyplass Stokkan i Trondheim Fangdammer, bl.a rundt Vansjø, Østfold Jordforskrapport 85/05: Gjenåpning av bekkelukkinger - Veileder
Tilskudd til lukkings- og senkingsanlegg År Antall søknader Areal, dekar Bevilget, 1000 kr 1976 3 207 77 963 21 147 1977 3 198 86 199 27 479 1978 3 853 95 954 33 126 1979 3 632 95 532 38 879 1980 4 491 102 232 45 275 1981 4 492 118 837 52 232 1982 5 260 116 595 60 724 1983 4747 102 447 58 954 1984 4108 87 924 51381 1985 401 47 700 28 040 1986 87 8 100 4 530 1987 272 14 700 19225 1988 93 10 900 6 074 Total sum 1976-88 37841 965 083 447 066
Omfang av bekkelukkinger Rakkestadelva 1790-1980 Nesten 90 % av bekkene over jordbruksjord er lukket
Kvalitet på arbeidet Dårlige eller manglende falser (jordbruksrør) Dårlig betongkvalitet Manglende omfyllingsmasser og komprimering Kummer med lekkasjer Frostskader Setninger etter planering Stor overfyllingshøyde - trykkbelastning
Dagens situasjon
Underdimensjonert samleledning i dråg, medfører graving og stort tap av jordmasser
.
Drenssystem som er defekt og forårsaker graving og jordtap ned til drensrørdjup
Pilotanlegg ved Rakkestad flyplass Førsituasjon Tett anlegg ga erosjon og vått dalsøkk
Hensyn som skal ivaretas ved gjenåpning Estetikk Friluftsliv kulturlandskap - variasjon Biologisk mangfold Vannkvalitet forbedring Flomkontroll erosjonskontroll Sikkerhet Juss
Forslag fra NVE naturlig meandrerende bekk
Plan fra kommunens landbrukskontor for åpning av Åstorpbekken i Rakkestad
Gjenåpning av lukket bekk ved Rakkestad Flyplass Like etter anlegg
Her gjenstår bare planting
Fangdammer - Flomdammer
Øyenstikker funnet 2 år etter etablering
Stokkan i Melhus, før gjenåpning. Her var det ikke problemer med lukkingsanlegget.
Plan for gjenåpning Stokkan i Melhus
Vannet må opp på overflaten Gammel rørledning beholdt, slik at en kan foreta vedlikehold.
Juridiske problemstillinger Konsesjonspliktige tiltak Hovedregelen om konsesjonsplikt for tiltak som kan ha virkninger for vassdrag finnes i vannressurslovens 8: Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i 12 eller 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Et kriterium for at tiltak er konsesjonspliktig, er at tiltaket kan påvirke allmenne interesser i selve vassdraget. Konsesjonsplikten inntrer for tiltak i vassdrag så snart tiltaket kan være til "nevneverdig skade eller ulempe". Som eksempler på allmenne interesser kan nevnes fiskens frie gang, allmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfold, friluftsliv, vitenskapelig interesse, kultur og landskapshensyn, jordvern, hensyn til flom og skred m.v. Konsesjon til et tiltak kan bare gis dersom fordelene med tiltaket overstiger skader for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet.
Saksbehandling for vurdering av konsesjonsplikt ved åpning av vassdrag og bygging av fangdammer Dersom det skal gjøres større fysiske inngrep i bekkeløp slik som konstruksjon av fangdammer, gjenåpning eller oppdemming, bør en så tidlig som mulig ta kontakt med NVE for nærmere avklaring. NVE kan gi nødvendig veiledning i denne type saker, og de har en egen anleggsavdeling som kan påta seg oppdrag. Tiltakshaver har ansvar for å informere vassdragsmyndigheten om tiltak som er eller kan være konsesjonspliktige. Det er ulovlig og straffbart å iverksette konsesjonspliktige tiltak uten konsesjon ( 63). Etter 18 første ledd kan vassdragsmyndigheten i forskrift eller enkeltvedtak avgjøre om et tiltak i vassdrag er konsesjonspliktig. Tiltakshaver, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse kan kreve at vassdragsmyndigheten treffer avgjørelse om dette. For at NVE skal kunne vurdere konsesjonsplikt, må tiltakshaver sende inn en beskrivelse av tiltaket. Beskrivelsen må inneholde de samme punktene som en konsesjonssøknad, men i forenklet omfang.
Gjenåpning og konsesjonsplikt Åpning av tidligere lukkede vassdrag vil normalt være positivt for de allmenne interessene og vil derfor sjelden utløse konsesjonsplikt. Viktige hensyn som skal ivaretas ved åpning av vassdrag er hensyn til: Flom erosjon og skredfare geotekniske forhold fiskens frie gang Landskapshensyn påvirkning av minstevannføring
Kantvegetasjon Vannressurslovens 11 omhandler kantvegetasjon. Ifølge loven skal det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Regelen gjelder ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneier, tiltakshaver og berørte fagmyndigheter kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.