SMS stedsutvikling, medvirkning og

SMS stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser Rapport På oppdrag / Ingrid Svetoft 14. november 2013 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Oppdragsbeskrivelse og metode... 7 Bakgrunn... 7 Bærekraftig samfunnsutvikling og medvirkning... 8 Bærekraftig by... 9 Bærekraftig samarbeid... 9 Bærekraftig økonomi... 10 Plan- og byggeprosess... 10 Forandringer i plan- og byggeprosesser... 12 Forankring i planleggingsprosesser i henhold til SKL... 12 Fire verktøy i SMS-prosjektet... 13 Verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse (SKB)... 14 Sosial bærekraft... 15 Verktøy: medvirkning... 15 Statsborgerskap... 15 Nasjonalt demokratiarbeid... 16 Barn og unge er også medborgere... 16 Skape bevissthet om muligheten til å påvirke... 17

Delaktighetstrappen... 17 Verktøy: kulturmiljøer og kulturarenaer... 18 Verktøy: urbant friluftsliv og folkehelse... 19 Erfaringer fra SMS-prosjektet... 19 Sammenlignende analyse... 20 Generelle konklusjoner... 20 Forutsetninger... 20 Prosesser... 20 Resultat... 21 Distribusjonsplan... 21 Implementeringsplan... 22 Forskning med tilknytning til SMS-prosjektet... 22 Samfunnsutvikling og måldokumenter... 23 Internasjonale måldokumenter... 23 FNs barnekonvensjon... 24 Healthy Cities... 24 Svensk lovgivning... 24 Godt bygget miljø... 24 Ansvarlige aktører i Sverige... 25 Boverket... 25 Folkhälsoinstitutet... 25 Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB)... 25 SKL... 26 Delegationen för hållbara städer, DHS... 26 Norsk lovgivning... 26 Folkehelseloven... 27 Universell utforming... 27 Ansvarlige aktører i Norge... 27 Direktoratet for byggkvalitet... 27 Folkehelseinstituttet... 27 Kommunenes sentralforbund... 27 Stedsutviklingsprosjekter til inspirasjon... 28

Mistra Urban Futures... 28 Mellanplats Göteborg... 28 DrottningH Helsingborg... 28 Sosial risiko i byene høyskolen i Malmö... 28 Sound Settlements i København-Helsingborg... 28 Avsluttende refleksjoner... 29 Kildehenvisninger... 31

Forord Det er iverksatt flere interessante tiltak for å øke medvirkningen i i arbeidet for en bærekraftig utvikling. SMS-prosjektet tilfører arbeidet ytterligere nye perspektiver og muligheter. Jeg er takknemlig for å ha fått mulighet til å følge SMS-prosjektet når jeg har skrevet denne rapporten. Det har vært svært inspirerende å følge prosjektet. Mange har delt sjenerøst av sin erfaring. Min egen forskning på arkitektens rolle og brukermedvirkning har fått en langt sterkere kobling til medvirkning og demokratiske rettigheter. Jeg har også fått ny innsikt om både likheter og ulikheter i norske og svenske forutsetninger for hverdagsintegrasjon i stedsutvikling. Takk til alle i SMS-prosjektet! Lykke til med implementeringen og distribusjonen av verktøyene. Helsingborg, 14. november 2013 Ingrid Svetoft arkitekt SAR/MSA, teknisk direktør

Sammendrag I SMS-prosjektet er det utarbeidet verktøy og modeller for bedre hverdagsintegrasjon i en bærekraftig stedsutvikling. Prosjektet er et Interreg IV A-prosjekt innenfor delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK). Prosjektpartnerne har vektlagt ulike deler av utviklingsarbeidet: medvirkning, sosial konsekvensbeskrivelse (SKB), urbant friluftsliv og folkehelse samt kulturmiljøer og kulturarenaer. Verktøyene kan være til støtte i den komplekse planprosessen og skape bevissthet rundt de sosiale aspektene tidlig i planarbeidet. Samtidig forsterkes også innbyggernes muligheter til å delta aktivt i stedsutviklingen. En bærekraftig samfunnsutvikling skal tilgodese grunnleggende behov for fysisk utforming og støtte hver enkelt innbyggers rettigheter. Retningslinjene for innbyggerhøring er er lovregulert. Formen for medvirkning og hvordan resultatet skal integreres i beslutningene, er imidlertid ikke lovfestet. Saksbehandlerne har derfor anledning til å hente inn underlag og kunnskap ved hjelp av ulike verktøy i planprosessen. Den tradisjonelle håndteringen og fragmenteringen av ulike faser i en plan- og byggeprosess gjør det vanskelig å opprettholde helhetsbildet i et planarbeid. I en mer bærekraftig prosess bør forankring og felles kunnskapsutvikling bidra til å støtte arbeidet og gi en større måloppnåelse. Nye arbeidsmetoder i kommunene er under utvikling. Der samarbeider ulike forvaltningsorganer om å håndtere og synkronisere tiltakene sine, spesielt i de tidlige fasene av planprosessen. Det finnes også ulike tiltak for å utarbeide forretningsmodeller og beregningsmetoder for å kombinere den økonomiske, miljømessige og sosiale holdbarheten bedre. Det er flere måter å involvere innbyggerne i samfunnsutviklingen på, der det demokratiske grunnlaget for samfunnet er det viktigste. Tilfeller av bilbranner og konfrontasjoner mellom ungdommer og politiet er tegn på fremmedgjøring og segregering. Manglende tillit til politikerne gjør også at ulike metoder for å involvere innbyggerne i en bærekraftig stedsutvikling bli stadig viktigere i en demokratisk prosess. Flere innbyggergrupper involverer seg av ulike grunner ikke i samfunnsspørsmål. Derfor er det behov for ulike typer tiltak for å skape bevissthet om den enkeltes rettigheter. Barn, ungdom og innvandrere er ofte underrepresentert på arenaer for dialog og høring og bør inkluderes på særskilt vis. Prosjektet har både norske og svenske partnere, noe som gir to nasjonale regelverk som ramme for arbeidet. Måldokumenter som FNs bosetningsprogram og FNs barnekonvensjon danner et felles internasjonalt grunnlag. Ulike nasjonale lover og regler har åpnet for diskusjon og refleksjon samt en større forståelse for partenes likheter og ulikheter. Norsk helselovgivning er for eksempel et instrument som gir god anledning til å inkludere de sosiale aspektene i ulike planspørsmål og -beslutninger. Ved hjelp av ulike verktøy og metoder kan kunnskapen og ideene som finnes blant innbyggerne, integreres og gi et bedre og sterkere forankret resultat i et planarbeid. I løpet av prosjekttiden er det utviklet en interessant metode for å samle inn innbyggernes syn på for eksempel bevaringsverdige kvaliteter via et videokamera. SMS-prosjektets arbeid skal kunne distribueres, brukes og utvikles også av andre kommuner ved at verktøy og metoder for en mer sosialt bærekraftig planprosess gjøres tilgjengelige på

prosjektets hjemmeside. De som deltar aktivt i utarbeidelsen av verktøy og modeller, er også viktige for fortsatt distribusjon og implementering. Sammen med andre pågående utviklings- og forskningsprosjekter bidrar SMS-prosjektet med flere perspektiver og konkrete verktøy for en sosialt bærekraftig utvikling.

Oppdragsbeskrivelse og metode Denne rapporten utgjør sluttdokumentasjonen i mitt oppdrag for SMS-prosjektet, som har bestått i å dokumentere pågående virksomhet og teoretisere modeller og verktøy som er utarbeidet. Til grunn for rapporten ligger min egen deltagelse i prosjektspesifikke hendelser som seminarer og prosjektgruppemøter samt skriftlig materiale som er utgitt i forbindelse med prosjektet. Rapporten knytter formålet for prosjektet opp mot det offentlige innenfor rammen av norsk og svensk lovgivning, i tillegg til andre lignende prosjekter og relevant pågående forskning og utvikling. Rapporten tar for seg både fordeler og eventuelle risikofaktorer forbundet med SMS-prosjektets metoder og verktøy. I mitt tolkningsgrunnlag har jeg som arkitekt mange års praktisk erfaring fra plan- og prosjekteringsprosesser samt forskerstudier og en doktoravhandling om arkitektens rolle og brukermedvirkning. Forskningen min innbefatter spørsmål rundt medvirkning og sosiale rettigheter, sosial bærekraft og aktørenes ansvar og rolle. For å kunne skrive en rapport og få en bedre innsikt i arbeidsmetodene og ambisjonene i prosjektet, har jeg deltatt på en rekke seminarer og konferanser. Flere av prosjektets metoder og verktøy er utprøvd og diskutert ved en rekke tilfeller. Det har også vært viktig å treffe de personene som har medvirket i prosjektet, samt å ha en aktiv og kontinuerlig kontakt med prosjektlederen. For å sette prosjektet i perspektiv har jeg deltatt aktivt i andre lignende prosjekter, noe som har tilført oppdraget tolkningsbredde. Bakgrunn SMS-prosjektet er et Interreg IV A-prosjekt innenfor delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK). Prosjektet er et kunnskapsprosjekt som går på tvers av landegrensene og skal bidra til sosialt bærekraftig stedsutvikling og økt sosial integrering. Målet har vært å utarbeide verktøy som skal sikre at stedsutvikling tar hensyn til sosiale aspekter som folkehelse og kultur på lik linje med økonomiske og økologiske aspekter. Videre skal gode modeller for medvirkning videreutvikles, og de skal gjøres tilgjengelige for andre aktører som arbeider med stedsutvikling i Kattegat-Skagerrak-regionen (KASK). I SMS-prosjektet er det utarbeidet verktøy og modeller for bedre hverdagsintegrasjon i en bærekraftig stedsutvikling. Verktøyene kan støtte saksbehandlerne i komplekse planprosesser og skape bevissthet rundt de sosiale aspektene tidlig i planarbeidet. Samtidig økes også innbyggernes mulighet til å delta aktivt i stedsutviklingen. Verktøyene gjør at flere aktører kan involveres i planprosessen både innenfor og utenfor de aktuelle forvaltningsorganene. Prosjektpartnerne har ulike fokus i utviklingsarbeidet. Det gir innholdsmessig bredde medvirkning fra innbyggerne, sosial konsekvensbeskrivelse (SKB), urbant friluftsliv og folkehelse samt kulturmiljøer og kulturarenaer.

Bærekraftig samfunnsutvikling og medvirkning Hovedformålet med samfunnsutviklingen er å tilgodese grunnleggende behov for fysisk utforming i samfunnet. En bærekraftig samfunnsutvikling er basert på helhet og innbefatter samspillet med mennesker og miljø såvel som bruk av økonomiske og sosiale ressurser. Retten til å delta i utformingen av nærmiljøet er forankret i ulike lover og regler. Hvordan medvirkningen skal gjennomføres, er imidlertid ikke regulert i detalj. Den svenske plan- og bygningsloven (PBL 2010:900) beskriver hvordan og når synspunkter som sendes inn, skal kunngjøres, granskes og behandles. Ansvarlige tjenestemenn i aktuelle forvaltningsorganer kan påvirke den praktiske prosessen, hvilke verktøy man skal bruke for en best mulig medvirkning, og hvordan resultatet av medvirkningen skal forankres og omsettes i handling. 17 Etter fasen utställning skal kommunen i en særskilt uttalelse sammenstille de synspunkter som er lagt frem, og gjøre rede for forslag som er utarbeidet på grunnlag av synspunktene. (PBL 2010:900) Med forankring i sentrale dokumenter som lovgivningen, nasjonale miljømål og andre styredokumenter oppfordres offentlig forvaltning til å støtte en utvikling som er bærekraftig på lang sikt. Den svenske regjeringen understreker at de vil støtte en bærekraftig stedsutvikling både nasjonalt og i et globalt perspektiv. I Miljødepartementets rapport "Sustainability by Sweden - Perspectives in Urban Governance" (2008) beskrives nødvendigheten av en åpen, godt planlagt og forankret prosess for å gi mennesker gode levekår. Verktøy som ifølge rapporten kan gi et godt resultat for innbyggerne, er oppfølging, medvirkning og kunnskapsutveksling. Konseptet symbiocity (www.symbiocity.org ) som beskrives i rapporten, har en helhetlig tilnærming til å utnytte potensialet i synergien mellom ulike aktørers kunnskap og erfaring. Under World Urban Forum 5 ble det gjennomført aktiviteter som det er gjort rede for i rapporten When people matter (2010). Det ble laget plattformer for medvirkning i den hensikt å bryte ned språklige og kulturelle barrierer. I diskusjonene ble det trukket frem at steder og minner hjelper oss med å forstå hvem og hva vi er. Det er viktig å forvalte investeringer som har pågått over lang tid. Holdninger og tankesett må endres i møte med fremtidige utfordringer. Det er tatt i bruk et nytt begrep, sustainable revelopment, som bygger på bærekraft, resirkulering og utvikling. Det understreker betydningen av å resirkulere det som allerede finnes, i stedet for å finne det opp på nytt, og her spiller også menneskene en viktig rolle. I Stadsbyggnadsdialogen, som er et et nettverk mellom seks svenske byer, er oppdraget å skape og spre interesse, forståelse og delaktighet i byutviklingsprosesser. "Innbyggernes forståelse og delaktighet avgjørende for at man skal kunne gjennomføre betydelige forbedringer i bymiljøet." (Dir 2011:29). I diskusjonen om hvilke verdier tidlig medvirkning tilfører planprosessen, nevnes følgende: tidseffektivitet, kvalitet, tilfredshet over å delta, sosial bærekraft og delaktighet. Ifølge Kungsbacka kommunes Handbok för invånardialog (2012) er medvirkning viktig og skal innarbeides i kommunenes styringsmodell. Det foreslås å bruke medvirkning fra innbyggerne dersom de tillitsvalgte eller innbyggerne trenger mer kunnskap som beslutningsgrunnlag. Håndboken beskriver flere ulike deler av en beslutningsprosess som er egnet for medvirkning. Eksempler er å utforske behov og teste løsninger, analysere alternativer og

vurdere beslutninger. Ifølge håndboken er det viktig å skille mellom medvirkning for læring og medvirkning for beslutninger. Forutsetningene for prosessen må være riktige. Bærekraftig by Det pågår en diskusjon om byen i seg selv er bærekraftig eller ikke. Antallet innbyggere i byene øker. Den globale utviklingen går mot flere megabyer med flere millioner innbyggere, der energi- og vannforsyning, avfallshåndtering og trafikkavvikling er en stor utfordring. "Mennesket er en sosial art som fungerer best når det produserer noe i samarbeid med andre. Byer skaper muligheter for å samarbeide, og felles kunnskapsproduksjon er menneskehetens viktigste skapning", sier Edward Glaser i sin bok Stadens triumf (2012). Han mener høye, energieffektive hus, i stedet for flate forsteder, høyere utdanning og støtte til fattige innbyggere er viktige tiltak i stedsutvikling. Til hinder for dette er den motstanden mot forandring som finnes i byer og "enklaver" der nimbyismen (den lokale motstanden mot utbygging) råder. Byens triumf er mennesker som bor, arbeider og tenker sammen. Forandring og bevegelse er en del av byen, iblant med tendenser til selvorganisering. I sin avhandling "Den självorganiserade staden - en appropriation av offentliga rum i Rinkeby" (2008) beskriver Lina Olsson hva som skjer når byens innblanding reduseres og flere private tiltak overtar. Når det sivile samfunnet og ideelle krefter kommer sterkere på banen, dannes det nye strukturer og virksomheter som kan øke innbyggernes deltagelse i samfunnets utvikling. I den tredje sektor spiller det offentlige rom en stor rolle som ressurs. Forretningsvirksomhet og salg som skjer utenfor de tradisjonelle butikkene, skaper arbeidsplasser og endrer levekårene. Lefebvre (1996) forfekter innbyggernes mulighet til å delta og dermed kunne bidra produktivt og politisk. I hans visjon deltar alle byens borgere i utviklingen, slik at det ikke bare er markedet og toppstyrte institusjoner som dominerer. Olsson mener at ved å appropriere det offentlige rom gjør man seg selv til en legitim bruker og medborger i samfunnet. Det å ta plass i det offentlige rom og sette sitt preg på det er et sentralt aspekt ved deltagelsen og et steg mot større sosial rettferdighet. Myndighetenes taktikk er å tilpasse loven med stor sjenerøsitet og skape rom og støtte for disse tiltakene. Bærekraftig samarbeid Både enkeltmennesker og virksomheter sitter på en god del kunnskap som ikke utnyttes i en tradisjonell planprosess på grunn av manglende kommunikasjon og erfaringsutveksling. I oppdrag for svenske statlige myndigheter og embetsverk oppfordres det til samarbeid i forbindelse med planlegging, innbyggermedvirkning og dialog. I flere regioner søker man bedre regional samordning, medvirkning og oversikt for en mer effektiv bruk av felles ressurser og utviklingsmuligheter. På oppdrag fra Social- och näringsdepartementet i Sverige skal Boverket og Tillväxtverket se på hvordan regionale utviklingsprogrammer, kommunal oversiktsplanlegging og vekstspørsmål kan knyttes sammen på en positiv måte. Et bredt nettverk av svenske myndigheter håndterer en nasjonal forankring av den europeiske landskapskonvensjonen, som oppfordrer til mer medvirkning og samarbeid i forholdet mellom by og land samt inkludering av innbyggerne. Aspektene ved sosial og kulturell bærekraft trekkes frem i sluttrapporten "Hållbar stadsutveckling", et samarbeid mellom Boverket, Riksantikvarieämbetet og Arkitekturmuseet.

"Utvikling av gode nærmiljøer og innbyggernes medvirkning i utviklingen skal vektlegges." (Ku2009/1620/KV) I en avsluttende rapport fra Delegationen för hållbara städer, som har vært gjeldende fra 2008 2012, beskrives hindringer for bærekraftig stedsutvikling (www.hallabarastader.se). En utvidelse av oppdraget gikk blant annet ut på å "klarlegge hvilke systemer og strukturer som kunne være til hinder for en bærekraftig stedsutvikling" (Direktiv 2011:29). Ifølge rapporten krever dette et tydelig politisk lederskap og politisk forankrede strategier som fører til en bærekraftig samfunnsutvikling. Følgende er forutsetninger for gode levekår: "Nye fremgangsmåter basert på helhetssyn og systemtenkning, prosessorienterte arbeidsmetoder og samarbeid mellom forskere, næringsliv, kommuner og innbyggere på tvers av landegrensene. Kunnskap og felles læring må utvikles gjennom oppfølging og erfaringsutveksling." Delegasjonen har utarbeidet forslag til tiltak og løsninger, men vil trekke frem 15 utfordringer for langsiktig bærekraftig omstilling i byene. Delegasjonen mener at aspekter som vedrører menneskers livskvalitet og byenes tiltrekningskraft, ikke tillegges tilstrekkelig tyngde, samt at innbyggernes medvirkning er for svak. Dette kan skyldes manglende samordning mellom ulike nivåer og manglende lederskap for sammensatte og tverrsektorielle prosesser. For å skape bedre forutsetninger for en bærekraftig utvikling av svenske byer foreslår delegasjonen noen statlige tiltak: en nasjonal bypolitikk som kan samordne aktører og tiltak, samt økte ressurser til relevant kunnskapsutvikling. Bærekraftig økonomi En bærekraftig samfunnsutvikling er basert på demokratiske rettigheter for om mulig å inkludere innbyggerne i et felles engasjement til alles beste. Det har skjedd en utvikling i retning av segregering og fremmedgjøring. Derfor har det blitt enda viktigere å vektlegge sosial bærekraft i kombinasjon med planlegging og utbygging. Det er iverksatt tiltak for å utarbeide forretningsmodeller og beregningsmetoder for å kombinere den økonomiske, miljømessige og sosiale holdbarheten i forbindelse med stedsutvikling. Innenfor rammen av WHOs nettverk Healthy Cities, som skal bidra til å gi alle et godt liv, har Nilsson & Wadeskog (2012) utarbeidet rapporten "Utanförskapets ekonomiska sociotoper". Rapporten beskriver en sosioøkonomisk analyse på bynivå og hevder at sosial kapital er en felles ressurs for innbyggerne og basert på interaksjon og tillit dem imellom. De sosioøkonomiske effektene av marginalisering og ekskludering medfører kostnader for både samfunnet og den enkelte innbygger. Det er imidlertid vanskelig å få oversikt over dem ettersom de består av flere dimensjoner. Manglende helhetssyn, langsiktighet og tillit til menneskenes evner vanskeliggjør beslutningsprosessen. Hvem har ansvaret, og hvilke tiltak er gjennomførbare? Plan- og byggeprosess I Sverige står kommunene fritt når det gjelder å utforme høringer, i henhold til den svenske plan- og bygningsloven (PBL 2010:900). På Boverkets hjemmeside samt på ulike fylkeskommuners og kommuners hjemmeside kan man lese mer om hvordan planprosessen går, samt hvordan rollene fordeles mellom de ulike offentlige aktørene.

Når kommunen planlegger jord- og vannområder i detalj, følger man normalt en prosess med flere godt definerte faser. En av disse er fasen samrådsskede. Når saken er av liten betydning og liten allmenn interesse, kan enkelte faser forenkles. Det kalles en forenklet planprosess (www.boverket.se). Planprosessen innleder den tradisjonelle arbeidsgangen for oppføring av boliger og andre byggverk. Den tradisjonelle prosessen (figur nedenfor) viser ulike faser i et "stafettløp". Planlegging Prosjektering Produksjon Forvaltning (En tradisjonell plan- og byggeprosess.) På nettsiden til Helsingborg kommune er hele planprosessen beskrevet: Forenklet planprosess. Planen er ikke av allmenn interesse. Høring omfatter kun berørte parter og godkjennes av Stadsbyggnadsnämnden. Normal planprosess. Planen er av allmenn interesse. Forslaget har to faser. Fasen samrådskede, med ett samrådsmøte. Deretter følger fasen granskningsskede (tidligere kalt utställning). Planen godkjennes av kommunfullmäktige. Den generelle prosessen for en normal planprosess, og hvordan du kan påvirke den: Ansökan och beslut planbesked» Dersom du ønsker at en detaljplan skal opprettes, endres eller oppheves, kan du søke om det. Du krever en planbesked. Du må betale for en planbesked (og siden for detaljplanarbeidet) i henhold til gjeldende satser. Samråd» Når beslutningen om detaljplanarbeidet er tatt, opprettes detaljplandokumenter i samråd med allmennheten, myndigheter og andre berørte parter. Du kan levere inn synspunkter på forslaget i samrådsfasen. Granskning (tidligere utställning)» Etter samrådet utarbeides det et ferdig planförslag som siden sendes til granskning. Formålet med granskningen er å vise hvordan synspunktene fra samrådet har påvirket planförslaget. Under granskningen er det viktig at du sender inn synspunkter skriftlig. Antagande» De fleste detaljplaner godkjennes av kommunfullmäktige, men iblant kan de også godkjennes av kommunstyrelsen eller stadsbyggnadsnämnden. Klage» Det er kun dersom du personlig påvirkes negativt av en detaljplan, regnes som sakseier og har sendt inn skriftlige innvendinger i løpet av prosessen, at du kan klage på beslutningen. (www.helsingborg.se)

Forandringer i plan- og byggeprosesser Det utvikles nå flere nye måter å planlegge og samarbeide på. Hensikten er å skape en bedre og smidigere prosess der samtlige involverte parter samarbeider. Halmstad kommune arbeider for eksempel for å styrke samarbeidet mellom kommunens forvaltning, innbyggerne og næringslivet (for eksempel gjennom utviklingsprogrammet Framtid Oskarström, 2013). Formålet er å involvere samtlige forvaltningsorganer, medborgere, bedriftseiere, foreninger og øvrige aktører tidligere i prosessen. Personer som vil etablere seg som næringsdrivende, kan benytte seg av en Företagslots, som er et kontaktpunkt mellom bedriftseiere og aktuelle forvaltningsorganer i forbindelse med godkjennelser m.m. Det både har pågått og pågår statlige utredninger for å finne løsninger for å øke og fremskynde plan- og byggeprosesser i Sverige (SOU 2013:34 och SOU 2013/14:25). Det finnes underlag som avdekker langdryge prosesser med planer som stadig overklages. I rapporten "Framtiden är redan här" (2013) beskriver Jenny Stenberg den såkalte NIMBYeffekten, Not-In-My-Back-Yard, der eiendomsbesittere hevder sin rett til å klage og hindrer at planer blir gjennomført. Både tjenestemenn og politikere uttrykker frustrasjon over at innbyggernes lovfestede rettighet både er tid- og kostnadskrevende, og de ønsker den fjernet. Gjeldende lovgivning taler for rettigheter der enkeltpersoner og sakseiere uttrykker sin egeninteresse, og oppfordrer ikke "til å være samfunnsborgere og tilføre kunnskap og utøve et aktivt medborgerskap". Dette kan skyldes at man involverer innbyggere og andre, for eksempel eiendomsbesittere, for sent i prosessen. Til sammenligning kan det nevnes at studier på store byggeprosjekter (Svetoft, 2008) viser at tidlig medvirkning og involvering av samtlige aktører er tidsbesparende og gir en smidigere byggeprosess og et godt resultat. Suksessfaktorene er å skape og tydelig kommunisere et felles mål og formål med prosessen samt å bygge og ivareta ny felles kunnskap basert på perspektivene og erfaringen til alle som er involvert. Plangenomförandeutredningen (SOU 2013:34) inneholder forslag til forenklinger og forkortelser av plan- og byggeprosessen. Utredningen viser at planleggingsprosessen ikke alltid tilfører merverdi, og at mange beslutninger tas før forutsetningene er klarlagt (altså for tidlig i prosessen). Det gjør iblant at prosessen må startes om igjen, og det gir store forsinkelser. Videre er rollefordelingen mellom stat, kommune og byggherre uklar, og denne må tydeliggjøres. Ifølge utredningen er enkelte planer ikke av allmenn interesse, og man bør kunne veksle mellom standardprosesser og utvidede prosesser: "Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hovedregelen om at allmennheten skal inkluderes så snart det opprettes en detaljplan." Dersom kommunen mener at et planforslag ikke er av allmenn interesse, "vil kommunen i henhold til den foreslåtte standardprosessen ikke kunngjøre forslaget". Utredningen foreslår at både kravet til detaljplan og byggelov kan avskaffes i visse situasjoner den enkle planprosessen blir normen. Forankring i planleggingsprosesser i henhold til SKL Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) utgir mye informasjon for å støtte aktører med ansvar for planleggingsprosesser. SKL understreker koblingen mellom demokrati, planlegging og bærekraftig samfunnsutvikling. I strategidokumentet for 2012 2016 står det at "dialogen med innbyggerne må utvikles og bli en selvfølgelig del av beslutningsprosessen for å gi tillitsvalgte kunnskap om menneskers vurderinger og behov" (2011). I rapport nr. 5

"Medborgardialog som del av styrprocessen" (2013), understrekes det at eksisterende styringssystemer og medvirkning må utvikles samtidig for å styrke demokratiet. Prinsipper for medvirkning Organisasjon Styringsprosess Medvirkningsprosess Kommunikasjonsprosess Vurderingsprosess Demokrati RESULTAT Effektivitet (SKL rapport nr. 5 "Medborgardialog som del av styrprocesser".) Fire verktøy i SMS-prosjektet SMS-prosjektet (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) bruker fire verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse medvirkning kulturmiljøer og kulturarenaer urbant friluftsliv og folkehelse Sammen gir de et bredt og helhetlig bilde av grunnsteinene i langsiktig, bærekraftig stedsutvikling. Sosial bærekraft kan inneholde mange individuelle parametere som innbefatter begreper som trygghetsfølelse, fellesskap og tilhørighet. De negative uttrykkene for motsatt opplevelse kan være utrygghet, fremmedgjøring og fortapthet. Forebyggende arbeid og samordning av samfunnstiltak for den enkelte er avgjørende. Innen all forvaltning og alle virksomheter ligger det et ansvar for å motarbeide og forebygge negative opplevelser som for eksempel arbeidsledighet og økonomiske problemer kan medføre. Sosial bærekraft handler også om aspekter som folkehelse og fremmedgjøring. Kulturelle investeringer bør forvaltes godt og inkludere delaktighet og engasjement fra innbyggernes side. I fullt utviklet medvirkning er man på medskapernivå i "delaktighetstrappen". Det er mer informasjon om de fire verktøyene på www.smsprojektet.se og www.smsprosjektet.no. Her følger en beskrivelse av verkøyet i relasjon til forskning og aktuelle prosjekter.

Verktøy: sosial konsekvensbeskrivelse (SKB) Ved hjelp av sosial konsekvensbeskrivelse kan vi forebygge og forutse problemer som kan oppstå i forbindelse med endringer i samfunnsutvikling. Sosial bærekraft og forvaltning av sosial kapital forutsetter et bredt samarbeid når man skal løse utfordringer i forbindelse med samfunnsutvikling. Sosial bærekraft i stedsutvikling krever helhetssyn, variasjon, forankring, identitet, innflytelse og interaksjon. Forvaltningsorganene med ansvar for sosial utvikling må samordnes med organene med teknisk og økonomisk ansvar. I avhandlingen "För samhällets bästa" (1994) drøfter Verner Denvall den uutnyttede kunnskapen som finnes i sosialtjenesten. Sosialtjenesten burde jobbe mer strukturert og medvirke i forebyggende arbeid i samfunnsutvikling i stedet for hovedsakelig å løse problemer etter at de har oppstått. I et bilag til SOU 1993:91 gjør sosiologen Lars Hjärne rede for noen bestemte hindringer: byråkrati i sosialtjenesten, vurderingskonflikter, et forenklet syn på samfunnsutvikling, samarbeidsproblemer mellom myndigheter, manglende politisk interesse, mangel på utviklede metoder og udemokratiske arbeidsmetoder. Med utgangspunkt i The International Handbook of Social Impact Assessment (Becker og Vanclay 2003) beskriver flere forfattere utviklingen av sosial konsekvensutredning i en samlet oversikt (Vanclay & Esteves et al, 2011). Sosial konsekvensanalyse stammer fra en lov som ble vedtatt i USA på 1970-tallet om å kombinere miljøspørsmål og sosiale spørsmål i regjeringens beslutninger (Harvey, 2011). Formålet var å skape allmenn forankring og åpen diskusjon, men analysen er utviklet og brukes også til å forutse og forebygge negative effekter for sosioøkonomisk utsatte områder. Ambisjonen er å kunne håndtere sosial risiko og ustabilitet bedre gjennom økt medvirkning fra innbyggerne. Det er utarbeidet ulike verktøy for å få en større forståelse for risiko forbundet med større forandringer, men disse inngår ofte i en forutbestemt prosess. Mange anbefaler en åpen dialog uten en nøye planlagt prosess og sosial ingeniørkunst. Metoder som inkluderer medvirkning, bør utvikles til å støtte beslutninger om ressurser og utforming, slik at det også tas høyde for endringer i omverdenen. Det er lett å bli fokusert på et avgrenset geografisk område, men med riktig bruk blir metoden en stor ressurs for en bærekraftig utvikling. I en eksamensoppgave fra KTH (Mattsson & Ternstedt, 2012) brukes sosial konsekvensbeskrivelse i et svensk rehabiliteringsprosjekt. Det er samlet inn empiriske data i intervjuer med aktører i prosjektet Järvalyftet og Husby. Resultatet er et forslag til en modell som er tilpasset den tradisjonelle svenske plan- og byggeprosessen. Forankring på alle nivåer er svært viktig. Det samme gjelder fleksibilitet og tilpasning til alle prosjektets forutsetninger. Det to første stegene er avgrensning og identifisering av involverte parter, etterfulgt av bevisst og formålstjenlig medvirkning. Deretter integreres resultatet i utformingen. Tilbakemeldinger er en forutsetning for en bærbar prosess, og det må kontrolleres at alle er enige i prosjektets innhold. Et avsluttende moment både under produksjon og i forvaltningen er oppfølging på oppdrag av byggherren. Dette avsluttende momentet er viktig for å kunne lære av prosjektet og dra nytte av erfaringen, men det er et moment som ikke finnes i den tradisjonelle prosessen. Ved å bruke medvirkning i tidlige faser unngås mistillit og motstand senere i prosessen. Partene er mer villige til å forhandle og inngå kompromisser om de føler at de er med på å ta beslutningen.

Sosial bærekraft En opplevelse av at makten sitter langt unna kan ha visse konsekvenser. Bilbranner og opprørstendenser i boligområder kan være tegn på misnøye og fremmedgjøring. Konfliktene er bare symptomer på et større samfunnsproblem som det er vanskelig å løse. I en rapport i forskningsprosjektet "Förebyggande säkerhetsarbete metoder för möten och dialoger" beskriver forskere fra høyskolen i Malmö levekårene i boligområdet Herrgården i Rosengård Malmö. Rapporten har tittelen "Det är inte stenarna som gör ont" (Hallin et al., 2010) og refererer til et sitat fra en brannmann som får steiner kastet på seg under en utrykning i området. Det å stifte branner og kaste stein er en dramaturgisk handling for å få oppmerksomhet. Brannmannen opplevde det som krenkende. Det har vært konflikter mellom politiet og ungdommer i ulike perioder, blant annet i desember 2008 og våren 2009. Rapporten trekker frem flere tiltak som bør iverksettes, blant annet å bekjempe marginalisering og stigmatisering og å satse på barn og ungdom. Verktøy: medvirkning Verktøyet medvirkning kan gi enkeltpersoner en opplevelse av delaktighet, og innbyggernes erfaring kan tilføre prosessen ny kunnskap og nye ideer. Alle innbyggere må ha mulighet til å uttale seg og bli hørt. Formen for medvirkning og håndteringen av resultatet er viktig for å skape tillit. Statsborgerskap I Demokratirådets rapport "Demokrati och medborgarskap" (Peterson et al., 1998) belyses flere faktorer som er nødvendige i et demokratisk samfunn: "Demokratiet trenger gode institusjoner, gode ledere og gode innbyggere." Begrepet statsborgerskap er basert på at alle mennesker er like mye verdt og både har grunnleggende rettigheter og plikter. Et juridisk statsborgerskap viser tilhørighet til et bestemt land. Man kan også snakke om et sosiologisk statsborgerskap som også inkluderer innbyggere uten et juridisk statsborgerskap. Demokratirådet har definert hvilke krav systemets institusjoner og styresett må oppfylle i et velfungerende demokrati (Rothstein et al. 1995): folkestyre rettsstat handlingskraft Visse forutsetninger må være på plass for effektiv medvirkning i et folkestyre (Dahl, 1979): Alle har like rettigheter til å delta i beslutninger om felles fremtid. Alle har mulighet til å bestemme hvilke saker som skal være gjenstand for politiske beslutninger. Alle har mulighet til å gjøre seg opp en mening opplyst forståelse. Ingen diskrimineres eller utestenges. Dersom denne rammen for demokratiet ikke fungerer, kan det gi en følelse av maktesløshet. Dette kan gjelde på mange ulike områder både på hjemstedet, på arbeidsplassen og i det

offentlige rom. Statsborgerskapet innebærer flere roller med ulike koblinger til det miljøet man lever i. Spørsmålet om makt og innflytelse har både en objektiv og en subjektiv side. Ulike fremgangsmåter: er tilfreds tar ikke initiativ den som tier, samtykker tar initiativ blir hørt opplevelse av fremgang tar initiativ blir ikke hørt maktesløshetens bitre erfaring er misfornøyd forblir passiv maktesløs taushet Nasjonalt demokratiarbeid I seksjonen Demokrati och styrning har Sveriges Kommuner och Landsting SKL en ordning for å støtte svenske kommuner og landsting i arbeidet for medvirkning (SKL rapport nr 5, 2013). Ifølge SKL må visse forhold være på plass for at systemet for medvirkning skal fungere. Dette gjelder særskilt for enkelte innvandrergrupper som ikke er aktive og derfor ikke blir hørt. Demokratiutredningen SOU 2000:1 har vektlagt hver innbyggers rett til full delaktighet i samfunnet samt stimulering av den offentlige dialogen for å utvikle det svenske folkestyret. Innbyggerne må ha tro på at systemet kan påvirkes tillit til systemet og at de har evne til å påvirke det selvtillit. "Delaktighet har en dynamisk funksjon for å utvikle den demokratiske prosessen." Problemet med fremmedgjorte grupper drøftes også: "Maktens korridorer er flyttet bort fra demokratiets arena." I en bok om hverdagens arkitektur, som oppmuntrer innbyggere til å engasjere seg og være med på å påvirke miljøet rund seg, skriver forfatterne: "Det kreves fagkompetanse for å tegne hus, bygge hus og konstruere verktøy og maskiner. De fleste av oss har ikke den fagkompetansen, men vi har alle erfaring som brukere av gater, torg, landskap, boligområder, arbeidsplasser og mye annet. Disse burde i større grad enn tidligere få mulighet til å påvirke fagpersoner og beslutningstagere. Det er en demokratisk rettighet å kunne påvirke sitt eget liv." (Lindman & Myrman, 2001) Barn og unge er også medborgere Mange samfunnsgrupper har for liten innflytelse på utformingen av nærmiljøet. Dette har kommet tydelig frem når man har sett nærmere på resultatet av for eksempel FNs barnekonvensjon. Det er ofte ikke tatt hensyn til barns og unges behov i stedsutvikling. På oppdrag fra regjeringen ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Boverket, Vägverket, Barnombudsmannen m.fl. for å utrede hvordan dette kunne løses på en bedre måte. Rapporten "Unga är också medborgare om barns och ungdomars inflytande i planeringen" (Tallhage Lönn, 2000) er til hjelp og inspirasjon og inneholder en oversikt over gjeldende regelverk, i tillegg til gode eksempler på barns involvering i planprosesser. Selv länsstyrelsen i Malmö har utgitt en veiledning med tittelen "Hur beaktas barns intressen i fysisk planering?" (Samhällsbyggnadsenheten 2002:39) for å bidra til en bedre utvikling. Göteborg har en politisk forankret barnkonsekvensanalys som er utarbeidet i samarbeid med Samhällsbyggnadskontoret, S2020 og Nätverket för Barn och unga i fysisk planering. (www.göteborg.se)

I sin avhandling "Stadsbarndom om barns vardag i en modern förort" beskriver Bodil Rasmusson (1998) barns oppvekstvilkår og betydningen av å utnytte skjult potensial. Hun har søkt ny måter å forstå bybarndommen på og har brukt barn som informanter. Hun mener at miljøets betydning for barns behov for bevegelse og muligheter for pedagogisk utforskning samt betydningen av det sosiokulturelle miljøets utvikling bør ses i barnas perspektiv. "Etter min oppfatning er tiden moden for å utforme nye visjoner om et bymiljø som er til det beste for barna. Det er en oppgave som må løses tverrfaglig og tverrvitenskapelig og i dialog med barn og voksne." (Rasmusson, 1998) Skape bevissthet om muligheten til å påvirke Det demokratiske systemet forutsetter både tillit til det politiske systemet og tro på at man selv faktisk kan påvirke det. Ifølge Demokratirådets rapport (1998) er forskjellene mellom ulike befolkningsgrupper økende når det gjelder delaktighet i samfunnslivet. I tillegg til forskjeller innen jobb og utdanning er menn mest politisk aktive, og ungdom er underrepresentert. Det må finnes arenaer for diskusjon og meningsutvekslinger for å jevne ut forskjellene. Utfordringen er at det er vanskelig å tolke taushet samt å måle misnøye ettersom det er en individuell, subjektiv opplevelse. I henhold til SOU 2000:1 må muligheten til å påvirke være reell, ellers blir innbyggernes engasjement meningsløst. Det krever lydhørhet og forståelse fra beslutningstagernes side samt en vilje til å lytte til innbyggernes ideer, meninger og arbeidsmåter. Delaktighetstrappen Hva er formålet med medvirkning? Hva er rammene for innflytelse? SKL har beskrevet ulike syn på hvordan, når og hvorfor medvirkning bør gjennomføres. Dersom medvirkningen skal bli en systematisk del av styringsprosessen, bør beslutningen om medvirkning baseres på et behov for mer kunnskap om innbyggernes holdninger eller behov for å gi innbyggerne mer informasjon før det tas en beslutning. Formålet er å støtte det representative systemet og øke tilliten til det lokale demokratiet, ikke å gjennomføre direktedemokrati. Den som har ansvaret for medvirkningen, bør ta stilling til hvor stor innflytelse man vil gi innbyggerne. Delaktighetstrappen (se figur nedenfor) ble utformet i USA på 1960-tallet og illustrerer ulike nivåer for ulike typer involvering og medvirkning. Man kan bevege seg både oppover og nedover i trappen i et prosjekt, avhengig av saken medvirkningen gjelder. Det viktige er å ha ærlighet og åpenhet, klare ansvarsområder og roller samt å gi folk mulighet til å forstå sammensatte problemstillinger.

Medskaping Medbeslutning Innflytelse Medvirkning Konsultasjon Informasjon Manipulasjon (Fritt etter Sherry Arnsteins "Ladder of Participation".) Foruten å velge grad av innflytelse og formål bør det gjøres rede for hvem som blir berørt, og hvem som bør medvirke. Verktøy: kulturmiljøer og kulturarenaer Verktøyet kultur kan ha flere dimensjoner. I samfunns- og stedsutvikling er det viktig å ta hensyn til eksisterende verdier. Ifølge plan- og bygningsloven og kulturminneloven har kommende generasjoner rettigheter som vi må verne om og forvalte. Videre må dynamikken ivaretas der kultur og mangfold får bli en ressurs. Det er et samspill mellom det nye og det gamle, og mellom menneskene og stedene de besøker eller bor på. Ifølge SKLs programerklæring "Kultur i det hållbara samhället" (2009) defineres kultur som noe forholdsvis uregulert der man kan skape møteplasser, samhold, estetiske uttrykk og menneskelig vekst med stor betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling. "Den kulturelle dimensjonen i samfunnsutviklingen må styrkes, og det tverrsektorielle arbeidet må utvikles." Cultural planning har sitt utspring i 1970-tallets USA og er en metode for å ivareta steders "sjel". Metoden bør regnes som et komplement for å verne om kulturelle ressurser. SKL har utarbeidet en svensk håndbok (2011) basert på veiledningen "Cultural planning toolkit" (2010), som er utgitt av nettverket Creative Cities i Canada. Sentralt i metoden er en tverrsektoriell fremgangsmåte og kartlegging. www.creativecity.ca I Riksantikvarieämbetets strategi 2011 2013 "Tänka i tid" (2011) vil myndighetene satse på å øke kunnskapen og innsikten om kulturarvens betydning for menneskers levekår, bidra til gjennomtenkte og langsiktige beslutninger og støtte kreative næringer. Det oppstår et nytt marked med kulturelle og kreative næringer med mer allmenn deltagelse, ifølge Pier Luigi Sacco fra Milano. I Halland har landsantikvaren Christer Gustafsson omsatt Saccos teorier til svenske forhold. En sluttrapport (2013:31) beskriver hvordan man analyserer en regions potensial med kreativitet som drivkraft. Noen av kriteriene er lokalt engasjement, tilgang til utdanning, støtte til ny næringsvirksomhet og åpenhet for initiativ og innovasjon.

Verktøy: urbant friluftsliv og folkehelse Verktøyet urbant friluftsliv er koblet opp mot den norske folkehelseloven som pålegger offentlige myndigheter å ta hensyn til og fremme bevegelse og helsefremmende aktivitet i urbane miljøer. Forebyggende helsearbeid er viktig for å skape bedre forutsetninger for den enkeltes trivsel. Alle blir vinnere, både individ og samfunn, om helse fremmes gjennom en godt gjennomtenkt samfunnsutvikling. Uansett evne bør alle forskjellige behov for tilgjengelighet og fysisk utforming dekkes. Begrepet folkehelse kan defineres ut fra flere perspektiver. "Bostedet har en grunnleggende betydning for menneskers helse og velvære." (Boverket, 2004) Boverket skal bidra til et godt inneklima og til trygghet, trivsel, lek og rekreasjon gjennom rådgivning og samordning av ulike aktører som Folkhälsoinstitutet og kommuner og byggherrer. De refererer til "Hälsa på lika villkor" (SOU 2000:91), som mener at det er et samfunnsansvar å sørge for muligheter til fysisk aktivitet med attraktive grøntarealer i nærmiljøet. Andelen livsstilssykdommer øker, særlig i sosioøkonomisk utsatte grupper. På oppdrag fra regjeringen har Boverket gitt ut retningslinjer for samfunnsutvikling for å stimulere til fysisk aktivitet i hverdagen og tilgodese grupper med spesielle behov (2013). Aspekter som nevnes, er gange, sykling, lek og lystpreget bevegelse samt friluftsliv og rekreasjon. Under tittelen "Bostadsnära natur" (2007) har Boverket også utgitt strategier for å ivareta grøntarealer og vannområder og utvikle natur- og kulturmiljøer i tettbebygde strøk. SKL (2008) gir flere gode eksempler på kommuneplaner som fremmer idrett og fysisk aktivitet i stor grad. Ansvaret ligger både på regionalt og kommunalt nivå, og man ser muligheter for å samarbeide med andre aktører som også vil styrke folkehelsen og bidra til idrettens sosiale liv. I Malmö har Kommissionen för ett socialt hållbart Malmö skrevet sluttrapporten "Malmös väg mot en hållbar framtid och hälsa, välfärd och rättvisa" (2013). Den inneholder forslag til strategier for å redusere helsemessige forskjeller og bidra til en utvikling som er bærekraftig for alle. Etter Brundtlandrapporten (1987) kom Marmotrapporten (2008), der det hevdes at sosiale faktorer er årsaken til økte helsemessige forskjeller, i tillegg til dårlige mat- og mosjonsvaner. Folkehelsen har betydning for økonomiens utvikling og er et spørsmål om rettferdighet. Mer likhet og delaktighet vil styrke det sosiale samholdet. Hans Abrahamsson har skrevet et diskusjonsunderlag for Malmökommissionen (2012) med ulike perspektiver på hvordan man kan forhindre såvel segregering som helse- og inntektsforskjeller. Én løsning er å lære gjennom dialog og medvirkning for å synliggjøre ulike meninger og handlingsalternativer. Den andre anbefalingen er å satse på sosiale investeringsfond for å investere i fremtiden. Erfaringer fra SMS-prosjektet Det er blitt rettet noen spørsmål til prosjektlederne i SMS-prosjektet for å få et bilde av sentrale erfaringer de har gjort seg, og hva de vil fremholde som viktig. Noen hovedpunkter: Vi har drøftet nye og gamle problemstillinger og fått nye perspektiver, ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

Vi har blitt kjent med nye mennesker i nye nettverk både i inn- og utland. Det tverrfaglige arbeidet har gitt et nyttig innblikk i måten andre jobber på. Mye administrasjon har dessverre hindret utviklingsarbeidet iblant. Ulike parters ulike forventninger har vært en utfordring. God forankring og ansvarsfølelse i egen organisasjon har vært viktig. Sammenlignende analyse Ulike nasjonale lover og regler gir ulike forutsetninger for å bruke felles metoder og verktøy. Norsk lov om universell utforming og folkehelse gir en tydeligere støtte til SMS-prosjektets ambisjon enn svensk lov. Hvordan den offentlige virksomheten er organisert, og hvordan oppdraget er formulert, er avgjørende for håndteringen. Hver del av SMS-prosjektet har tatt for seg ulike perspektiver, og det gir en interessant bredde. Planprosessen danner grunnlaget for hvordan verktøyet skal implementeres og brukes. Det har derfor vært viktig å gi den nasjonale tilpasningen av metoder og verktøy tilstrekkelig tid og rom. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet både norske og svenske dokumenter, og enkelte av disse er oversatt for å unngå eventuelle språklige uklarheter. Til tross for at språkene kan virke like, har dette vært viktig ettersom det benyttes mange faguttrykk, og man har valgt å redusere faren for misforståelser mest mulig. Andre tekster fines kun på enten svensk eller norsk. Generelle konklusjoner Forutsetninger Prosjektet er basert på en felles ambisjon og målsetting om å samarbeide. Gleden av å dele kunnskap og erfaring med andre har preget arbeidet positivt. Det har ikke vært enkelt å etablere et fungerende samarbeid mellom parter fra ulike land med ulik lovgivning og ulike oppdrag. Selv innen samme land har det vært rom for lokal tolkning av oppdraget. En annen utfordring har vært ulike fokusområder i prosjektet. Arbeidet har allikevel vært fremadrettet og energisk. Det later til at de konkrete sakene hos de ulike partene har medført nyttig erfaring og ny kunnskap. Prosjektet har også en symbolsk verdi og viser at mangfold og tverrnasjonalt samarbeid er dynamiske og kreative krefter. Prosesser Det er utvekslet ideer, tanker og erfaringer på seminarer og dialogmøter. Hele planleggingsprosessen er belyst og sammenlignet, og den har skapt en dypere forståelse. De første fasene har vært særskilt viktige. Da er påvirkningsmulighetene store, og det er stort behov for å identifisere forutsetningene på stedet. Den kunnskapen som finnes hos ulike deltagere, organisasjoner og gjesteforelesere, har lagt et viktig grunnlag for prosjektets utvikling. Det er blitt invitert gjester til seminarene, og deltagerne i prosjektet har bidratt med ideer, erfaring og inspirasjon. Egne nettverk er også benyttet som kunnskapskilder. På møtene har man sammen utviklet ny kunnskap som siden er testet ut og forankret for et

sterkt, bærekraftig resultat. Alle parter i prosjektet har tatt utgangspunkt i egne vilkår og tradisjoner i utviklingen av felles metoder og verktøy. Nasjonale forskjeller i regelverk og organisering har gitt et nytt perspektiv på eget arbeid og en større felles forståelse. Resultat SMS-prosjektets verktøy og metoder for å støtte planleggingsprosesser har gode forutsetninger for å implementeres og brukes i ulike sammenhenger. Den brede forankringsprosessen med dialog og diskusjon har innbefattet gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling. Slik har verktøyet gitt ny felles kunnskap og gjensidig forståelse. Fleksibilitet og tilpasningsmulighet bør derfor gi et produkt som er bærekraftig på lang sikt. Den viktigste suksessfaktoren som bør trekkes frem, er enkeltpersonene som har deltatt med stort engasjement og delt sjenerøst av sin erfaring og kunnskap. Det gir også et bredere perspektiv at de aktive aktørene har ulike stillinger og nasjonal tilhørighet. Dessuten har de kunnet legge sin egen virkelighet til grunn for arbeidet. Det antas at verktøyene og modellene vil kunne skape bevissthet rundt en bærekraftig stedsutvikling på flere måter: 1. i eget forvaltningsorgan 2. mellom eget og andre forvaltningsorganer 3. i dialog med innbyggerne 4. i dialog med private aktører, som for eksempel private utviklere Nærhet til egen virksomhet kan også representere en risiko man bør være oppmerksom på, særlig om man ikke får tilstrekkelig rom for refleksjon. En annen risiko kan også være huller i forankringsprosessen, både internt overfor andre forvaltningsorganer og politisk ledelse og overfor eksterne aktører. Det neste steget innebærer implementering og tilpasning av verktøy og metoder og er et svært interessant steg for alle deltagende parter. Ettersom verktøyet skal distribueres bredt, kan det dukke opp andre aktører som tilfører ny og viktig erfaring for den videre utviklingen. Dokumentasjonen som er utarbeidet i SMS-prosjektet, kan tjene som referanse for det videre arbeidet med metoder og verktøy for stedsutvikling. I dette arbeidet vil fleksibiliteten og tilpasningsmulighetene testes ut. Arbeidsprosessen bør imidlertid gi gode forutsetninger og muligheter for et godt resultat. Distribusjonsplan To nettsider vil være den viktigste kanalen for distribusjon og videreutvikling av verktøyene og metodene. Nettsidene vil være aktive i hele 2014 og eventuelt utover dette også. Protokollføringer og opplysninger fra prosjektlederne gir følgende informasjon om distribusjonen fremover: I Halmstad vil diskusjonene fortsette lokalt, eventuelt med en tilknytning til Healthy Cities. Region Halland og berørte politikere vil få egne tilbakemeldinger.

I Göteborg har S2020 møter med ulike innfallsvinkler til sosial bærekraft, der representanter for ulike bydeler og kommunale forvaltningsorganer og andre offentlige aktører deltar. Politikere får tilbakemelding via oppfølgingsrapporter. Distribusjonen vil også skje gjennom de nettverkene (både store og små) og arbeidsgruppene som prosjektgruppen tilhører, samt via de digitale plattformene som brukes i organisasjonen. I Fredrikstad er nettverket for stedsutvikling tilknyttet det nasjonale nettverket Framtidens Byer med de 13 største byene i Norge. SMS-prosjektet er representert der, og distribusjonen avhenger av hvilken respons man får. I Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune er distribusjonsformen ennå ikke avgjort, men planene inngår i budsjettarbeidet for 2014. Diskusjonene vil holde frem på ulike konferanser i 2013. Implementeringsplan Protokollføringer og opplysninger fra prosjektlederne gir følgende informasjon om hvilken implementeringsplan som er aktuell fremover: I Halmstad er planen å bearbeide modellen for sosial konsekvensbeskrivelse ytterligere i kommunestyret. Arbeidet med utviklingsprogrammet, som har inngått i SMS-prosjektet, skal fortsette. I Göteborg har en uttalelse om retningslinjer for medvirkning vært under arbeid siden begynnelsen av 2013. Det er vedtatt at byen skal arbeide med sosial konsekvensanalyse. Fredrikstad er i implementeringsfasen, og det pågår arbeid i egen kommunal organisasjon. Framtidens Byer skal gjennomføre og finansiere et lignende pilotprosjekt (Case Fredrikstad). I Kristiansand/Vest-Agder fortsetter diskusjonene, og det skal kanskje holdes et minikurs for å lære tjenestemenn å bruke verktøyet. Forskning med tilknytning til SMS-prosjektet Björn Heidenström, som er lokal prosjektleder i SMS-prosjektet i Fredrikstad, har gjennomført en doktorgradsstudie som er integrert i SMS-prosjektet, om temaet "Hvordan virker byen på folk? En kognitiv semiotisk forskningsstudie av folks omgang med hjemlige omgivelser i Fredrikstad sentrum". Björn arbeider med studien på Center for semiotik på universitetet i Århus. Han er arkitekt og har jobbet med samfunnsutvikling og metoden cultural planning.