ARKIV: F03 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyre

Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Ann Oppheim Jørgensen SAKSMAPPE: 2007/3998 ARKIV: F03 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyre KRIMINALITETSFOREBYGGENDE ARBEID Oppstart av prosjektet Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet i Mandal. Forslag til vedtak/innstilling: 1. Bystyret tar prosjektskisse for prosjektet Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet i Mandal (SBM) til orientering og slutter seg til prinsippene i saken. 2. Prosjektet innarbeides i kommunens økonomiplan og årsbudsjett og rådmannen får med dette fullmakt til oppstart av prosjektet. Bakgrunn: Mandal kommunes SLT modell i dag Kommunen har siden 2003 hatt SLT koordinator i 22% stilling. I løpet av perioden har arbeidet vært periodevis vellykket. Den overordnete styringen av SLT-arbeidet har vært forankret gjennom en styringsgruppe på høyeste nivå i kommunen. Deltakere er ordfører og rådmann, øverste politimyndighet, samt SLT koordinator. Denne gruppen har hatt jevnlige møter og har i stor grad jobbet med generelle kriminalitetsforebyggende tiltak og gjensidig informasjon på området. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har i 2003, 2005 og 2006 tildelt midler til arbeidet. Midlene er gått til finansiering av stillingen som SLT koordinator i kommunen, natteravnsordning og ekstratiltak mot ungdom under Skalldyrfestivalen i Mandal. Kommunen ser behov for å revitalisere og gjenskape et godt SLT arbeid og vil derfor styrke dette arbeidet i 2008 med ny struktur og en 50% stilling som koordinator. Mandal kommune har i budsjettet for 2008 bevilget kr. 200.000.- til å forsterke arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet, i tillegg har ordføreren i 2008 satt av kr. 100.000.- til dette arbeidet. Det er også tildelt kr. 100.000.- i 2008 fra Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til revitalisering av arbeidet

Forslag til organisering, struktur og styrking av arbeidet: Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet i Mandal. Med utgangspunkt i departementets handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet og det pågående SLT-arbeidet som gjennomføres i kommunen bør Mandal kommune opprette en treårig satsning for å forsterke SLT arbeidet ytterligere og etablere et systematisk, forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom Mandal kommune og Mandal politistasjon. I det forpliktende samarbeid med politiet skal Problemorientert politiarbeid (POP) være førende metode og politiet skal være særdeles opptatt i å tenke samt gjennomføre alternative straffetiltak (påtaleunnlatelse med vilkår). Dvs. bruke ungdomskontrakt/tiltaksskjema. Den kriminelle lavalder er 15 år i Norge. Barn under 15 år er fortsatt i en livsfase der læring om rett og gal atferd er viktig. Langt på vei gjelder dette også unge i alderen 15 til 18 år. Tiltak som settes inn ovenfor disse bør nettopp støtte opplæring i hva som er rett og god atferd. Straff i betydningen påført onde, vil i liten grad lære bort positiv atferd og gjøre det vanskeligere å nå fram med andre byggende tiltak. Derfor bør ikke tiltak som settes inn for å hjelpe barn og unge bort fra kriminalitet ha straff i strafferettslig forstand som formål, verken skjult eller åpent. Reaksjoner på lovbrudd bør være av oppdragelsesmessig art. I tillegg vil det være behov for tiltak som gir hjelp til ulike årsaker for en vanskelig livssituasjon. POP gjenspeiler en tenkning eller arbeidsfilosofi for politiet som omhandler et helhetlig arbeid både internt i politidistriktet, og i samarbeid med konkrete aktører og publikum. Begrepet er ikke en benevnelse for tiltakene som utarbeides, men beskriver en prosess som fokuserer på flere sentrale elementer for politiets virksomhet. Videre inkluderer POP et verktøy problemanalysen som er viktig i forhold til planlegging og iverksettelse av Skreddersydde tiltak. Sentrale elementer for POP er: Definisjon av et problem. Skal arbeidet ha effekt er det viktig at politiets virksomhet blir mer rettet mot problemområder, og ikke mot enkeltstående hendelser. Et problem kan defineres som en samling av lignende, beslektede eller gjentatte hendelser. Dette innebærer at politiet, uavhengig av hvem gjerningspersonen er, må identifisere bestemte geografiske områder hvor det er høy konsentrasjon av kriminalitet. Tiltakene må deretter utformes og målrettes på en slik måte at årsaken til handlingene blir påvirket. Samarbeidet bør ha et verdigrunnlag der vi: Skaper et verdifelleskap rundt barn og ungdom Gir barn og unge anerkjennelse å forstå, lytte til og bry oss om våre barn. Fokuserer på mestringsperspektiver og framhever konsekvenser av handlinger Det er særdeles viktig at foreldre, andre instanser og frivillige aktører trekkes tett med i samarbeidet. Forankring av arbeidet: 28. mai d.å. ble det gjennomført en Kriminalitetsforebyggende seminar i Mandal kommune hvor ansatte og eksterne aktører deltok. Sammen ble en enig om å videreføre arbeidet i Mandal med oppstart av et prosjekt hvor det opprettes kjernegrupper ved ungdomsskolene og Mandal videregående skole. I forlengelse av seminaret har en prosjektgruppe bestående av personer fra kommunens enheter; kultur, barneverntjenesten, Familiesenteret, Furulunden skole, Blomdalen skole, 2

Vassmyra skole, tillitsvalgte samt politiet, NAV og videregående skole jobbet med forslag til organisering av arbeidet og prosjektstruktur. Prosjektgruppen anbefaler følgende struktur og koordinering: Krim koordinator Det opprettes en 50 % stilling som Krim koordinator i tre år som skal lede arbeidet. Pågående SLT arbeid ( 22%) i Mandal kommune integreres i denne stillingen. Forebyggende stilling i politiet: I tillegg vil politiet i Mandal styrke sitt forbyggende arbeid med en nyansettelse i 100% stilling, denne skal spesielt jobbe oppsøkende og bruke metoden POP. Organisering Krim koordinator er sekretær for styringsgruppa og leder av prosjektgruppa. Koordinator er adm. ansatt i Mandal kommunes utviklingsenhet. Koordinator er ansvarlig for at hovedtiltakene gjennomføres i prosjektperioden. Koordinator skal herunder rapportere og orientere om framdriften av arbeidet til prosjekt- og styringsgruppe. Det anbefales at arbeidet organiseres ved at en oppretter 4 nivåer: 1. En styringsgruppe bestående av politistasjonssjef, rådmannen, ordfører, tillitsvalg og SLT kooordinator/prosjektleder (sekretær). 2. Et arbeidsutvalg (koordineringsnivå) som består av representanter fra skolene, familiesenteret, kulturenheten, barnevernet Sør, NAV, Mandal politienhet og prosjektleder. Utvalget skal spes. ivareta tiltak og bekjentgjøre tiltakene innen egen enhet/ansvarsområde. Sørge for at tiltak nedfelles i interne handlingsplaner/virksomhetsplaner, bidra med ressurser og til iverksettelse. (arbeidsutvalget erstatter prosjektgruppa som i dag er opprettet til saken er ferdig behandlet politisk) 3. Kjernegrupper ved skolene som består av repr. fra sentrale offentlige instanser som jobber med ungdommen (eksempel: barnevern, helsesøster, politi, NAV, sosiallærer, familiesenteret). Teamet skal ha hyppige møter (aksjonere raskt) for å jobbe med enkeltungdom og oppfølging gjennom ungdomskontrakt. Ved henvisning skal kjernegruppene gjennomføre møte innen en uke. 4. En krimgruppe som består av alle sektorer i kommunen (enhetslederne), politiet, skjenkesteder, videregående, NAV, Skjærgårdskollektivet, frivillige aktører og SLT - koordinator. Disse skal spes se på den generelle kriminalitetssituasjonen i Mandal og foreslå og jobbe med tiltak og trender.(denne gruppa kan også utvides med de andre kommunene i Lindesnes regionen). Nivå 1 til 3 opprettes høsten 2008, nivå 4 bør vurderes opprettet på sikt. Evaluering I løpet av de tre årene, oppstart skoleåret 2008/2009 avslutningsår 2010/2011, skal en gjennomføre midtveisevaluering og sluttevaluering for å kunne anbefale videre drift. Evalueringen skal gjennomføres av ekstern aktør. Det settes av midler til dette arbeidet i kommunens budsjett for 2010 og 2011. 3

3.0 Innholdsbeskrivelse Hvordan er situasjonen i Mandal/kartlegging Det er viktig å kunne få et utvidet og bedre bilde på situasjonen i Mandal og en bør gjennomføre en kartlegging, på noen utvalgte områder: Mandal kommune: Ungdommens rusvaner i Mandal: Det gjennomføres en ungdomsundersøkelse i forhold til rus, tobakk, foreldre og fritid. Undersøkelsen gjennomføres digitalt høsten 2008. En slik kartlegging vil kunne være et utgangspunkt for videre diskusjoner knyttet til den lokale ruskulturen i Mandal. Målgruppa er elever i 9. klassetrinn, vidergående skole 1.trinn, lærere, foreldre, samt private og offentlige organisasjoner som er opptatt av rusforebyggende arbeid. Undersøkelsen vil kunne gi oss svar på: Er det forskjell på jenters og gutters rusing? Er det sammenheng mellom røyk og rus? Bruker nesten alle hasj? Er det rusmessig forskjell mellom bydelene? Har voksnes valg og holdninger betydning for ungdommenes rusvalg? Har det betydning om en ungdom vokser opp sammen med en eller begge foreldrene? Har det betydning om foreldre kommer fra Norge eller er fra utlandet? Har foreldres utdanning betydning for barns rusvalg? Blir det stadig mer rusing? I tillegg bør en få kartlagt: Ungdommens fritidstilbud: Registrere tilbud som eksiterer, behov og ønsker. Det er også behov for å jobbe fram et konkret rusfritt tilbud i helgene. Barne og ungdomsrådet er viktige samarbeidsparter i dette arbeidet. Barnevernet: Antall ungdom 13 18 og hvor mange av disse er det rus/krim problem. Antall bekymringsmelinger i 2006? Generell utvikling? Konfliktrådssaker: Antall? Politiet: Kriminalitetsstatistikk: Straffesaker? Utvikling og sammenligning med andre lignende byer på Agder. 4

Målgruppe og hovedsatsningsområder Prosjektet starter opp arbeidet ved å opprette kjernegrupper ved begge ungdomsskolene i Mandal inkl. Skinsnes og Mandal videregående skole. Evt. utvidelse til barneskolene skal vurderes i løpet av prosjektperioden. Alle kommunene i Knutepunktet jobber nå med kjernegrupper. Vennesla kommune som først tok i bruk denne tilnærmingen til et tverretatlig og individrettet samarbeid rettet mot ungdom i risikosonen har gode erfaringer fra arbeidet som nå har gått over mange år. Oppfølgingen skal være et lavterskel tilbud. I dette ligger at det kjernegruppene skal komme raskt på banen. Foresatte skal få hjelp få dager etter at de har meldt en bekymring til en av de samarbeidende instanser. Leder av teamet kaller inn til et møte i kjernegruppa sammen med ungdommen og foresatte. Situasjonen blir vurdert, ansvaret for de ulike tiltakene blir fordelt og evt. Nytt oppfølgingsmøte blir avtalt. Arbeidet i kjernegruppene må ha et strekt fokus på foreldre som en viktig ressurs i arbeidet med ungdommen. En del tiltak vil derfor være å styrke foreldrekompetansen. Tiltak i hjemmet bør prioriteres tidlig under oppfølgingen. I kjernegruppa møtes alltid ungdommens med foresatte. Dersom ungdommen er over 18 år kan foresatte delta om ungdommen tillater det. Om det registreres tilbakefall på rus, kriminalitet, skoleskulk etc. skal kjernegruppene innkalle til nytt møte. Møtene skal alltid munne ut i konkrete tiltak. Det skal føres referat fra møtene og tiltak skal være helhetlig og fokusere på ungdommens livssituasjon. En kjernegruppe er ikke det samme som en ansvarsgruppe. Teammedlemmene er faste deltakere, og de får bedre oversikt over ungdomsmiljøet i Mandal. Det er viktig at alle samarbeidsparter frigis tid til arbeidet i kjernegruppene. Prosjektet skal konsentrere seg om særlig utsatte unge lovbrytere over og under kriminelle lavalder. Målgruppen for samarbeid er ungdom i risikosonen fra 12 21 år. Ved at en arbeider både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, får en god kontinuitet i arbeidet. Hovedsatsningsområder: Ungdomskriminalitet Rusmissbruk Atferdsproblem og ulovlig fravær fra skole Psykiske problemer (områdene griper ofte inn i hverandre) Målsettinger Innen prosjektperioden slutt er det ønskelig at en har oppnådd følgende mål: Hovedmål: 1. Flere av ungdommene som har vært med i prosjektet er ikke registrert for nye lovbrudd. Delmål: 2. Det innarbeides en forpliktende samarbeidsavtale mellom instanser som har ansvar og virkemidler i forhold til oppfølging av unge lovbrytere, samt samarbeidsstrukturer 5

som sikrer oppfølging av unge lovbrytere som kan ivaretas i ordinær drift etter prosjektperiodens slutt. 3. Den enkelte unge lovbryter skal sikres forutsigbar og rask oppfølging gjennom forpliktende og strukturert samarbeid. Dette betyr at den enkelte har fått en individrettet oppfølging og ansvarliggjøring som gjør at de ikke har begått nye lovbrudd, og har tilfredsstillende tilbud på områder knyttet til blant annet skole, arbeid og fritid. 4. Alle samarbeidsparter følger opp og praktiserer inngåtte samarbeidsavtaler og har et omforent syn på at de fungerer som forutsatt. Hovedtiltak 1. Iverksette og følge opp tverretatlige tiltak i forhold til den enkelte ungdom, i samarbeid med den unge selv og foresatte/verge. 2. Ansvarliggjøre ungdom og foresatte i oppfølgingen. 3. Utvikle og bidra til nødvendig kunnskap og kjennskap til kriminalitetsutsatt ungdom i Mandal kommune (enkeltungdom og grupperinger). 4. Systemutvikling i forhold til bygging av forpliktende samarbeidsrelasjoner og faglig kompetanseutvikling som kan benyttes av oppfølgingsteam/kjernegruppe rundt den enkelte ungdom. 5. Utvikle gode metoder med henblikk på å evaluere og måle resultater. Eksempler på tverretatlige tiltak kan være: Skolen: Leksehjelp, ART, tilpasset opplæring, henting av elever om morgenen til skolen, utplassering i arbeidslivet noen dager i uka, utvisning, praksisplass, etc. Hjemmet: Grensesettingstiltak, kontrolltiltak, nettverksgrupper. På fritiden: Frivillige lag og foreninger Opprette tiltak med bistand? uteteam Andre tiltak: Urinprøve, BUP, Ruspoliklinikk, andre tiltak? Avtaler og planer Forpliktende samarbeidsavtale: Det skal utarbeides en forpliktende samarbeidsavtale som skal gjelde mellom alle offentlige etater som deltar. Ungdomskontrakt: Mal for ungdomskontakt utarbeides Samtykkeskjema: Utarbeide et samtykkeskjema hvor en fritar for taushetsplikt. Retningslinjer Det forpliktende samarbeidet (samordningen) bør ha som utgangspunkt: Tidlig intervenering/ lavterskel tilbud Ha fokus på foreldre som en ressurs (lage egne opplegg for å styrke foreldrerollen) Ha fokus på målgruppen mindreårige og de som er strafferettslig ansvarlig (over 15 år). Særlig gjengangere. Utarbeide et samtykkeskjema hvor en fritar for taushetsplikt. 6

Etablere faste kjernegrupper forankret til skolene, teamene kan utvides ved behov. Teamene skal ha kontinuerlige møter hvor de behandler individuelle saker og avtaler konkrete tiltak med den det gjelder. Henvisninger Hvem kan henvise ungdommen til oppfølgingsteam: Politiet: meldinger i PO, ved avhør og bekymringssamtale Skole: skoleskulk, rus, bekymring fra medelever og andre, atferd etc. Barnevern: når det ikke er grunnlag for hjelpetiltak etter bvl. Foreldre: rus, kriminalitet, grensesetting, destruktiv atferd etc. Familiesenteret og Helsesøster: bekymringer som fremkommer ved samtale. Statistikk og orienteringer: Det bør utarbeides en lokal statistikk som det er mulig å følge opp via omfang og utvikling. Det bør årlig orienteres om utvikling av arbeidet til Mandal bystyre. Finansiering Det settes av 500.000.- fra kommunes budsjett i året til SLT arbeidet. I 2008 er det bevilget til sammen kr. 300.000 og det er gitt kr. 100.000 i Stimuleringsmidler fra KRÅD. Av disse midlene vil kr. 200.00 overføres neste års budsjett. Det vil derfor i 2009 være behov for kommunen å bevilge kr. 300.000.- til prosjektet. Midlene skal fordeles årlig på: Frikjøp av ressurser i ungdomsskolene/koordinering av kjernegrupper. Ansettelse av koordinator i 50 % stilling Kompetansetiltak årlig kr. 100.000.- Det bør også settes av midler til ekstern midtveis- og sluttevaluering av prosjektet i 2010 og 2011. Politiet styrker sitt arbeid med en nytilsatt i 100 % forebyggende stilling. Denne skal spesielt arbeid direkte opp mot kommunes SLT arbeid. Samarbeid med Barne- og ungdomsrådet i kommunen: Prosjektet skal samarbeide med kommunes Barne- og ungdomskoordinator og kommunens nyopprettede Barne- og ungdomsråd (BU) blant annet på et eget prosjekt hvor en vil registrere ungdomstiltak og aktiviteter i kommunen samt kartlegge møteplasser for ungdom. Dette for blant annet å se hvordan kommunen kan styrke og samarbeid med lag og foreninger på tiltak i SLT arbeidet. Det skal også i samarbeid med BU i løpet av høsten 2008 gjennomføres en egen demokratidag hvor bredden av ungdom inviteres til å jobbe sammen med politikere og administrasjon i kommunen om etablering av nye og styrke eksisterende ungdomstilbudet i kommunen. Anbefalt oppstart: Det anbefales at prosjektet starter opp ved at en etablerer kjernegrupper ved Blomdalen, Vassmyra og Mandal videregående skole som skissert ovenfor og det opprettes en 50% stilling som prosjektleder i tre år fram til 31.12.11. Erik Hillesund, rådmann 7