Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim postmottak@miljodir.no HØRINGSINNSPILL NYE JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN FOR PERIODEN 1. APRIL 2017 31. MARS 2022. Finnmarkseiendommen viser til høringsbrev av 28. april 2016 med forslag til nye jakt- og fangsttider for perioden 1. april 2017 31. mars 2022. Ordinær høringsfrist er 1. september, men FeFo har i e-post av 15. juni fått utsatt høringsfristen til 10. september. FeFo sine innspill til høringen følger under. Høringspunkter som ikke er nevnt har FeFo ingen innspill til. Oppheving av dager med jaktforbud Viltlovens 10 angir dager i jaktåret som det er jaktforbud: «Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.» Mange har fri i jul og i påske, og andre høstingsaktiviteter som fiske er tillatt. FeFo har vanskelig med å se noen rasjonell begrunnelse for en slik fredning av viltet som angitt i viltloven, og ser det som naturlig å nevne dette i sammenheng med at jakttidsforskriften sendes på høring. Dette punktet har FeFo også gitt innspill på i den innledende høringsrunden. Jakttidsslutt for alle artene utenom lirype og fjellrype foreslås dermed til 31.12 i høringspunktene. Elg Direktoratet hører på to ulike alternativ for jakttidsrammen på elg: Alternativ 1, kort elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og utvidelse i bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* (25.09-31.10) Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok (01.09-30.09) Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* (25.09-23.12) Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok (01.09-23.12) Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna 09975 post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ Telefaks/Telfáksa 7895 3888 www.fefo.no NO 989 480 731 MVA
Elgbestandene i Finnmark har økt kraftig de siste 30 år, noe som også gjenspeiles i avskytingen. I dag felles om lag 800 elg årlig i fylket. Fylkets beliggenhet langt mot nord, med krevende lysforhold, tøffe klimatiske forhold og reindrift på stor skala, gir særlige utfordringer når jakttider skal fastsettes i Finnmark. Likevel klarer man i dag stort sett å felle de mål som bestandsplangruppene lokalt i fylket setter. Av de alternative jakttidsforslagene er FeFo mest positiv til alternativ 2, som utvider jaktrettshavers mulighet til å regulere jakttida like fram til jul. Som nevnt og begrunnet innledningsvis mener FeFo at jakttida bør kunne forlenges ytterligere fram til nyttår. Utvidet jakttid i bakkant av dagens jakttidsramme vil særlig kunne ha en positiv effekt for jakteffektiviteten i de to kommunene som allerede har en særordning med tidlig jakttid (1.- 30. september). I praksis har disse kommunene lenge hatt utvidet jakttid fordi fylkeskomunen nesten uten unntak årlig har åpnet for 2 ukers utvidet jakt. En forlengelse av jakttida i bakkant vil også være hensiktsmessig i andre kommuner, særlig i områder som sliter med overbelastede vinterbeiter slik som Stabbursdalen i Porsanger og Anarjohk-dalen i Karasjok. Beitegrunnlaget i Finnmark er preget av store områder med godt sommerbeite og til dels svært begrensede områder med vinterbeite. Mange elgbestander i Finnmark trekker derfor fra store sommerbeiteområder til små lokaliteter med vinterbeite. Slik ubalanse i sesongbeitene gir utfordringer knyttet til vinterbeiteskader og hensiktsmessig regulering av vinterbestanden. Trekket av elg inn på vinterbeite skjer erfaringsmessig noe etter at dagens jakttid er avsluttet. I slike områder med begrenset vinterbeite kan det være hensiktsmessig å utvide jakttiden til nyttår, selv om dette medfører begrensede lysforhold og klimatisk vanskelige jaktforhold. I dag må kommunen søke fylkeskommunen om utvidet jakttid der dette er aktuelt, og det tillates kun søknad i etterkant. Dette er en lite forutsigbar løsning. For FeFo, som en forutsigbar grunneier, vil det være ønskelig med tydelige rammer som gjør det mulig å legge ut elgjakttilbudene så tidlig som mulig og til flest mulig brukere. En utvidet ramme for jakttida vil gjøre det mulig for jaktrettshaver selv å tilpasse jakta til lokale forhold og eventuelt lage flere jakttilbud (flerperiode-jakt) i områder der det er ønskelig med større jakttrykk. FeFo registrerer at det i de framlagte alternativer ikke er gitt rom for forlenget jakttid i forkant. FeFo mener at tidligere jaktstart også bør kunne vurderes i andre kommuner enn Kautokeino og Karasjok, der jaktstarten i dag er 1. september. Selv om det neppe vil være særlig aktuelt å drive elgjakt i hele fylket fra 1. september og fram til nyttår, mener FeFo at jaktrettshaver, i samråd med kommuner og brukerinteresser (gjennom såkalte «bestandsplangrupper»), bør gis muligheten til selv å vurdere og regulere jakttida over en lenger tidsperiode enn i dag. Det er flere grunner til at jakttida også bør kunne vurderes framskyndet. Store og til dels tungt tilgjengelige områder, kombinert med mye og skiftende vær, lave temperaturer, tidlig snøfall og akslererende kortere dager, gir fylkets jegere store utfordringer når det gjelder å drive en tilstrekkelig effektiv jakt, særlig på seinhøsten. For kommunene med jaktstart 25. september blir derfor jaktsesongen svært intens og kort. Framskjøvet jaktstart kan bidra til mer effektiv jakt. En jaktutøvelse der jaktlagene har bedre tid og dermed får bedre marginer og muligheter til å selektere uttaket, kan gi et riktigere uttak og større grad av måloppnåelse. FeFo registrerer også at mange brukere ønsker en tidligere jaktstart enn 25. september. Bakgrunnen for særordningen med tidlig jakttid i Kautokeino og Karasjok er å få minst mulig overlapping mellom elgjakt og reinflokker på høstflytting fra kysten mot innlandet. FeFo som jaktrettshaver har hatt gode erfaringer med denne tidligjakta, og tilbakemeldingene fra jegere som jakter i disse kommunene er også positive. Også i andre 2
kommuner i Finnmark (f.eks. deler av Kvalsund, Porsanger og Tana) forekommer tilsvarende flyttemønster av rein som i disse to kommunene, men uten at de har fått tilpasset jakttida deretter. FeFo etterlyser her en større fleksibilitet for å kunne framskyve jakttida også innenfor de deler av andre kommuner som har samme type utfordringer knyttet til reinflytting. Framskjøvet jakttid for elgjakt kan potensielt gi konflikter i forhold til andre jegere som nytter de samme områder til samme tid. FeFo praktiserer allerede i dag samjakt mellom elgjegere, småviltjegere og lisensjegere (bjørn og jerv) i hele fylket. I Kautokeino og Karasjok, som har tidlig elgjakt, er det registrert få brukerkonflikter i forhold til småviltjakt. Det har vært noen få konflikter i forhold til bjørnejegere, men disse har stort sett løst seg på en grei måte. På bakgrunn av dette støtter FeFo opp om alternativ 2 med lang jakttid og muligheter for innskrenkning av jakttiden. FeFo mener imidlertid at jakttidsrammen i Finnmark bør kunne gå helt fra 1. september, og foreslår dermed en generell jakttidsramme for fylket fra 01.09-31.12. Kortnebbgås Forslag til endring fra Mlijødirektoratet: Hele landet (unntatt Finnmark). 01.09. 15.11. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke 10.09. 15.11. (Forslaget medfører endring i forskrift om jakt- og fangsttider 2.) Kortnebbgåsa hekker på Svalbard, men raster på fastlandet både vår og høst. Bestanden har økt kraftig de siste årene, og det er utarbeidet en internasjonal forvaltningsplan som har som mål å holde bestanden på om lag 60 000 individer. Selv om ikke kortnebbgåsa observeres i stort antall i Finnmark, vurderer direktøren at den nasjonale bestandsstatusen til arten gjør det forsvarlig å åpne opp for jakt på arten også i Finnmark. FeFo anmoder derfor at det åpnes for jakt på kortnebbgås i Finnmark i perioden 21.8-31.12. Grågås Miljødirektoratet foreslår videreføring av dagens jakttid med noen endringer: Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor: 10.08. - 23.12. I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensning: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdene vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nord for en rett linje fra Børselv til Olderfjord. Videre nord for E6 fra Olderfjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta og videre langs sjøen til Laukvik. Deretter en rett linje til E6 på Isnestoften. Videre nord for E6 fra Isnestoften til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen: 21.08. - 23.12. Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner: 21.08. - 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke: 10.09. - 23.12. Forslag til endring: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl. 24.00 10.00 eller 16.00-22.00 etter lokale forhold. 3
NINA-rapport 1178 antyder en betydelig økning i grågås-bestandene i Nord-Norge de siste tiårene. I Finnmark er det i eksisterende jakttidsforskrift gjort betydelige innskrenkninger i jaktområdet for grågås, ved kun å tillate jakt i ytre kystområder utenfor en nærmere angitt linje, beskrevet over. Høringsforslaget innebærer videreføring av disse innskrenkningene, og bakgrunnen for dette er etter det FeFo kjenner til et mål om å hindre felling av dverggås og sædgås under grågåsjakt. Etter FeFos vurdering er denne innskrenkningen for omfattende og generell. Det bør være mulig å innføre tiltak som er mer presise og som i mindre grad innskrenker jaktutøvelsen på grågås, enn hva som er tilfelle i dagens forskrift. Dette kan være tiltak som for eksempel går på jakttidsbestemmelser i de aktuelle områdene, nærmere bestemmelser for hvilke våpentyper som er tillatt (rifle vs hagle), informasjon til jegerne som skal jakte i området og hvilke tidsrom på døgnet det er tillatt å jakte. Her bør det være mulig å finne ordninger der rettighetshavere, myndighet, forskere og jegerne samarbeider om gode ordninger som både ivaretar de trude artene og som ivaretar lokale jaktmuligheter på økende bestander av grågås. FeFo ber med dette om at Miljødirektoratet åpner for jakt på grågås i hele Finnmark. Argumentet om at grågås er forvekslingsart til den totalfredete dverggåsa vurderer FeFo ikke som tilstrekkelig. Jegere er i gjennom jegerprøven godt opplært til å se forskjeller på jaktbare og ikke jaktbare arter, derfor mener FeFo at man bør kunne forvente at jegerne ser forskjell på grågås og forvekslingsarter som er fredet for jakt. FeFo anmoder derfor Miljødirektoratet om jakttid på grågås i hele Finnmark i perioden 21.08-31.12. Ærfugl Miljødirektoratet foreslår følgende endringer: Forslag til endring: Vi ønsker å høre på to alternativer. Det ene utelukker ikke det andre. Alt 1: Vi hører på et forslag der vi innskrenker området det er åpnet for jakt og stopper jakten i Vest-Agder med bakgrunn i langvarig nedgang i hekkebestanden. Dvs.: Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fylker 01.10. 30.11. Alt 2: Med bakgrunn i bestandsnedgang både i Norge og i våre naboland ønsker vi å redusere uttaket av ærfugl. Siden hunnfugl er mer utsatt for predasjon foreslår vi å innføre en kjønnsdifferensiert døgnkvote på inntil tre hanner eller én hunn med stopp i jakta når én hunn er felt (jf. 9 i viltloven som gir hjemmel til kvotebegrensning). Statusoversikt fra NINA viser at ærfuglen har en stabil bestandsutvikling Finnmark. Lokale brukerforeninger har ved flere anledninger spilt inn ønsker om åpning av jakt på ærfugl, og FeFo støtter dette med bakgrunn det er åpnet for jakt på arten i andre deler av Norge, og bestanden i nord synes å være stabil. FeFo ber med dette om at det åpnes for ærfugljakt i Finnmark i perioden 01.10-31.12. Lirype og fjellrype Kraftig nedgang i rypebestandene det siste tiåret har gjort at både li- og fjellrype har havnet på rødlista over nær truede arter. Bakgrunnen for denne vurderingen er en beregnet bestandsnedgang på mer enn 30 % i løpet av de tre siste generasjoner. Med dette som bakteppe har miljødirektoratet foreslått innskrenkninger i jakttiden for begge arter, og innskrenkning i snarefangsten: Mijlødirektoratets forslag til endring: Hele landet 10.09. 23.12. 4
Ryper per km2 Snarefangst i de kommuner det er tillatt med de unntak som er nevnt under 01.11. 23.12. Snarefangst i de kommunene i Nordland, Troms og Finnmark som ligger nord for Tysfjorden i Nordland 01.11. 28./29.02. I praksis innebærer forslaget for Finnmark stans i vinterjakta på ryper, samt betydelig innkorting av sesongen for snarefangst. På Finnmarkseiendommen er jakt på li- og fjellrype de vanligste formene for småviltjakt som drives. FeFo skal være en forutsigbar grunneier med fokus på blant annet økologisk bærekraft i et langsiktig perspektiv. Når det gjelder småviltet og spesielt for ryper, så driver FeFo en aktiv forvaltning der bestandene takseres før jakt i ulike deler av fylket, og jakta reguleres ut fra takseringsresultat og lokalt på jaktfeltnivå. Jakta reguleres med varierende dagskvoter, regulering av jakttid (i enkelte jaktfelt med høyt jaktpress på Sørøya og Rolvsøy, Ingøy stoppes rypejakta til nyttår i dag) og regulering av antall tilreisende jegere i de enkelte jaktfelt. Totalt takseres 550 km linjer hvert år på Finnmarkseiendommen i 13 kommuner. Takseringsresultatene gir ett representativt tetthetsestimat for lirype på regionalt nivå, som gir ett godt grunnlag for bærekraftig forvaltining. Reduksjonen i rypebestandene er mindre i Finnmark de siste 10-20 årene i forhold til landsgjennomsnittet, og de siste 4 jaktsesongene har bestanden tatt seg kraftig opp. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Tetthet av liryper i Finnmark 2000-2015 Indre Finnmark Vest Finnmark Kyst Øst Finnmark Totalt År Figur 1: Oversikt over tetthet av liryper i Finnmark i perioden 2000-2015. Finnmarkseiendommen er delt inn i 131 jaktfelt, og etter 5 sesonger med denne jaktfeltinndelingen har FeFo fått god innsikt i jaktinnsats og uttak lokalt. Alle som skal jakte hønsefugl, hare, ender gjess og sjøfugl, skal aktivere jaktkortene sine før jakt tar til. Etter endt jakt skal det rapporteres for hver dag. Aktivert småviltjakt omfatter årlig i området 20 000 til 30 000 jaktdager. Fangststatistikken fra disse jaktdagene indikerer at man med dagens forvaltning ligger godt innenfor NINAs anbefalinger når det gjelder høstingsrater for lirype (15%). Figur 2 viser at ved økt jaktinnsats på lirype øker også uttaket, og viser dermed at jakttrykksregulering har effekt i forhold til å redusere andelen av totalbestand som høstes. 5
Uttak av bestand % 25 Jakttrykk vs. uttak Finmarksvidda 2012-2016 20 15 10 5 0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Jaktdager per km2 Figur 2: Økt jakttrykk gir et høyere prosentvis uttak av totalbestanden av lirype i Finnmark. Rapporteringen viser også med all tydelighet at det meste av uttaket for ryper skjer de første par ukene av jakta. Vinterjakt og snarefangst er aktiviteter som har lite omfang, men som betyr mye for de som bedriver dette. Det marginale uttaket som skjer i perioden november- mars er det i hovedsak bosatte i Finnmark som står for. I gjennomsnitt felles 55 % av rypene av tilreisende jegere, og det skjer i all hovedsak fra 10.september- 1.oktober. Bosatte i Finnmark feller de resterende 45 % av det totale uttaket av rype. Dette skjer også med hovedvekt i september, men de lokale jegerne jakter også jevnt sesongen igjennom. Jegerne er også mer effektive på høsten i forhold til etter jul. Sett under ett skjøt jegerne i gjennomsnitt 1,6 ryper per dag gjennom hele sesongen. Etter jul felte imidlertid jegerne kun 0,4 ryper per jaktdag. Vinterjakta utgjør om lag 1 prosent av det samlede uttaket, vinterjakt og snarefangst samlet sett mellom 2 og 3 prosent. Selv om ryper som har overlevd til vinteren har større overlevelse og dermed per stk er mer verdifulle for bestandene enn ryper som er i live om høsten, så er volumet av jakt og fangst vinterstid så marginalt, at det er mer å regne som en kuriositet, sammenlignet med høstuttaket. Snarefangst er i tillegg en tradisjonsmessig viktig fangstmetode mange steder i Finnmark, og en viktig tradisjonskunnskap å opprettholde også i fremtiden. Høstjakta i Finnmark er betydelig kortere enn i de fleste andre deler av landet grunnet mørketid og lave temperaturer. Forslaget om å avslutte jakten på rype 23. desember, innebærer paradoksalt nok at jaktsesongen i Finnmark blir kortere enn i resten av landet. I tillegg vil en slik innskrenkning i hovedsak ramme bosatte i Finnmark. 6
Antall ryper 3000 Uttak av ryper fordelt på bosted Sesongen 2015-2016 2500 2000 1500 Bosatte i Finnmark Tilreisende 1000 500 0 Figur 3: Uttak av li- og fjellryper i Finnmark gjennom jaktsesongen 2015/2016. Dato FeFo mener at forvaltningssystemet som er bygd opp på Finnmarkseiendommen gir jaktrettshaver et godt forvaltningsverktøy som gjør det mulig å ivareta hensynet til rypene på en god og forsvarlig måte. På denne bakgrunn mener FeFo at det ikke er nødvendig å innskrenke jakttiden for ryper jf dagens jakttidsforskrift. FeFo mener på bakgrunn av dette at jakttiden på rype i Finnmark fortsatt bør være 10.09-15.03, mens rammene for snarefangst fortsatt bør være 01.11-15.03. Med hilsen/dearvvuođaiguin Marit Kirsten Anti Gaup Styreleder, FeFo Dette dokumentet er elektronisk signert 7