Norsk Hordaland Landbruksrådgiving

Like dokumenter
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Nye satsingar for landbruksrågivinga. Landbrukskonferanse Hordaland 15.februar 2017 Dagleg leiar Liv Lyngstad, NLR Vest

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Prosjektplan for. Melkas framtid. Utvikling av Leka-landbruket. Prosjektperiode Prosjekteier TINE SA, TINE Rådgiving og Medlem

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag

Næringsutvikling Tilbod frå NLR Hordaland. Ester Helland Økonomi- og Bedriftsrådgiver

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Prosjektplan: Barnehageplan Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Presentasjon i Kirkenes

Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak

Hvordan kan vi sammen sørge for at NLR lykkes? Ivar Aae

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Norsk Landbruksrådgiving

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Integrering på tunet med jobb sikte

Eksempel på Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

Norsk Hordaland Landbruksrådgiving r LiN ivj N E

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

INVESTERINGER I LANDBRUKET

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Områdeløft Trosterud/Haugerud

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Fase: Forprosjekt Navn: Overgang barnehage / skole

FRESCOHALLEN PRESENTASJONSSENTER FOR KULTUR & REISELIV

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet.

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase. Prosjektnavn. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Prosjektplan 1

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Utkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen

Prosjekt. Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon. Troms og Finnmark

---- For bondens beste ---

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Mål, strategi og tiltaksplan

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Avdeling for Elevservice

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ Astri Christine Bævre Istad

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

Kornprosjekt i Østfold og Akershus Kari Engmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

2. Enhet for Næring og nyskaping representerer fylkeskommunen i prosjektgruppa.

Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Prosjektplan Hovedprosjekt. Hyllestad Utviklingspark AS. Hyllestad kommune

Økologisk landbruk i NLR

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Klimaarbeid i landbruket

Kompetanse for framtida!

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Barnas Sentrum. Prosjektplan MÅL OG RAMMER. Side 1 av 6

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter berre etter nærare avtale.

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune.

Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Forprosjekt Lampeland sentrum

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Rådgiving i landbruket

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Namsos kommune. Saksframlegg. Namsos bydrift. Prosjektplan ny strategi Namsos havnevesen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Innholdsfortegnelse. Side 3

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

PROSJEKTPLAN. FORPROSJEKT FOR ØRIN INDUSTRIOMRÅDE. UTREDNING OM AREALBRUK OG OPPARBEIDELSE.

Utredning tjenestestruktur Helse og omsorg i Tynset kommune 2019

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Transkript:

Norsk Hordaland Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 9 88 89 Bankgiro: 34 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Til Kvinnherad Kommune Næringsfondet Rådhuset N-5470 ROSENDAL y Kvinnherad kommune 4 MARS 202 Saksnr 02 7q9 U off Att.: Saksbeh Kop Deres ref.: Vår ref.: 3. mars 202 Søknad om støtte fra Næringsfondet Vi har søkt Fylkesmannen om BU-tilskudd til et prosjekt som vi har kalt «Grovfôr i pluss». Målet med prosjektet er todelt. For det første ønsker vi å utvikle en ny rådgivingsmodell som kan hjelpe bonden å nå de måla han setter opp for grovfôrdyrking i gardsdrifta. For et andre har vi som mål at bøndene som deltar i prosjektet skal bli bedre på grovfôrdyrking, slik at grovf6ravlingene øker og kvaliteten på f6ret blir bedre. Det vi gi ei gardsdrift med bedre lønnsomhet. Vi har valgt kommunene Kvinnherad, Kvam og Voss som prosjektområde, for det er i disse kommunene vi finner de største bruka og mjølkeproduksjonen har størst omfang. Ved å oppnå en forbedring av lønnsømheten vil her, vil det kunne gi et betydelig utslag. Vi vil tilby prosjektdeltakelse til ca 5 bønder i hver av de tre kommunene. Prosjektet er planlagt å vare i tre år, fra mars 202 til desember 204. Vi vil med dette søke om medfinansiering til prosjektet fra Næringsfondet i Kvinnherad Kommune. Sender med søknad og budsjett som ble sendt til Fylkesmannen i Hordaland tidligere i år. Om det er punkt i prosjektplanen som er uklare, eller dere trenger mer informasjon for å kunne behandle søknaden, vær vennlig å ta kontakt med oss. Med vennlig hilsen Norsk Hordaland Lise N. Austrheim Rådgiver Avsender adresse: Korsnesvn 69, 5244 FANA, mobil: 982 45 83, e-post: lise.austrheim@lr.no

Norsk Hordaland Grovfôr i pluss Prosjektplan 202-204 Tiltak for nærings- og kompetanseutvikling, BUmidler Hordaland Fylke. NLR Hordaland v/ Lise Austrheim, Bart van Gool og Liv Lyngstad, Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 9 88 89 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lfr.no hordaland@lr.no Avsendar: Adresse Sjusetevn 27, 560 ØYSTESE Mobil: 982 45 830 E-post: liv.lyngstad@lr.no

Side 2 PROSJEKTPLAN. MÅL. OG RAMMER.. Bakgrunn Mjølkeproduksjonen er den største produksjonen målt i verdiskapning i Hordaland og står for om lag 4 % av samla verdiskapning i jordbruket. Siden 998 har antall driftsenheter med mjølkeproduksjon i Hordaland blitt mer enn halvert, og antall kyr har gått ned med 32%. Dette er en større nedgang enn i resten av landet og i nabofylket Sogn og Fjordane, (NILF, Notat 2009-4, Verdiskapning i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer i Hordaland og Sogn og Fjordane). I den regionale næringsstrategien for landbruket i Hordaland blir det pekt på at det er viktig å holde på volumproduksjonene i fylket. Blant anna blir det vist til at god lønnsomhet i det tradisjonelle landbruket, er en nøkkel til nyskapning i landbruket generelt. Økonomiske utregninger og analyser viser at den beste lønnsomheten i mjølkeproduksjonen og storfekjøttproduksjonen blir oppnådd når driftsenhetene produserer mye grovfår av god kvalitet. På denne måten blir også egne og lokale ressurser nytta på den beste måten. I SSB sine statistikker for avlinger i jordbruket, står det at gjennomsnittsavlinga av høy pr dekar i Hordaland i 2009 var 552 kg pr dekar. Dette er i snitt 4 kg (eller 7%) lavere avling enn Sogn og Fjordane har for høy. Snittavlingene i Hordaland ligger lavest av de fire Vestlandsfylka. Andre undersøkinger viser at avlingsnivået i Hordaland i dag er det samme som det var i 950. Vi mener at det er et stort potensiale for å øke grovfåravlingene i Hordaland. NLR Hordaland har i 2009 og 200 gjennomført prosjektet: "Rådgiving med basis i surfåranalyse". I dette prosjektet har vi utvikla et rådgivingsverktøy knytta til tolking av resultat fra analyser av grovfår. Verktøyet har vi kalt "Surfôrtolken" og det setter fokus på de parameterne i analysebeviset som bøndene selv kan påvirke gjennom ulike strategier for gjødsling, slått og ensilering. Verktøyet har blitt veldig godt tatt imot av bøndene i Hordaland. Før verktøyet var utvikla, sende svært få produsenter surfôrprøver til analyse. Etter at vi utvikla "Surf8rtolken" har interessen økt betraktelig, og sist vinter ga vi tilbakemelding til over 00 produsenter som tok ut grovfårprøver til analyse. Det har også vært stor interesse for verktøyet i resten av landet, og flere andre rådgivingsenheter har de nå tatt i bruk verktøyet som vi utvikla i Hordaland. Arbeidet med grovf8ranalyser har vist at mange mjølkeprodusenter har stort potensiale for å øke grovfårandelen av f8rrasjonen til dyra. Med økt bruk av eget produsert grovfår blir økonomien i produksjonen bedre, og vi tror at bedre økonomi vil motivere flere til å fortsette som mjølkeprodusenter. Norsk Hordaland

Side 3.2. Prosjektmål Resultatmål Prosjektdeltakerne skal i løpet av prosjektperioden øke grovfårproduksjonen og bedre kvaliteten på grovfåret, slik at grovfåropptaket pr ku i prosjektperioden øker med minst FEm (fårenhet mjølk) pr dag. I løpet av prosjektperioden skal det utvikles en systematisk og gjensidig forpliktende rådgivingsmodell for grovfårproduksjonen. Effektmål Når grovforopptaket øker med FEm, kan det fåres med mindre kraftfår og mer av fårrasjonen blir lokalt produsert og det blir da mindre behov for importerte kraftfårråvarer. Når grovfåropptaket øker med FEm, forventer vi at dekningsbidraget øker med omtrent 000 kr pr årsku. Bedre lønnsomhet vil øke motivasjonen blant dagens bønder i å satse på mjølkeproduksjonen i framtida. Det vil også motivere til rekruttering av unge bønder som ønsker og drive gard. Ved generasjonsskifte vil god lønnsomhet motivere flere til å ta over gardene og til å fortsette med mjølkeproduksjonen. Med økt fokus på optimal utnytting av næringsstoffer i form av fårplaner og gjødselplaner basert på surfåranalyser i tillegg til jordanalyser, forventer vi mindre tap av Nitrogen i form av ammoniakk og lystgass Fokus på tiltak for å bedre grovfårproduksjonen for deltakerne i prosjektet vil også få ringvirkninger for andre grovfårprodusenter. Informasjon om resultatene i prosjektet vil bli gjort kjent via fagartikler, på fagmøte, på nettsider mm. Etter prosjektperioden forventer vi at mjølkeprodusenter i Hordaland generelt har bredere kunnskap og kompetanse om grovfårdyrking..3. Rammer Vi søker om et 3-årig prosjekt, fra 202 til 204. For å øke avlingene er det svært aktuelt å foreslå tiltak som nye attlegg, bruk av andre grasarter og -sorter, kalking, gjødsling, tiltak mot ugras og grøfting. Effekten av flere av disse tiltaka kan ikke måles før etter et eller flere år Vi ønsker å gjennomføre prosjektet i de kommunene i Hordaland som har flest mjølkekyr: Kvinnherad, Voss og Kvam, samt for en samdrift i Eidfjord. 2. OMFANG Målgruppa for prosjektet er mjølkeprodusenter i kommunene Kvinnherad, Voss og Kvam i Hordaland. Vi har valgt disse tre kommunene fordi det er her vi finner de største bruka og her mjølkeproduksjon betyr mest. Om lag 5 mjølkeprodusenter i hver kommune vil gjennom prosjektet få tilbud om systematisk gjennomgang av grovfårproduksjonen på garden. Om det er vanskelig å få ei så stor deltakergruppe i de utvalgte kommunene, vil det geografiske området til prosjektet utvides. Norsk Hordatand

Side 4 Tiltaka i prosjektet vil både være individuell rådgiving og rådgiving i grupper. F8ranalyseverktøyet er grunnlaget for start av rådgivingsprosessen. Når resultatet av fåranalysene foreligger, vil bøndene bli invitert til lokale fagmøter med gjennomgang. 3. ORGANISERING 3.. Prosjektledelse Norsk landbruksrådgiving Hordaland ved daglig leder Liv Lyngstad er prosjektansvarlig Norsk landbruksrådgiving Hordaland ved Lise Austrheim er prosjektleder Det vil bli etablert en prosjektgruppe med prosjektansvarlig, prosjektleder og rådgiverne Bart van Gool og Mari Aker. 3.2. Andre roller Norsk landbruksrådgiving ønsker å gjennomføre prosjektet i nært samarbeid med faglaga, Tine rådgiving, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Bioforsk, UMB, landbruks-og næringsetatene i de tre utvalgte kommunene og Fylkesmannen sin landbruksavdeling. Norsk Hordaland er prosjekteier. Det skal etableres ei styrings- og referansegruppe for prosjektet. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.. Beslutningspunkt. I tillegg til beslutningspunkt ved oppstart og slutt er det lagt inn to beslutningspunkt ved utgangen av år og 2 i prosjektperioden ut over de to obligatoriske ved oppstart BP-0 22.02.2 Beslutnin s runnla Pros'ekt lan BP-02 3.2.2 Beslutnin s runnla Delra ort BP-03 3.2.3 Beslutnin s runnlag Delra ort BP-04 3.2.4 Beslutnin s runnla Sluttra ort 4.2. Oppfølging Prosjektgruppa vil ha statusmøter hvert kvartal. I mellom møtene i prosjektgruppa vil prosjektleder og prosjektansvarlig ha statusmøter primært pr telefon. Norsk Hordaland

Side 5 Styringsgruppa vil ha møte to ganger i året. Statusrapport blir lagt fram på møta i styringsgruppa. Referansegruppa vil ha møte en gang i året. 4.3. Milepæler Nr Dato Hendelse 0 Uke 8-2 Oversendelse avros'ekt lan 02 Uke 4-2 Avtaler medros'ektdeltakere erålass 03 Uke 48-2 Handlin s laner med forros'ektdeltakerne er etablerte 04 Uke 40-3 Evaluerinav'ennomførte tiltak er klar. 05 Uke 48-3 Reviderte handlin s laner forros'ektdeltakerne er etablerte 06 Uke 40-4 Evaluerinav råd ivin soleet er klar 07 Uke 48-4 Evaluerinav målonåelse hosros'ektdeltakerne 08 Uke 48-4 Skisse til nråd ivin sole g er klar 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er: Ikke mange nok interesserte bønder i hver kommune som er interessert i å delta. (middels sannsynlighet og middels konsekvenser) Prosjektperioden for kort til å erfare endringer, forbedringer (høy sannsynlighet og middels konsekvenser) 5.2. Kvalitetssikring De tiltak man gjør for hver av de kritiske suksessfaktorene er: Legge stor vekt på markedsføring og informasjon om prosjektet. Synliggjøre fordeler for bonden for å delta, Vurdere oppfølging av prosjektdeltakerne etter prosjektperioden er avslutta. 6. GJENNOMFØRING HOVEDAKTIVITETER 6.. Fase. Oppstart 6.. Markedsføring av prosjektet, invitere til deltaking. Kontakte aktuelle deltakere. Mål: minst 40 mjølkeprodusenter som prosjektdeltakere. 6..2 Etablere prosjektgruppe og styringsgruppe. Godkjenning av detaljert handlingsplan. Norsk Hordaland

Side 6 6.2. Fase 2. Situasjonsanalyse Uttak og analyse av surfårprøver fra både. og 2. slått hos alle prosjektdeltakerne. Analyse av dagens produksjonsopplegg med særlig vekt på fårforsyninga av eget produsert får og mål for framtidig opplegg for eget produsert fôr. Plan for framtidig fårdyrkingsopplegg for å oppnå oppsatte mål for eget produsert får. Gjennomgå nøkkeltal fra regnskap og kukontrollen. Vurdering av grasvekst og kvalitet på skifta på garden. Legge forholdene til rette slik at vi enkelt kan gå videre med å utarbeide et NPK regnskap på gardsnivå, hvis det blir aktuelt å jobbe med dette i et annet prosjekt. 6.3. Fase 3. Oppfølging i grupper Gjennomgang av situasjonsanalysen. Generell gjennomgang av aktuelle tiltak og virkninger av dem og hva som er vilkåra for å oppnå høge avlinger av god kvalitet. Gjennomgang av økonomiske kalkyler mm 6.4. Fase 4. Individuelle mål, tiltak og handlingsplaner Fastsette mål for hver enkelt deltaker Foreslå tiltak som fårdyrkingsstrategier og utarbeide individuelle handlingsplaner for hver prosjektdeltaker. Oppnå gode avlinger på en mest mulig miljø- og klimavennlig måte. 6.5. Fase 5. Gjennomføring av handlingsplaner hos prosjektdeltakerne Iverksetting av foreslåtte tiltak 6.6. Fase 6 Oppfølging av prosjektdeltakerne. Evaluering av resultat Årlig analyse av driften hos hver enkelt prosjektdeltaker for å se om de gjennomførte tiltakene har ført til at målene har blitt nådd. Foreslå nye/andre tiltak hvis analysen viser at det er behov for det Sørge for at målene nås før prosjektet avsluttes 6.7. Ny rådgivingsmodell Evaluere rådgivingsopplegget og effekten av det. Utarbeidet skisse til en effektiv rådgivingsmodell for optimalisering av grovffirdyrkinga i gardsdrifta. 6.8. Sluttrapportering Utarbeids en sluttrapport for prosjektet Norsk Hordaland

Side 7 TIDS- OG RESSURSPLAN Hoved- Tidsplan (kvartal 202-204) Ress. aktiviteter - 2-3- 4- - 2-3- 4- - 2-3- 4-2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 bruk Prosjektplan, søknad om tilskot X NLR H 40 6... Etablere prosjektgruppe, styringsgruppe, x NLA 40 6..2. Markedsføring, avtaler med NLR H 20 ros.ektdeltakere 6.2. Situasjonsanalyse hos deltakerne x x NLR H 240 6.3. Oppfølging individuelt og i grupper x x x x X NLR H 360 6.4. Individuelle tiltaksplaner x x NLR H 200 6.5. Iverksetting av tiltak hos deltakerne x x x x x X NLR H 80 6.6. Evaluering effekt av tiltak hos deltakeme x x x x X NLR H 240 6.7. Evaluering av rådgivingstilbodet. Skisse for x X NLR H 200 n rådgivingstilbod 6.8. Slutt rapport prosjekt. X NLR H 60 Sum timeverk NLR H 680 Statusmøter x x x x x x x x x x x x NLR H 60 Prosjektgr.rnøter x x x x x x NLR H 00 Styringsgruppemøter x x x x x x NLR H 20 Referansegr.møter x x x NLR H 20 Milepæler x x x x x Delapport prosjekt. Beslutningspunkt. Sluttrapport x x x NLR H 80 ØKONOMI Inntekter: Kr/enhet Antall Sum 202 Antall Sum 203 Antall Sum 204 Kompetansemidler FMLA 350 000 350 000 350 000 Egenfinansiering deltakere 3 000 40 40 40 Egen finansiering NLR Hordaland 83 500 83 500 83 500 Sum inntekter 653 500 653 500 653 500 Ut ifter: Kr/enhet Antall Sum 202 Antall Sum 203 Antall Sum 204 Arbeid, timer Studietur Reise Fagsamlinger studiegrupper, 5 x 2 Fagmøter Fagartikler Møter referanse- og styringsgruppe Administrativt Annet/utstyr 675 2 000 2 000 000 2 000 25 000 5 000 720 0 5 2 486 000 2 000 7 500 55 000 4 000 25 000 5 000 720 0 5 2 486 000 2 000 7 500 55 000 4 000 25 000 5 000 720 0 5 2 486 000 2 000 7 500 55 000 4 000 25 000 5 000 Sum ut ifter 653 500 653 500 653 500 Norsk Hordatand