Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

INFORMASJON TIL SØKERNE Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Dette dokumentet skal gi søkere nødvendig informasjon om utlysningen «Forskningssenter for økt utvinning på norsk sokkel» i det etterfølgende også omtalt som «senter for økt utvinning» eller «senter» og om hva som kreves av en søker. Dokumentet danner utgangspunkt for kontrakten som vil bli inngått mellom Norges forskningsråd og vertsinstitusjon for senteret, dersom søknaden om å få bevilgning blir innvilget. Norges forskningsråd vil legge vekt på de krav og retningslinjer som er omtalt i dette dokument ved vurderingen av søknader om å få bevilgninger, og ved inngåelse av kontrakt om etablering av senteret. 1.2 Bakgrunn om Regjeringens målsetninger Utlysningen er en oppfølging av Petroleumsmeldingen 1, som varslet at Regjeringen vil vurdere å opprette et forskningssenter innenfor økt utvinning. Olje- og energidepartementet oppnevnte i 2010 et utvalg som skulle komme med tiltak for å øke utvinningen av petroleumsressurser fra eksisterende felt på norsk kontinentalsokkel. Utvalgets anbefalinger 2 er en viktig bakgrunn for Petroleumsmeldingen. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 pst. for olje og 70 pst. for gass på norsk sokkel. Utvinningsgraden varierer fra felt til felt og er avhengig av forhold som reservoaregenskaper, utvinningsstrategi og teknologiutvikling. Utvinningsgraden henger også sammen med størrelsen på feltet. Det er lettere å oppnå høy utvinning i store felt blant annet fordi man på slike felt som regel har faste plattformer med borerigger som kan drive brønnarbeid gjennom hele levetiden. Etter dagens planer og eksisterende teknologi vil rundt 30 mrd. fat (4,8 mrd. Sm 3 ) olje bli liggende igjen når norske felt blir stengt ned. Ekspertgruppen for økt utvinning har en visjon om at om lag 15,7 mrd. fat (2,5 mrd. Sm 3 ) olje kan produseres fra felt på norsk sokkel utover dagens planer. Ulike teknologier som kan bidra til økt utvinning omfatter: 1 Meld. St. 28 (2010-2011) «En næring for framtida om Petroleumsvirksomheten» 2 Olje- og energidepartementet (2010) «Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel. En rapport fra utvinningsutvalget.»

Boring og brønn Injeksjonsteknikker Reservoarkartlegging Integrerte operasjoner Undervannsløsninger Gjenværende olje kan deles i to kategorier, mobil og immobil olje. Oljedirektoratet anslår at om lag en fjerdedel av den opprinnelige tilstedeværende oljen er immobil og ikke vil kunne produseres ved konvensjonelle utvinningsmetoder. Det er et spesielt behov for å løfte fram pilottester innenfor avanserte injeksjonsmetoder for å utvinne mer at den vanskelig tilgjengelige oljen. Regjeringen vil sammen med sentrale aktører på norsk sokkel, arbeide for økt innsats knyttet til pilotering av ny teknologi. Opprettelsen av et forskningssenter innenfor økt utvinning er et viktig tiltak for utvikling av kunnskap, kompetanse og teknologi som kan bidra til at nasjonale visjoner og mål om økt ressursutnyttelse kan nås. Opprettelsen av senteret skal være basert på åpen konkurranse. 2 Krav og retningslinjer 2.1 Generelt om senter for økt utvinning Målsetningen med sentret er å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt. Forskningen og kompetansebyggingen skal foregå i nært samarbeid med operatører og rettighetshavere på norsk sokkel. Kunnskapsutviklingen og den teknologiske forskningen i senteret skal bidra til at operatørene kan implementere nye tiltak for bedre volumetrisk sveip av mobil olje og nye injeksjonsmetoder for utvinning av immobil olje. Viktige prioriteringer er beskrevet i kap. 2.8. 2.1.1 Vertsinstitusjonen Senter for økt utvinning er et tidsbegrenset forskningssenter knyttet til en forskningsinstitusjon som står ansvarlig for virksomheten, i det etterfølgende betegnet som «vertsinstitusjonen». Forskningsrådets definisjon og avgrensning av begrepet forskningsinstitusjon legges til grunn for hvilke søkere som kan godkjennes som vertsinstitusjon. Dersom søker/vertsinstitusjonen ikke er akkreditert på institusjonsnivå av NOKUT, er det et krav at forskerutdanning blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom samarbeid med et universitet eller en høgskole som har rett til å gi doktorutdanning på feltet. Det forventes at minst 25 % av senterets årlige budsjett skal gå til forskerutdanning. Senter for økt utvinning skal bidra til utvikling av vertsinstitusjonens faglige profil. Vertsinstitusjonen skal stå som søker om bevilgninger, være prosjektansvarlig i den kontrakten som eventuelt inngås med Norges forskningsråd om senteret, og ha det praktiske, faglige og økonomiske ansvar for etablering, drift og avvikling av senteret.

2.1.2 Brukerpartnere Utlysningen forutsetter at bedrifter deltar i senterets virksomhet. Slike partnere betegnes som «bedriftspartnere». Offentlige foretak kan også delta i senterets virksomhet. Bedriftspartnere og offentlige foretak som deltar i sentrenes virksomhet kalles med en fellesbetegnelse for «brukerpartnere». Brukerpartnerne skal delta i sentrenes styring og bidra til finansieringen av senteret. Brukerpartnerne kan også bidra med forskning i senteret, under forutsetninger beskrevet i kap. 2.4. 2.1.3 Forskningspartnere Foruten bedriftspartnerne, som inngår som obligatoriske deltakere, kan senteret for økt utvinning samarbeide med en eller flere forskningsinstitusjoner. Forskningsrådets definisjon og avgrensning av begrepet forskningsinstitusjon legges til grunn. Slike deltakere betegnes som «forskningspartnere». I tillegg vil senteret kunne ha underleverandører som leverer tjenester til senteret. At en vertsinstitusjon samarbeider med andre aktører om etablering og drift av et senter, endrer ikke vertsinstitusjonens rolle som søker og prosjektansvarlig i et eventuelt avtaleforhold med Norges forskningsråd. 2.1.4 Samarbeidskonsortium En sammenslutning som består av vertsinstitusjonen, senterets brukerpartnere og forskningspartnere, betegnes som «senterets konsortium» eller «konsortiet» og deltakerne betegnes som «samarbeidspartnere». Samarbeidspartnere skal bidra med egen forskningsinnsats og/eller finansielle ressurser i samsvar med finansieringsplanen for senteret, med sikte på å oppnå de resultater som framgår av prosjektbeskrivelsen. For å sikre nødvendig fleksibilitet, åpnes det for at antall deltagere i senterets konsortium kan endres over tid (kap. 2.3.2). 2.2 Organisering Senteret skal inngå som en del av vertsinstitusjonens organisasjon og ledes av et eget styre. Senteret må være organisert slik at det kan realisere målene i prosjektbeskrivelsen på en effektiv måte, ha en organisasjons- og styringsform som gir god tilpasning til vertsinstitusjonens organisasjon og etablere rutiner som sikrer et godt samspill med brukerpartnerne og eventuelle andre samarbeidspartnere i konsortiet. Senteret må være sikret at dets interesser i forhold til vertsinstitusjonen og de øvrige samarbeidspartnerne blir tilfredsstillende ivaretatt, bl.a. ved at senteret gis en sterk ledelse, som innenfor rammen av prosjektbeskrivelsen, finansierings- og kostnadsplanen og stillingsrammene for senteret har stor faglig og administrativ selvstendighet. Senteret skal ha et godt administrativt støtteapparat. 2.2.1 Dokumentasjon Vertsinstitusjonen må gi en kortfattet redegjørelse for hvordan kravene og retningslinjene under dette hovedpunkt er ivaretatt i prosjektbeskrivelsen, og en mer detaljert redegjørelse må gis dersom søknaden blir innvilget. 2.2.2 Daglig ledelse Senteret ledes av en senterleder alene, eller av en senterleder støttet av en ledergruppe. Senterlederen fungerer som prosjektleder i henhold til kontrakten mellom Norges

forskningsråd og vertsinstitusjonen. Senterlederen må ha bakgrunn fra forskning og ha vist evne til forskningsledelse og teambygging. Lederen skal ha stor selvstendighet i faglig sammenheng og i spørsmål som gjelder rekruttering av personale til senteret. Senterlederen og medlemmene av en eventuell ledergruppe utpekes av vertsinstitusjonen i samråd med de øvrige samarbeidspartnerne. 2.2.3 Styre Senterets styre skal bestå av representanter for senterets konsortium. For å sikre at senteret opprettholder et sterkt og vedvarende brukerfokus, skal representantene for senterets brukerpartnere ha flertall i styret. Styrets fremste oppgave er å bidra til at de intensjoner og planer som ligger til grunn for kontrakten om opprettelsen av senteret blir innfridd, og særlig at den virksomhet som framgår av prosjektbeskrivelsen blir realisert innenfor vedtatte budsjett- og tidsrammer. Styret skal sikre at samspillet mellom senter, vertsinstitusjon og samarbeidspartnere i konsortiet fungerer på en god måte, og spesielt bidra til at vertsinstitusjonen gjennom sin representasjon i senterets styre og gjennom senterets ledelse kan påvirke forhold som har betydning for samvirket mellom senteret og vertsinstitusjonen. Samarbeidspartnerne skal inngå en konsortieavtale med klare retningslinjer for senterets virksomhet. Dette omfatter ansvar og myndighet, herunder hvilke fullmakter styret er gitt, hvilke regler som gjelder for styrerepresentasjon og en beskrivelse av senterleders fullmakter. Styrets mandat må blant annet sikre at styret ikke treffer vedtak som griper inn i vertsinstitusjonens ansvarsområde. Styrets mandat må også sikre at forskningen som drives i senteret er samarbeidsforskning og at styret ikke kan fatte vedtak som medfører aktiviteter som kan karakteriseres som oppdragsforskning. Med samarbeidsforskning menes i denne sammenheng at samarbeidspartnerne i fellesskap skal legge rammene for forskningsprosjektenes innhold, bidra til gjennomføringen av prosjektene og dele risiko og resultater av prosjektene. Slik samarbeidsforskning anses som uavhengig forskning som etter statsstøtteregelverket inngår i forskningsinstitusjoners ikke-økonomiske aktivitet. 2.2.4 Bemanning og personalansvar Senteret skal bygges opp rundt forskere som allerede har vist at de har potensial for å hevde seg på et høyt faglig nivå. Det bør åpnes adgang for tilknytning på deltid i senteret, for at senterets personale kan ivareta deler av sine tidligere oppgaver i de samarbeidende institusjoner og foretak, slik som undervisning, oppdragsforskning og annen ordinær virksomhet. Vertsinstitusjonen og de øvrige deltakere i samarbeidskonsortiet fastsetter selv hvorledes arbeidsgiveransvaret for personalet i sentret skal ivaretas, men senteret skal ikke ha noe arbeidsgiveransvar. Senteret skal som en viktig del av sin virksomhet stå for forskerutdanning på sitt område, og bidra til at næringslivet og offentlig sektor får tilgang til høyt kvalifiserte forskere på områder som er viktige for fornyelse og verdiskaping. Rekrutteringen omfatter både master- og doktorgradsstuderende samt postdoktorstipendiater. Senteret skal ved rekruttering av personell ivareta likestillingsperspektivet og arbeide aktivt for å tiltrekke seg fremragende nasjonale og utenlandske forskere. Senteret skal spesielt legge til rette for utveksling av personale mellom samarbeidspartnerne og internasjonale samarbeidspartnere.

2.2.5 Lokalisering Hovedregelen er at senteret skal bestå av samlokaliserte forskergrupper. Med samlokalisering forstås et samarbeid mellom forskergrupper eller enkeltforskere som arbeider i samme bygningskompleks. Senteret skal gjennom sine aktiviteter bidra til koordinering og samordning på forskningsfeltet. Utlysningen åpner også for at det kan etableres et «virtuelt» senter. Et virtuelt senter bygger på et samarbeid mellom forskergrupper som ikke er samlokaliserte, og som befinner seg i større eller mindre fysisk avstand fra hverandre, men som har effektive opplegg for kommunikasjon og for utveksling av personell mellom de ulike deler av det virtuelle senteret. Det er et krav at de virtuelle sentre skal underlegges én felles ledelse og én forskningsplan i samsvar med prosjektbeskrivelsen. 2.3 Kontrakter Forskningsrådet har ett standard kontraktkonsept for alle prosjektbevilgninger til forskning og utvikling (FoU), som består av minimum følgende deler: 1. Avtaledokument for FoU-prosjekt 2. Prosjektbeskrivelse 3. Generelle vilkår for FoU-prosjekter Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter danner grunnstammen i enhver kontrakt. Generelle vilkår for FoU-prosjekter er en integrert del av kontrakten og stadfester retningslinjer og policy i forhold til gjennomføring og styring av alle Forskningsrådets FoUprosjekter. I tillegg vil krav og retningslinjer i dette dokumentet bli innarbeidet i avtaledokumentet (1). Norges forskningsråd vil ved undertegning av kontrakten med vertsinstitusjonen spesifisere sin bevilgning til sentret for det første driftsåret samt tidspunktet for når utbetaling finner sted. Norges forskningsråd vil samtidig gi et tilsagn for hvert år i den første femårs perioden. Forskningsrådet forutsetter at den samlede budsjettrammen for den første femårsperioden fordeles over de enkelte år slik at senterets virksomhet kan gis en ønsket profil i samsvar med de faglige planer i prosjektbeskrivelsen. Tilsagn for den mulige siste treårs perioden gis etter eventuelt vedtak om forlengelse av senterets funksjonsperiode. Vertsinstitusjonen er prosjektansvarlig og Norges forskningsråds kontraktspart og har det praktiske, faglige og økonomiske ansvar for etablering og drift av senteret, samt ansvar for avvikling av senteret i samsvar med kontrakten mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen. Vertsinstitusjonen vil i de fleste tilfeller være største leverandør av den faglige staben i sentrene og forutsettes å bistå med administrativ støtte, tilrettelegging av lokaler og annen infrastruktur for senteret. Avtalemessig forholder Forskningsrådet seg kun til vertsinstitusjonen (prosjektansvarlig) og er ikke part i samarbeidsavtalen som må inngås av senterets konsortium. Forskningsrådet må ha mottatt kopi av samarbeidsavtale inngått av senterets konsortium sammen med øvrige kontraktsdokumenter før kontrakten undertegnes. For å synliggjøre samarbeidspartnere blir deres navn og organisasjonsnummer tatt inn i avtaledokumentet mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjon. Andre deltagere har ingen plikter eller rettigheter av den typen som kjennetegner samarbeidspartnere.

2.3.1 Prosjektbeskrivelse Formålet med opprettelsen av senteret er å gjennomføre den virksomhet som framgår av prosjektbeskrivelsen i henhold til kontrakten mellom Norges forskningsråd og vertsinstitusjonen. Prosjektbeskrivelsen er styrende for virksomheten i senteret og skal gi hovedmål, delmål og framdriftsplan for forskningen, og skal dekke hele den første femårsperioden og den mulige etterfølgende treårsperioden for senteret. Endelig skal det foreligge en formidlingsplan som beskriver formidlingstiltakene for senteret i overensstemmelse med punkt 8 i Generelle vilkår for FoU-prosjekter. Prosjektbeskrivelsen og formidlingsplanen skal følge som del av kontrakten som eventuelt inngås mellom Norges forskningsråd og vertsinstitusjonen om etablering, drift og avvikling av senteret. Prosjektbeskrivelsen skal følge den malen som er beskrevet i kap. 2.7.4. 2.3.2 Konsortieavtale Vertsinstitusjonen skal sørge for at det blir inngått en samarbeidsavtale mellom samarbeidspartnerne. Konsortieavtalen skal regulere organiseringen og gjennomføringen av samarbeidet i konsortiet, samt rettigheter og plikter mellom samarbeidspartnerne. Samarbeidsavtalen skal bl.a. ha bestemmelser som fastslår deltakernes plikt til å bidra med ressurser i henhold til senterets finansieringsplan, regler om adgangen til å slutte seg til og tre ut av senter-konsortiet, regler om arbeidsgiveransvar, og bestemmelser om eiendomsrett, utnyttelsesrett, lisensiering, offentliggjøring av prosjektresultater og fortrolighet. Senterets konsortium, kan endres over tid både med hensyn på sammensetning og antall deltakere, etter nærmere bestemte regler som skal fastsettes i konsortieavtalen. Fratreden fra senterets konsortium forutsettes å skje etter en oppsigelsestid på minst 6 måneder. Når det gjelder regulering av rettigheter til forskningsresultater i konsortieavtalen, må en av følgende betingelser være oppfylt: 1. Resultater som ikke gir opphav til immaterielle rettigheter kan spres vidt. Immaterielle rettigheter til forskningsresultatene som er et resultat av forskningsorganisasjonens innsats, tilfaller fullt ut forskningsorganisasjonen. Eller: 2. Forskningsorganisasjonen får en kompensasjon fra de deltakende foretakene tilsvarende markedspris når immaterielle rettigheter som er et resultat av forskningsorganisasjonens innsats i prosjektet overføres til foretak som deltar i prosjektet. Bidrag fra de deltakende foretakene til dekning av forskningsorganisasjonens kostnader i prosjektet, skal trekkes fra kompensasjonen. Eller: 3. Eiendomsretten og tilgangsretten til resultatene er fordelt mellom samarbeidspartnerne på en måte som reflekterer deres respektive interesser, arbeidspakker, finansielle og andre bidrag til prosjektet. Forskningsrådets veiledende mal for konsortieavtale mellom samarbeidspartnerne er et innspill til hvordan rettigheter og plikter kan reguleres mellom deltakerne i et konsortium, men konsortieavtalen skal ikke bryte med prinsippene beskrevet i dette dokumentet. Vertsinstitusjonen er ansvarlig for at konsortieavtalen samsvarer med kontraktens vilkår og forutsetninger og at samarbeidspartnere til enhver tid er kjent med alle relevante deler av kontrakten med Forskningsrådet. Nærmere bestemmelser er nedfelt i Forskningsrådets

generelle vilkår for FoU-prosjekter med samarbeidspartnere, jf. punkt 2.2. Norges forskningsråds kjennskap til samarbeidsavtalen innebærer ingen godkjenning av eventuelle avvik fra kontrakten. 2.4 Finansiering og kostnader Vertsinstitusjonen skal i søknaden om å få bevilgninger i tillegg til en prosjektbeskrivelse framlegge en finansierings- og kostnadsplan for senterets første femårsperiode og den mulige etterfølgende treårsperiode. Dersom søknaden innvilges, skal disse planene danne grunnlag for den kontrakten som inngås mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen om etablering, drift og avvikling av senteret, og inngå som en del av denne kontrakten. 2.4.1 Finansiering Finansieringsplanen skal bygge på prinsippet om at Norges forskningsråd sammen med senterets konsortium i fellesskap bidrar med de ressurser som kreves for å ivareta virksomheten ved senteret. Bedriftspartnernes vilje til finansiering og engasjement i forskningsaktiviteten vil være en viktig indikator på at senteret utfører forskning som er relevant for næringslivet. Minst 50 % av senterets årlige budsjett skal dekkes av senterets samarbeidskonsortium. Bedriftspartnerne alene skal dekke minst 25 % av senterets årlige budsjett. Norges forskningsråd vil med sin bevilgning dekke den øvrige del, begrenset til maksimalt 50 % av senterets årlige budsjett. Bidraget fra senterets konsortium kan gis som kontantbidrag, personell som styres av senteret eller nødvendig infrastruktur i henhold til retningslinjene for godkjente kostnader i prosjektet (se punkt 2.4.2). Hvis en samarbeidspartner trer ut av konsortiet med den følge at finansiering og nødvendig kompetanse bortfaller, må senterets styre søke å sikre tilførsel av de nødvendige ressurser som kreves for at virksomheten skal innfri målene i prosjektbeskrivelsen. Dersom det etter fratreden av bedriftspartnere ikke er mulig å innfri kravet om at minimum 25 % av senterets årlige budsjett skal dekkes av slike aktører, eller dersom senteret ikke kan oppfylle at minst 50 % av budsjettet skal komme fra andre enn Forskningsrådet, kan Forskningsrådet redusere sin bevilgning. Dersom endringene i konsortiet innebærer at viktige forutsetninger som lå til grunn for opprettelsen av senteret er falt bort, eller blir endret i vesentlig grad, kan Forskningsrådet heve avtalen med vertsinstitusjonen. 2.4.2 Kostnader Forskningsrådets regler for beregning av personalkostnader og indirekte kostnader som inngår i budsjettet skal benyttes. Regler er fastsatt for følgende grupper: Universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, bedrifter og offentlig sektor. Personellkostnader hos samarbeidspartner skal budsjetteres etter reglene for gruppen som den enkelte tilhører. Angitte stipendsatser skal benyttes av alle samarbeidspartnere og satsene skal brukes for alle år det søkes om. Reglene for personalkostnader og indirekte kostnader finnes på Forskningsrådets hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/no/personalkostnader_og_stipendsatser/1183468209187. Støtte til innkjøp av utstyr gis ikke. En andel av avskrivningskostnaden for anskaffet utstyr/infrastruktur, knyttet til prosjektets utnyttelse av utstyret, kan kostnadsføres. Regler for avskrivningskostnader for anskaffet utstyr finnes på Forskningsrådets hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/no/utstyr_og_avskrivning/1253954289368.

Brukerpartnere kan ikke belaste kostnader utover det finansielle bidraget den enkelte brukerpartner yter. Kostnader til prototyper/verifisering/pilotering/demonstrasjon dekkes ikke. Ingen aktiviteter i senteret skal falle inn under EFTA Surveillance Authority sin definisjon av «Experimental development», ref. kap 2.2 i http://www.eftasurv.int/?1=1&showlinkid=16599&1=1. 2.4.3 Krav til regnskap Norges forskningsråd vil i forbindelse med tildeling stille krav om separat regnskapsføring for bruken av midlene, og stille krav om at det gjennom regnskapet skal kunne dokumenteres at det ikke skjer kryss-subsidiering fra tildelingen til forskningspartnernes økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.). Forskningsrådet vil likeledes stille krav om at alle felleskostnader (husleie, vitenskapelig utstyr, administrative felleskostnader osv.) skal fullfordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske aktivitet, slik at den økonomiske aktivitet dekker alle variable kostnader knyttet til den økonomiske aktivitet, samt en forholdsmessig andel av forskningspartnernes faste kostnader. Videre skal det også kunne dokumenteres at brukerpartnere ikke belaster kostnader utover det finansielle bidraget den enkelte brukerpartner yter. 2.5 Faglig og administrativ oppfølging Vertsinstitusjonen skal innen 20. januar hvert år sende Norges forskningsråd en regnskapsrapport med nærmere spesifiserte opplysninger. Vertsinstitusjonen plikter videre innen 1. april hvert år å sende Norges forskningsråd en årsrapport for det foregående år med resultatregnskap og noter. Vertsinstitusjonen skal innen 1. juni og 1. desember hvert år sende en framdriftsrapport i samsvar med Norges forskningsråds system for elektronisk rapportering. Rapporten til 1. desember skal inneholde nærmere spesifiserte opplysninger om faglige, økonomiske og administrative forhold som grunnlag for Forskningsrådets årsrapport til departementene. Vertsinstitusjonen skal innen 1. desember hvert år sende Norges forskningsråd en arbeidsplan med nærmere spesifiserte opplysninger for det etterfølgende år. Norges forskningsråd skal i samråd med vertsinstitusjonen med hensiktsmessige mellomrom arrangere en site visit ved senteret, hvor det basert på den årlige rapportering foretas en gjennomgang av den faglige utvikling i det foregående år og planene framover. Representanter for konsortiet, senterledelsen og Norges forskningsråd plikter å være til stede. 2.6 Senterets funksjonstid - avvikling Finansieringen fra Norges forskningsråd til senteret løper i en periode på inntil åtte år etter oppstart. Det vil i regi av Norges forskningsråd skje en evaluering av senteret om lag 3,5 år etter oppstart. Evalueringen vil bli foretatt etter Forskningsrådets rutiner for evaluering av sentrene og forankres i styresystemet i Norges forskningsråd. De momenter som særlig vil bli vektlagt ved evalueringen framgår av listen over suksesskriterier som anses som sentrale for bevilgningen (Vedlegg 3). Evalueringen skal i særlig grad vurdere de forskningsresultater senteret har oppnådd i forhold til den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, og senterets visjon og

mål. Evalueringen skal videre gi en vurdering av planene for senterets virksomhet i den mulige siste treårsperioden. I tillegg til denne evalueringen, skal Norges forskningsråd foreta en bedømmelse av de administrative forhold ved senteret. Dersom evalueringen faller negativt ut, skal senteret avvikles fem år etter oppstart. Ved positiv evaluering får senteret forlenget sin funksjonstid til åtte år. Fra avviklingstidspunktet etter fem eller åtte år opphører finansieringen fra Norges forskningsråd. Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø eller den divisjonsstyret bemyndiger, fatter vedtak i saken. Vertsinstitusjonen og øvrige samarbeidspartnere må ivareta de personalmessige forhold ved avvikling av senteret, spesielt påse at master- og doktorgradsstuderende gis anledning til å gjennomføre og avslutte sitt studium etter planen. Dersom det av forskningsmessige, finansielle, markedsmessige eller andre grunner oppstår en situasjon som i vesentlig grad endrer de forutsetninger som lå til grunn for opprettelsen av senteret, eller som innebærer at senteret på vesentlige punkter ikke lenger kan drives ut fra prinsippene som er beskrevet i dette dokument, kan Norges forskningsråd heve kontrakten med vertsinstitusjonen i samsvar med bestemmelsene i Forskningsrådets Generelle vilkår for FoU prosjekter, og herunder frata senteret dets bevilgninger. 2.7 Formelle krav til søknad Søknadsprosessen vil gjennomføres som en totrinnsprosess der første trinn vil være en obligatorisk prosjektskisse og andre trinn en fullstendig søknad. Alle søkere skal sende inn prosjektskisse, men ingen vil bli utelukket fra å sende inn søknad i andre trinn på bakgrunn av vurderingen av prosjektskissen. Det kan sendes flere prosjektskisser fra samme søker. Det er samme konsortium som skal opptre i begge faser, men det er tillatt å innlemme nye partnere i den endelige søknadsrunden. 2.7.1 Krav til søker (prosjektansvarlig) Krav til søker er beskrevet i kap. 2.1. Forskningsrådets definisjon og avgrensning av begrepet forskningsinstitusjon legges til grunn for hvilke søkere som kan godkjennes som vertsinstitusjon. http://www.forskningsradet.no/no/generelle_krav_til_soknaden/1183468209213 2.7.2 Avgrensninger Utlysningen er tematisk avgrenset til forskning på reservoaret og kunnskaps- og teknologiutvikling som kan føre til økt utnyttelse av ressursene i reservoaret. Aktivitet som dupliserer andre store pågående satsinger, for eksempel i Sentre for fremragende forskning eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon skal unngås, og tilgrensende aktiviteter må koordineres. 2.7.3 Obligatorisk skisserunde Skissefrist er: 13.3.2013 kl. 13:00 Hovedhensikten med den obligatoriske skisserunden er å bidra til at søkere ikke legger ned for mye arbeid i søknader som åpenbart ikke vil være konkurransedyktige eller som ikke svarer til intensjonen med utlysningen. Skisserunden vil også være til hjelp for

Forskningsrådet når det gjelder å tilrettelegge for vurderingsprosessen av de endelige søknadene. Kun søkere som har sendt inn obligatorisk skisse innen Skissefristen, vil være kvalifisert til å kunne søke om midler i den endelige søknadsrunden som er planlagt med frist 29.5.2013. Søknader som ikke er basert på skisse sendt inn innen skissefristen, vil bli avvist. Skissen skal følge Mal for obligatorisk skisse til utlysningen - Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel. Den lastes ned fra utlysningssiden. Spørsmål 1-8 skal besvares kort. Skissen (pkt. 1-8) skal ikke overskride 5 sider. Skissen må skrives på norsk eller engelsk. Som vedlegg til skissen skal det følge en liste over kontaktpersoner (navn, telefon, e-post) for hver av partnerne i sentret. Forskningsrådet vil ved behov kunne kontakte disse. Skissene vil bli vurdert administrativt i Forskningsrådet og det vil bli gitt en skriftlig tilbakemelding seinest 3 uker etter at skissefristen. Forskningsrådets tilbakemelding på skissen forplikter ikke Forskningsrådet når det gjelder behandling av en eventuell søknad. Det er opp til søker på selvstendig grunnlag å vurdere om det bør utarbeides søknad eller ikke til den endelige utlysningen. En skisse som ikke følger skissemalen, vil ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn søknad til den endelige utlysningen. En skisse innsendt etter Skissefristen vil ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn fullstendig søknad til den endelige utlysningen. Skissen sendes via e-post til: petrosenter-skisse@rcn.no Det vil omgående bli gitt automatisk bekreftelse på at e-posten er mottatt. Det er søkers ansvar å forsikre seg om at innsendelsen er bekreftet. 2.7.4 Endelig søknadsrunde Søknadsfrist er: 29.5.2013 kl. 13.00. Kun søkere som oppfyller kravene og har sendt inn obligatorisk skisse innen Skissefristen, er kvalifisert til å søke. Søknader som ikke er basert på skisse sendt inn innen skissefristen, vil bli avvist. Søknader som ikke klart tilfredsstiller krav og retningslinjer i dette dokumentet vil også bli avvist, selv om de er basert på skisser. Søknaden må være i form av en elektronisk søknad (esøknad) og utformes i henhold til søknadstypen «Annen støtte». Det henvises til søknadsinformasjon i søknadsportalen esøknad når det gjelder innholdet i søknaden. Søknaden og alle vedlegg skal være på engelsk. Søknaden med vedlegg er bare tilgjengelig for personer som undertegner en taushetserklæring. Om søker mener at deler av søknaden må behandles spesielt fortrolig, vil det være anledning til å avtale restriksjoner på hvem som kan lese deler av vedleggene eller brev fra partnere. 2.7.4.1 Søknadsskjemaet Informasjon om utfylling av søknadsskjema og krav til søknaden ut over det som finnes beskrevet i hjelpetekstene i esøknad, finnes i Vedlegg 1 i dette dokumentet.

2.7.4.2 Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 20 sider inklusiv referanseliste. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger og 12 pkt. skrift. Eventuelt overskytende sider vil som hovedregel ikke bli sendt videre til vurdering. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende punkter: 1. Status nasjonalt og internasjonalt, state-of-the-art, for de relevante teknologier og forskningstemaer for senteret. 2. Forskningsmetode: Beskriv hvilke metoder og teorier som tenkes brukt, og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe fram relevant kunnskap for faget og framtidig verdiskaping. Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering. 3. Forskningsoppgaver: Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk fram hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjoner og begrunn hvorfor de er viktige for framtidig innovasjon og verdiskaping. 4. Forskerutdanning og rekruttering. Beskriv planer for forskerutdanning. Der vertsinstitusjonen er et forskningsinstitutt, må det framgå at universitet eller høgskole med doktorutdanning er partner. Navn på utdanningsinstitusjon(er) oppgis. Angi hvor mange doktorgrader som er planlagt og innenfor hvilke deltema. Angi måltall for kvinneandelen av stipendiater (jf. også pkt. 8). 5. Betydning for næringslivet: Beskriv på hvilken måte kunnskapen fra senteret vil ha betydning for framtidig innovasjon og verdiskaping for de deltakende brukerpartnere. Beskriv hvilket potensial for innovasjon og økt verdiskaping resultatene fra prosjektet kan ha for andre deler av norsk næringsliv. Beskriv samfunnsmessig relevans og nytteverdi. Redegjør for hvilke resultater forskningsmiljøet har oppnådd tidligere med betydning for innovasjon og verdiskaping. 6. Organisering: Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjonen i senteret. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne i gjennomføringen og hvilken kunnskap/kompetanse bidrar de med? Beskriv styringen av prosjektet, og spesielt hvordan medvirkning fra partnerne ivaretas. Beskriv hvordan kunnskap fra senterets forskning vil overføres til de enkelte partnerne slik at den kan utløse innovasjon og verdiskaping. Desentraliserte løsninger er mulig, men der det velges en slik modell, stilles krav om at det redegjøres for samspillet i senteret og planer for utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og partnere. 7. Internasjonalt samarbeid: Beskriv planer for internasjonalt samarbeid i senteret. Beskriv internasjonalt forskningssamarbeid som senteret inngår i eller er en del av. Hva vil det internasjonale samarbeidet tilføre senteret? Redegjør for hvordan senteret vil framstå som en attraktiv partner for internasjonale forskningsmiljøer. 8. Likestilling: Beskriv hvordan likestillingshensyn skal integreres i senterets arbeid og planer for å styrke rekrutteringen av kvinner. Angi måltall for kvinneandelen av stipendiater (jf. også pkt. 4). 9. Framdriftsplan med milepæler: Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene. 10. Budsjett: Fullstendig budsjett for senteret skal gis. Se også punktene 11 og 12. 11. Kostnader fordelt på de enkelte partnere: Det skal gis en oversikt i tabellform som viser hvordan prosjektkostnadene fordeler seg på hver av de utførende partnerne. Summen av alle kostnadene skal stemme med totalkostnaden for FoU-

prosjektet, ref. søknadsskjemaets pkt. Kostnadsplan. Egeninnsats fra næringslivet kan inngå i prosjektets kostnader, oppad begrenset til næringslivets finansielle bidrag. Det samme gjelder kostnader fra eventuelt andre brukerpartnere. 12. Bidrag fordelt på de enkelte partnere: Det skal gis en oversikt som viser hvilke partnere som bidrar til finansieringen av senteret. Vis i tabellform den enkelte partners bidrag. Siste rad i tabellen skal vise det beløp som er søkt fra Forskningsrådet, slik at totalbeløpet stemmer med totalsummen for prosjektet, ref. søknadsskjemaets pkt. Finansieringsplan. 13. Miljøkonsekvenser: Redegjør for om forskningen eller utnyttelse av resultatene fra senteret vil ha miljøkonsekvenser av betydning (positive eller negative). 2.7.4.3 Intensjonserklæring fra partnere Det må vedlegges en intensjonserklæring, et "Letter of Interest" (1-2 sider på engelsk), fra hver av partnerne. Dette gjelder både brukerpartnere og forskningspartnere. Erklæringer fra hver partner skal ha følgende innhold: Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta som partner i senteret. Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape av muligheter som ikke vil være der uten senteret? Hvilket potensial for innovasjon og verdiskaping ser partneren i de forventede resultatene fra senteret og hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes? Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer, relatert til senteret (strategisk forankring). 2.7.4.4 Intensjonserklæring fra vertsinstitusjonen Det må vedlegges en intensjonserklæring fra vertsinstitusjonens øverste ledelse på engelsk om at den vil påta seg de forpliktelser som en kontrakt med Forskningsrådet vil innebære, og redegjøre for hvordan senteret inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. 2.7.4.5 CV for nøkkelpersonell Det må vedlegges kortfattede CV på engelsk for vitenskapelig nøkkelpersonell, totalt maksimalt 8 sider. 2.7.4.6 Forslag til fageksperter Søker har i vedlegg anledning til å fremme forslag om inntil fem internasjonale fageksperter til å bedømme søknaden. Fagekspertene må være habile i forhold til søknaden. Ekspertenes navn, tittel, e-post og adresse må oppgis. Forskningsrådet er ikke forpliktet til å benytte søkers forslag til eksperter. 2.8 Prioriteringer i utlysningen 2.8.1 Strategiske prioriteringer Økt samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene, åpenhet om resultater og dokumentasjon. Rask implementering av «best practise» og ny teknologi. Økt internasjonalt samarbeid. Åpenhet omkring forskningsresultater for å fremme troverdighet og «License to operate»

Rekruttering av sentral fagkompetanse for oljeselskapene og andre aktører. Ivareta miljømessige hensyn. Rekruttering og kompetansebygging Forskerutdanning av doktorgrads- og postdoktorstipendiater står sentralt. Det må oppfordres til kvinnelige søkere til rekrutteringsstillingene. Det forventes at forskningen og forskerutdanningen også leder til forskningsbasert undervisning på mastergradsnivå i samme temaområder. Samarbeidspartnerne skal utarbeide planer for felles undervisningsaktiviteter og planer for kompetansefremmende tiltak, som PhD-kurs, gjesteforelesere og opplæring av teknisk og administrativt personell. Formidling fra prosjektet Det skal utvikles planer og utøves regelmessig og systematisk formidling av data og resultater i prosjektet. Internasjonalt samarbeid Samarbeid med ledende internasjonale forskningsmiljøer bør inngå som en del av senterets aktivitet. Samarbeidet bør bidra både til kunnskap som kan styrke det norske kompetansegrunnlaget og til internasjonalisering av norsk teknologi. Bruk av internasjonale analoger og studier i forskningen må vise relevans for norsk sokkel og gi en læringseffekt for økt utvinning av norske ressurser. Det forventes at senteret vil delta i relevante internasjonale fora. 2.8.2 Tematiske prioriteringer Immobil olje og EOR-metoder EOR-metoder omfatter polymer flømming, vannavstengning, vannflømming tilsatt kjemikalier, lavsalin vannflømming, mikrobiell EOR (MEOR) og CO 2 flømming. En rekke miljøutfordringer eksisterer i forhold til de kjemiske stoffene som benyttes, og forskningen må også adressere dette perspektivet. Eksempler på tema: Kunnskap om mekanismer som gjør oljen immobil. Kunnskap og metodikk for kartlegging og mobilisering av immobil olje. Design av nye og miljøvennlige kjemikalier. CO 2 til økt utvinning. Dynamiske simuleringsmodeller med flere fysiske effekter, inklusiv polymer nedbrytning, adsorpsjon, kjemiske reaksjoner, ionebytting og fuktendringer. Oppskalering av EOR-metoder for å utvinne gjenværende oljelommer («by-passed oil») i heterogeniteter. Miljøperspektiver i EOR anvendelser. Mobil olje: Reservoarkarakterisering for bedre volumetrisk sveip Reservoarkarakterisering og gode reservoar modeller er en forutsetning for dynamisk reservoarsimulering for å beregne økonomiske analyser av forskjellige tiltak for økt utvinning. Kunnskaps- og teknologiutviklingen må lede til bedre forståelse av sammenhenger mellom reservoarkompleksitet og utvinningsgrad. Dette krever integrasjon og tolkning av statiske og dynamiske data, som for eksempel seismikk, brønnlogger, kjerner, brønnmonitorering og produksjonsdata.

Eksempler på tema: Geofysiske metoder og andre relevante metoder for karakterisering av komplekse reservoarer. Metoder for monitorering av produksjon, inklusiv 4D seismikk. Reservoar-simuleringer og modellering som for eksempel reservoarmodeller bedre integrert med seismikk, bedre forståelse av heterogeniteter og komplekse reservoarer gjennom nye metoder. Reservoargeologi og geomekanikk for bedre kunnskap om komplekse reservoarer og deres oppførsel under drift. 3 Vurderingkriterier for søknadene Følgende vurderingskriterier for søknader vil bli brukt: forskningsgrad vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomførbarhet nasjonal kompetanseoppbygging næringsmessig relevans strategisk forankring og betydning brukermedvirkning dokumentkvalitet øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans i forhold til utlysningen Definisjon av kriteriene er beskrevet i Vedlegg 2. Kriteriene vurderes enten på en sju-delt eller tre-delt skala. 4 Beslutningsprosess 4.1 Beslutningsprosess Behandling av obligatorisk skisse er beskrevet i kap. 2.7.3. Full søknad som oppfyller formelle krav blir evaluert av internasjonale ekspertpanel(er). Administrative kriterier vurderes av et administrativt panel. Beslutning fattes av et styreutvalg, som blir oppnevnt av Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø. A. Internasjonalt ekspertpanel Et vitenskapelig ekspertpanel vil vurdere følgende kriterier: forskningsgrad vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomførbarhet internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon Ekspertpanelet vil gi en samlet vurdering av søknaden med karakter på sju-delt skala.

B. Øvrige kriterier vurderes av et administrativt panel De øvrige kriterier vurderes av et administrativt panel: næringsmessig relevans strategisk forankring og betydning brukermedvirkning dokumentkvalitet øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi relevans i forhold til utlysningen C. Styreutvalg oppnevnt av Divisjonsstyret i Energi, ressurser og miljø Styreutvalget baserer sin behandling på evalueringene fra ekspertpanelet og fagpanelet samt de strategiske føringene som ligger til grunn for ordningen. Styreutvalget vil bestå av styremedlemmer fra divisjonsstyret og styremedlemmer fra relevante programmene. Styreutvalget har besluttende myndighet. Bevilgningsvedtak er planlagt til slutten av august 2013/begynnelsen av september 2013.

Vedlegg 1 Veiledning til utfylling av esøknadsskjema Alle søknader til Forskningsrådet skal sendes inn via Forskningsrådets elektroniske søknadssystem, esøknad. For å komme til et nytt søknadsskjema må man gå via utlysningen. esøknadsskjemaet åpnes ved å klikke på Opprett ny søknad (eventuelt på Åpne eksisterende søknad dersom det allerede er opprettet en søknad) på utlysningssiden på www.forskningsradet.no. Søknadstypen som brukes i utlysningen kalles Annen støtte. Les veiledningsteksten grundig. Det som i det elektroniske søknadsskjemaet omtales som prosjekt, er det som i utlysningen kalles et senter. Søknadene vil bli behandlet som en sentersatsing, og det vil derfor ikke være aktuelt å vurdere søknadene innenfor andre programmer i Forskningsrådet. Dette vedlegget er ment som en presisering av de søknadselementene som ikke er tilstrekkelig godt beskrevet i søknadsskjemaet hjelpetekster (se Guidelines i søknadsskjemaet). De hjelpetekster som ikke er nevnt nedenfor, er gyldige som de står i søknadsskjemaet. Overskriftene nedenfor viser til hvilket bilde i søknadsskjemaet som forklaringene knytter seg til. Applicant Project owner Søknaden fremmes av den institusjon som skal være vertsinstitusjon for senteret, og som er juridisk ansvarlig for prosjektet. Project manager Her oppføres navnet på lederen for senteret, som skal være en av de fremragende forskere som bidrar til å gi senteret dets status som senter for økt utvinning. Project administrator Under administrativt ansvarlig person oppføres navnet på den person som har fullmakt til å undertegne på vegne av institusjonen/bedriften. Project info Project title Her oppføres navnet på senteret. Other relevant programmes/activities er ikke relevant for utlysningen og skal ikke fylles ut. Funding scheme Research Council Funding Dersom det anses som relevant, kan det under denne rubrikken opplyses om senter-søknaden har tilknytning til andre søknader om støtte fra Forskningsrådet, eller til aktivitet som allerede finansieres av Forskningsrådet.

Progress plan Main activities and milestones in the project period Kun de mest sentrale aktivitetene og milepælene bør legges inn i søknadsskjemaet med vekt på den første 5-årsperioden. En mer utfyllende plan forventes inkludert i prosjektbeskrivelsen (se mal tidligere i dette dokumentet). Budget Cost plan Fullstendig budsjett skal være en del av prosjektbeskrivelsen. Merk at prosjektets kostnadsplan ( cost plan ) skal gi totalkostnadene for hele senterets virksomhet, ikke bare de kostnadene som søkes dekket av Forskningsrådet. Cost codes I denne rubrikken angis i hvilken sektor pengene skal brukes. Beløpet som føres på privat sektor skal ikke overstige beløpet som står på private midler i finansieringsplanen. Funding plan Finansieringsplanen skal beskrive hvorledes kostnadene for senter-prosjektet skal finansieres, i form av egne midler (egenandel), internasjonale midler, andre offentlige midler, andre private midler, midler fra bedriftspartnere samt beløpet som søkes fra Norges forskningsråd Person for whom a fellowship/position is being sought Det er ikke nødvendig å oppgi navn på planlagte stipendiater/ personer som skal ansettes. Oversikt over (antall) planlagte doktorgradsstudent- og postdoktorårsverk skal tas med i prosjektbeskrivelsen (se mal tidligere i dette dokumentet). Partners Her listes partnere i senteret. Partnerens rolle skal oppgis. Alle partnere skal utstede en intensjonserklæring som skal vedlegges søknaden, se omtale tidligere i dette dokumentet. Attachments Søknaden skal ha følgende vedlegg: Prosjektbeskrivelse vedlegges under punktet Project description. Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 20 sider, og følge malen som er beskrevet i kap. 2.7.4.2. Intensjonserklæringer fra forskningspartnere og vertsinstitusjonens øverste ledelse vedlegges under punktet Other items. Bekreftelse av interesse for å delta i senteret, letter of interest from prospective partners, fra brukerpartnere. Vedlegges under punktet Other items CV for deltagende forskningsmiljøer i form av beskrivelse av forskningsprofil og kort beskrivelse av relevante prosjekter. Maks 2 sider per forskningspartner.

CV Det vedlegges CV for prosjektleder og vitenskapelig nøkkelpersonell. Enkelt CVer maks 2 sider, totalt maks 8 sider. Følgende mal for CV anbefales: Name: Born: Nationality: Present position: Degrees: Experience with emphasis on work related to innovation and business sector: Present research activities and fields of interests: Membership in academic and professional committees: Present doctoral students supervised (Names and subject for thesis): Selected academic and professional publications (last 5 years): - Peer-reviewed journals - International conference proceedings - Other professional publications

Vedlegg 2 Vurderingskriterier for endelig søknad Forskningsrådet forutsetter at prosjektene har en høy forskningsetisk standard, og at hensynet til konsekvenser for naturmiljøet er ivaretatt. Forskningsrådet legger vekt på å bidra til internasjonalisering av norsk forskning, å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag, å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning og at kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjektene. Forskningsrådet vil ta hensyn til dette ved prioritering av søknadene. For enkelte kriterier er det lagt til utdypende tekst som er spesifikk for denne utlysningen. Slike utlysningsspesifikke tillegg er markert med kursiv. Definisjonen av vurderingskriteriene: Forskningsgrad Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: Forskning i internasjonal forskningsfront Forskningens andel av FoU-prosjektet Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet er et omfattende kriterium som skal fange opp sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet. Vitenskapelig kvalitet vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant Prosjektleder og prosjektgruppen Prosjektleders og prosjektgruppens kvalifikasjoner vurderes i forhold til følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt/internasjonalt Erfaring i veiledning av stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Gjennomførbarhet Det vurderes om prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra følgende punkter: Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering Prosjektgjennomføringsplan inklusiv milepæler og leveranser

Nasjonal kompetansebygging Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen i norske forskningsmiljøer. Disse punktene vurderes: Betydning for å ivareta/styrke kompetansebasen Utvikling av spisskompetanse Forskerutdanning Betydning for relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsforvaltning FoU-miljøets posisjon i forhold til tema nasjonalt Næringsmessig relevans Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen/kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Disse punktene vurderes: Medvirkende næringslivs behov for kompetansen Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv Letters of intent fra bedriftspartnere, herunder vilje til finansiering utover minimumskravet, vil bli benyttet for vurdering av det første punktet. Strategisk forankring og betydning Strategisk forankring og betydning er et uttrykk for hvordan prosjektet er forankret og hvilken betydning det har i forhold til prosjektansvarliges og samarbeidspartneres strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner). Forskningsinstitusjonenes vilje til egenfinansiering av prosjektet blir også tatt med i vurderingen av strategisk forankring og betydning hos de forskningsutførende partnerne. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt de som skal nyttiggjøre seg FoU-resultatene, er involvert i prosjektets styring og gjennomføring på en forpliktende måte. Dokumentkvalitet Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i målgruppen. Det skal forutsettes at prosjektet/realiseringen blir vellykket. Eksterne effekter kan være: Verdiskaping i næringsliv Nytte for offentlig sektor Nytte for det sivile samfunn Kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø Miljøforbedring av ytre miljø Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid vurderes i forhold til omfang og kvalitet av det internasjonale samarbeidet i prosjektet.