Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Like dokumenter
Kortversjon av nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykose lidelser

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Ny retningslinje for psykosebehandling. Omfattende retningslinje. Kunnskapsbasert praksis

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Anbefalingene i utkast til nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser.

Status på tvers og langs: perspektiv. Dimensjoner, ikke kategorier. Jan Olav Johannessen, SUS Kjersti Karlsen, VV

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Hvordan ville du organisere helsetjenestene hvis målet var å oppnå SEN intervensjon?

Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser

IS-xxxx. Utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Utkast til ekstern høring

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen

Behandling. Pårørende

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Psykoedukativt/kunnskapbasert familiesamarbeid ved psykiske lidelser

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

r', Helsedirektoratet

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hva var det egentlig som hjalp?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Samarbeid med familien

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Bergfløtt Behandlingssenter

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

TIPS Innlandet Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

innlandet.no ROP-retningslinjen

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Et verdig psykisk helsevern

Last ned Håndbok i kognitiv terapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Håndbok i kognitiv terapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Medikamentfritt behandlingstilbud Christine Aastrup Nyquist Psykolog.

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Medisinfrie enheter nasjonalt og regionalt. Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ.

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykoedukativ familiesamarbeid ved psykose og andre alvorlige eller sammensatte sykdommer. Metodikk Opplæringsprogrammet

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Velkommen til post III

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

TIPS - oppdagelsesteamet

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

"7"1,111::) s "N og kornamnene

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

noen foreløpige resultater og utfordringer

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

Transkript:

Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

2

3

4

Mental illness and substance use disorders account for 60% of the non-fatal burden of disease amongst young people aged 15-34 (Public Health Group 2005) 75% of mental health problems occur before the age of 25 (Kessler et al 2005) 14% of young people aged 12-17, and 27% of young people aged 18-24 experience a mental health problem in any 12 month period (Sawyer et al 2000, ndrews et al 1999, BS 2008) 5

Økning i antall uføre? 6

7

8

9

Hovedgrep Fasespesifikk tilnærming Dimensjonell psykoseforståelse Behovstilpasset behandling Standardisert Utrednings- og behandlingslinje Helhetlig perspektiv Behandlingsresultat-perspektiv 10

Resultat i psykiatri Stavanger okt 2013

Resultatbevissthet Det er ennå ingen, hverken i Helse Stavanger, i Helse Vest eller i Helse Norge som noen gang har etterspurt eller spurt meg om «hva er deres behandlingsresultater». bortsett fra en politiker fra Rogaland fylkesting som i 1986 spurte «e dårr någen så bler goe»?

Kvalitet, kvalitetsmål og kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern To viktigste spørsmål: 1.Hva er det som feiler gutten min 2.Hvordan vil det gå med han? Stavanger 31.08.2006 OSLO 2013

14

Brukermedvirkning 4 Behandling og oppfølging av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. 3 Intervensjonsprogrammer, som Brukermedvirkning i praksis, bør tas i bruk for å bedre helsepersonellets og pasienters/brukeres kompetanse om brukermedvirkning. 4 Foresatte til pasienter/brukere mellom 16 og 18 år må få den informasjon de har rett til slik at de kan utøve sin foreldrerolle på en god måte. Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas. 3 Rutiner for samarbeid med pårørende bør tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte. B B

Generelle prinsipper for god praksis 3 Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson. 2b Kontinuitet i behandling og oppfølging av pasienter/brukere med psykoselidelser er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning.

Somatisk helsetilstand 1b 2b Somatisk helsetilstand må vurderes jevnlig og følges opp med minst en årlig kontroll. Det bør legges til rette for rutinemessige tannlegebesøk. Når legemidler med antikolinerg effekt brukes, bør pasientene få informasjon om viktigheten av god tannhygiene. B

Dødelighet/redusert forventet levealder ved psykisk lidelse 25 år for menn 15 år for kvinner Stavanger okt 2013

Behandling generelle anbefalinger 1b 1b Behandling bør settes inn så tidlig som mulig i sykdomsforløpet slik at varigheten av ubehandlet psykose blir så kort som mulig. Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Behandling generelle anbefalinger 4 Det er begrenset forskning om behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst. D

Familiesamarbeid 1b 1b I en tidlig fase av en psykose bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, for et samarbeid med behandlingspersonalet. Dette må skje i samsvar med regelverk som regulerer hvilken informasjon som skal og kan gis til pårørende. I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe.

Familiesamarbeid 1a 1a 1a Pasienter som, på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe. I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Samtaler med barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene og informasjonen bør skje ved oppstart av behandlingen og tilpasses barnets alder.

Kognitiv atferdsterapi 1a Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykotiske symptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15-20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser av psykoselidelsen.

Psykodynamisk psykoterapi 2a Psykodynamiske behandlingstilnærminger kan anvendes av helsepersonell for å forstå erfaringene til pasienter med psykoselidelser, både i deres eget følelsesliv og i forholdet til andre mennesker. Etter individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi, etter fasespesifikke prinsipper, tilbys i ikkepsykotisk fase. B

Miljøterapi 2b 2b 1b Miljøet i døgnenheter for pasienter med psykoselidelser bør være støttende, preget av struktur og orden og liten grad av aggressivitet. Miljøterapi som involverer og engasjerer pasientene i behandling og aktiviteter, bør etterstrebes. Miljøet i døgnenheter bør undersøkes ved hjelp av jevnlige målinger med Ward tmosphere Scale (WS) for å se om miljøet er preget av de elementer pasienter med psykoselidelser har best effekt av.

Musikkterapi 1a Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning i musikkterapi.

Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi 1a Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv utenfor institusjon.

Kognitiv trening 1b Kognitiv trening anbefales, som en del av en helhetlig tilnærming, for oppøving av ferdigheter rettet mot daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse. 4 Ved kognitive vansker bør det legges til rette for relevante hjelpemidler, praktisk hjelp og tilrettelegging i arbeid og skole. B D

Legemiddelbehandling generelle anbefalinger 1a 1a 1b Pasienter med en diagnostisert psykotisk lidelse bør tilbys, og motiveres til, å prøve ut et adekvat gjennomført behandlingsforsøk med antipsykotisk legemiddel. Dosering ved vedlikeholdsbehandling bør normalt ligge i nedre område. Virksom dosering for pasienter som har hatt flere psykotiske episoder, ligger vanligvis i et doseringsområde som tilsvarer 1-3 definerte daglige døgndoser. Det bør ikke gis doser over denne øvre grensen uten etter nøye vurdering og begrunnelse. Pasienter med såkalte høyrisiko -tilstander (prodromal, ultra high risk (UHR) og at risk mental state (RMS) bør ikke rutinemessig tilbys behandling med antipsykotiske legemidler.

Ved langvarige behov 3 For pasienter/brukere med langvarige hjelpebehov er det viktig at oppfølgingen skjer på regelmessig basis og den bør utføres av fast personell. 4 Kommunen bør påse at pasientenes/brukernes rettigheter med hensyn til inntekt og økonomi er sikret, og bør tilby hjelpetiltak i form av økonomisk forvaltning dersom behovene tilsier det. 3 Pasienter/brukere bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke sitt personlige nettverk. C B B

Bolig og boforhold 3 Kommunene bør tilby varige boliger framfor midlertidige boligløsninger. Pasientenes/brukernes egne ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling. 4 Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til pasienter/brukere som er i behov av særskilt oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. Det bør tilbys boliger med fellesareal og bemanning på heldøgnsbasis dersom behovene tilsier det. 2b Pasienter/brukere med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljøer preget av sosial uro og kriminalitet. Sammensetting av beboere er et hensyn som bør tillegges stor vekt. B B

rbeid 2b 1a Tiltak knyttet til arbeid bør være en sentral del av behandlings- og oppfølgingstilbudet til pasienter/brukere med psykoselidelser. rbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales. B

Resultater: Remisjon og recovery % Kontroll Tidlig oppdagelse Odds ratio Remisjon 46.6 52.5 1.3 Recovery 12 31 2.5

Det gjelder å følge de riktige sporene.. nne Fjell 34