Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

2 2

3 Kortversjon 3

4 Elektronisk versjon 4

5 5

6 6

7 Mental illness and substance use disorders account for 60% of the non-fatal burden of disease amongst young people aged (Public Health Group 2005) 75% of mental health problems occur before the age of 25 (Kessler et al 2005) 14% of young people aged 12-17, and 27% of young people aged experience a mental health problem in any 12 month period (Sawyer et al 2000, Andrews et al 1999, ABS 2008) 7

8 Økning i antall uføre? 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 To grøfter

22 Faglig retningslinjearbeid hva er det? Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og arbeidsgruppen Helsedirektoratet er, i følge Nasjonal helseplan ( ), eneste aktør som har mandat til å lage nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten Arbeidsgruppen har bruker-, fag- og forskningskompetanse om psykoser 22

23 For unge og eldre.. Egen Ungdomsgruppe, ledet av Else Marie Løberg, Medl: Kjersti Karlsen, Jo Brøyn, Greta Jentoft, Rune Johansen Flere konsulentgrupper : Alderspsykiatri, Tvang, Jus, Spesielle pasientgrupper, Fysioterapi, Arbeid, Kunnskapssentret etc 24

24 Bakgrunn for og hensikt med retningslinjer i psykisk helsevesen. Retningslinjer bygges på en gjennomgang av forskningsresultater på dokumentert klinisk praksis og bidrar til en nasjonal standard Retningslinjer skal være en garanti for pasienter og familiemedlemmer for optimal utredning og behandling Retningslinjer skal bidra til at Fagpersoner og brukere skal ha en felles kilde til kunnskap, rettigheter og best mulig behandling Retningslinjer representerer muligheter for: Kvalitetskontroll og videre forskning Dokumentasjon i journal hvis behandlingen avviker fra nasjonale anbefalinger. 25

25 Målet Utarbeide en retningslinje som integrerer Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Fra klinikere Fra pasienter/brukere og pårørende og som danner grunnlag for mer ensartede og likeverdige tjenester, og understøtter god samhandling mellom brukere, tjenestenivåer og profesjoner 26

26 Faglige retningslinjers rettslige status I utgangspunktet ingen rettslig status = anbefalinger og råd MEN, ved at de gjenspeiler allment aksepterte faglige normer, kan de indirekte få rettslig betydning FORDI, den behandler som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene (forsvarlighetskravet) må være forberedt på å dokumentere og begrunne sine valg. 27

27 Vurdering av kunnskapsgrunnlag for kliniske anbefalinger i retningslinjer

28 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kontekst Kunnskapsbasert praksis 1 Brukerkunnskap og brukermedvirkning (Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholdt B, Reinar LM, 2007) 29

29 1) Kvalitet i forskning: bare effektstudier? Hvor mye kan RCT-studiene fortelle oss? Personer med psykoselidelser Pasienter i behandling RCT 30

30 2) Erfaringsbasert kunnskap Den enkelte klinikers erfaring Oppsummerte klinikererfaringer ekspertrapporter formell konsensus Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Kontekst Brukerkunnskap og brukermedvirkning 31

31 3) Pasientens ønsker og behov Oppsummerte brukererfaringer: Brukerundersøkelser Kvalitative studier av brukeres opplevelser Kunnskapsbasert praksis Den enkelte brukers: Kunnskap Erfaringer Ønsker Behov Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap 32

32 4) Kontekst Kunnskapsbasert praksis Jus Etikk Helseøkonomi Organisering av tjenestene Kulturelle faktorer Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Prioriteringsmessige hensyn 33

33 Graderingssystemer Kvalitetsvurdering og gradering av forskning Gradering av anbefalinger Det skal være synlig i retningslinjen hva vi bygger anbefalingene på: - Evidenshierarki - System for graderinger 34

34 Evidenshierarki 35

35 System for gradering av anbefalinger 36

36 Fra European Health Committee 37

37 Redaksjonell uavhengighet 22. Retningslinjen er redaksjonelt uavhengig av den bidragsytende instans 23. Det er redegjort for interessekonflikter for arbeidsgruppens medlemmer 38

38 Implementeringsprosess; utfordringer Retningslinjer skal Bidra til at vitenskapelig litteratur skal oversettes til anvendbare begrep Kostnader Faglig uenighet Manglende fokus fra sykehuseier 39

39 Aktuell situasjon; utfordringer. Store geografiske forskjeller Mangel på kunnskap om psykoser og psykoseutvikling Tilbud om behandling i hovedsak rettet mot sen oppdagelse og behandling 40

40 Nasjonale retningslinjer. Innhold: Brukermedvirkning Beskrivelse av roller, funksjoner og rettigheter Forebygging Behandling Oppfølgning Samarbeid mellom førstelinjeog spesialisthelse tjeneste 41

41 Hovedgrep Fasespesifikk tilnærming Dimensjonell psykoseforståelse Behovstilpasset behandling Standardisert Utrednings- og behandlingslinje Helhetlig perspektiv Behandlingsresultat-perspektiv 42

42 Kvalitet og resultater i psykiatri/psykisk helsevern Oslo 2013

43 Resultat i psykiatri Stavanger okt 2013

44 Resultatbevissthet Det er ennå ingen, hverken i Helse Stavanger, i Helse Vest eller i Helse Norge som noen gang har etterspurt eller spurt meg om «hva er deres behandlingsresultater». bortsett fra en politiker fra Rogaland fylkesting som i 1986 spurte «e dårr någen så bler goe»?

45 Resultatbevissthet? 1.Hvem kjenner behandlingsresultatene i norsk psykiatri? 2.Hvem vet hva man skal forvente av behandlingsresultater i norsk (og internasjonal psykiatri i 2013?)

46 Kvalitet, kvalitetsmål og kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern To viktigste spørsmål: 1.Hva er det som feiler gutten min 2.Hvordan vil det gå med han? Stavanger OSLO 2013

47 Utvalg:100 norske psykiatere, ca 2000 e.k. Sp.mål: Hvor mange av 100 FEP vil være i remisjon innen et år? Svar: 3-90 %

48 Kjære Bent, vi ber deg, spør oss om våre resultater.

49 50

50 delusions bizarre delusions hearing voices suspiciousness isolation problems with concentration anxiety sleeping problems the Domino-effect

51 52

52 53

53 delusions bizarre delusions hearing voices suspiciousness isolation problems with concentration anxiety sleeping problems the Domino-effect

54 Aktuell situasjon; utfordringer; Kostnadseffektivitet ved TI og TAU Behandlingskostnader: En prosent av brutto nasjonalprodukt i vestlige land En av ti viktigste årsaker til uførhet i verden(who 1996) Norge: Treatment As Usual; 7 milliarder pr år Ett liggedøgn OUS,Ullevål, Akuttavd (2010, pers. komm.),; kr England EIP: 50 million kostnadsreduksjon pr år Redusere med 40 mill. på kort sikt Redusere 18 mill ytterligere på lang sikt. Australia: Dagens tilbud; fjerner 13 % av de samlende konsekvensene av schizofreni Optimal behandling: fjerne 22% av konsekvensene Andrews et al

55 Nasjonale retningslinjer bidrar til: Strukturert reformarbeid i forhold til Tidlig oppdagelse Tidlig behandling Tilgang på behandling Behandlingsprogrammer tilpasset den enkelte pasient og familiemedlemmer i forhold aktuell sykdomsfase Edwards & McGorry,

56 Nasjonale retningslinjer. Innhold, forts. Behandlingselementer Individuell behandling Medikamentell og psykoterapeutisk Inklusjon og samarbeid med nære omsorgspersoner/familie Somatisk helse, inkl tannhelse Livskvalitet: Bolig,økonomi,arbeid, skole og helsebringende aktiviteter Tverrfaglighet i forbygging, behandling og rehabilitering 57

57 Brukermedvirkning 4 Behandling og oppfølging av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet. 3 Intervensjonsprogrammer, som Brukermedvirkning i praksis, bør tas i bruk for å bedre helsepersonellets og pasienters/brukeres kompetanse om brukermedvirkning. 4 Foresatte til pasienter/brukere mellom 16 og 18 år må få den informasjon de har rett til slik at de kan utøve sin foreldrerolle på en god måte. Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas. 3 Rutiner for samarbeid med pårørende bør tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte. A B A B

58 Generelle prinsipper for god praksis 3 Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson. 2b Kontinuitet i behandling og oppfølging av pasienter/brukere med psykoselidelser er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning. A A

59 Samtidige lidelser (komorbiditet) 1b Samtidige psykiske tilstander bør identifiseres og behandles for å redusere negativ innvirkning på behandlingsresultat og pasientenes prognose. A

60 Somatisk helsetilstand 1b 2b Somatisk helsetilstand må vurderes jevnlig og følges opp med minst en årlig kontroll. Det bør legges til rette for rutinemessige tannlegebesøk. Når legemidler med antikolinerg effekt brukes, bør pasientene få informasjon om viktigheten av god tannhygiene. A B

61 Dødelighet/redusert forventet levealder ved psykisk lidelse 25 år for menn 15 år for kvinner Stavanger okt 2013

62 Utredning 1b Psykiske lidelser, herunder psykoselidelser, utvikler seg i stadier eller faser, og utredning, behandling og oppfølgning må være fasespesifikk og individuelt tilpasset. A 3 Utredning av psykoser hos unge må ta hensyn til deres utviklings- og evnenivå, samt til at variasjonen i symptom- og fungeringsnivå er større, og at det kliniske bildet er mer differensiert i denne aldersgruppen. B 2b Utredningen bør skje i henhold til en utrednings- og behandlingslinje som inneholder en anbefalt tidsakse for de ulike utredningsinstrumentene. A

63 Utredning 4 Spesialiserte tidligintervensjons- eller psykoseteam bør ha tilstrekkelig kompetanse, mengde- og breddeerfaring med pasientgruppen slik at kompleksiteten knyttet til differensialdiagnostiske vurderinger og samtidige lidelser ved psykose fanges opp. D

64 Utredning 1b 2b Utredningen må ta hensyn til at kognitive vansker er vanlig ved psykose og ses hos en majoritet av pasienter/brukere med schizofrenidiagnose. Pasienter og pårørende informeres når dette er aktuell problematikk. Pasienter med førstegangspsykose bør kartlegges for kognitive vansker med et testbatteri som fanger opp mest mulig relevante kognitive funksjoner. A B

65 Utredning 2a Pasienter med psykose og samtidig rusmiddelbruk må utredes med fokus på både rus og psykose samtidig. 1b Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol anbefales gjort med verktøyet AUDIT. 3 Kartlegging av problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller legemidler anbefales gjort med verktøyet DUDIT 3 Kartlegging av rusmiddelbruk ved bruk av urin-, blod-, spytt- eller pusteprøve bør vurderes som supplement til annen type kartlegging, spesielt i akuttavdelinger. Urinprøve bør anvendes rutinemessig ved første kontakt/innleggelse. B A B B

66 Utredning 3 Det bør gjøres en kartlegging av pasientenes/brukernes bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminalitet, for eksempel ved bruk av EuropASI 3 Ved rusinduserte psykoser bør primærpsykose vurderes dersom psykosesymptomene vedvarer etter en måned ved fravær av rusmiddelbruk, og ved gjentatte episoder eller varighet av rusutløst psykose på mer enn 6 måneder. Oppfølging over tid er viktig for å bekrefte eller avkrefte gyldigheten av diagnoser fra akutte psykoseepisoder med samtidig rusmiddelbruk. B B

67 Utredning 2b Ved mistanke om risiko for voldsutøvelse bør V-RISK-10, BVC eller HCR-20 anvendes for å kunne si noe om voldsrisiko på kort sikt. A 4 Kommunen bør gjennomføre en grundig kartlegging av de individuelle hjelpebehovene ut fra pasientens/brukerens personlige mål, ressurser og livssituasjon. D

68 Behandling generelle anbefalinger 1b 1b Behandling bør settes inn så tidlig som mulig i sykdomsforløpet slik at varigheten av ubehandlet psykose (VUP) blir så kort som mulig. Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi. A A

69 Tidlig oppdagelse av psykose Opplysnings- og informasjonsprogrammer bør utarbeides i nøye samarbeid med brukerorganisasjonene for å oppnå tidlig oppdagelse av psykose. Varighet av uoppdaget psykose (VUP) bør ikke være over 4 uker.

70 Behandling generelle anbefalinger 4 Det er begrenset forskning om behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst. D

71 Familiesamarbeid 1b 1b I en tidlig fase av en psykose bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, for et samarbeid med behandlingspersonalet. Dette må skje i samsvar med regelverk som regulerer hvilken informasjon som skal og kan gis til pårørende. I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe. A A

72 Familiesamarbeid 1a 1a 1a Pasienter som, på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe. I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Samtaler med barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene og informasjonen bør skje ved oppstart av behandlingen og tilpasses barnets alder. A A A

73 Kognitiv atferdsterapi 1a Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykotiske symptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser av psykoselidelsen. A

74 Psykodynamisk psykoterapi 2a Psykodynamiske behandlingstilnærminger kan anvendes av helsepersonell for å forstå erfaringene til pasienter med psykoselidelser, både i deres eget følelsesliv og i forholdet til andre mennesker. Etter individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi, etter fasespesifikke prinsipper, tilbys i ikkepsykotisk fase. B

75 Miljøterapi 2b 2b 1b Miljøet i døgnenheter for pasienter med psykoselidelser bør være støttende, preget av struktur og orden og liten grad av aggressivitet. Miljøterapi som involverer og engasjerer pasientene i behandling og aktiviteter, bør etterstrebes. Miljøet i døgnenheter bør undersøkes ved hjelp av jevnlige målinger med Ward Atmosphere Scale (WAS) for å se om miljøet er preget av de elementer pasienter med psykoselidelser har best effekt av. A A A

76 Musikkterapi 1a Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning i musikkterapi. A

77 Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi 1a Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv utenfor institusjon. A

78 Kognitiv trening 1b Kognitiv trening anbefales, som en del av en helhetlig tilnærming, for oppøving av ferdigheter rettet mot daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse. 4 Ved kognitive vansker bør det legges til rette for relevante hjelpemidler, praktisk hjelp og tilrettelegging i arbeid og skole. B D

79 Legemiddelbehandling generelle anbefalinger 1a 1a 1b Pasienter med en diagnostisert psykotisk lidelse bør tilbys, og motiveres til, å prøve ut et adekvat gjennomført behandlingsforsøk med antipsykotisk legemiddel. Dosering ved vedlikeholdsbehandling bør normalt ligge i nedre område. Virksom dosering for pasienter som har hatt flere psykotiske episoder, ligger vanligvis i et doseringsområde som tilsvarer 1-3 definerte daglige døgndoser. Det bør ikke gis doser over denne øvre grensen uten etter nøye vurdering og begrunnelse. Pasienter med såkalte høyrisiko -tilstander (prodromal, ultra high risk (UHR) og at risk mental state (ARMS) bør ikke rutinemessig tilbys behandling med antipsykotiske legemidler. A A A

80 1b Legemiddelbehandling generelle anbefalinger For enkelte pasientgrupper gjelder særlige forsiktighetsregler når det gjelder preparatvalg, dosering og vaktsomhet for bivirkninger. Dette gjelder: pasienter som kommer til behandling for første gang barn og ungdom eldre og pasienter med somatiske sykdommer gravide og ammende pasienter med samtidig rusmiddelmisbruk pasient fra forskjellige etniske grupper pasienter med psykisk utviklingshemming pasienter med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autisme/asperger A

81 Førstegangsbehandling med antipsykotiske legemidler 3 Pasienter som kommer til førstegangsbehandling, bør i utgangspunktet tilbys antipsykotika i tablettform. Valget av legemiddel bør tas av behandler og pasient i felleskap. Dersom pasienten ønsker det, bør også pårørende tas med på råd. Pasienten skal på forhånd få god informasjon om fordeler og ulemper ved de enkelte legemidlene. I denne valgprosessen bør det tas med i vurderingen i hvor stor grad det enkelte legemiddelet kan føre til ekstrapyramidale bivirkninger, metabolske forstyrrelser eller andre bivirkninger. B

82 Førstegangsbehandling med antipsykotiske legemidler 1b Ved oppstart bør dosen være i den lavere delen av doseringsintervallene i preparatomtalen og deretter økes gradvis, men ikke over bivirkningsgrensen (ekstrapyramidale). Etter oppstart bør et preparat prøves ut i antatt optimal dosering i minst 4-6 uker. Effekten av den igangsatte behandlingen bør monitoreres nøye og resultatene journalføres. A

83 Førstegangsbehandling med antipsykotiske legemidler 1b Før behandlingen startes bør pasienten få tilbud om en somatisk undersøkelse. Denne undersøkelsen inkluderer: egen- og familiehistorie for diabetes og hjertesykdom registrering av blodtrykk, vekt, KMI, sentrale metabolske mål (blodlipider) EKG dersom dette er anbefalt i preparatomtalen for det valgte preparatet, eller sykehistorie/undersøkelse indikerer mulig hjertesykdom hos pasienten A

84 Førstegangsbehandling med antipsykotiske legemidler 1a 1a Hurtig økning av dosen (rask nevroleptisering) bør ikke brukes. Samtidig bruk av flere antipsykotika bør kun brukes i perioder hvor det skiftes fra ett legemiddel til et annet (i henholdsvis opptrappende og nedtrappende doser). A A

85 Vedlikeholdsbehandling 1a Etter behandling av den første psykotiske episoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom behandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene. 1a Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykotisk episode, og som fyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år. 3 Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år). Pasientens kliniske status, inkludert symptomer og bivirkninger, samt behov for fortsatt behandling, bør evalueres grundig minst en gang årlig. A A B

86 Vedlikeholdsbehandling 1b 1b 1b 1b Dersom pasienten likevel ønsker å avslutte legemiddelbehandlingen, bør det skje ved gradvis nedtrapping med nøye oppfølging av tidlige tegn på tilbakefall. Etter avsluttet legemiddelbehandling bør pasienten følges opp for tegn på tilbakefall i minst to år. Vedlikeholdsdosen bør være lavest mulige effektive dosering, og vanligvis lavere enn dosering i akuttfase. Dosering utenfor standard doseringsintervaller bør begrunnes. Periodevis (intermitterende) legemiddelbehandling bør ikke brukes rutinemessig. Unntaket er når pasienter ikke aksepterer kontinuerlig behandling. A A B B

87 Ved tilbakefall 1a Ved et tilbakefall eller en akutt forverring av en psykotisk lidelse bør det startes behandling etter de samme prinsippene som ved oppstart for første gang. Pasientens erfaringer, vurdering av virkning og bivirkning over tid, bør være sentralt i valg av preparat. A

88 Ved liten effekt 1a Pasienter med schizofrenidiagnose som ikke har hatt tilfredsstillende behandlingsrespons på minst to forskjellige antipsykotika (hvorav minst ett AGA), gitt i tilstrekkelig lang tid og i tilstrekkelige doser, bør tilbys behandling med klozapin. A

89 Psykose og samtidig rusmiddelbruk 4 Ved psykose med samtidig rusmiddelbruk anbefales den samme bredden av kunnskapsbasert psykososial behandling og legemiddelbehandling som ved psykose alene. D

90 Ved langvarige behov 3 For pasienter/brukere med langvarige hjelpebehov er det viktig at oppfølgingen skjer på regelmessig basis og den bør utføres av fast personell. 4 Kommunen bør påse at pasientenes/brukernes rettigheter med hensyn til inntekt og økonomi er sikret, og bør tilby hjelpetiltak i form av økonomisk forvaltning dersom behovene tilsier det. 3 Pasienter/brukere bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke sitt personlige nettverk. C B B

91 Ved langvarige behov 4 Pasienter/brukere bør få bistand slik at de kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter. 4 Kommunen bør tilrettelegge for meningsfylte aktiviteter for pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser. 4 Spesialisthelsetjenesten bør ha særlig fokus på pasienter med førstegangspsykose som fortsatt har psykotiske symptomer etter tre måneders behandling. B D B

92 Bolig og boforhold 3 Kommunene bør tilby varige boliger framfor midlertidige boligløsninger. Pasientenes/brukernes egne ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling. 4 Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til pasienter/brukere som er i behov av særskilt oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. Det bør tilbys boliger med fellesareal og bemanning på heldøgnsbasis dersom behovene tilsier det. 2b Pasienter/brukere med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljøer preget av sosial uro og kriminalitet. Sammensetting av beboere er et hensyn som bør tillegges stor vekt. B B A

93 Arbeid 2b 1a Tiltak knyttet til arbeid bør være en sentral del av behandlings- og oppfølgingstilbudet til pasienter/brukere med psykoselidelser. Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales. B A

94 Samhandling og ansvarsdeling 1b Systematiske informasjons- og antistigmatiltak bør gjennomføres jevnlig. 1a Det anbefales at personer med alvorlige psykiske lidelser, som har store og sammensatte behov for ulike typer av tjenester, og som ikke greier å nyttiggjøre seg det ordinære tjenestetilbudet, tilbys behandling og oppfølging etter ACTmetodikk. 4 Skriftlig kriseplan bør utarbeides for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt hvis en krise oppstår. A A D

95 1b 3 grunnleggende behandlingstiltak i kombinasjon A Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som - legemiddelbehandling, - psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid - kognitiv terapi. 96

96 Etisk begrunnelse: 4 En person er til fare for seg selv og andre på grunn av betydelige psykotiske symptom kan ha behov for akutt medisinering, eventuelt som injeksjon. Dersom akutt medisinering har vært nødvendig bør pasienten etterpå gis en klar og forståelig begrunnelse for bakgrunnen for dette, og gis en mulighet til å fortelle om og diskutere sine egne opplevelser av situasjon. Både bakgrunnen for akuttmedisineringen og pasientens opplevelse av denne bør journalføres. A (etisk begrunnelse) 97

97 98

98 Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og oppfølging av behandling i spesialisthelsetjenesten. F 20 F 29 Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder 1 år 2 år Ved utskrivelse fra spes.h.tj. F 10 F 19 Følger samme linje bortsett fra: Avklare om det er intoksikasjon SCID I avventes til minimum 6 uker etter siste rusinntak Medikamentell behandling, se tabell xxx Anamnese og status Rekvirere blodprøver og MR Somatisk under-søkelse, EEG ved mistanke om epilepsi Urinprøve Måle høyde, vekt, livvidde Gi skriftlig informasjon Kontakte pårørende etter avtale Medisinvurdering Vurdere barnesamtale Oppstart tverrfaglig behandlingsplan PANNS GAF VUP AUDIT DUDIT MR Familiesamarbeid Evt. Barnesamtale Vurdere mulige samarbeidsinstanser Rett til IP, evt. oppstart IP SCID I Tentativ tverrfaglig behandlingsplan EEG ved indikasjon Somatisk oppfølging av evt. bivirkninger Revurdere tverrfaglig behandlingsplan Samarbeidsinstanser er kontaktet (minimum 3 uker før utskrivelse) Nevropsykologisk screening WAIS ved indikasjon PANNS Evt. MMPI Vurdere remisjon PANNS GAF PANNS GAF Vurdere remisjon PANNS GAF Epikrise i hånden Kriseplan Avklarte anbefalinger om videre behandling og oppfølging til: Pårørende/ familie Fastlege Kommunale tjenester NAV Skole/arbeid Evt.IP Evt. ansvarsgruppe Medikamentell behandling og serummåling, se tabell xxx Kunnskapsformidlende (psykoedukativ) en- eller flerfamiliegruppe Kognitiv terapi, evt. annen individuell samtaleterapi Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og Kunstterapi Miljøterapi ved døgnopphold (uansett varighet) 100

99 F 29 F 19 mme ett fra: om det asjon Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og oppfølging av behandling i spesialisthelsetjenesten. F 20 F 29 F 10 F 19 Følger samme linje bortsett fra: Avklare om det er intoksikasjon SCID I avventes til minimum 6 uker etter siste rusinntak Medikamentell behandling, se tabell xxx vventes m 6 siste entell g, se Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder 1 år 2 år og PANNS SCID I Anamnese og PANNS EEG status GAF SCID ved I Nevropsykologisk PANNS Tentativ indikasjon EEG GAF ved status Rekvirere VUP GAF tverrfaglig Somatisk Tentativ screening indikasjon blodprøver og AUDIT behandlingsplan evt. tverrfaglig indikasjon Somatisk oppfølging av WAIS ved Rekvirere MR DUDIT VUP Somatisk MR bivirkninger PANNS blodprøver under-søkelse, og Familiesamarbeid DUDIT tverrfaglig plan Vurdere AUDIT behandlings- Revurdere Evt. MMPI oppfølging av MR EEG ved evt. mistanke om Evt. Barnesamtale MR plan bivirkninger behandlings- remisjon Somatisk epilepsi Urinprøve Vurdere mulige Samarbeidsinstanser er Revurdere under-søkelse, Måle høyde, samarbeidsinstansesamarbeid kontaktet Familie- EEG vekt, ved livvidde Gi skriftlig Rett til IP, evt. tverrfaglig (minimum 3 mistanke informasjon om oppstart IP Evt. Barnesamtalplan uker før behandlings- Kontakte utskrivelse) epilepsi pårørende Urinprøve etter avtale Vurdere mulige Medisinvurdering høyde, samarbeidsinstanser er Samarbeids- Måle Vurdere vekt, barnesamtale livvidde instanser kontaktet Oppstart Gi skriftlig Rett til IP, evt. tverrfaglig (minimum 3 informasjon behandlingsplan oppstart IP uker før Kontakte utskrivelse) pårørende etter avtale Medisinvurdering Vurdere barnesamtale Medikamentell behandling og serummåling, se tabell xxx Oppstart Kunnskapsformidlende (psykoedukativ) en- eller flerfamiliegruppe tverrfaglig behandlingsplan Kognitiv terapi, evt. annen individuell samtaleterapi Kunstterapi Miljøterapi ved døgnopphold (uansett varighet) PANNS GAF Ved utskrivelse fra spes.h.tj. Nevropsykologisk screening WAIS ved indikasjon PANNS Evt. MMPI Vurdere remisjon Vurdere remisjon PANNS GAF Epikrise i hånden Kriseplan Avklarte anbefalinger om videre behandling og oppfølging til: Pårørende/ familie Fastlege Kommunale tjenester NAV Skole/arbeid Evt.IP Evt. ansvarsgruppe Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og 101

100 Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og oppfølging av behandling i spesialisthelsetjenesten. F 20 F 29 Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder 1 år 2 år Ved utskrivelse fra spes.h.tj. F 10 F 19 Følger samme linje bortsett fra: Avklare om det er intoksikasjon SCID I avventes til minimum 6 uker etter siste rusinntak Medikamentell behandling, se tabell xxx Anamnese og status Rekvirere blodprøver og MR Somatisk under-søkelse, EEG ved mistanke om epilepsi Urinprøve Måle høyde, vekt, livvidde Gi skriftlig informasjon Kontakte pårørende etter avtale Medisinvurdering Vurdere barnesamtale Oppstart tverrfaglig behandlingsplan PANNS GAF VUP AUDIT DUDIT MR Familiesamarbeid Evt. Barnesamtale Vurdere mulige samarbeidsinstanser Rett til IP, evt. oppstart IP SCID I Tentativ tverrfaglig behandlingsplan EEG ved indikasjon Somatisk oppfølging av evt. bivirkninger Revurdere tverrfaglig behandlingsplan Samarbeidsinstanser er kontaktet (minimum 3 uker før utskrivelse) Nevropsykologisk screening WAIS ved indikasjon PANNS Evt. MMPI Vurdere remisjon PANNS GAF PANNS GAF Vurdere remisjon PANNS GAF Epikrise i hånden Kriseplan Avklarte anbefalinger om videre behandling og oppfølging til: Pårørende/ familie Fastlege Kommunale tjenester NAV Skole/arbeid Evt.IP Evt. ansvarsgruppe Medikamentell behandling og serummåling, se tabell xxx Kunnskapsformidlende (psykoedukativ) en- eller flerfamiliegruppe Kognitiv terapi, evt. annen individuell samtaleterapi Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og Kunstterapi Miljøterapi ved døgnopphold (uansett varighet) 102

101 Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og oppfølging av behandling i spesialisthelsetjenesten. Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder 1 år F 20 F 29 Dag 1-3 Innen 1 uke Innen 2 uker Innen 1 mnd 3 måneder 1 år 2 år Ved utskrivelse fra spes.h.tj. Anamnese og status Rekvirere blodprøver og F 10 F 19 Følger samme linje bortsett fra: Avklare om det er intoksikasjon SCID I avventes til minimum 6 uker etter siste rusinntak Medikamentell behandling, se tabell xxx PANNS GAF VUP AUDIT SCID I Tentativ tverrfaglig behandlingsplan PANNS GAF VUP AUDIT DUDIT MR Familiesamarbeid Evt. Barnesamtale Vurdere mulige samarbeidsinstanser Rett til IP, evt. oppstart IP Anamnese og status Rekvirere blodprøver og MR Somatisk under-søkelse, EEG ved mistanke om epilepsi Urinprøve Måle høyde, vekt, livvidde Gi skriftlig informasjon Kontakte pårørende etter avtale Medisinvurdering Vurdere barnesamtale Oppstart tverrfaglig behandlingsplan MR DUDIT plan Somatisk MR under-søkelse, Familiesamarbeid EEG ved mistanke om Evt. Barnesamtale epilepsi Urinprøve Vurdere mulige Måle høyde, samarbeidsinstanser vekt, livvidde Gi skriftlig Rett til IP, evt. informasjon oppstart IP Kontakte pårørende etter avtale Medisinvurdering Vurdere barnesamtale Medikamentell behandling og serummåling, se tabell xxx Oppstart Kunnskapsformidlende (psykoedukativ) en- eller flerfamiliegruppe tverrfaglig behandlingsplan Kognitiv terapi, evt. annen individuell samtaleterapi Kunstterapi SCID I Tentativ tverrfaglig behandlings- EEG ved indikasjon Somatisk oppfølging av evt. bivirkninger Revurdere tverrfaglig behandlingsplan Samarbeidsinstanser er kontaktet (minimum 3 uker før utskrivelse) Miljøterapi ved døgnopphold (uansett varighet) EEG ved indikasjon Somatisk oppfølging av Nevropsykologisk screening WAIS ved indikasjon PANNS Evt. MMPI Vurdere evt. remisjon PANNS GAF bivirkninger Revurdere tverrfaglig behandlingsplan Samarbeidsinstanser er kontaktet (minimum 3 uker før utskrivelse) PANNS Nevropsykologisk GAF screening WAIS ved indikasjon PANNS Evt. MMPI Vurdere remisjon Vurdere remisjon PANNS GAF Epikrise i hånden Kriseplan Avklarte anbefalinger om videre behandling og oppfølging til: Pårørende/ familie Fastlege Kommunale tjenester NAV Skole/arbeid Evt.IP Evt. ansvarsgruppe 103 PANNS GAF Utrednings- og behandlingslinje ved førstegangspsykose og

102 Disse må henge sammen!!! Resultat Kvalitetsindikator Retningslinje-implementering Stavanger

103 Behandlingsresultat må ALLTID innebære en klinisk vurdering Remisjon eller VUP

104 Resultatmål (i tekst): Alle norske psykiatrihelsetjenester skal kjenne sine behandlingsresulater for første-episode psykose. Mål for helsetjenestene i norske helseforetak: 70% av FEP i remisjon etter 1 år, målt ved disse kriterier, og 80% etter 2 år. Evidens 1a, 108

105 Kvalitet, kvalitetsmål og kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern Fordelen med å velge 1. gangspsykose (= en diagnosegruppe)/schizofreni (forts.) 3) Dyre tilstander 4) Overkommelige insidenstall/greit å måle 5) Enkelt å følge i praksis. Stor diagnostisk stabilitet Stavanger OSLO 2007

106 VUP (varighet av ubehandlet psykose, median) 26 => 4.5 uker (Rogaland) 16 uker i kontrollsektor (Oslo, Roskilde) Begge deler er lavt Derfor fikk vi en utfordring i å påvise forskjeller

107 Resultater: Remisjon og recovery % Kontroll Tidlig oppdagelse Odds ratio Remisjon Recovery

108 50% ikke i remisjon

109 113

110 Det gjelder å følge de riktige sporene.. Anne Fjell 114

111