AutoPASS betaling i riksvegferjedriften Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Ferjekonferansen 2012, Bodø, 1.-2.november
Bakgrunn for prosjektet Målsetning om et felles betalingssystem for veg og ferje Omtalt i en rekke stortingsdokumenter: St.meld. nr. 46 (1999-2000), Nasjonal transportplan 2002-2011 Innst. S. nr. 119 (2000-2001) St.prp. nr. 1 (2002-2003) Og gjentatt i forslag til NTP for 2014-2023 2
Transportetatenes forslag til NTP 2014-2023 «Transportetatene anbefaler at AutoPASS innføres som betalingssystem i riksvegferjedriften. Riksregulativ for ferjetakster må revideres ved innføring av AutoPASS. Det vil bli vurdert om AutoPASS skal innføres ved nye anbud, eller i løpende kontrakter dersom ferjeselskapene ønsker det.» (s. 105) 3
AutoPASS på ferjer har bred tilslutning Høringsuttalelser til forslag til NTP: NHO Sjøfart: «Autopass er under utprøving på bilferger og erfaringene er at dette er fremtidens løsning, men at det fremdeles er utfordringer som tilsier at en rask utrulling vil være problematisk. Vi foreslår derfor at Statens vegvesen i dialog med næringen må bli enige om tidspunkt for implementering avhengig av at de tekniske og økonomiske løsningene er tilfredsstillende.» Norges Lastebileier-Forbund: «( ) NLF krever at AutoPASS innføres på de 18 riksvegferjesambandene snarest mulig. Det forutsettes at man finner ordninger som sikrer riktig lengdeavlesning. En innføring av AutoPASS må ikke føre til økte takster for lastebilene.» 4
Men innføring har tidligere strandet av politiske årsaker Forutsetning om provenynøytralitet gir et krevende utgangspunkt Enhver endring vil derfor innebære at noen vil komme bedre ut og andre verre Alle vil betale mindre, men ingen vil betale mer 5
AutoPASS-betaling i Fv 715 Flakk- Rørvik siden mars 2006 AutoPASS fungerer, men dårlige service- / vedlikeholdsavtaler har medført tilfeller av nedetid Behov for bedre avtaler og tettere oppfølging av leverandør Noen tilfeller av snik Det vil alltid være inntektstap i automatiske betalingsanlegg, men ikke verre i Flakk-Rørvik enn i bomstasjoner «Hvis AutoPASS er bra nok for bompengeinnkreving, må det også være bra nok for ferjer» Driftsøkonomisk gir AutoPASS en gevinst i samband med landbillettering, men neppe i andre samband Organisering og ansvarsforhold er mer krevende enn i andre samband Innkrevingssystem basert på lengdemåling i fart er teknisk krevende 6
For Statens vegvesen er AutoPASS en suksesshistorie Benyttes til innkreving av over 6 mrd. kr bompenger hvert år Over 60 % av alle norske kjøretøy har brikke og i enkelte fylker er andelen kjøretøy med AutoPASS-brikke over 90 % Brikken kan benyttes i så godt som alle norske bompengeanlegg, i bompengeanlegg i Sverige/Danmark, på noen ferjer i Danmark samt i enkelte parkeringshus Brikken benyttes også til måling av reisetid 7
Derfor ønsker vi også at brikken skal kunne brukes på ferjer Det skal være enkelt å ferdes langs det norske vegnettet Antall nødvendige betalingsmidler bør være så få som mulig Betalingsprosesser bør være automatiske 8
Innføring av AutoPASS på ferjer nødvendiggjør endring av riksregulativet for ferjetakster AutoPASS er i utgangspunktet designet for bompengebetaling og inneholder kun informasjon om hvorvidt kjøretøyet er over eller under 3,5 tonn Detaljert klassifisering basert på lengde er i praksis umulig I sambandet Flakk-Rørvik benyttes et system med lengdemåling i fart basert på tre takstklasser (gruppe 1: under 6 m, gruppe 2: mellom 6 og 12 m og gruppe 3: over 12 m) 9
Lengdemåling i fart fungerer, men har noen svakheter Det er en plasskrevende løsning Løsningen er utstyrskrevende og er derfor mer sårbart for manglende vedlikehold og teknisk svikt Løsningen avviker vesentlig fra betalingsløsninger i bomstasjoner idet kjøretøyklassifisering i sin helhet skjer ved lengdemåling lokalt Løsningen er basert på kun tre kjøretøygrupper og det er ingen mulighet for flere uten omfattende oppgraderinger av det tekniske utstyret 10
Ved innføring av AutoPASS har vi derfor lagt vekt på følgende kriterier Av inntekts- og fordelingshensyn er det ønskelig med flere kjøretøygrupper enn tre Løsningen bør ligge så nært opp til betalingsløsning for bomstasjoner som mulig Pris bør, så langt som mulig, avhenge av lengde på kjøretøy Løsningen må ta liten plass Løsningen må være robust og fungere i praktisk bruk 11
Anbefalt takstsystem for AutoPASS på ferje Vekt Uten tilhenger Med tilhenger < 3,5 tonn 1 2 > 3,5 tonn, < 7,5 tonn 3 4 > 7,5 tonn 5 6 MC 7 12
Fordeler med det foreslåtte systemet Dels basert på eksisterende kjøretøyklassifisering i AutoPASS-systemet Det er noe mer differensiert enn systemet i Flakk-Rørvik Tilhenger kan enkelt detekteres med laser, noe som innebærer at utstyr i betalingssnitt vil bli enklere, billigere og mindre plasskrevende Betalingssnitt vil kunne plasseres på ferjelemmen, noe som forhindrer snik og muliggjør enkelt førstelinjevedlikehold Ved innstilt ferje så unngår vi situasjoner hvor man har betalt før man kjører om bord på ferjen 13
Forslaget har følgende potensielle ulemper Reduksjon av antall kjøretøygrupper og bortfall av passasjerbetaling vil medføre at noen må betale mer enn i dag og andre mindre. Dette skyldes dels at kjøretøy havner i en kjøretøygruppe høyere enn i dag og dels fordi inntektene fra passasjerer må overføres til kjøretøyene. Endring av Riksregulativet for ferjetakster krever politisk avklaring Teknologien må testes før den kan innføres Ingen egen kjøretøyklasse >7,5 tonn i dag 14
Teknisk løsning Betaling kan enten registreres med brikkeleser i portal eller håndholdt leser AutoPASS-konto eller fakturering basert på registreringsnummer Kun behov for én konto hos ett bompengeselskap Lokale avtaler gir rett til rabatt Torpoint Ferry, Plymouth, UK 15
Eksempel: (mulige) takster i et ferjesamband i takstklasse 6 Vektklasse Uten tilhenger Med tilhenger < 3,5 tonn 104 250 3,5-7,5 tonn 245 636 > 7,5 tonn 373 725 MC 67 - Ingen passasjerbetaling 16
Takster i dag Persontakster: Takster for kjøretøy inkl fører etter kjøretøyets totale lengde, inkl. last: Mot.sykl., Honnør T.o.m. 6,01-7,01-8,01-10,01-12,01-14,01-17,01-19,01 - mopeder Sone Voksne Barn 6,0 m 7,0 m 8,0 m 10,0 m 12,0 m 14,0 m 17,0 m 19,0 m 22,0 m inkl. fører nr: A1: A2: B2: B3: B4: B5: B6: B7: B8: B9: B10: C: 1 23 11 50 127 152 208 261 315 395 460 540 40 2 24 12 57 142 168 227 281 339 419 484 573 43 3 26 13 63 156 184 247 302 363 444 508 597 44 4 28 14 69 169 200 266 323 379 468 532 621 47 5 29 15 75 184 216 286 347 403 492 565 653 49 6 31 15 81 198 232 303 363 428 516 589 678 52 17
De færreste har tilhenger, bortsett fra store kjøretøy Vektklasse Uten tilhenger Med tilhenger < 3,5 tonn 97,7 % 2,3 % 3,5-7,5 tonn 88,5 % 11,5 % > 7,5 tonn 41,6 % 58,4 % Sum 89,5 % 10,5 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 18
Men: prisendring vil avhenge av antall passasjerer i dag Ordinære kjøretøy med én eller flere passasjerer vil komme billigere ut enn i dag Busser vil betale mindre 10-14 meter lange kjøretøy vil betale mindre Taperne vil generelt være korte og tunge kjøretøy, mens vinnerne vil være lange og lette kjøretøy 19
Utfordringer videre Obligatorisk brikke blir for kjøretøy over 3,5 tonn Bompengeselskapene skal i utgangspunktet ikke pådra seg kostnader til annet enn bomstasjonsdrift Mulige/nødvendige løsninger: Info om vekt >7,5 tonn i statusfil i CS HGV-registeret i EasyGo Endring av AutoPASS-avtalen (info om >7,5 tonn) Endring av bompengeavtalen Endring av utstederrollen 20
Konklusjoner Betaling av ferjetakster med AutoPASS er teknisk mulig og praktisk gjennomførbart Annen organisering og ansvarsfordeling av inntekter/betalingssystem nødvendig AutoPASS vil gi forenklinger for trafikantene og besparelser for ferjeselskapene Omlegging av takstsystemet vil imidlertid føre til at noen vil betale mer og andre mindre Samlet skal ikke trafikantene betale mer enn før 21
Takk for meg! 22