Lars Ødegård Teigen og Aasremmen AS Støysonekart Skurdalen Kikut Oppdragsnummer 98891001 Sweco Norge AS har utarbeidet støysonekart for gnr/bnr 82/1, 57/1 m.fl., Hol kommune. Støysonekartet er laget etter støyretningslinjen T-1442. Trafikk på Rv 40 er støykilde. Størstedelen av planområdets areal er utenfor støysonene (støynivå under Lden = 55 db). Revisjon 1: Endret ÅDT Revisjon 2: Endret hastighet på veg Revisjon 3: Endret hastighet på veg Revisjon 4: Endret hastighet på veg etter nye trafikktelling på nordre del av strekket Bergen Sweco Norge AS Vest Akustikk Espen Hatlevik (utførende) Frode Atterås (KS) 1 (12) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker E s p en H atl evi k Mobil +47 41541180 espen.hatlevik@sweco.no
1 Innledning 3 2 Forutsetninger 3 3 Kriterier for støy 3 4 Metode 4 5 Støyberegninger 4 5.1 Kommentar og konsekvenser 4 6 Referanser 6 Vedlegg 1 Begreper 7 Vedlegg 2 Planområdet 9 Vedlegg 3 - Støysonekart 11 2 (12)
1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Lars Ødegård Teigen og Aasremmen AS for å utarbeide støysonekart for gnr/bnr 82/1, 57/1, m.fl., Hol kommune, i forbindelse med ny reguleringsplan. Lyduttrykk i kursiv er forklart i vedlegg 1. 2 Forutsetninger Området strekker seg nordover langs Rv40. Planområdet er vist i vedlegg 2. Det er tenkt bygget hytter på planområdet i fremtiden. Som underlag for støyberegningene er det benyttet digital terrengkart på SOSI-format. Kartet er mottatt av Opus Bergen AS v/aslaug Sæther, og viser dagens terreng med 1 m ekvidistanse for nordre del av kartet og 5 m ekvidistanse for søndre del av kartet. Trafikkdata for Rv40 er anslått til å være ÅDT =1200-1500 kjøretøy/døgn for 2010 1. Tallene er prognosert 10 år frem i tid (år 2025) i henhold til Støyretningslinjen T-1442 2. Døgnfordeling for Rv40 er forutsatt som standard riksvei 3, med 75 % av trafikk på dag, 15 % kveld og 10 % natt. Hastighet og tungtrafikkandel er valgt på bakgrunn av oppgitt trafikkregistrering, jf e-post 4,5. RIAKU anslår i beregningene at tungtrafikken vil ha en hastighet ca. 5 km/t lavere enn for lette kjøretøy. Nordre del av strekket har skiltet hastighet 60 km/t, mens søndre del av strekket har skiltet hastighet 80 km/t 6 (se Figur 2 i vedlegg). På strekket med 80 km/t er registrert hastighet 62,3 km/t (bruker 65 km/t i beregninger), mens på strekket med 60 km/t er registrert hastighet ca. 60 km/t. Andre veier i nærområdet forutsettes å ha så liten trafikk, eller ligge så langt unna til at de ikke bidrar til støynivået. Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1. Trafikkdata Vei ÅDT 2010 (kj/døgn) ÅDT 2025 (kj/døgn) Hastighet Nordre del (lett/tung) Hastighet Søndre del (lett/tung) Andel tung-trafikk Rv 40 1500 2000 60/55 km/t 65/60 km/t 15 % 3 Kriterier for støy Miljøverndepartementets støyretningslinje T-1442 definerer rød og gul støysone for ulike støykilder. Støysonene beregnes i 4 m høyde og er et planleggingsverktøy for å se om 3 (12)
støy må være et tema i planutformingen. Tabell 2 viser inndelingen der veitrafikk er støykilde. Støynivå er oppgitt i ekvivalent støynivå L den og maksimalt støynivå L 5AF. Tabell 2. Kriterier for støysoneinndeling når støykilden er veitrafikk. Alle verdier er frittfeltverdier. Utendørs støynivå Gul sone Støysoneinndeling for veitrafikkstøy Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db Ved bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager er anbefalt grense for støy lik nedre grense for gul sone, dvs. Lden = 55 db. Dette gjelder utenfor støyømfintlige rom (soverom og stuer). Prognosetidspunktet bør legges 10-20 år frem i tiden, for ikke å undervurdere støyen. Anbefalt grenseverdi til maksimal lydtrykknivå L5AF = 70 db gjelder der det er mer en 10 hendelser over grenseverdi på natt (f.eks. 10 tunge kjøretøyer). Med forutsatte trafikktall i Tabell 1 vil Lden være dimensjonerende i dette tilfellet. Gul sone er et område hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Den lokale planmyndigheten har også anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Det skal da legges vekt på at alle boenheter får en stille side (støynivå under Lden = 55 db der veitrafikk er støykilde) der de fleste støyfølsomme rommene ligger, og at det er tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 4 Metode Utendørs støynivå er beregnet etter gjeldende metode 7. Dataprogrammet CadnaA ver. 4.5.151 er benyttet. Beregnet utendørs støynivå er basert på fremtidig døgntrafikk (år 2025) som angitt i Tabell 1. Beregningshøyde er 4 m over lokalt terreng. 5 Støyberegninger Støysonekart etter støyretningslinjen T-1442 er vist i Figur 4 i vedlegg. 5.1 Kommentar og konsekvenser Støysonekart er en visualisering av støyutbredelsen (i 4 meters høyde) på tomten slik den fremstår i dag. Plassering av hytter og uteplasser, planering av terreng og oppføring av veier og murer, m.m. vil kunne få innvirkninger på endelig støynivå. 4 (12)
Store deler av planområdet ligger i en slik avstand fra vei at støynivå er under Lden = 55 db. Det er totalt 4 tomter som vil ligge delvis i gul støysone. Her må lokal planmyndighet vurdere om man skal tillate bygging eller ikke. Støyretningslinje T- 1442 åpner eksplisitt opp for dette i områder der man ønsker høy arealutbygging, for eksempel i nærheten av et skisenter. Vesentlige avvik fra T-1442 kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Dersom lokal planmyndighet tillater bygging i gul støysone er det nødvendig med en detaljert prosjektering med beregning av støynivå på uteplasser og utenfor støyfølsomme rom (soverom og stue) for hyttene i gul støysone. Til det trengs det planlagte terrenghøyder på tomter og hustegninger (inkl romløsninger). For de 4 aktuelle tomtene i gul sone vil det kunne la seg gjøre å oppføre fritidsboliger gitt at følgende punkter overholdes. o Uteareal med tilfredsstillende støynivå: Figur 1 under viser støynivå i 1,5 m høyde over lokalt terreng (dagens). Alle 4 tomter får uteareal med støynivå lik Lden 55 db (hvitt område). For mer uteareal med tilfredsstillende støynivå må det lages til lokale støyskjermer. o Oppholdsrom mot stille side: Det må sørges for at oppholdsrom plasseres mest mulig slik at de får tilgang på vindu med luftemuligheter i fasade med støynivåer lik Lden 55 db (se Figur 1 for fasadenivåer). 4 3 2 1 Figur 1. Støynivå ved terreng (1,5 m over lokalt terreng) og ved fasade (1,5 m over lokalt gulv). 5 (12)
6 Referanser 1 Epost frå Knut Grothe i Statens vegvesen. 30.6.2010. 2 T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, 2005. 3 TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, SFT 2005. 4 E-post fra Aslaug Sæther, Opus Bergen, datert 21.12.12. 5 E-post fra Arna Pålgardhaugen, Geilo Holding AS, datert 10.05.15. 5. Epost frå Vidar Endrerud i Statens vegvesen. 27.03.2015. 6 TEKnisk forskrift til Plan- og bygningsloven, 2010. 7 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev. 1996. 6 (12)
Vedlegg 1 Begreper BEGREP NOTASJON FORKLARING A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" Maksimalt lydtrykknivå Lden (LADEN) Lmax (LAmax) LAFmax L5AF A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (Lden er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz og demper basslyd. Ekvivalent lydtrykknivå Lekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Kan brukes med A-veiing (jf. veiekurve A), og angis da for eksempel LA,ekv,16t (hvis tidsintervallet er 16 timer). 7 (12)
BEGREP NOTASJON FORKLARING Tidskonstant S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 s (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes LF. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået LAF. 8 (12)
Vedlegg 2 Planområdet Skiltet hastighet er 60 km/t nordover herfra. Skiltet hastighet er 80 km/t sørover Figur 2. Planområdet Skurdalen Kikut, Hol kommune. Figur ikke i målestokk 9 (12)
Planområdet Figur 3. Oversiktskart hentet fra Google maps. Omtrentlig plassering av planområdet vist i figur. Figur ikke i målestok 10 (12)
Vedlegg 3 - Støysonekart 11 (12)
16.06.15 Trafikksituasjon: År 2025 Lden [dba] h=4 m 55.0 <=... < 65.0 65.0 <=...