PLANBE SKRI VE LSE Rokkberget masseuttak

PLANBE SKRI VE LSE Rokkberget masseuttak Kommune: Steinkjer Forslagsstiller: TG Grus AS Planlegger: Trønderplan AS Dato: 17.01.16, revidert 14.07.16

2 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 3 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER...... 3 2.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL...... 3 2.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER...... 3 2.3 FORHÅNDSHØRING VEDRØRENDE ETABLERING AV STEINBRUDD P Å ROKKA... 3 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET...... 4 3.1 OMRÅDETS BELIGGENHET...... 4 3.2 EIENDOMSFORHOLD......... 4 4. PLANPROSESSEN...... 5 4.1 ROLLER...... 5 4.2 VARSLING OG MEDVIRKNING......... 5 4.3 INNKOMNE MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART...... 5 4.4 INNKOMNE MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN AV 1.GANGS BEHANDLING... 6 5. PLANFORSLAGET...... 10 5.1 GENERELT......... 10 5.2 STEINBRUDD OG MASSEUTTAK...... 10 5.3 SAMFERDSELSANLEGG......... 10 5.4 UNIVERSELL UTFORMING......... 11 5.5 BARN- OG UNGES INTERESSER......... 11 5.6 NATURMANGFOLD......... 11 5.7 FRILUFTSLIV......... 13 5.8 LANDBRUK......... 13 5.9 KULTURMINNER...... 14 5.10 LANDSKAPSBILDE OG SKJERMINGSSONER...... 15 5.11 ROS-ANALYSE......... 17 5.11.1 Formålet med ROS-analysen...... 17 5.11.2 Metode...... 17 5.11.3 Risikoforhold (kartlegging av potensielle farer)... 19 5.11.4 Oppsummerende ROS-matrise...... 20 5.11.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak hendelser m ed middels risiko (gult felt)... 21 5.11.6 Avklarte forhold...... 22 6. VEDLEGG... 23

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 3 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for drift av steinbrudd på Rokkberget i Figgadalen, eiendom 82/1 (se Figur 2 og Figur 2Figur 3). Planen fremmes som en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. Planen er vurdert etter forskrift om konsekvensutredning. Planen omfatter ikke tiltak vist i forskriftens vedlegg I. Planen er vurdert etter 3 og 4 til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planen er på bakgrunn av dette vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning. 2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2009 og revidert i 2011. Arealer innenfor planområdet er avsatt til LNF A (se Figur 1). Figur 1. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Innen landbruks-, natur- og friluftsområder, sone A (LNF A) tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er direkte knyttet til stedbunden næring. Jfr. retningslinje. Innen LNF A områder tillates ikke spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse. 2.2 Gjeldende reguleringsplaner Det er ingen gjeldende reguleringsplaner innenfor eller i nærheten av eksisterende planområde. Kommuneplanens arealdel er derfor gjeldende arealplan. 2.3 Forhåndshøring vedrørende etablering av steinbrudd på Rokka Steinkjer Kommune har hatt saken vedrørende etablering av steinbrudd på Rokka til forhåndshøring til aktuelle sektormyndigheter. Vedtak i Formannskapet 22.05.14: «Formannskapet tilrår at det kan settes i gang reguleringsplanarbeid for steinbrudd på Rokka, eiendom 82/1. Det må i den videre planleggingen legges spesielt vekt på ROS-analyse av de geotekniske forhold i nærområdet, og ellers sikre at naturverdiene (elvemuslingen i Figga spesielt) ivaretas i reguleringsplanen. Planleggingen må utføres av plankyndige i nært samråd med planmyndigheten i kommunen.»

4 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Områdets beliggenhet Det planlagte steinbruddet ved Rokkberget ligger i Figgadalen, ca. 300 meter øst for fv255 (Figgadalsvegen). Det er ca. 9 km til Steinkjer sentrum. Beliggenheten er vist i Figur 2 og Figur 3. Figur 2. Lokalisering av Rokkberget masseuttak Figur 3. Lokalisering av Rokkberget masseuttak 3.2 Eiendomsforhold Grunneier for eiendom innenfor planområdet er: Eiendom, gnr/bnr Eier 82/1 Mats Erik Storstad 83/5 Mats Erik Storstad 83/11 Mats Erik Storstad

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 5 4. PLANPROSESSEN 4.1 Roller TG Grus AS er forslagsstiller og tiltakshaver/drift sselskap for masseuttaket. Grunneier for masseuttaket er Mats Erik Storstad. Trønderplan AS er engasjert av TG Grus AS for å uta rbeide reguleringsplan og driftsplan. 4.2 Varsling og medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte 26.03.15. Arbeidene ble kunngjort i april 2015 i samsvar med bygningslovens 12-8. Varsel om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Trønder-Av isa. Det ble sendt informasjonsbrev til berørte grunneiere og høringsparter. Reguleringsplanen er utarbeidet av Trønderplan i sa marbeid med TG-Grus, Mats Erik Storstad og Steinkjer kommune. Prosjektansvarlig ho s Trønderplan er Jan Ola Ertsås og Erlend Gystad som saksbehandler. 4.3 Innkomne merknader til varsel om oppstart Følgende uttalelser (sammendrag) er kommet inn i fo rbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplan (forslagsstillers kommentar i kursi v): Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: - Forslag om nye steinbrudd burde vært spilt inn i fo rbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommentar: Tiltaket er vurdert av Steinkjer kommune i forbindelse med forhåndshøringen. Det er gjennom den påfølgende pri nsipielle vurderingen i formannskapet tatt stilling til og godkjent oppstar t av reguleringsplanarbeidet (se kapittel 2.3). - Området grenser mot Båggåmyra naturreservat og nasj onalt viktig kystgranskog. Det må gjøres vurderinger av tiltakets påvirkning av natur verdier som finnes i området. Kommentar: Det vises til kapittel for naturmangfold - Dersom det planlegges inngrep i vassdrag eller vass dragsbelte må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kommentar: Tiltaket medfører ikke inngrep i vassdra g eller vassdragsbelte. - Planforslaget må gjennom plankart og planbestemmels er ivareta hensynetil landskapstilpasning både under drift og avslutning av anlegget. Kommentar: Det vises til kapittel for landskapsbild e og skjermingssoner - Planforslaget må beskrive effekten av tiltaket, spe sielt med tanke på støv og støy. Kommentar: Det vises til omhandling av temaet i ROS -analyse. - Det må gjøres en vurdering av grunnforholdene i for bindelse med planarbeidet. Kommentar: Det vises til omhandling av temaet i ROS -analyse.

6 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK Nord-Trøndelag fylkeskommune: - Tiltaket er ikke i tråd med overordna planer, og ko mmunen bør vurdere å avvente avklaringen av steinbruddetil en revisjon av komm uneplanens arealdel. Kommentar: Tiltaket er vurdert av Steinkjer kommune i forbindelse med forhåndshøringen. Det er gjennom den påfølgende pri nsipielle vurderingen i formannskapet tatt stilling til og godkjent oppstar t av reguleringsplanarbeidet (se kapittel 2.3). - Dersom tiltaket medfører at produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer kan forringes, gjøres det oppm erksom på kravene i «forskrift om fysiske tiltak i vassdrag». Kommentar: Tiltaket vil ikke berøre vassdrag. - Det må gjennomføres registrering for å kartlegge ev t. ikke registrerte automatisk freda kulturminner i området. Kommentar: Området ble registrert av Nord-Trøndelag fylkeskommune høsten 2014. Det ble ikke registrert flere funn. NVE: - NVE har oversendt sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Kommentar: Sjekkliste er gjennomgått, det vises til ROS-analyse. - Ber om at det kommer tydelig frem av plandokumenten e hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. Kommentar: Det vises til ROS-analyse Statens vegvesen: - Adkomst til området fra fv255 må oppfylle krav til geometri og sikt. Kommentar: Innspill er tatt hånd om i plankart og p lanbestemmelser. - Tiltaket er ikke i tråd med overordna planer, og bø r primært avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Kommentar: Tiltaket er vurdert av Steinkjer kommune i forbindelse med forhåndshøringen. Det er gjennom den påfølgende pri nsipielle vurderingen i formannskapet tatt stilling til og godkjent oppstar t av reguleringsplanarbeidet (se kapittel 2.3). Sametinget: - Har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader ti l planforslaget. Kommentar: Tas til etterretning. 4.4 Innkomne merknader etter offentlig ettersyn av 1.gangs behandling Følgende uttalelser (sammendrag) er kommet inn i fo rbindelse med offentlig ettersyn av 1.gangs behandling (forslagsstillers kommentar i ku rsiv): Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: - Kan ikke se det er gjort tilfredsstillende vurderin ger etter Naturmangfoldloven. Forventer at det gjøres konkrete vurderinger av hver enkelt p aragraf. Kommentar: Innspillet er tatt til følge. Planbeskri velsens kapittel 5.6 er revidert med eget avsnitt for konkret vurdering av NML 8-12.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 7 - Savner i ROS-analysen en vurdering av hvorvidt tilt aket kan medføre økte påkjenninger på evt. nærliggende forekomster av ustabile masser og, i så tilfelle, behovet for nærmere undersøkelse om slike finnes. Kommentar: Innspillet er tatt til følge. Det er gje nnomført geoteknisk vurdering av naturfare, se vedlagt rapport. Nord-Trøndelag fylkeskommune: - Vedlagte forslag til driftsplan, med driftsopplegg, etappevise uttak og avslutning/reetablering, gir et godt bilde av virkn inger underveis og etter endt uttak. Vi ser det særlig viktig at uttaksområdet gis god avslutni ng og reetablering etter endt uttaksperiode. Det bør søkes i størst mulig grad å skape avrunda og naturlig overgangssone mot omliggende område. Dette bør også gjøres for ryggen som vil stå igjen mot naboeiendom i sør. Kommentar: Innspillet er tatt inn i driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning: - Det mangler beskrivelse av ressursen, herunder kval itet, arealmessig avgrensning og mengde. Videre må det sies noe om bruksformål, mark edets behov og etterspørsel. Det er ikke tatt ut prøve av stein fra forekomsten. Ressur sen er grunnlaget for reguleringen, og DMF ser dette som en vesentlig mangel til planen. Kommentar: Det er nå tatt ut steinprøve av dagfjell. Ut fra analyseresultatene (micro-deval) forventes det god kvalitet på fjell u nder terrengnivå. Det er også utført petrografi (mineralsammensetning). Det vises til revidert driftsplan. - Planlagt vegetasjonsskjerm er positivt, den har en estetisk funksjon i tillegg til at den skjermer for støy og støv. Kommentar: Tas til etterretning. - DMF anbefaler på generelt grunnlag at det settes av minimum 3 4 meter på begge sider av sikringsgjerdetil vedlikeholdsformål, men dett e må vurderes opp mot terrengutforming. Kommentar: Innspill er tatt inn i driftsplan. - DMF anbefaler på generelt grunnlag at bestemmelsene ikke omfatter forhold det er naturlig at driftsplanen tar for seg (drift, avslut ning og istandsetting ut fra hensynetil sikker drift og ressursutnyttelse). Kommentar: Tas til etterretning. - DMF gjør oppmerksom på at planlagt tiltak er konses jonspliktig og at det er tiltakshaver som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon. Kommentar: Følges opp av tiltakshaver. NVE: - Den helhetlige kvikkleirekartleggingen har lokalise rt flere kvikkleiresoner i Steinkjer, men man skal være obs på at det kan finnes kvikklei re også utenfor de kjente områdene. Kommentar: Tas til etterretning. - Anbefaler forslagsstiller å gjennomføre en geotekni sk vurdering av tiltaket for å tilfredsstille kravene om tilstrekkelig sikkerhet. Kommentar: Innspillet er tatt til følge. Det er gje nnomført geoteknisk vurdering av naturfare, se vedlagt rapport.

8 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK Sametinget: - Ser at det er lite sannsynlig at det finnes automat isk freda, samiske kulturminner i området. Har ingen innvendinger til planforslaget. Kommentar: Tas til etterretning. Statens vegvesen: - Vurderer avkjørsel fra fv 255 som akseptabel, og ha r ingen merknader til planforslaget. Kommentar: Tas til etterretning. Representant for barn og unge: - Har ingen kommentarer. Kommentar: Tas til etterretning. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: - Har ingen kommentarer. Kommentar: Tas til etterretning. Bjørn Arne Hofstad, Hofstadvegen 85: - Den rødlistede elvemuslingen finnes i Skjelja. Kommentar: Finner dette naturlig med den geografisk e nærheten til Figga. Det er antatt at tiltaket ikke vil ha særlig grad av påvir kning. Steinbrudd vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv og avrenni ng av naturlig forekommende stoffer i berggrunnen. Vannkvaliteten er registrert som god. - I følge ROS-analysen er det bare kvikkleire på Bågå myrsiden. Men på 83/1 fra grensen mot 82/1 og i ca. 500-600 meter nedover elva Skjelj a er et stort område på vestsiden av elva stadig kvikkleireskred av små og større betydn ing. Et 100 daa stort steinbrudd vil samle store deler regn. Skal dette føres ned i kvik kleiresonen på 83/1? Kommentar: Henvisningen til kvikkleiresone er ut fr a kjente soner registrert av NGU. Det kan likevel være andre områder av kvikklei re, utenfor disse sonene. Tilrenning av regnvann til Skjelja vil være identis k med dagens situasjon. Det er utarbeidet geoteknisk vurdering av naturfare, se ve dlagt rapport. - Stiller et stort spørsmålstegn til at det ikke er t att steinprøver av massene. Viktig at en har kalkverdiene på massene, da dette kan ha stor betyd ning for den sårbare mikrobiologien i nærområdet. Kommentar: Det er nå tatt ut steinprøve av dagfjell. Ut fra analyseresultatene (micro-deval) forventes det god kvalitet på fjell u nder terrengnivå. Det er også utført petrografi (mineralsammensetning). Det vises til revidert driftsplan. Inger og Gunvald Opheim, Figgadalsvegen 440: - Er nærmeste nabo til det planlagte steinbruddet. Fi ggadalsveien er skolevei for barn. Veien har ikke fortau, har fartsgrense 80 km/t og e r kjent for trafikk med høy fart. Er bekymret for at økning av tung trafikk vil få konse kvens for trafikksikkerhet og barnas skolevei. Viser til tragisk dødsulykke tidligere et ter Figgadalsvegen. Uttak av steinbrudd vil klart forringe verdien på vår eiendom. Kommentar: Har forståelse for bekymringen. Farten p å bilene til og fra steinbruddet vil være lav langs fv255 i nærområdet, pga. avkjørselen til bruddet. - Adkomst er planlagt nær vår bebyggelse. Ber om at a dkomst flyttes så langt nordøst som mulig for å trekke den lengst mulig vekk fra bebygg elsen. Kommentar: Innspillet er tatt til følge. Adkomst er flyttet 36 meter lengre unna.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 9 Julie og Terje Opheim-Hirkjølen, Figgadalsvegen 440 : - Er nærmeste nabo til det planlagte steinbruddet. Fi ggadalsveien er skolevei for barn. Veien har ikke fortau, har fartsgrense 80 km/t og e r kjent for trafikk med høy fart. Er bekymret for at økning av tung trafikk vil få konse kvens for trafikksikkerhet og barnas skolevei. Viser til tragisk dødsulykke tidligere et ter Figgadalsvegen. Uttak av steinbrudd vil klart forringe verdien på vår eiendom. Kommentar: Har forståelse for bekymringen. Farten p å bilene til og fra steinbruddet vil være lav langs fv255 i nærområdet, pga. avkjørselen til bruddet. - Adkomst er planlagt nær vår bebyggelse. Ber om at a dkomst flyttes så langt nordøst som mulig for å trekke den lengst mulig vekk fra bebygg elsen. Kommentar: Innspillet er tatt til følge. Adkomst er flyttet 36 meter lengre unna. - All erfaring tilsier at vi vil bli sterkt berørt av støv og støy. Økt støv fører med seg økt helserisiko i forhold til forverring av astmaplager. Kommentar: Dette er forhold som reguleres av forure nsningsforskriften. Evt. problemer med støv og støy er forsøkt redusert til et minimum ved å anlegge en støyvoll langs adkomstveg, og ved å plassere mobilt knuseverk nært inntil lagermasser og/eller fjellskjæring, slik at knusing en foregår mest mulig i le for bebyggelsen rundt. Det vises også til avbøtende til tak i ROS-analysen. - Er uenig i pkt. 5.5 «barn- og unges interesser». Di sse interessene vil helt tydelig bli berørt, både med tanke på redusertrafikksikkerhet på skol evei og reduserte friluftsområder som brukes av barn. Kommentar: Innspillet er tatt til følge, kapittel 5.5 er endret iht. dette. Svein Sotberg, Figgadalsvegen 392: - Det er krav om at alle paragrafer i forurensningsfo rskriftens kapittel 30 følges og gjennomføres i sin helhet. Kommentar: Gjeldende lover og forskrifter skal følg es, dette er en selvfølge. - I følge driftsplanen skal tildekking skje etter hve rt, dette er en forutsetning. Kommentar: Driften av bruddet skal følge driftsplan en, dvs. en kan ikke gå på akkord av denne. - Trafikk på fv255 vil øke vesentlig. Krever redusertrafikkhastighet forbi området. Kommentar: Dette er et forhold uten hjemmel i plan- og bygningsloven, dvs. en kan ikke sette bestemmelser om redusert fartsgrense.

10 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 5. PLANFORSLAGET 5.1 Generelt Reguleringsplan er utarbeidet som detaljregulering jfr. plan- og bygningslovens 12-3. Reguleringsplankart er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag fra kommunen basert på koordinatsystem 22 og høyder i NN2000. Tilhørende sosi-fil er utarbeidet i versjon 4.5. PlanID: 2015001. 5.2 Steinbrudd og masseuttak Eksisterende forhold Området er i dag i bruk som skogbruksområde/utmark knyttet til driften på gården Rokka. Hogstmoden skog på deler av området ble tatt ut i 2014. For områdets verdi som skogbruksareal (vekstforhold/bonitet) vises det til kapittel 5.8. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget omfatter opprettelse av nytt steinbrudd som dekker et areal på ca. 89 daa. Det er beregnet et potensielt uttaksvolum på ca. 1.100.000 fm3. Det er utarbeidet og vedlagt forslag til driftsplan for masseuttaket. Driftsplan skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplan vil ikke bli godkjent før etter at reguleringsplanen er godkjent. Det kan derfor bli foretatt endringer før denne eventuelt blir vedtatt. Driftsplanen beskriver hvordan driften skal foregå og hvordan grustaket skal avsluttes. Utslipp av støv, utslipp til vann og støy reguleres gjennom forurensningsforskriftens kapittel 30. Det vises for øvrig til vedlagt foreløpig driftsplan. Virkning av planforslaget Planforslaget medfører utvinning av masser fra nytt steinbrudd. 5.3 Samferdselsanlegg Eksisterende forhold Det er en eksisterende landbruksavkjørsel fra fv255 innenfor planområdet. Fv255 har ÅDT 300 og antatt 10 % andel tung trafikk (ref. vegkart, Statens vegvesen). Beskrivelse av planforslaget Det er planlagt ny adkomstveg fram til masseuttaket med bruk av eksisterende landbruksavkjørsel fra fv255. Eksisterende avkjørsel er vurdert som oversiktlig i begge retninger. Virkning av planforslaget Planforslaget medfører økt trafikk på fv255 på grunn av transport av masser fra anlegget.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 11 Det er i planforslaget regulert en sikttrekant med utstrekning 6 x 100 meter. Det forutsettes at denne holdes fri for sikthindrende vegetasjon med høyde over 0,5 m. Trafikksikkerheten anses som tilfredsstillende, selv om det blir økt trafikk til og fra området. 5.4 Universell utforming Eksisterende forhold Området er ikke tilrettelagt for universell utforming. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget stiller ikke krav om universell utforming. Virkning av planforslaget Planforslaget legger ikke opp til universell utforming. 5.5 Barn- og unges interesser Eksisterende forhold Området er i dag utmark og kan benyttes til lek og friluftslivsaktiviteter. Beskrivelse og virkning av planforslaget Planforslaget medfører nedbygging av utmark, noe som vil ha negativ innvirkning på barn- og unges interesser for uteopphold og friluftsliv. Det påpekes likevel at planområdet ikke har spesielle og særegne kvaliteter for friluftsliv, og at det finnes store tilsvarende områder i området. Planforslaget vil medføre økt transport langs fv255. 5.6 Naturmangfold Eksisterende forhold Det er utført søk i kartapplikasjonen miljøstatus.no fra Miljødirektoratet. Søket viser følgende treff i eller i nærheten av planområdet: - Vannmiljø i Skjelja er klassifisert som «god». - Det er ikke registrert forekomst av «prioriterte arter» i området - Det er ikke registrert forekomst av «utvalgte naturtyper» i området. Truede arter, rødlista (se Figur 4): - Trådragg (utenfor planområdet) - Elvemusling (utenfor planområdet) Det er framkommet opplysninger fra lokalbefolkningen om at elvemusling også forekommer i Skjelja (utenfor planområdet). Den største trusselen for elvemusling er forringelse og ødeleggelse av leveområdene. Eutrofiering, erosjon fra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, snauhogst, drenering av myrer og annen utmark, giftutslipp og klimavariasjoner kan være viktige faktorer i dette bildet. Plukking av muslinger og perlefiske var tidligere en alvorlig trussel.

12 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK Figur 4. Registreringer av truede arter (rødlista). Viktige naturtyper (se Figur 5): - Bågåmyra sør. Naturtype kystgranskog. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Lokaliteten består av en relativt grovvokst, fuktig granskog på høg bonitet samt en gråordominert elvekantskog. Dessuten omfatter den et sumpskogsparti langs elva Skilja. Nærheten til et eksisterende reservat gjør dette området spesielt verdifullt. Området er svært viktig blant annet pga. forekomsten av rødlistearten trådragg (VU- 2010). I et søkk mellom elvene ble det påvist en relativt rik forekomst av den rødlistede skjegglaven trådragg (VU-2010), samt den sjeldne knappenålslaven rustdoggnål (NT-2010). - Bågåmyra naturreservat. Naturtype intakte høgmyrer. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Området består av et større høgmyrkompleks på en terasse med fall i alle retninger. Floraen er artsfattig, men det er en godt utviklet kantskog med furu. Figur 5. Viktige naturtyper. Virkning av planforslaget Tiltaket vil medføre negative virkninger på naturmiljøet lokalt som følge av terrenginngrep og støy. Påvirkning vil være i form av maskinarbeid og sprengning inne på masseuttaket med påfølgende store lokale endringer av terrengformasjoner. Støy vil til være forstyrrende på dyreliv også utenfor masseuttaket. Steinbruddet har avrenning til Skjelja, som er klassifisert til å ha god økologisk tilstand. Steinbrudd vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten fra steinbrudd generelt vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv og avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunnen. Påvirkningen fra næringsstoffer,

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 13 tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små, og det er derfor antatt det at leveområdene for elvemusling ikke vil bli forringet. Tiltaket er antatt til ikke å ha negativ påvirkning på rødlistearter eller viktige naturtyper utenfor planområdet. Planforslaget vil ikke medføre forringelse av naturmangfold, ut over lokale virkninger av inngrepet. Vurdering etter naturmangfoldloven For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til avsnittet «eksisterende forhold». Det er foretatt en utsjekk i miljøstatus.no, ettersom tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede arter på Norsk rødliste, utvalgte naturtyper eller viktige naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Det er registrert rødlistearter og viktige naturtyper utenfor planområdet. I avsnittet «virkning av planforslaget» er det redegjort for at tiltaket ikke vil ha påvirkning av naturmangfold utenfor planområdet. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9 12. 5.7 Friluftsliv Eksisterende forhold Planområdet blir til en viss grad benyttet av lokalbefolkningen til rekreasjon og friluftsliv. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget beskriver ingen spesielle tiltak i forhold til friluftsliv. Virkning av planforslaget Steinbruddet medfører at området blir mindre tilgjengelig for friluftsliv og rekreasjon. Området skal sikres med nødvendig skilting, vegbom og gjerder. Ved avslutta uttak skal masseuttaket tilbakeføres til skogbruk og vil bli tilgjengelig for friluftsliv. Ut i fra at det i områdene rundt er store tilgjengelige arealer, anses tiltaket å ha forholdsvis ubetydelig negativ virkning for lokalbefolkningens mulighet for friluftsliv og rekreasjon. 5.8 Landbruk Eksisterende forhold Området er regulert til landbruk (LNFR-areal).

14 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK Det er utført søk på bonitetskart i kartapplikasjonen Arealis fra NGU. Søket viser at det innenfor planområdet er fulldyrka jord, uproduktiv skog og skog med lav, middels og høy bonitet (se Figur 6). Figur 6. Bonitetskart (markslag). Beskrivelse av planforslaget Adkomstveg inn til steinbruddet er planlagt over udyrket mark. Steinbruddet er planlagt på skogbruksområder. Virkning av planforslaget Tiltaket er igangsatt på bakgrunn av grunneiers ønske om å styrke gårdsgrunnlaget på gården Rokka. Planforslaget medfører midlertidig nedbygging av skogbruksområder. Ved avslutta uttak skal masseuttaket tilbakeføres til skogbruksproduksjon. I forbindelse med opparbeidelse av adkomstveg har grunneier planlagt oppdyrking av arealer som grenser inn til ny veg. 5.9 Kulturminner Eksisterende forhold Det er utført søk etter kulturminner i kartapplikasjonen miljøstatus.no fra Miljødirektoratet. Søket viser ingen treff i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Nord-Trøndelag fylkeskommune foretok høsten 2014 befaring for å undersøke om det finnes uregistrerte automatisk freda kulturminner i området. Det ble på befaringene ikke avdekket nye kulturminner. Det vises til egen rapport med saksnummer 14/02597. Beskrivelse av planforslaget Det er på generell basis angitt i bestemmelsene kravet om aktsomhet ved graving jfr. kulturminnelovens 8. Virkning av planforslaget Reguleringsplan vil ikke få konsekvenser for kulturminner da det ikke er registrert kulturminner innenfor planområdet.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 15 5.10 Landskapsbilde og skjermingssoner Eksisterende forhold Rokkberget synlig fra Figgadalen som et lavere skogkledt høydedrag. Figur 7. Bilde tatt fra fv255 i retning mot vest. Beskrivelse av planforslaget Rundt masseuttaket er det regulert en vegetasjonsskjerm. Rokkberget sprenges ned fra dagens høyeste punkt på kote +98 til kote +70. Avgrensningen av steinbruddet følger høydekote +70 rundt store deler av Rokkberget, slik at det skal være igjen minst mulig fjellskjæringer etter endt uttak. Dette vil bidra til at den negative effekten på landskapet blir mindre. Ved endt drift vil det være store permanente vegger/fjellskjæringer som har visflate mot nord, og en kortere strekning med permanente vegger/fjellskjæringer som har visflate mot sør (grense mot eiendommen gnr/bnr 83/1). Veggen i sørlige del av bruddet vil på høyeste punkt være på kote +93. Terrenget bak denne veggen vil derfor gi en skjermvirkning sett fra fv255. Permanente vegger og flater i masseuttaket skal istandsettes og tilbakeføres til skogbruk etter endt drift. Virkning av planforslaget Planforslaget vil medføre store lokale terrenginngrep og sår i terrenget. Driften vil bli lagt opp slik at masseuttaket vil være forholdsvis lite synlig fra sør og fra øst. Fra nordvest, nord og nordøst vil skjæringer i fjellet etter hvert bli godt synlig, ettersom de største fjellskjæringene vil ha visflate mot nord. Bildene nedenfor er tatt fra Rokkberget ca. kote +95 mot nordvest (Figur 8) og mot nordøst (Figur 9). Mot nordvest er det fra Rokkberget utsikt mot Figgadalen, mot nordøst er det utsikt i retning Henning. Utsikten fra Rokkberget tilsier at steinbruddet vil være mest synlig fra Figgadalen.

16 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK Figur 8. Bilde tatt fra toppen av Rokkberget mot nordvest, ca. kote +95 Figur 9. Bilde tatt fra toppen av Rokkberget mot nordøst, ca. kote +95 Etter endt uttak vil den visuelle negative effekten av masseuttaket gradvis reduseres ved at området revegeteres og tilbakeføres til skogbruksarealer.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 17 5.11 ROS-analyse 5.11.1 Formålet med ROS-analysen Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROS-analyse for planområdet ( 4-3). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten med ROS-analysen er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav om at reguleringsplanen tar hensyn til forhold som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. 5.11.2 Metode Metoden i ROS-analysen er bygget på veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Skjematisk kan arbeidsgangen og metoden i arbeidet framstilles som i Figur 10. Figur 10. Arbeidsmetode Kartlegging av mulige farer Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over hvilke potensielle farer som regnes som relevante (tenkbare) for analyseobjektet. I arbeidet er det benyttet flere kilder av fakta, spesielt www.miljostatus.no og andre nettsteder med informasjon fra offentlige instanser. Vurdering av sannsynlighet Sannsynligheten for hver type fare vurderes. Sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe klassifiseres ved at det anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold,

18 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK erfaring og eventuelt vurderinger fra ekstern ekspertise. Det er benyttet følgende kategorier i sannsynlighetsvurderingen (se Figur 11): Sannsynlighet Hyppighet 1.) Lite sannsynlig Hendelse mindre enn en gang hvert 50. år 2.) Mindre sannsynlig Hendelse mellom hvert 10. og hvert 50. år 3.) Sannsynlig Hendelse mellom hvert år og hvert 10. år 4.) Meget sannsynlig Hendelse mer enn en gang pr. år Figur 11. Sannsynlighetsvurdering Sannsynlighetsgraden er beregnet som en gjennomsnittlig frekvens av hendelser over tid. Vurdering av konsekvens Konsekvensene av en farlig hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens er i denne sammenhengen et forventet (sannsynlig) skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes mulige skader på liv/helse, miljø, materielle verdier/økonomi og samfunnsviktige funksjoner/kommunikasjonssystemer. Det er benyttet følgende kategorier i konsekvensvurderingen (se Figur 12): Liv/helse Miljø Materielle verdier/ økonomi 1.) Ufarlig Ingen Ingen Tap lavere enn 0,5 mill. kr. 2.) En viss fare Få og små Mindre skader, lokale skader 3.) Kritisk Alvorlige Omfattende skader, regionale konsekvenser med mindre restitusjonstid 4.) Farlig Alvorlige, en død 5.) Katastrofalt Flere døde Alvorlige skader, regionale konsekvenser med lang restitusjonstid Uopprettelige miljøskader lokalt eller regionalt Figur 12. Konsekvensvurdering Tap mellom 0,5 10 mill. kr. Tap mellom 10 100 mill. kr. Tap mellom 100 1000 mill. kr. Tap over 1 mrd. kr. Samfunnsviktige funksjoner/ kommunikasjonssystemer Systemet settes midlertidig ut av drift, mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer og ingen personskader eller miljøskader som følge av driftsstans. Systemet settes midlertidig ut av drift. Behov for reservesystemer, mindre person- og miljøskader kan forekomme ved mangel av dette. Driftsstans i systemet i flere døgn; konsekvens personskader og evt. omfattende miljøskader. Systemet ute av drift over lengre tid, avhengige systemer rammes midlertidig. Konsekvens kan være til alvorlige personog miljøskader og dødsfall (en person). Hovedsystem og avhengige systemer permanent ute av drift, konsekvenser kan være flere døde og alvorlige/langvarige miljøskader. Vurdering av risiko Risiko beskrives som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x konsekvens. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise (se Figur 13):

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 19 Sannsynlighet 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Figur 13. Risikomatrise Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt - Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. - Gult felt (middels risiko) indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. - Grønt felt (lav risiko) indikerer akseptabel risiko. 5.11.3 Risikoforhold (kartlegging av potensielle farer) Hendelse/situasjon Konsekv. Sannsynl. Aktuelt? Risiko Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Er området utsatt for evt. kan plan/tiltak medføre risiko for: 1. Løsmasseskred Nei Se egen utredning 2. Snøskred Nei 3. Flom Nei 4. Tidevann Nei 5. Radon Nei 6. Sårbar flora og fauna Nei Se kap. for vurdering naturmangfold 7. Verneområder Nei 8. Vassdragsområder Nei Se kap. for vurdering naturmangfold 9. Kulturminner/miljø Nei Se kap. for vurdering kulturminner 10. Ekstreme værforhold Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan plan/tiltak få uheldige konsekvenser for: 11. Vei, bru, knutepunkt Nei 12. Flyplass Nei 13. Havn, kaianlegg Nei 14. Industri og næringsliv Nei 15. Helse- og omsorgsinstitusjoner Nei 16. Skole/barnehage Nei 17. Brann/politi/sivilforsvar Nei 18. Kraftforsyning Nei 19. Telefonkommunikasjon Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Område for idrett/lek Nei 24. Park/rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei

20 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 27. Permanent forurensning Nei 28. Støy, trafikk Nei 29. Støy, industri Nei 30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn på land Nei 32. Forurensning i sjø/sjøbunn Nei 33. Høyspentlinje (EMF) Nei 34. Risikofylte anlegg (kjemikalier, Nei eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 35. Avfallsbehandling Nei 36. Forurensning fra båt/båtulykker Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning Ja 3 2 Se egen utredning 38. Støy fra trafikk Nei 39. Støy fra andre kilder Ja 3 2 Se egen utredning 40. Forurensning fra virksomhet Ja 3 2 Se egen utredning 41. Risikofylte anlegg (kjemikalier/ Nei eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 42. Brann- og eksplosjonsfare Nei Transport/trafikksikkerhet. Er det risiko for: 43. Ulykke med farlig gods Nei 44. Vær/førebegrensning av tilgjengelighet Nei 45. Ulykke i avkjørsler Nei 46. Ulykke med myke trafikanter Nei 47. Ulykke i sjø/båt Nei 48. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja 1 4 Se egen utredning 49. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 50. Er tiltaket potensielt sabotasje/terrormål Nei 51. Er det pot. sabotasje/terrormål i området Nei 52. Regulerte vannmagasiner (usikker is ol) Nei 53. Farlige terrengformasjoner (stup ol) Ja 1 5 Se egen utredning 54. Gruver, åpne sjakter, steintipper Nei 55. Spesielle forhold ved utbygging Nei Figur 14. Risikoforhold (kartlegging av potensielle farer). 5.11.4 Oppsummerende ROS-matrise Figur 15 gir et samlet bilde av denne planens uheldige hendelser (se Figur 14). Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Tiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Sannsynlighet Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 37,39,40 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Figur 15. Oppsummerende risikomatrise 48 53

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 21 5.11.5 Vurdering av risikoreduserende tiltak hendelser med middels risiko (gult felt) 37,39,40. Forurensning fra virksomhet (støy, utslipp av støv og utslipp til vann) Støv, sandflukt og støy kan ofte medføre ulemper for omgivelsene ved masseuttak. Støv og sandflukt oppstår primært ved uttak av masser i tørre perioder. Støy vil bli generert ved sprengning og ved uttak, behandling og bearbeiding av masser. Eventuelle problemer med støv, sandflukt og støy vil bli avgrenset til arbeidstiden på anlegget. Nærmeste bolig, «Slettvoll, gnr/bnr 83/9» ligger ca. 200 meter i luftlinje fra masseuttaket i retning nordvest. Denne boligen vil bli mest utsatt for innsyn, støy og støvflukt. For å begrense problemer med støvflukt er det regulert vegetasjonssone rundt masseuttaket. Her er det viktig med mest mulig vegetasjon og skog. Støydempende tiltak i form av støyvoll, bruddkant eller redusert driftstid vil også bidra til at støvflukt fra knuseverket blir redusert. Steinbrudd vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann. Påvirkningen fra næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv og avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunnen. Det forutsettes at lagring og påfylling av drivstoff og olje gjennomføres på forskriftsmessig vis og at utslipp av drivstoff eller kjemikalier/olje ikke skal forekomme. Det forutsettes at forurensningsforskriftens kapittel 30 «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel» overholdes. Forskriften omhandler bl.a. støy, utslipp av støv og utslipp til vann. Aktuelle avbøtende tiltak som kan være aktuelle for å overholde grenseverdier i forskriften: - Redusert driftstid. - Knusing bør foregå i le av fjellskjæring og/eller støyvoll (dette er angitt i driftsplan). - Lager for knuste masser legges i en høyde på ca. 4 meter og i tilstrekkelig lengde for å kunne benyttes som støyvoll. Knusing av stein bør foregå nært inntil og i le bak støyvoll for å redusere støy og støvflukt fra anlegget (dette er angitt i driftsplan). - Ved opparbeidelse av adkomstveg og evt. oppdyrking av arealer langs adkomstveg kan med fordel overskuddsmasser (røter, stein, vegetasjonsdekke ol.) fra arbeidene legges i ranker langs veg for å gi skjerming mot eiendommen gnr/bnr 82/3,4 (dette er angitt i driftsplan). - Det må sørges for at vegetasjonsskjermen har mest mulig vegetasjon og skog (dette er angitt i planbestemmelsene). - For å redusere støvflukt fra anlegget bør det sørges for at ikke et unødvendig stort areal blir avdekket (angis i driftsplan). - Ved akutte situasjoner med stor støvflukt kan vanning være aktuelt. 48. Sprengningsulykker Sprengning av berg er en potensiell ulykkeskilde. Ved sprengning bør masseuttaket sikres med vegbom inn til anlegget. 53. Fallulykker Ved uttak av steinmasser oppstår det vegger og skrenter som utgjør en fare for omgivelsene. Sikkerheten i steinbruddet må derfor vurderes fortløpende under driftsperioden. Bruddet bør sikres med gjerde bak fjellskjæring.

22 PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 5.11.6 Avklarte forhold 1. Løsmasseskred Norconsult v/erling Romstad har utført en vurdering av geotekniske forhold og naturfare. Området er ikke utsatt for rasfare. Det vises for øvrig til vedlagt rapport.

PLANBESKRIVELSE ROKKBERGET MASSEUTTAK 23 6. VEDLEGG 1) Planbestemmelser datert 14.07.16 2) Plankart datert 14.07.16 3) Driftsplan (foreløpig versjon) datert 12.07.16 4) Geoteknisk vurdering av rasfare datert 13.07.16