NR. 5:2012 HØYREMAGASINET MULIGHETER. Prøvevalgkamp side 17 Årets kommunalkonferanse side 22. Høyre slår et slag for offentlig-privat samarbeid:

NR. 5:2012 HØYREMAGASINET MULIGHETER Prøvevalgkamp side 17 Årets kommunalkonferanse side 22 Høyre slår et slag for offentlig-privat samarbeid:

HVA MENES MED OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID? Offentlig-privat samarbeid, eller OPS, innebærer at det offent lige setter ut hele prosjektet gjennom anbud en vei, et skolebygg eller et annet offentlig oppdrag. Høyres argumentasjon for et slikt samarbeid bygger på Høyres ideologi og Høyres stortings program:. Høyre fører en politikk som gir alle mennesker muligheten til å delta.. Høyre mener velferden best trygges gjennom et variert nærings- og arbeidsliv med spredt eierskap.. Høyre vil føre en politikk som styrker selveierdemokratiet og sikrer en god spredning av makt.. Høyre legger til grunn at det beste er et sterkt og spredt privat eierskap. OPS innen helse og omsorg:. Høyre vil la alle gode krefter slippe til i helsevesenet.. Et større mangfold av tilbud og økt konkurranse vil både gi pasientene en reell valgfrihet og bidra til å gjøre de offentlige tilbudene bedre. For pasientene er det uansett kvaliteten på tilbudet som er avgjørende, ikke hvorvidt tjenestene utføres av offentlige eller private aktører.. God bruk av private tjenester som supplement til det offentlige helsevesenet vil redusere behandlingskøene.. Finansieringsordningene må være slik at private tilbud er tilgjengelige for hele befolkningen, ikke bare for de rikeste.

M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 5:2012 5DET HANDLER OM SÅ MYE MER EU er ikke et økonomisk kriseprosjekt vi lett hånlig kan ønske til grunne. EU er et politisk prosjekt, det eneste realistiske instrument for å forsvare de verdiene vi engang hadde, og kanskje igjen vil gjøre til våre. OPS, VI GJØR DET IGJEN Låta «Oops! I Did It Again» gjorde Britney Spears til popidol over natten. Men OPS! Høyre har også gjort det igjen. Og til begeistring, dog i en noe mindre målestokk. Hauge sund kommune samarbeider med Sanitetsforeningen og skaffer gjennom OPS 60 nye omsorgsplasser til innbyggerne. 12 Sammen med tusenvis av Unge Høyre-medlemmer er de nå FREMTIDEN ER BLÅ 350 ungdommer, en ny leder og en helg. Se våre glimt fra Unge Høyres landsmøte der unge konservative demonstrerte en imponerende evne til å kombinere politikk og retorikk. 17 14 forberedt på å farge Norge blått. 4 PRØVEVALGKAMP 17 HA IS I MAGEN De mange positive meningsmålingene gjennom det siste halve året er svært motiverende. Samtidig skal vi huske at det er litt over ett år til valgdagen. I mellomtiden må vi ha is i magen, og jobbe hardt hver eneste dag med å formidle vår politikk om å trygge arbeidsplassene gjennom kunnskap og konkurransekraft, skriver Erna Solberg i sin leder. Ett år igjen! Høyre starter nå noen intense uker med fullskala valgkamp, deretter følger et intenst år. 28. oktober er dagen alle medlemmer bør holde av. Deretter går det slag i slag før vi skal vise hva vi duger til i en virkelig valgkamp som skal lede til valgseier! Kick-starten for det hele var en kampanjesamling i sommer. HOBBYPOLITIKER N 20 UTLAND Jeg skriver inn adressen til Haakon Kvenna Gjennom flere år har Høyre samarbeidet med søsterpartier i Veum på iphonen og Bosnia. Siden i fjor skjer dette i kjører ut av garasjen. form av en treårig rammeavtale Han bor alene på finansiert med midler fra Norad. Majorstua, men er i ferd Prosjektet retter seg mot kvinner. med å flytte til Smestad sammen med to venner. 22 HØGRE I PRAKSIS, HELE HELGEN 125 Høyre-ordførere jobber hver dag for å levere Høyres bedre løsninger til over halvparten av landets innbyggere. I kommunene merker folk hva det innebærer når Høyre styrer. Derfor heter årets kommunalkonferanse Høgre i praksis. Her skal gode erfaringer deles og folk inspireres. NYTT BIND AV HØYRES HISTORIE I tre år har forfatter Hallvard Notaker jobbet med Høyres historie. Resultatet kan du lese i høst, da et fjerde og foreløpig siste bind av Høyres historie 1975 2005 foreligger. LES MER OM TEMA OPS PÅ SIDE 6 11 Høyremagasinet / MULIGHETER 5-12 / 3

KOLOFON: NR. 5 : 2012 LEDER / FOTO: Tomas Moss Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 7 10 ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Tonje Sølland Morten Skauge Martin Engeset Sigbjørn Aanes Sunniva Ihle Steinstad Gunnar Kongsrud Kristin Holm Jensen Peder Tellefsdal Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: gunnar.kongsrud@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (7 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: 22 82 90 00 Opplag: 35 000 Foto forside: Erik Norrud Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. VI MÅ HA IS I MAGEN De mange positive meningsmålingene gjennom det siste halve året er svært motiverende. Samtidig skal vi huske at det er litt over ett år til valgdagen. I mellomtiden må vi ha is i magen, og jobbe hardt hver eneste dag med å formidle vår politikk om å trygge arbeidsplassene gjennom kunnskap og konkurransekraft. For mange av våre europeiske venner har sommeren vi har lagt bak oss, handlet om noe ganske annet enn været. Gjeldskrisen i Hellas, Italia, Spania og Portugal gjør at mange mennesker har blitt arbeidsledige. Utgifter større enn inntektene gjør at de politiske lederne sliter med å skape vekst og nye muligheter for ungdom og mennesker uten arbeid. Norge har klart seg nokså bra gjennom den turbulente tiden. Vi nyter godt av at viktige handelspartnere som Sverige og Tyskland har klart seg bra selv uten store oljeinntekter. Sammen med våre søsterpartier i regjeringskontorene har de på en imponerende måte klart å skape vekst etter fi nanskrisen. Men det er for tidlig å avblåse faren for nedgangstider. Rammes våre naboer av mindre handel med Sør-Europa, vil også Norge kunne merke gjeldsspøkelset på en helt annen måte enn i dag. Gode tiltak forebygger krisen Den beste måten for Norge å håndtere gjeldskrisen på, er å forebygge den med gode tiltak. Høyre skal være utrettelige i kampen for trygge arbeidsplasser gjennom kunnskap og konkurransekraft. Krisen i Sør- Europa handler om at noen land har tatt opp for mye gjeld, men den handler også om at de samme landene ikke har omstilt seg til en kunnskapsbasert verden der forskning og innovasjon er avgjørende. Den beste måten for Norge å håndtere gjeldskrisen på, er å forebygge den med gode tiltak. For at Norge ikke skal bli rammet av gjeldskrisen, trenger vi derfor et regjeringsskifte slik at Høyre kan styrke satsingen på kunnskap i skolen, forbedre kollektivtilbudet og veiene, og trygge arbeidsplassene gjennom å forske mer og skape nye jobber. Høsten som ligger foran oss, byr på en rekke spennende arrangementer og muligheter til å jobbe for at vår politikk skal styre landet etter valget neste år. Jeg gleder meg spesielt til Kommunalkonferansen på Hamar hvor jeg håper å treffe nettopp deg. For å være best mulig rustet til 2013 skal vi også ha prøvevalgkamp. Det blir en test på hvor mange dører vi er i stand til å banke på, hvor mange vi kan nå med vårt budskap om å satse på kunnskap og konkurransekraft, og hvor kraftfullt Høyre-laget er til valget neste år. Jeg skal jobbe knallhardt for valgseier. Men Høyre vinner ikke uten at de mange tusen aktive Høyre-medlemmene landet rundt kjemper sammen med meg. Derfor håper jeg at du griper muligheten og engasjerer deg fremover. Denne høsten er en gyllen anledning. ERNA SOLBERG 4 / MULIGHETER 5-12 / Høyremagasinet

KRONIKK / ILLUSTRASJON: Trude Tjensvold DET HANDLER OM SÅ MYE MER Vi har tidligere hevdet at Norge ikke er det annerledeslandet noen vil ha det til de sakene som diskuteres i norsk politikk, er et speilbilde av de diskusjonene som foregår i Brussel og alle europeiske hovedsteder for øvrig. De sakene som arbeidstakere, arbeidsgivere, studenter, pensjonister og arbeidsløse er opptatt av i Norge, fi nner man igjen overalt i Europa. Vi har sagt HØYRE I BRUSSEL det før, og vi ønsker å si det igjen: Nordmenn er som europeere flest, så hvorfor vil vi ikke være med og bidra? Men jo lenger man har betraktet Norge utenfra i de seneste årene, desto større blir usikkerheten på om teorien holder vann. For mens nordmenn er opptatt av det samme som europeere er frykten for egen arbeidsplass, angsten for ikke å kunne fø sin familie eller få en jobb etter endt studium oppleves dette som langt alvorligere for europeere flest enn for nordmenn. Her fremstår dette som en fjern, urealistisk fremtid. Arbeidsledighet, hva er det? Og i verste fall kan vi jo bare «nave». Så derfor fokuserer vi mest på Birken, på ski eller sykkel, på ipaden og for ikke å glemme gassgrillen, «den mest sosiale måten å ødelegge maten på», som en kjent kokk har sagt det. Hadde det europeiske prosjektet kun handlet om kortsiktig økonomisk gevinst, hadde det kanskje ikke oppstått. Det handlet da, på 50-tallet, om å sikre fred og stabilitet på et krigsherjet kontinent. Ja, gjennom en gjensidig økonomisk avhengighet som også Norge har profitert enormt på. Men målet var så mye større. Og det er det i dag også. Brussel på høygir EU er tuftet på erkjennelsen av at ingen land på det europeiske kontinent er stort nok til å stå alene. Globaliseringen tvinger frem tettere samarbeid innenriks- som utenrikspolitisk. Det er tidvis en vanskelig prosess, særlig i krisetider som disse, men til tross for alt det norsk presse ikke skriver om, så jobbes det på høygir i Brussel. Nye ideer springer opp om hvordan man kan sikre alle de ting europeere flest, inkludert nordmenn, er opptatt av. Så hva da med Norge? Tror vi at vi kan klare oss utenfor fellesskapet i møte med den store verden? Hvem skal fronte «norske verdier» som grunnleggende menneskerettigheter og demokrati om ikke Europa gjør det? For faktum er jo at ingen andre land, intet annet kontinent, har så sammenfallende verdigrunnlag med oss som nettopp de andre europeiske landene. Skal vi da overlate til EU å gjøre dette på våre vegne, eller være med og bidra? EU er ikke et økonomisk kriseprosjekt vi lett hånlig kan ønske til grunne. EU er et politisk prosjekt, det eneste realistiske instrument for å forsvare de verdiene vi engang hadde, og kanskje igjen vil gjøre til våre. I dagens situasjon fremstår vi som den rikmannsklubben EU tidligere, og for noen til og med i dag, representerte for NEI-siden i Norge. Den rikmannsklubben som var seg selv nok, med høye murer rundt. Det er ikke bare sørgelig moral. Det er også veldig lite langsiktig politikk. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-12 / 5

UTLAND OFFENTLIG-PRIVAT / TEKST: Morten SAMARBEID Skauge / FOTO: Istockphoto/ TEKST: Eirik Løkke FOTO: Erik Norrud / Haakon Nordvik / Foto: Arne Kristian Stave Ytreland / visithaugesund.no 6 / MULIGHETER 5-12 / Høyremagasinet

UTLAND / TEKST: Morten Skauge / FOTO: Istockphoto OPS! Vi gjør det igjen Låta «Oops! I Did It Again» gjorde Britney Spears til popidol over natten. Men OPS! Høyre har også gjort det igjen. Og til begeistring, dog i en noe mindre målestokk. Haugesund kommune samarbeider med Sanitetsforeningen og skaffer gjennom OPS 60 nye omsorgsplasser til innbyggerne.

UTLAND OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID / TEKST: Morten Skauge / FOTO: Istockphoto DET NYE OMSORGSBYGGET i Haugesund er på 18 000 kvadratmeter og forventes å stå ferdig i løpet av 2015. Når bygget er fullført, kan Haugesund kommune tilby 60 nye omsorgsplasser. Haugesund bystyre har over lengre tid planlagt et nytt omsorgsbygg. Etter nærmere samtaler med Sanitetsforeningen bestemte vi oss for å inngå samarbeid, der deler av det nye revmatismesykehuset som er under bygging, vil bli brukt til sykehjemsplasser, ettersom HSF vil ha store problemer med å fylle alle kvadratmeterne. Det er hva jeg vil kalle en «vinn-vinnsituasjon», forteller ordfører i Haugesund Petter Steen jr. (H) om bakgrunnen for samarbeidet mellom Haugesund kommune og Haugesund Sanitetsforening (HSF). Dette er OPS Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en finansieringsordning for bygging av infrastruktur. OPS innebærer at staten over flere år (20 30 år i Norge) betaler private firmaer for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Samarbeidet består i at det offentlige finansierer, mens de private aktørene påtar seg den økonomiske risikoen, samt garanterer for å ferdigstille innen avtalt tid. OPS forbindes oftest med bygging av veier, og hittil er tre veiprosjekter i Norge finansiert gjennom OPS: Europavei 39: Klett Bårdshaug, Europavei 39: Lyngdal Flekkefjord og Europavei 18: Grimstad Kristiansand. I en rapport fra 2007 konkluderte Transportøkonomisk institutt med at OPS medfører at veier blir anlagt raskere ved bruk av OPS, men at det knyttet seg sterkere tvil til hvorvidt OPS innebærer kostnadsbesparing. Revmatismesykehuset i Haugesund Så det er altså ikke bare veiprosjekter som finansieres igjennom OPS. Direktør for HSF Jan Birger Medhaug er ansvarlig for byggeprosjektet som er kostnadsberammet til 428 millioner og skal stå ferdig i 2015. HSF har i mange år levert tjenester til Helse Vest innen revmatologi og skal fremover levere rehabiliteringstjenester for et stort antall mennesker. Ettersom det eksisterende bygget er fra 50-tallet, må vi totalrenovere, samt utvide eksisterende bygg for å møte våre målsettinger, forteller Medhaug til Muligheter. Ordføreren er særlig fornøyd med kombinasjonen sykehus, rehabilitering og omsorgsplasser og understreker hvilken betydning dette får for kvaliteten. Mange pasienter liker å bo sentralt og i så måte blir løsningen helhetlig, ettersom Haugesund sykehus også vil være lokalisert veldig nær. Dette gjør det enklere å samarbeide på tvers av ulike institusjoner og på

Jeg er overbevist om at dette OPS-prosjektet kommer til å gi et unikt tilbud til byens innbyggere når bygget blir ferdig 5Synes PÅ GATEN: du det er positivt at flere private aktører bidrar i utviklingen av velferdssamfunnet? den måten legge til rette for et bedre overordnet tilbud til pasientene, sier Steen jr. Det nye bygget er på 18 000 kvadratmeter og forventes å være ferdig i løpet av 2015. Når bygget er fullført, kan Haugesund kommune tilby 60 nye omsorgsplasser. Fordel for alle parter Petter Steen jr. er tydelig på fordelene ved bruk av OPS. Jeg synes dette prosjektet er en fordel for alle parter. Revmatismesykehuset eies av en sanitetsforening, og vi har ikke behov for å eie selve bygget. Ved å inngå en langsiktig kontrakt med en svært seriøs aktør kunne vi sikre oss gode fasiliteter, hvor den private aktøren sørger for vedlikehold, oppfølging og ansvar for bygget, mens Haugesund kommune har forpliktet seg til et langsiktig leieforhold. I sum vil dette gi bedre kvalitet til brukerne, hvilket vi er mest opptatt av. Men ordføreren innrømmer at det finnes noen ulemper ved OPS. Det er klart at den private aktøren skal ha fortjeneste, og at det isolert sett ville vært en fordel å eie fremfor å leie. Men ettersom det er den private aktøren som har ansvar for vedlikehold, vil vi unngå kommunale fristelser som fort kan ende opp i bygningsmessig forfall. Ved å velge en seriøs samarbeidspartner som forplikter seg til å ta ansvar for infrastrukturen, er jeg sikker på at vi kan få til en raskere og bedre oppfølging av pasientene, slik at fordelene ved OPS er betydelig større enn ulempene, sier ordføreren i Haugesund. Medhaug peker på den fi nansielle og faglige biten som avgjørende for at HSF deltar i prosjektet. Det er klart at driften må være lønnsom, men alle pengene vi tjener på dette, vil gå tilbake til Sanitetsforeningen med den hensikt å tilby et bedre helsetilbud. For oss er både den finansielle og faglige delen interessant, hvor vi får muligheten til å utvikle tjenester i samspill med kommune og stat. Jeg er overbevist om at dette OPS-prosjektet kommer til å gi et unikt tilbud til byens innbyggere når bygget blir ferdig, sier en begeistret Medhaug. Ordføreren i Haugesund understreker betydningen av få omsorgsplassene raskt ferdig. Det er åpenbart et viktig innspill i debatten om OPS at disse sårt tiltrengte omsorgsplassene neppe hadde blitt en realitet så raskt om det ikke var for OPS. «DET ER HVA JEG VIL KALLE en «vinn-vinn- situasjon,» sier Petter Steen jr., Høyre-ordfører i Haugesund. MARIA DYRHOL SANDVIK Gursken Jeg synes det er positivt med flere sosiale entreprenører som skaper nye løsninger, men da i samarbeid med det offentlige, som bør være den viktigste leverandøren av velferdstjenester også i fremtiden. ANNA KATHARINA FONN MATRE Oslo Ja. På mange områder kan private aktører styrke konkurransen og bidra til innovasjon og nytenkning. Da får vi et bedre velferdstilbud. HERMUND HAALAND Oslo Det er entydig positivt så lenge innkjøper (stat/kommune) har god kontroll med tjenesten som leveres, slik at både brukeres behov og ansattes vilkår er sikret. Det er ingenting som tilsier at det offentlige kan tilby bedre velferdstjenester i egen regi. MAGNUS HALSNES Bergen At dei er private, ser eg ikkje på som korkje positivt eller negativt. Innan visse sektorar ser eg på det som uheldig med private aktørar, andre stadar bra, og for nokre har det lite å seie. Privat er ikkje bra berre fordi det er privat. ATLE KOLBEINSTVEIT Stavanger Ja, det er jo bra at flest mulig bidrar i velferds samfunnet. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-12 / 9

UTLAND OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID Lite begeistret for OPS Ikke alle er like begeistret for bruken av OPS. Stortingsrepresentant i samferdselskomiteen for Ap Tone Merete Sønsterud er motstander av OPS. Uten å kommentere revmatismesykehuset i Haugesund spesielt er Sønsterud motstander av å finansiere infrastruktur på avbetaling, og mener den norske staten ikke har behov for å finansiere utbygginger med lån. Det spiller ingen rolle om det er en utgift til drift eller investering. Alt må betales på et eller annet tidspunkt. Storbritannias finansminister sier nå at OPS-prosjektene har bidratt til den høye gjelden landet må hanskes med i kjølvannet av finanskrisen. Og den konservative regjeringen vil nå erstatte OPS-ordninger med helt andre måter å fi nansiere offentlige prosjekter på. Den svenske finansministeren mener at OPS reduserer det fi nanspolitiske handlingsrommet og at privat kapital er dyrere enn statlig. Og i Ungarn blir det ikke igangsatt nye OPS-prosjekt etter at sentrum-høyre-koalisjonen tok over, sier OPSmotstanderen. Sønsterud understreker behovet for å utnytte ressursene best mulig, eksempelvis innen samferdsel. Vi er opptatt av effektive og sammenhengende utbygginger over lengre strekninger, men dette kan gjøres innenfor det budsjettsystemet vi har i dag. E6 mellom Kolomoen og Gardermoen ble bygget litt raskere enn OPSprosjektet E18 Grimstad Kristiansand. Jeg viser også til tre store investeringsprosjekter som er ført opp på egne poster i statsbudsjettet, med de fordelene det har for stabil finansiering. Det er også et arbeid i gang med å vurdere nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av veistandarden, avslutter Sønsterud. OPS! Det blir mer Skepsisen mot OPS deles ikke av alle i Arbeiderpartiet, i hvert fall ikke i Haugesund kommune, hvor OPS-samarbeidet med Haugesund Sanitetsforening ble vedtatt enstemmig i bystyret. Og Petter Steen jr. forteller at kommunen har flere OPS-prosjekter i emning. Vi har planer om å utvide samarbeidet med Frelsesarmeens sosialtjeneste om et lavterskeltilbud for rusmisbrukere, blant annet ved å få på plass 15 nye skjermede leiligheter som egner seg for botrening. Dette er et tilbud vi ikke har i dag. Videre har vi planer om nytt læringssenter, som potensielt er et nytt OPS-prosjekt. Erfaringene med OPS er så langt positive, avslutter ordfører i Haugesund Petter Steen jr. Det tar for lang tid! Erna Solberg mener at det i dag tar for lang tid å bygge nye veier og offentlige sykehus, samtidig som andre velferdsbygg forfaller. Høyre vil fi nne nye løsninger som gir et bedre tjenestetilbud. Offentlig-privat samarbeid bidrar til at nye veier, sykehus og skoler kan bygges raskere, samtidig som vedlikeholdet blir bedre. Vi sikret full barnehagedekning gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører, og dette er en modell vi bør bruke på flere områder. Jeg er glad for at Høyre-styrte kommuner som Haugesund går foran og viser vei for hvordan velferdstjenestene kan styrkes gjennom OPS. Selv om fi nanskostnadene kan bli noe høyere med OPS, ser vi gevinster i form av bedre vedlikehold, raskere gjennomføring av prosjektene og ny teknologi som gir bedre ressursbruk. En ny regjering med et sterkt Høyre vil iverksette fl ere OPS for å forbedre tjenestetilbudet, men vi vil alltid sørge for at dette skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Erna Solberg til Muligheter. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no 10 / MULIGHETER 5-12 / Høyremagasinet

UTLAND / TEKST: Anniken Hauglie og Rune Aale-Hansen Nye muligheter på BALKAN «Et liberalt parti kan ikke forby tigging. Vi kan ikke forby alle handlinger vi ikke liker.» «Tigging må forbys, hvis ikke stimulerer vi til menneskelig fornedrelse.» Debatten etter tiggevedtaket på Høyres landsmøte har enda ikke lagt seg, men vi trodde likevel ikke vi skulle oppleve den samme intense og ideologisk gode debatten om tigging og romfolk, midt i Bosnia. Men jo medlemmene på seminaret hadde fått i oppgave å diskutere politiske profi lsaker og vanskelige pressesaker, og dette utløste størst debatt. Argumentene var like gode og mangfoldige som på Høyres landsmøte med stort engasjement også knyttet til «bosniske romfolk» og «innvandret romfolk». Gjennom flere år har Høyre samarbeidet med søsterpartier i Bosnia. Siden i fjor skjer dette i form av en treårig rammeavtale finansiert med midler fra Norad. Prosjektet retter seg mot kvinner. Ca. 200 kvinner er plukket ut til å delta i prosjektet, som innebærer opplæring i organisasjonsarbeid, kampanjearbeid, rekruttering, debatteknikk og pressearbeid. Fire søsterpartier i Bosnia Som følge av etniske og religiøse skillelinjer er partimangfoldet i Bosnia større enn det som ellers ville være naturlig. Høyre har derfor fire søsterpartier i Bosnia. To av dem, PDP og SDA, har Høyre samarbeidet med lenge, mens to andre (HDZ og HDZ 1990) smått om senn også trekkes inn i samarbeidsprosjektet. Partiene er «etnisk» baserte. «Vi må sette søkelys på aleneforeldre-situasjonen. Det betyr blant annet at vi må ha flere barnehager så aleneforeldre vil bli i stand til å jobbe, men også at de får prioritet.» «Vi må satse mer på turisme ikke minst lokal turisme. Det stimulerer det lokale næringslivet, og det er en av de viktige næringene vi kan satse på her i Bosnia.» Det er ingen ting å si på det politiske engasjementet blant deltakerne, og det er lovende med tanke på utviklingen både av partiene og forhåpentligvis også samfunnet. Skulle man alene se på samarbeidsprosjektet Høyre har med søsterpartiene i Bosnia, kan man lett tenke seg at det skjer fremskritt i landet i form av større tillit til hverandre og respekt for mangfoldet. En vesentlig målsetting med prosjektet er å samle kvinner fra den politiske sentrum-høyre-siden, på tvers av etnisitet og religion og få dem til å jobbe sammen på seminarene. Men det er en utfordring i et land som frem til 1995 var herjet av den verste krigen i Europa siden 1945. Bosnias grunnlov legger til grunn og knesetter at nasjonen i sin demokratiske oppbygging er tuftet på religiøse og etniske grupperinger. Vi skal huske at det er det internasjonale samfunnet som har ansvaret for at grunnloven omsider ble slik, i tråd med Dayton-avtalen. Dette betyr blant annet at ved valg til landets regjering er det en forutsetning at det skal være representasjon av serbere, kroater og bosnjaker/muslimer. Skrittvis endring Du vil kanskje tenke at det er fi nt at man tar hensyn til alle? Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er uenig dvs. den mener grunnloven ikke er god nok. For kort tid siden lykkes en bosnisk jøde og en bosnisk rom med å få sin sak helt opp til behandling i EMD. I henhold til grunnloven er innbyggere tilhørende andre religiøse/etniske grupper enn serbere, kroater eller bosnjaker fratatt mulighet til å stille som kandidat til nasjonalvalg i Bosnia. Når et samfunn nekter enkelte av sine I BOSNIA: Anniken Hauglie og Rune Aale-Hansen. innbyggere retten til å kunne velges av folket, er det grunn til å stille spørsmål om det faktiske demokratiet i landet. EMD har tatt standpunkt i saken og slått fast at Bosnias grunnlov ikke er demokratisk. Før neste valg må landet derfor endre sin grunnlov, har EMD uttalt. Om det vil få noen praktisk betydning, gjenstår å se. Dette er en realitet og viser at det fortsatt er utfordringer i Bosnia. I dette perspektivet støtter Høyre gjennom sitt demokratiprosjekt en utvikling som har til formål å bygge ned barrierer. Utviklingen går ikke fort. Men skritt for skritt skjer det en gradvis endring. For å få varig fred og demokrati på Balkan så er kanskje dette veien å gå. Ikke gjennom brå og raske endringer som fort kan kastes om, men gjennom langsiktig og grundig arbeid som gjør at endringene fester seg. Demokrati, mangfold og toleranse må gjødsles for at det skal gro. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-12 / 11

HVA SKJER INTERNASJONALT? HØYRE-POST VÅR VERDEN AV SILJE J. UNDAHL i IMPULSER / TEKST: Eirik Løkke VALGVINNER I MONGOLIA Høyres søsterparti Det demokratiske partiet (DP) vant valget i Mongolia. DP ble grunnlagt da det kommunistiske regimet i Mongolia falt etter den demokratiske revolusjon i 1990. DP fikk 31 plasser i parlamentet. Det er en økning på fire mandater fra forrige valg, men resultatet er ikke tilstrekkelig til å danne regjering alene. Valgets store taper ble det gamle kommunistiske partiet Det mongolske folkeparti (MPP), som mistet hele 20 mandater og endte med 25 plasser i nasjonalforsamlingen. MPP ble etterfulgt av det nyopprettete partiet, Mongolias Revolusjonære Folkeparti (MPRP), som fikk elleve mandater. En ny koalisjonsregjering ledet av DP antas å være på plass i løpet av august. Det er ventet at DP vil danne regjering med det kontroversielle MPRP, som nylig brøt ut av det kommunistiske partiet MPP og at uenighet om nasjonalt eierskap over landets naturressurser vil bli en vanskelig og viktig sak for de nye koalisjonspartnerne. FOLKEAVSTEMNING OM VETORETT Liechtenstein er et parlamentarisk monarki hvor monarken har absolutt vetorett i alle saker. Dette inkluderer avgjørelser tatt i parlamentet og ved folkeavstemninger. I juli i år ble denne retten satt på prøve. Etter at kronprins Alois i september i fjor truet med å bruke sin vetorett under en folkeavstemning om å avkriminalisere abort, har en debatt om monarkiet rast i Liechtenstein. Mange mente at kronprinsens innblanding var udemokratisk og uenighetene resulterte i en avstemning om å fjerne monarkiets vetorett ved folkeavstemninger. Innskrenkningen ville kun gjelde ved folkeavstemninger, og monarken ville fortsatt ha vetorett ved parlamentariske avgjørelser. Et overveldende flertall av velgerne avviste forslaget og hele 76 prosent av innbyggerne stemte for at monarkiet skulle beholde sin vetorett også ved folkeavstemninger. Fremtiden er 350 ungdommer, en ny leder og en helg. Her er noen glimt fra Unge Høyres landsmøte der unge konservative demonstrerte en imponerende evne til å kombinere politikk og retorikk. Sammen med tusenvis av Unge Høyre-medlemmer er de nå forberedt på å farge Norge blått. ERNA SOLBERG besøker UHLM. For mer informasjon, gå inn på WWW.IDU.ORG HENRIK ASHEIM, avtroppende leder i Unge Høyre ble takket av. 12 / MULIGHETER 5-12 / Høyremagasinet

SAGT FRA LANDSMØTET: BILDE AV LEDERTRIOEN: ERTRIOEN: Serine Jonassen, Paul Joakim Sandøy og Fredrik Punsvik AUF har ikke tenkt en eneste politisk tanke siden Trond Giske hadde hår på hodet. Paul Joakim Sandøy Klimameldingen hadde vært mye dårligere uten innsatsen til Unge Høyre. Natur og Ungdoms leder, Silje Lundberg, skryter av klima innsatsen til Unge Høyre De som kjenner meg, vet at jeg vil kutte budsjettet med både øks og machete. Erik Skutle, leder i Hordaland Unge Høyre, forteller om sin budsjett-tilnærming En ny regjering må være enig om særlig tre ting: 1) Mer kunnskap i skolen. 2) Mer valgfrihet. 3) Det skal lønne seg å jobbe. ALLTID! Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn hilser Unge Høyre-landsmøte med vekt på enighet Senterungdommens viktigste politiske innspill er å lage en retusjert nakenkalender. Paul Joakim Sandøy Sosialistisk Ungdoms viktigste politiske innspill er å forby retusjerte nakenkalendere. Paul Joakim Sandøy Jeg liker blomster. Oslo Unge Høyres Mathilde Tybring-Gjedde Kjære Mathilde, jeg gir deg gjerne en bukett med blomster. Sør-Trøndelags Sindre Nilsskog tar utfordringen Det må være like vanskelig å få trygd som det er å få skjenkebevilling. Nestleder i FpU Erik Tørrisen hilser landsmøtet På dette landsmøtet finnes det helt sikkert fremtidige stortingsrepresentanter og statsråder. Erna Solberg Læreryrket skal være et drømmeyrke! Jenny Clemet von Tetzschner, Oslo Unge Høyre NYVALGT LEDER Paul Joakim Sandøy. BILDER AV det nye Sentralstyre i Unge Høyre. Fra venstre: Paul Joakim Sandøy, Kristian Tonning Riise, Maria Gøtner, Peter Christian Frølich, Iris Aunvik, Fredrik Punsvik og Serine Jonassen. GLASSMESTEREN I OSLO/AKERSHUS Innbrudd/hærverk eller behov for annen relevant assistanse? Glassmester 24-timers service Alt i glassarbeider Isoler, solkontroll og energispareglass Støydempende-, sikkerhets- og innbruddshemmende glass Salg og montering av dører og vinduer i tre og aluminium Reparasjon av steinsprut og montering av bilglass Sikkerhetsfilm og solfilm til bil og bygg Fjerning av riper (butikkvinduer) Gitter og rullegitter Autorisert rådgiver RING AVD. OSLO 815 GLASS (815 45277) ELLER VÅR AVD. I AKERSHUS 64 95 31 30 For mer informasjon: www.815glass.no Last ned vår App SVEINUNG ROTE- VATN, leder i Unge Venstre som hilser Unge Høyres landsmøte. Etablert 1968 Høyremagasinet / MULIGHETER 5-12 / 13