TEMAHEFTE for videregående skole: SAMFUNNSFAG OG GEOGRAFI NORD SØR HANDEL MED MAT Hefte utarbeidet av Landbrukets Utredningskontor på oppdrag av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag med støtte fra NORADS informasjonsmidler
INNLEDNING I videregående skole er det flere fag som tar opp problemstillinger rundt ulikhet, fattigdom og skjev fordeling av ressurser. Dette heftet er ment som et supplement til den ordinære undervisningen spesielt i samfunnsfag og geografi. Temaene er knyttet til læreplanen, og teksten etterfølges av oppgaver for diskusjon og interaktiv bruk av informasjon via nettet. Heftet tar opp store og vanskelige spørsmål der det ikke finnes noe fasitsvar. Formålet med heftet er å gi leserne grunnlag for egen refleksjon og diskusjon. Løsninger på ressursproblemer, ulikhet og ekstrem fattigdom forutsetter i første omgang at problemene blir satt på den politiske dagsorden og diskuteres. Og det er nettopp økt bevissthet, debatt og kunnskap om Nord Sør spørsmål som er formålet med dette temaheftet. Første del gir en innføring i hvordan verdensamfunnet er organisert, og hvordan en forenkler virkeligheten for å få en oversikt. Dernest går heftet mer i dybden på noen forhold innenfor Nord Sør skillelinjen, med et særskilt fokus på handel med landbruksvarer. I de senere år har stadig debatten omkring utvikling i fattige land blitt linket til de internasjonale forhandlingene som pågår i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette er en innfallsvinkel vi søker å gå i dybden på. Heftet består av to tematiske hoveddeler: Hva er verdenssamfunnet og hvilke forestillinger har vi om det fordeling og ulikhet Handel med mat i et globalt perspektiv Heftet er bygget opp av ulike deler som enten kan benyttes som en helhetlig fremstilling, eller delene kan benyttes uavhengig av hverandre. Det er videre utformet slik at det kan skrives ut og brukes som ren tekstinformasjon. Samtidig er det aktivert diverse internettlinker som kan benyttes dersom en bruker heftet online. Linkene inneholder nettstedene til sentrale organisasjoner, samt at linkene brukes som illustrasjoner og animasjoner tilknyttet de ulike temaene i heftet for å gå mer i dybden på enkelte temaer. Vi ønsker god lesning og gode diskusjoner! Landbrukets Utredningskontor, Oslo, 10. april 2006 Aase Lømo Torbjørn Tufte 2
INNHOLD Del 1 Verdenssamfunnet side 4 Del 2: Hvordan vi oppfatter verden side 6 Del 3: Nord - Sør side 10 Del 4: Handel side 16 3
Del 1: Verdenssamfunnet I internasjonal politikk brukes ofte suverene nasjonalstater som analyseobjekt. Det er omkring 200 suverene stater i verden, som samlet har en befolkning på over 6,3 milliarder mennesker. Ved å analysere verden ut fra nasjonalstater forenkler man verden for å få oversikt og mulighet til å si noe om komplekse forhold. Men det er også en hensiktsmessig forenkling, fordi det i utgangspunktet ikke er noen rettsinstans som står over de suverene statene i verdenssamfunnet. Når land velger å samarbeide skjer dette på frivillig basis, fordi det i prinsippet ikke er noen overnasjonal myndighet som kan diktere hvordan et land skal opptre. Dersom en suveren stat gir i fra seg makt, skjer dette derfor gjennom et frivillig valg, og ikke som et resultat av at en stat blir pålagt av andre til å delegere fra seg myndighet. Det vil si at det mangler en formell styringsinstans i verdenspolitikken. Den teoretiske benevnelsen på en manglende internasjonal myndigheten over nasjonalstatene i verdensamfunnet er at det er et innslag av anarki i samhandlingen mellom stater. Det vil likevel ikke si at verdenssamfunnet er et kaos uten styring. For nasjonalstatene har underlagt seg en rekke formelle og uformelle bindinger for hvordan de opptrer, og disse bindingene fungerer som styringsverktøy. Eksempel på bindinger som styrer staters opptreden er normer og sedvanerett, bilaterale og multilaterale avtaler og deltagelse i internasjonale organisasjoner. Summen av disse forholdene gjør at nasjonalstatene forholder seg til rettigheter og forpliktelser i den internasjonale samhandlingen. En av de viktigste møteplassene for nasjonalstater er De forente nasjoner (FN), hvor det er 191 medlemsland per i dag. Her inngår land forpliktende avtaler om samarbeid for å skape forutsigbarhet og stabilitet i verdenssamfunnet. Når suverene stater inngår bindende avtaler blir disse kalt folkerettslige bindende avtaler. En annen stor organisasjon er Verdens handelsorganisasjon, med 148 medlemsland, som er etablert for å lage regelverk for den internasjonale handelen mellom land. Medlemsliste og år for medlemskap for FN: http://www.un.org/overview/unmember.html Medlemsliste og år for medlemskap for GATT: http://www.wto.org/english/thewto_e/gattmem_e.htm Medlemsliste og år for medlemskap for WTO: http://www.wto.org/english/thewto_e/whatis_e/tif_e/org6_e.htm Stater er suverene enheter, men velger å delta i folkerettslige bindende avtaler gjennom organer som FN og WTO. Visste du at: Sveits ikke ble medlem av FN før i 2002? At Russland ikke er medlem i WTO? 4
Fra GATT til WTO Generalavtalen om tolltariffer (GATT) var en provisorisk avtale som ble opprettet av 23 land i 1948. Bakgrunnen for avtalen var at forhandlingene om en internasjonal handelsinstitusjon (ITO) under FN mandat strandet, fordi Kongressen i USA motarbeidet en handelsorganisasjon under FN. Isteden ble GATT-avtalen etablert som et rammeverk for internasjonal handel med industrivarer. 23 land sto bak GATT og formålet var å stabilisere og etter hvert øke handelen med industrivarer gjennom tollbindinger og tollreduksjoner. GATT, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet inngår i en helhet i etterkrigsperioden, der datidens økonomiske stormakter tok initiativet til å etablere formelle kanaler for regler og samarbeidsfora innenfor verdensøkonomien og verdenshandelen. I perioden 1986-1994 ble regelverket for handelen kraftig utvidet gjennom den såkalte Uruguay-runden innenfor GATT-systemet. Disse forhandlingene resulterte i at WTO ble etablert i 1995 med deltagelse fra 123 land. Opprettelsen av WTO betyr at en permanent organisasjon for handelsspørsmål har avløst den midlertidige GATTavtalen. Nytt etter 1995 er at en rekke nye handelsrelaterte områder utover industrivarehandelen nå er innlemmet i avtalesystemet. Blant annet avtale om landbruk, beskyttelse av intellektuelle opphavsrettigheter (TRIPS), og handel med tjenester (GATS). I tillegg ble tvisteløsningsmekanismene styrket med opprettingen av WTO. Det vil si at en rekke nye felt innenfor handelen ble underlagt et felles rammeverk, der medlemsstatene forpliktet seg og fikk rettigheter innenfor et system med sanksjonsmuligheter mot de som bryter reglene. Mens GATT gjaldt for handelen med industrivarer, forhandles det om stadig flere områder i WTO. 5
Del 2: Hvordan vi oppfatter verden Verden må forenkles for å få oversikt. All informasjon vi innhenter blir på en eller annen måte - på et eller annet stadium - filtrert og forenklet. Både språk og kartfremstillinger bidrar til det. Forestillinger og realitet fra klode til kart Våre forestillinger og oppfatninger av verden påvirker hva vi tenker om andre mennesker, steder og hvordan ting henger sammen. Våre forestillinger og den virkelige verden stemmer ikke alltid overens. Et av de tydeligste eksemplene på dette er den grafiske framstillingen av verden vi får presentert i form av kart. Hvordan et kart er presentert påvirker våre oppfatninger av hvordan vi mener verden er. Vi i Europa er vant til å bli presentert for Mercator- framstillingen, utformet på 1500-tallet. Dette kartutsnittet er en klassisk europeisk kartfremstilling der den nordlige halvkule er i fokus. Det er funksjonelt for å få oversikt over den nordlige halvkule, og havene i forhold til kompassretningene, men mindre funksjonelt for å forstå størrelser og avstander i sin helhet på jordkloden. Uansett hvilke fremstilling man bruker når man bretter ut jordkloden vår på et papir, så vil det alltid bli noe som ikke stemmer. Spørsmålet blir på hvilken måte det gjøres og hva som blir feil framstilt. Å omgjøre en kule til et ark fra tre til to dimensjoner må bli feil.derfor bør vi vite hva med kartet som er feil... De to kartene på neste side er eksempler på kart utformet med ulike formål. Mercatorkartet ble utviklet ut fra datidens behov for navigasjon til sjøs. Kartet gir rette linjer til polene, noe som samsvarte med kompassretningene, som igjen var praktisk i en tid der man navigerte etter kompass og stjerner. Framstillingen av Mercatorkartet var dermed motivert ut fra praktiske behov for sikker navigering, men utformingen førte til store skjevheter i størrelsen på landareal. Ettersom Mercator etter hvert ble vanlig også for å fremstille og beskrive landområdene i verden, selv om utsnittet blåste opp landarealet ved polene og forminsket arealet rundt ekvator, ble kartet et bilde på en eurosentrisk oppfatning av verden. Karl B. Mollweide utviklet et kart i 1805 som tok utgangspunkt i at arealet på land skal reflekteres i tilnærmet riktig størrelse i forhold til hverandre. Dette ble videreutviklet av Arno Peter i 1974. Peters projeksjon var en radikal tolkning av Mollweide. Mens Mercatorfremstillingen var praktisk motivert, var Peters framstilling politisk motivert og en reaksjon på at Mercatorkartet fortsatt ble benyttet i stor utstrekning for å vise landareal. Framstillingen hos både Mollweide og Peter har styrken i at kartene reflekterer at landarealene er riktige i forhold til hverandre, mens svakheten er at havarealet blir krympet og landformasjonene blir forvrengt. Dette gjelder særlig i Peters framstilling der landenes størrelse i forhold til hverandre er det viktigste å få fram. I de to kartene på neste side er Algerie, Grønland, Vietnam, Norge og Elfenbenskysten fargelagt, og i tabell 1 ser du landenes areal i virkeligheten. Sammenlign de to kartene og legg merke til hvor stor skjevhet Mercatorkartet gir når man bruker kartet til å få en forestilling om landarealet i disse områdene. Det øverste kartet viser hvordan Grønland blir blåst opp gjennom Mercatorframstillingen. Dersom kartet viste riktig forhold, ville landarealet til Grønland tilsvare et areal på over 34,5 millioner kvadratkilometer (større en hele Afrika som er ca. 30,3 km 2 ), mens Algerie ville fått et areal på 2,9 millioner km 2. I virkeligheten har Algerie et større landareal enn Grønland da Algeries flateinnhold er ca. 2,4 millioner km 2, mens Grønland har et areal på ca. 2,2 millioner km 2. 6
Kilde: Rustin Dodson, Santa Barbara, California, (http://www.ncgia.ucsb.edu/cctp/units/unit10/10.html) Tabell 1: Utvalgte områder og flateinnhold Land Flateinnh. i 1000 km 2 Algerie 2 382 Grønland 2 176 Vietnam 330 Norge 324 Elfenbenskysten 322 Kilde: Rustin Dodson, Santa Barbara, California, (http://www.ncgia.ucsb.edu/cctp/units/unit10/10.html) 7
Hvis vi velger å se verden med midtpunkt i Stillehavet og med Sydpolen opp, kommer Norge ordentlig i utkanten. Dette er laget etter en australsk idé. Det er verken mer eller mindre riktig enn det verdenskartet vi er vant til. Kilde: Mai Ellefsen (grafikk) og Håvard Altern (tekst) i Mat for VERDEN. Den grønne skolen, Norges Bondelag. OPPGAVE Undersøk hva slags kart dere har i klasserommet og andre steder på skolen. Hva slags framstillingsmåter er brukt på de ulike kartene? Til diskusjon 1. Den vanligste framstillingen av Mercatorkartet er å presentere Greenwich (null lengdegrader) i sentrum, også i andre deler av verden. Hvordan tror dere kartene vi ser på i løpet av skoleårene påvirker oss? Hva om kartet vi pleide å se på i Norge så ut som kartet over? Eller slik: http://www.maptown.com/cgibin/mt/store.cgi?overlord=details&store_id=134 eller slik? http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/xx.html Hvor bor de innfødte? På Hadeland? I Sogn? I Tromsø? Eller bare i Kongo og på Sumatra? 2. På hvilken måte kan kartet påvirke forestillingene til for eksempel indonesiske elever? Om de bruker et tradisjonelt Mercatorkart med Greenwich i sentrum, et opp-ned kart slik som vist ovenfor eller verdenskart med Asia i sentrum? http://www.luth.no/default.asp?side=bildedatabase 8
OPPGAVE Til diskusjon: Satiregruppen Spitting Image lagde sitt eget verdenskart på 1980-tallet, slik de mente det konservative partiet i Storbritannia så på verden. Studér Tory World kartet og diskuter om det kunne vært laget et tilsvarende kart som illustrerer vanlige forestillinger i Norge. www.utredningskontoret.no/temahefte/torykart The Spitting Image Book, 1985 s.44-45, ISBN 0-571-13670-2 9
Del 3: Nord-Sør Inndelingen i Nord og Sør er en gruppering og forenkling av land og folk 200 stater blir kuttet ned til to parter. Nord og Sør benyttes ofte som en grovinndeling av verden når det gjelder økonomisk nivå (for både land og folk) og levekår. I dag er det vanlig å bruke begrepene Nord og Sør i stedet for industriland og utviklingsland. Det er store forskjeller mellom land i Sør, men det er noen fellestrekk som kjennetegner land i Sør: Lav gjennomsnittlig inntekt (bruttonasjonalinntekt) per innbygger Stort omfang av fattigdom, her målt som ekstrem fattigdom (mindre enn én US-dollar pr dag) Dårlige levekår (forventet levealder, spedbarnsdødelighet, tilgang på rent vann) Relativ høy andel av befolkningen som ikke kan lese og skrive Fortsatt relativt stor landbrukssektor og en høy andel av befolkningen sysselsatt i landbruket OPPGAVE til diskusjon: Begrepet «den tredje verden» brukes synonymt med utviklingsland og betegnelsen Sør. Søk på «the third world» på internett. Hvor mange treff fikk dere? Hva kan du lese om begrepet? Hva mener du om å bruke den betegnelsen? Diskuter og begrunn svaret ditt. Ulike grupper av land Det er sjelden å bare operere med to grupper av land når man sammenligner tall. I offentlig statistikk deles land inn i flere kategorier basert på inntekt. Dette kan gjøres mer eller mindre finmasket. Verdensbanken bruker ofte følgende inndeling: Høyinntektsland, OECD-land Høyinntektsland, ikke OECD-land Øvre mellominntektsland Nedre mellominntektsland Lav-inntektsland Mange land i Latin-Amerika, en del sentralasiatiske og noen sør-øst asiatiske land er definert som mellominntektsland. De aller fleste afrikanske land defineres som lavinntektsland. Denne gruppen består av 63 land som seg i mellom er meget forskjellig når det gjelder økonomisk og sosiale forhold. Verdens minst utviklete land (MUL) Gruppen av lavinntektsland består igjen av en stor undergruppe som er definert som Verdens minst utviklete land (MUL). FN har satt opp flere kriterier for å kunne definere land som «Least Developed Countries» (LDC). Ett av disse er økonomisk nivå målt som gjennomsnittlig bruttonasjonalprodukt per innbygger. Til sammen er 50 av lavinntektslandene definert som MUL. Dette er en vanlig betegnelse og gruppering som brukes mye i diskusjon om målgrupper når det gjelder bistand og utvikling. Det er med andre ord store forskjeller innad i gruppen av lavinntektsland. En nyttig todeling av disse landene er derfor å skille mellom 1. Lavinntektsland som ikke er MUL. I dag 13 av 63 lavinntektsland 2. MUL, i dag 50 av 63 lavinntektsland Land i Sør: Store forskjeller 10
Ser vi på statistikken og inndeling av land etter inntekt finner vi store forskjeller mellom land som kategoriseres som Sør, fra de fattigste MUL til land i øvre middelinntektsgruppen som for eksempel Malaysia. En del land i Sør har gjennomgått eller er i ferd med å gjennomgå en industrialiseringsprosess. En del av disse landene ligner på industrialiserte land på mange områder. Men mange av disse landene har fortsatt en rekke kjennetegn knyttet til befolkningens levekår som gjør at landene har mer til felles med «tradisjonelle» utviklingsland enn med dagens industriland. Noen land er vanskelig «å plassere», et av dem er Malaysia. NIC-land.. En del land i Asia og noen i Latin-Amerika kalles NIC, - Newly industrializing countries. Dette er land som i hovedsak ikke er ferdig med å industrialisere seg, men som i ulik grad er i gang med industrialiseringsprosessen. Det er ulike generasjoner av NIC-land. De fire tigrene var betegnelsen på fire land/bystater i Asia Hong Kong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea - som i løpet av kort tid bygget opp sin industri og hadde en sterk økonomisk vekst. De såkalte andregenerasjons NIC-land er Malaysia, Thailand og Filippinene i Asia og Brasil og Mexico i Amerika. Et tredje generasjon land som har gjennomgått store forandringer i økonomien er Kina...men ikke industriland Levekårene i flere av disse landene er langt bedre enn i de fattigste utviklingslandene, men de fleste landene har likevel store grupper i befolkningen som lever i dyp fattigdom (slummen i storbyer og store befolkningsgrupper på landsbygda). Også andre kjennetegn ved landene (utdanning, helse, arbeid) gjør at de fleste av disse er mer lik andre land i Sør enn i Nord. Eksempelet Malaysia i hvilken kategori? Når man beregner bruttonasjonalprodukt per innbygger slik FNs utviklingsprogram gjør (UNDP United Nations Development Program), er Malaysia på høyde med land i Øst-Europa, men med halvparten så høyt BNP per innbygger som Portugal og en firedel av Norges BNP per innbygger. Malaysia har fire ganger så høyt BNP per innbygger som Vietnam samtidig som andelen analfabeter er høyere enn i Vietnam. Land som Paraguay, Filippinene og Ecuador har alle lavere BNP per innbygger enn Malaysia, men en høyere andel i befolkningen som kan lese og skrive. Paraguay som har halvparten så høyt BNP per innbygger som Malaysia, har samtidig langt lavere andel underernærte barn under fem år enn hva Malaysia har, mens spedbarnsdødeligheten er større. Stadig større forskjeller? Forskjellen mellom verdens fattigste og rikeste land har økt de siste 150 årene og forskjellene har stadig blitt større. Men utviklingen de seneste årene viser ulik retning avhengig av hvordan man måler. Forskjellen mellom land i Sør har blitt større og større. Det er derfor viktig å skille mellom ulike grupper av land i Sør. Forskjellen mellom Nord og Sør er også blitt større dersom Kina holdes utenfor. Men når Kina er med i beregningene, og det regnes i forhold til folketallet, så er ikke forskjellene blitt større mellom Nord og Sør de siste 10-15 årene. 11
FNs utviklingsprogram UNDP gir hvert år ut en rapport om den menneskelige utviklingen i verden. I den siste rapporten (Human Development Report 2005) kan man blant annet lese at: I 1990 var den gjennomsnittlige amerikaner 38 ganger rikere enn en gjennomsnittlig tanzanianer. I 2005 er amerikaneren 61 ganger så rik. Kjøpekraften i lavinntektslandene som gruppe er 1/13 av kjøpekraften i høyinntektslandene. Helt fra 1820-årene og fram til 1992 har det vært en økende global ulikhet i verden. Fordi vekstraten i folkerike Kina og India har vært større enn i høyinntektslandene de siste par tiårene, har ulikheten blitt noe mindre når vi tar hensyn til befolkningenes størrelse. Høy vekst i India er en av grunnene til at inntekstgapet relativt sett er blitt mindre i verden. Likevel vil det med dagens vektsrate (beregnet for 2000-2005) ta 100 år før India kommer opp på nivå med dagens høyinntektsland. Blir høyinntektslandene stående på stedet hvil, vil det ta 172 år for Latin-Amerika og 231 år for Afrika. Det er viktig å skille mellom absolutt og relativ vekst. Dersom både Afrika sør for Sahara og Europa opplever en gjennomsnittlig inntekstvekst på 3 prosent, betyr det en økning på 51 US dollar for afrikaneren og 854 US dollar for europeeren. De rikeste 10 prosent i verden har en inntekt som er 103 ganger så høy som de 10 prosent fattigste. Ingen enkeltland kan vise til så stor ulikhet. (I Brasil er den 1:94). Å løfte den fattigste milliarden mennesker på jorda over den ekstreme fattigdomsgrensen (mindre enn én US dollar pr dag), vil koste om lag 300 milliarder dollar. Det tilsvarer mindre enn to prosent av inntekten til de 10 prosent rikeste på jorda. Menneskelig utvikling UNDP (United Nations Development Program) er FNs organisasjon for utvikling som årlig gir ut en rapport om alle lands økonomiske og sosiale utvikling. Siden 1991 har UNDP presentert en indeks Human Development Index som består av tall for utdanning, forventet levealder og inntekt (bruttonasjonalprodukt pr innbygger). Indeksen har vært gjenstand for kritikk fordi den forsøker å måle både økonomiske og sosiale prosesser i ett og samme mål. Indeksen vil også kunne skjule viktige forskjeller mellom land. Det betyr at land med dårlige sosiale forhold og høy inntekt kan få samme tall på sin indeks som et land med bra sosiale forhold men med lav inntekt. Men disse forholdene henger ofte sammen, slik det er vist i animasjonene på UNDPs hjemmeside (se oppgave). OPPGAVE: UNDPs har en animasjon som viser både den økonomiske (inntekt pr innbygger) og den sosiale (utdanning og helse) utviklingen for grupper og enkelt land fra 1975 til 2002. Gå inn på UNDPs egen hjemmeside: http://hdr.undp.org/statistics/highlights/ Trykk så på Growth and Development an animation Kommer det fram noe mønster i utviklingsforløpet? Hvilke land og regioner skiller seg ut i hhv positiv og negativ forstand? Generelt er det en sammenheng der den sosiale utviklingen (Y-aksen målt ved alfabetisme og forventet levealder) følger den økonomiske (x-aksen målt ved BNP per innbygger). Er det noen land som viser at den sosiale utviklingen er relativt god sammenlignet med den økonomiske eller omvendt? Hva kan det si om fordelingspolitikken? 12
Det er rike og fattige land og rike og fattige mennesker. Store forskjeller innad i et land gjør det mulig å oppleve rikdommen og fattigdommen side om side. De mest velstående i Sør har en rikdom som virker grell på oss i Norge. Samtidig som et land som USA har en økende befolkningsgruppe som lever i absolutt fattigdom. Zuma Press/Scanpix AP/Scanpix Manhattan, New York Børsen i Hanoi, Vietnam 13
Figur 1: Eksempler på ulikheter mellom Nord og Sør BNP pr innbygger (1000 USD) El-forbruk pr innbygger (1000kWt) Kjøttforbruk kg pr innb. pr år Fattigdomsindeks u-land 40 35 30 25 20 15 10 5 30 25 20 15 10 5 150 120 90 60 30 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 0 0 USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam USA Norge India Uganda Vietnam 14
Her ser vi nærmere på noen utvalgte land i Nord og Sør. Figur 1 på forrige side viser gjennomsnittlige verdier for grunnleggende økonomisk og sosial utvikling sammen med forbruk av energi. Her er forbruk av kjøtt tatt med for å illustrere på hvilken måte det har sammenheng med økonomisk nivå, levekår og bærekraftig utvikling. Dette kommer vi tilbake til under kapittelet om handel med mat og ressursbruk. Fattigdomsindeksen er beregnet for u- land. Vi viser ikke fattigdomsindeksen for i-land fordi den bruker andre viktige, men ikke så basale indikatorer, og er derfor ikke sammenlignbar. På i-landsindikatoren scorer imidlertid Norge bedre enn USA. Legg merke til Vietnams kjøttforbruk. Det er langt høyere enn land på samme økonomiske nivå. Det skyldes først og fremst høyt forbruk av svinekjøtt. Vietnam har en stor befolkning på landsbygda der det er vanlig å fôre opp sin egen gris. Denne kjøttproduksjonen kan med andre ord ikke sammenlignes med den ressurskrevende svinekjøttproduksjonen vi kjenner i vår del av verden. Tabell 2: Bakgrunnstall til figur 1 USA Norge India Uganda Vietnam BNP (1000 USD) pr innbygger 35,75 36,6 2,67 1,39 2,3 El-forbruk pr innbygger 1000kWt 13,241 29,24 0,561 0,066 0,389 Kjøttforbruk kg pr innb. pr år 123,4 62,7 5,2 10,2 30,5 Fattigdomsindeks u-land 0 0 31,4 36,4 20 Bruttonasjonalprodukt per innbygger (1000 US dollar) kjøpekraftsberegnet for hvert land. Kilde: Human Development Report 2004 Landets elektrisitetsforbruk per innbygger (1000 kilowatt timer) Kilde:Human Development Report 2004 Kjøttforbruk: kg per innbygger pr år. Kilde: FAOSTAT 2006 (Pr. 24.april 2006:http://faostat.fao.org/faostat/servlet) Fattigdomsindeks u-land: Satt sammen av fire levekårsindikatorer: 1. Andel som ved fødsel statistisk sett ikke vil bli over 40 år. 2. Analfabetisme i befolkningen over 15 år. 3. Befolkningsandel uten tilgang på vann i spring/pumpe (imposed water) 4. Andel undervektige barn under 15 år. Kilde: Human Development Report 2004 15
Del 4: Handel Handel diskuteres mer enn noen gang, både i Norge og internasjonalt. Dette har mye med utviklingen av WTO å gjøre og de prosessene som foregår der. Politikere, forskere og mange av de frivillige organisasjonene (NGOer) diskuterer handel, hva den betyr for vekst og utvikling og hvem som tjener på den. Handel er ikke nytt, det er noe mennesker har gjort til alle tider i alle samfunn. Før penger ble det vanligste betalingsmidlet byttet folk varer med hverandre eller hadde andre mer lokale betalingsmidler. For eksempel er det i Ghana bilde av et skjell på cedi-myntene (lokal valuta), et bestemt skjell som tidligere ble brukt som betalingsmiddel. Handel slik vi skal snakke om det her gjelder handel over landegrenser. Det er den som påvirkes av regelverket utformet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Handel er en viktig del av folks og lands økonomiske aktivitet. Det er måten man handler på og hva man handler med som bestemmer hvem det er som tjener og hvem det er som taper på handelen. Ulike syn på handel Det er en vanlig oppfatning at handelen i seg selv fører til økonomisk vekst. Ved å selge de varene man har, vil produsentene få inntekter som kan brukes til å forbedre produksjonen og levekårene sine. Gjennom handelen vil også staten få inn penger gjennom avgifter som kan brukes til samfunnsnyttige formål. Derfor blir det sagt både fra politikere og andre i den offentlige debatten at de fattigste landene i verden må hjelpes ut av fattigdom gjennom å få større eksportinntekter. De fleste fattige land har som regel ikke annet enn landbruksvarer og andre råvarer å selge, derfor må land i Nord åpne sine markeder for å bidra til at landene kan komme seg ut av fattigdommen. Utviklingslandene må satse på å eksportere de varene som de har fortrinn på, enten på grunn av naturgitte forhold eller for eksempel på grunn av lave lønnskostnader (de så kalte komparative fortrinn). Dette kan høres greit ut, men erfaringen viser at det ofte ikke er slik. For det første viser historien at de aller fleste land i verden med betydelig vekst i handel først har hatt økonomisk vekst. Økt handel er resultat av økonomisk vekst. Land med økonomisk vekst og et visst økonomisk nivå, kan mye lettere dra nytte av handel enn fattige land med svak økonomisk vekst (se blant annet UNDP-rapporten Making global trade work for people fra 2003). For det andre viser erfaringene at handel med bearbeidete varer bidrar til langt mer inntekter og langsiktig vekst og utvikling enn handel med råvarer. Handelsstrømmer - hvem - hva hvor Handelen over landegrensene har økt mye de siste tiårene. Den eneste måten å få oversikt over handelsstrømmer på, er å se på verdien av det som eksporteres og importeres (målt i US dollar). Både handelen mellom land i Sør og mellom Nord og Sør har økt de siste årene. Men det meste av handelen i verden foregår fortsatt mellom land i Nord, ifølge Verdensbanken (World Development Indicators 2004). Når vi ser på ulike regioner i verden ser vi også at det er store forskjeller både i Nord og Sør når det gjelder bidraget til handelen (se tabell 3). I følge Verdens handelsorganisasjon (World Trade Report 2004) utgjør industrivarer tre fjerdedeler av den samlete handelen med varer og tjeneste i verden. Tabell 3: Ulike bidrag til verdenshandelen Prosenter Andel av Andel av verdens eksport verdens import Afrika 2 2 Asia 26 23 Midt-Østen 4 2 Nord-Amerika (Canada og USA) 14 21 Latin-Amerika 5 5 Øst-Europa og Russland 6 5 Vest-Europa 43 42 Verden 100 100 Kilde: Bearbeidet på bakgrunn av tall fra WTO World Trade Report 2004 16
Handelsmønsteret i Sør Sør Nord dominerer Land i Sør eksporterer langt mer til land i Nord enn til andre land i Sør. Men koblingen til Nord varierer mellom regionene. Afrika er den regionen som er mest rettet mot Nord i sitt eksportmønster. (Se tabell 4) Tabell 4: Eksport fra land i Afrika sør for Sahara. 1900-2000. % Andel av eksporten 1990 1995 2000 Andre land i Afrika sør for Sahara 10 12 15 EU 55 46 41 Nord-Amerika 8 7 8 Resten av verden 27 35 36 Totalt 100 100 100 Kilde: Word Bank 2002 (basert på tabell 5-50, 5-51, 5-52) Sør Sør øker men Handelen mellom land i Sør har økt og utgjør en liten men økende andel av verdenshandelen. I følge beregninger fra Verdens handelsorganisasjon økte Sør Sør handelen fra 6 prosent i 1990 til 11 prosent av verdens samlete handel i 2000 (World Trade Report 2003). Her er det viktig å være klar over at sentral Asia og Midt-Østen også er med i kategorien Sør. der noen få bidrar til det meste Det er store forskjeller mellom regionene i Sør når det gjelder omfanget av Sør - Sør handelen. Land i Sør som bidrar i verdenshandelen er kjennetegnet av å ha gjennomgått en betydelig økonomisk vekst der eksporten i stor grad består av industrivarer. Figur 2: Ulike regioners andel av totalverdien av Sør - Sør eksporten Prosent. Kilde: WTO (2003: 26). Til sammen utgjør handelen fra de fire regionene 100 prosent. OPPGAVE: Studér tabell 4 og figur 2 og diskuter hva dette kan være uttrykk for. 17
Landbruksvarer Økt handel Det har vært en utvikling de senere årene der stadig mer landbruksvarer og særlig mat eksporteres over landegrenser og over stadig lengre avstander. Figur 3 viser hvor mye omfanget har økt. Uansett om dette er store tall, er det viktig å huske på at bare ti prosent av handelen med landbruksvarer foregår over landegrensene, resten innenfor de enkelte land. Det meste forbrukes der det produseres. Det har også vært en av innvendingene mot å etablere et internasjonalt avtaleverk som skal styre all handel med landbruksvarer, når 90 prosent omsettes lokalt og nasjonalt. Figur 3: Eksport av mat over landegrensene 1960 og 1999 Figur 4: Fallende priser på jordbruksvarer 1960-2000 Kilde: Millstone & Lang 2003: The Atlas of Food 2003 Kilde: FAO The State of Agricultural Commodity Markets 2004 men stadig mindre andel av verdenshandelen Til tross for økende handel over landegrensene utgjør handel med landbruksvarer stadig mindre av den samlete verdenshandelen når vi måler den i verdier. Basert på WTOs egne tall utgjorde landbruksvarer om lag 9 prosent av verdien på den samlete verdenshandelen i 2003. Til sammenligning sto den for 29 prosent i 1963. Hvordan kan det være slik? Her er det viktig å skille mellom relative og absolutte størrelser. Det er to grunner til denne utviklingen. For det første har volumet på andre varer økt mye, slik at samlet handel har økt og landbruket utgjør en mindre del av den samlete handelen. For det andre har prisen på mange landbruksvarer sunket, slik at inntekten fra mange landbruksvarer har gått ned selv om volumet har økt. Landbruket betyr mye for mange lands økonomi og eksport av landbruksvarer er viktig for mange lands inntekt. Landbruksvarer og andre råvarer har en tendens til å tape verdi sammenlignet med industrivarer. Slik prisutviklingen er presentert i figuren fra FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) ser man hvor sårbar man er dersom landbrukseksporten utgjør mye av et lands inntekt. 18
Hvor går handelsstrømmene? Hvem dominerer eksporten av landbruksvarer? Man kunne tenke seg at land med lite annet å produsere dominerer verdens landbrukseksport, men slik er det ikke. Selv om eksport av landbruksvarer betyr mye for inntekten til noen av verdens fattigste land, utgjør deres bidrag til verdenshandelen en svært liten andel. Slik figur 5 viser, er mønsteret for eksport av landbruksvarer relativt likt det generelle bildet av handelsstrømmene i verden. Figur 5: Eksport av landbruksvarer innen Nord og Sør og mellom Nord og Sør 2001 Milliarder US $ Figur laget på bakgrunn av tall fra The Atlas of Food 2003 Det meste av landbruksvarene som eksporteres over landegrensene foregår mellom land i Nord, og landbruksvarer fra Nord til Sør er nesten like stor som fra Sør til Nord. Utviklingsland samlet har økt sin andel av handelen med landbruksvarer fra til sammen 27 prosent i 1990 til 30 prosent i 2002. Brasil er med i gruppen av utviklingsland og bidrar til en stor andel både av totalen og veksten. Hvorfor er det ikke mer handel med Afrika? Har afrikanske varer blitt hindret av tollvernet i Nord? Ja, for noen landbruksvarer har det vært høy toll inn til markedene i Nord, men historisk har det vært lav eller ingen toll på flere av de viktigste landbruksvarene til mange av landene i Sør (kaffe, kakao, mango og andre topiske produkter) mens det har vært høy toll på bearbeidete varer. Brasil har blitt møtt med det samme tollvernet som afrikanske land, men har eksportert mye mer både til andre land i Sør og særlig til land i Nord. Undersøkelser viser at det mer er kapasitetsproblem enn tollproblem at verdens fattigste land (MUL), som nettopp kjennetegnes av å ha en høy andel sysselsatte innenfor landbruk, eksporteres så lite landbruksvarer sammenlignet med andre land I-land også spesialister på landbruk Fordi landbruket er så viktig i mange utviklingsland er det lett å tenke seg at de fattigste landene er spesialister på landbruk mens industriland er spesialister på industrivarer. Men slik er det ikke. Industriland har stort sett et langt mer effektivt jordbruk. 19
Land med stor landbruksbefolkning blir mer og mer avhengig av å importere mat. Ser vi på gruppen av MUL (minst utviklete landene) viser det seg at de i stadig større grad blir nettoimportører av landbruksvarer. Mange av disse landene ligger nettopp i Afrika sør for Sahara. Nettoimportører av mat har denne gruppen vært i flere tiår. FAOs egne rapporter viser at de aller fleste MUL er store netto kornimportører. Samlet importerer MUL ti ganger så mye korn som de eksporterer i følge FAOSTAT. Ser vi på handel med landbruksvarer samlet (inkludert bomull, te, kaffe og annet som ikke er definert som mat), viser figuren et klart mønster. Handelsmønster: Hvem eksporterer hva? Er det slik at utviklingslandene eksporterer landbruksvarer og andre råvarer mens industriland eksporterer industrivarer? Ja, MEN Mindre enn en tredel av landbruksvarene som selges over landegrensene kommer fra utviklingsland. Mindre enn 4 prosent av verdens landbrukseksport kommer fra Afrika, den mest landbruksdominert regionen i verden målt i sysselsetting og bidrag til bruttonasjonalprodukt. I den totale landbrukseksporten har det vært en vekst i andelen bearbeidede varer. Land som fortsatt har en lav andel bearbeidede varer i sin landbrukseksport er i følge WTO enten et MUL eller annet lavinntektsland. Figur 6: MUL-landenes eksport og import av landbruksvarer 1980-2001 Løpende priser (mill. USD) 00000 10 8.000 00000 Imp. landbruk Eksp. landbruk 6.000 00000 2.000 00000 0 00000 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Kilde: Lømo og Eldby 2004. Eksport av landbruksvarer: En vei til utvikling i Sør? Occational Paper #43, Samfunnsgeografi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 20