Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Like dokumenter
Programplan Revidert Ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar (SAMANSVAR)

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Foreløpig programplan Transport2025

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Hvorfor søke eksterne midler?

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Indiaprogrammet (INDNOR)

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar *

Årsrapport 2010 ELSA ( )

Handlingsplan for forskning og innovasjon for persontilpasset medisin (PM)

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

1 Kunnskapsdepartementet

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

Retningslinjer for store programmer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Forskningsrådet og EU -

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet Mob:

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Kommunikasjonsplattform

Strategi og eksempler ved UiO

Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Programrapport 2018 PROFESJON

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Statsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Transkript:

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1

Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling ble hhv. avsluttet i 2010 (BEDSAM; Bedriftenes samfunnsansvar), og i 2014 (ELSA; Ethical, Legal and Social Aspects of biotechnology, nanotechnology and neurotechnology). Forskningsrådets finansiering av områdene ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar har til nå vært begrenset og fragmentert. Samtidig er det økende oppmerksomhet rettet mot forskningsområdet og mot aktørers, herunder Forskningsrådets, håndtering av etiske problemstillinger og utøvelse av sitt delansvar for samfunnsmessig ansvarlig utvikling. Forskningsrådet trenger å videreutvikle sin rolle og praksis, og har behov for en ny satsing som gjennom bevilgninger er pådriver for forskning om ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar, og bidrar til utviklingsarbeidet knyttet til samfunnsansvar. Satsingen vil konsentreres om to prioriterte forskningsområder og en utviklingskomponent: Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning (CSR; Corporate Social Responsibility bedriftenes samfunnsansvar) Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Forskningen om ansvarlig innovasjon vil bygge videre på intensjonene og erfaringene med ELSA-programmet, og spesielt knyttes opp mot de muliggjørende teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Arbeidet vil skje i tett samhandling med BIOTEK2021, NANO2021 og IKTPLUSS og prosjektene vil ha spill-over-effekter til andre tema- og teknologiområder. CSR-forskningen vil omfatte næringslivet i sin bredde og vektlegge CSR som en integrert del av bedriftenes strategi. Det er også et klart behov for å bygge opp og videreutvikle kompetanse og nettverk blant CSR-forskere i Norge. Utviklingsdimensjonen i satsingen vil baseres på RRI (Responsible Research and Innovation), en metodikk det britiske forskningsrådet EPSRC har utviklet for å veve sammen forskningssatsinger og samfunnsutfordringer. RRI er en tverrgående dimensjon i hele Horisont 2020. På grunn av begrenset budsjett og områdenes egenart vil satsingen samspille med relevante programmer og aktiviteter/virkemidler i Forskningsrådet om utlysinger og bevilgninger. Bakgrunn Fokuset på samfunnsansvar i forskning, innovasjon og næringsliv er økende. Den nye satsingen skal både finansiere forskning og bidra til Forskningsrådets arbeid med en utviklingsarena for samfunnsansvar. Arbeidet vil skje i nært samspill med andre relevante tiltak og virkemidler i og utenfor Forskningsrådet. Forskningsrådet finansierer forskning om samfunnsansvar på flere måter, dels integrert i programmer/aktiviteter som har andre hovedformål, dels i dedikerte satsinger. Eksempler på det første er de Store programmene for nanoteknologi (NANO2021), bioteknologi (BIOTEK2021), klimaforskning (NORKLIMA/ KLIMAFORSK) og energi (ENERGIX). Dedikerte satsinger på samfunnsansvar er programmene ELSA 1 (Etiske, samfunnsmessige og rettslige aspekter ved nanoteknologi, bioteknologi og nevroteknologi) og Bedriftenes samfunnsansvar (CSR- Corporate Social Responsibility). Sistnevnte ble avsluttet i 2010, og ELSA avsluttes i 2014. Et kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet for og innretningen på en ny satsing på ansvarlig innovasjon og CSR ferdigstilles høsten 2014 og danner grunnlaget for prioriteringene i den foreløpige programplanen. Arbeidet med ansvarlig innovasjon vil 1 ELSA: Ethical, Legal and Social Aspects 2

spesielt knyttes opp mot nanoteknologi, bioteknologi og IKT, og således skape en kontinuitet i forhold til de tidligere investeringene i ELSA-forskning. Strategiske og faglige perspektiver Den politiske oppmerksomheten om ansvarlig innovasjon (inkl. ELSA-forskning) og CSR er styrket gjennom 2000-tallet. I de nasjonale FoU-strategiene for bioteknologi (2011) og nanoteknologi (2012) står ELSA-perspektivene sentralt, og satsing på forskning på de muliggjørende teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT, herunder ELSA-forskning, er prioritert av regjeringen. Gjennom behandlingen av St. meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi oppfordret stortinget Forskningsrådet til å forsterke satsingen knyttet til bedrifters samfunnsansvar. Samfunnsansvar og etikk står bl.a. sentralt i regjeringens arbeid med statlig eierskap og forvaltingen av Statens Pensjonsfond Utland. Også internasjonalt er ansvarlig innovasjon og CSR viktige perspektiver. I EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 inngår ansvarlig innovasjon og CSR i de tre hovedpilarene fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv og samfunnsutfordringer. Samfunnsansvar er i tillegg en viktig tverrgående dimensjon. Forskningsfeltene er relativt små både internasjonalt og i Norge. Kunnskapsgrunnlaget viser at ELSA-forskning i norske FoU-institusjoner i 2013 var ca. 28 mill. kroner, hvorav ca. 80 % kom fra Forskningsrådet. CSR-forskning i 2013 utgjorde ca. 10 mill. kroner, og 60 % kom fra Forskningsrådet. Faglig sett står ELSA-forskningen i Norge relativt sterkt. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom at norske ELSA-forskere er godt knyttet opp mot EU-forskning og ledende forskningsmiljøer på feltet i USA. De sentrale ELSA-miljøene samarbeider godt, bl.a. gjennom et nettverk finansiert av ELSA-programmet. CSR-forskningen i Norge står ikke faglig sett like sterkt, den er atskillig mer fragmentert og er i mindre grad koplet til EUforskning. En medvirkende årsak til at norsk ELSA-forskning står sterkere kan være at Forskningsrådet siden 2002 har finansiert ELSA-feltet i de store teknologiprogrammene og i ELSA-programmet, mens satsingen på CSR har vært betydelig mindre i volum og mer kortvarig. Prioriterte forsknings- og utviklingsområder Valg av prioriterte forskningsområder tar utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, som viser at det er et stort og langsiktig behov for en satsing på ansvarlig innovasjon og CSR. Samtidig er det viktig at satsingen kan bidra til Forskningsrådets samlede utviklingsarbeid knyttet til samfunnsansvar. Satsingen vil konsentreres om to prioriterte forskningsområder og en utviklingskomponent: Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Forskningen om ansvarlig innovasjon vil bygge videre på intensjonene og erfaringene med ELSA-programmet, og spesielt knyttes opp mot de muliggjørende teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Arbeidet vil skje i tett samhandling med BIOTEK2021, NANO2021 og IKTPLUSS og prosjektene vil ha spill-over-effekter til andre tema- og teknologiområder. En viktig forskningsutfordring er å videreutvikle integrerte perspektiver der forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap og humaniora samarbeider tett med de naturvitenskapelige og teknologiske aktørene, strukturene og praksisene det forskes på. Dette vil bidra til å utvikle og konsolidere sterke fagmiljøer som kan ivareta bredde og kritisk forskning på naturvitenskap 3

og teknologi. Deler av kompetanse- og fagutviklingen vil også måtte skje i regi av FoUinstitusjonene selv, og gjennom andre programmer og virkemidler i Forskningsrådet. Det er et stort behov for å rekruttere unge forskere til feltet og styrke transdisiplinær forskerutdanning knyttet til ansvarlig teknologiutvikling. CSR-forskningen vil omfatte næringslivet i sin bredde og vektlegge CSR som en integrert del av bedriftenes strategi. Prosessen med kunnskapsgrunnlaget og arbeidet i KOMpakt 2 viser at den viktigste utfordringen for CSR-forskning er å framskaffe kunnskap om hvordan bedriftene best kan forvalte samfunnsansvaret i praksis. Det er også et klart behov for å bygge opp og videreutvikle kompetanse og nettverk blant CSR-forskere i Norge. De prioriterte temaene for satsingen på forskning om CSR vil utvikles i dialog med de bevilgende departementer og andre interessenter. I St. meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi er det gitt prioriteringer for Forskningsrådets videre satsing på CSR-forskning. Disse vil bli fulgt opp avhengig av relevans og av volumet på satsingen. CSR er nært koplet til innovasjoner og verdiskaping i næringslivet, og det vil være synergieffekter gjennom å se ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar i sammenheng. Utviklingsdimensjonen i satsingen vil baseres på RRI (Responsible Research and Innovation), en metodikk det britiske forskningsrådet EPSRC har utviklet for å veve sammen forskningssatsinger og samfunnsutfordringer. Fokuset i RRI er ikke bare på innholdet i forskningen, men like sentralt er intensjonen med og styringen av forskningen. Samfunnsmessig ansvarlig innovasjon ses som en kompleks prosess som involverer mange aktører i samproduksjon. RRI legger til grunn et samspills- og nettverksperspektiv på forholdet mellom forskning og samfunn, der ulike aktører i FoU-systemet inngår som partnere for utvikling og læring. I Horisont 2020 er RRI en tverrgående dimensjon i hele programmet. Fortsatt utvikling på RRI-området vil kreve opparbeiding av kompetanse og ferdigheter som ikke nødvendigvis er til stede i forsknings- og innovasjonssystemet i dag, og satsingen på ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar vil utgjøre ett av flere bidrag fra Forskningsrådet i dette utviklingsarbeidet. Sammenhengen mellom de prioriterte satsingsområdene kan illustreres i følgende figur: Forskning om ansvarlig innovasjon CSR-forskning Utvikling av samfunnsansvarlig forskning og innovasjon Forskningsrådets samlede arbeid med samfunnsansvar 2 KOMpakt er regjeringens rådgivende utvalg for samfunnsansvar i næringslivet. 4

De to forskningsområdene, Ansvarlig innovasjon og CSR-forskning, vil danne grunnlaget for de tematiske utlysningene i satsingen. Utviklingsdimensjonen/RRI vil dels bli ivaretatt gjennom det overordnede arbeidet i satsingen, dels gjennom de prosjektene som blir igangsatt. RRI er sentralt i videreutviklingen av internasjonal forskning om ansvarlig innovasjon, og har også klar relevans for CSR-forskning, spesielt når det gjelder bedriftenes arbeid med innovasjon og samfunnsansvar. Dette kommer klart til uttrykk ved kommersialisering av produkter og tjenester basert på muliggjørende teknologier (bioteknologi, nanoteknologi og IKT). Mål for satsingen Hovedmålet er å bidra til å møte de globale samfunnsutfordringer gjennom ansvarlig teknologiutvikling og et samfunnsansvarlig næringsliv. Delmål er: Bygge og styrke forskerutdanningen og rekrutteringen av unge forskere til feltene. Bidra til å utvikle Forskningsrådet som en samfunnsansvarlig aktør og styrke Rådets arbeid med å fremme samfunnsansvar i forsknings- og innovasjonssystemet. Internasjonalt samarbeid Det er av stor betydning at norske forskningsmiljøer på feltet er koplet godt til den internasjonale forskningsfronten. I dag er dette i større grad tilfellet når det gjelder forskning om ansvarlig innovasjon enn CSR-forskning. Satsingen skal stimulere til norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, herunder Horisont 2020. Det vil bli vurdert å samarbeide om utlysninger med rettede internasjonale tiltak i Forskningsrådet. Satsingen vil bidra til å utvikle det internasjonale arbeidet med RRI og videreføre det gode samarbeidet Forskningsrådet har med sentrale forskere og FoU-institusjoner som deltar i dette utviklingsarbeidet, herunder EPSRC. Kommunikasjon og formidling Satsingen vil følge opp Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi. Det vil bli vurdert å lyse ut egne midler til kommunikasjonsprosjekter. Satsingen vil legge vekt på å inkludere relevante interessenter i forsknings- og innovasjonsprosessen. Organisering og forholdet til relaterte aktiviteter og virkemidler i Forskningsrådet Forskningsrådet har en rekke andre programmer og aktiviteter hvor ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar inngår, men disse har andre primærmål enn å understøtte satsingsområdet. Satsingen vil bli basert på et tett samarbeid med flere av disse programmene og aktivitetene. Spesielt gjelder dette de Store programmene BIOTEK2021, NANO2021 og den nye storsatsingen IKTPLUSS. Når det gjelder CSR vil satsingen ta sikte på å samarbeide med programmer som arbeider med næringsrelevant forskning, eksempelvis BIA, samt virkemidler spesielt rettet mot internasjonalisering, f.eks. BILAT. Satsingen vil holde oversikt over totalporteføljen av forskning om ansvarlig innovasjon og CSR finansiert gjennom Forskningsrådet. Den nye satsingen har et forholdsvis lavt budsjett, og forskningsfinansieringen vil i hovedsak baseres på fellesutlysninger med andre programmer/aktiviteter i Forskningsrådet. Søknadsbehandling og bevilgninger vil foretas i tråd med dagens fullmaktstruktur og 5

retningslinjer. Vedtak om bevilgninger vil bli gjort i styreutvalg og samarbeidende programs programstyrer. Det er på denne bakgrunn ikke behov for et eget programstyre for satsingen. Budsjett Satsingen har et budsjett på ca. 10 mill. kroner for 2015. Basert på forskningsutfordringene og behovet for å bygge miljøer vil det jobbes for et årlig budsjett på 15-20 mill. kroner. For de første to årene 2015-2016 vil den økonomiske fordelingen mellom de to forskningskomponentene, forskning om ansvarlig innovasjon og CSR-forskning, være likt fordelt, med mindre tildelingsbrev fra departementene gir andre føringer. Utviklingskomponenten/RRI vil finansieres gjennom satsingens kommunikasjonsaktiviteter, og i tillegg bli implementert i forskningsprosjekter. 6