Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Like dokumenter
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

for Ungdom & Voksne Skillstreaming

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

FAU Stangeland og Soma

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter

Plan for sosial kompetanse

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Barn som pårørende fra lov til praksis

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Mobbeundersøkelse - Norge

Sosiale ferdigheter i Barnehagen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Handlingsplan for sosial kompetanse Hornnes og Ullerøy barneskoler.

Ørmelen skole 2016/17

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Prestfoss skole Sigdal kommune

Veiledning til Fonologisk Vendespill

HelART i Varden barnehage

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

som har søsken med ADHD

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Bønn Arthur Christmas

Vi skal vi vil vi kan

Sosial kompetanse progresjonsplan

Grunnregler for å snakke og tenke sammen

TANKESETT. Hele grunnlaget for motivasjon!

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Dimensjoner i sosial kompetanse

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

MIN EGEN MESTRINGSBOK

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Å finne ut ved å snakke sammen

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

Foreldreundersøkelsen

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Foreldreundersøkelsen

Tipsene som stanser sutringa

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Visdommen i følelsene dine

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Til deg som er barn. Navn:...

Du er klok som en bok, Line!

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Bli venn med fienden

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Hva i all verden er. epilepsi?

Gode råd til foreldre og foresatte

Transkript:

Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn med å snakke om noe enkelt. 3. Se etter om den andre personen hører etter. 4. Si det du egentlig vil snakke om.

Nr:3 Å føre en samtale 1. Si det du vil si. 2. Spør den andre personen hva han eller hun tenker. 3. Hør på det den andre personen sier 4. Si hva du tenker 5. Si en avsluttende kommentar

Nr:4 Å stille et spørsmål 1. Bestem deg for hva du vil vite mer om. 2. Bestem deg for hvem du skal spørre. 3. Tenk på forskellige måter å stille spørsmålet på og velg en måte. 4. Velg rett tid og sted for å stille spørsmålet. 5. Still spørsmålet.

Nr:5 Å si takk 1. Bestem deg for om den andre personen har sagt eller gjort noe som du vil takke for. 2. Velg et godt tidspunkt og et bra sted der du kan takke den andre personen. 3. Takk den andre personen på en venlig måte. 4. Fortell den andre personen hvorfor du takker ham/henne.

Nr:6 Å presentere seg 1. Velg rett tid og sted for å presentere deg. 2. Hils på den andre personen og fortell hva du heter. 3. Spør hva den andre personen heter hvis det er nødvendig. 4. Spør eller fortell noe til den andre personen for å hjelpe samtalen i gang.

Nr:7 Å presentere andre 1. Si navnet til den første personen og fortell ham eller henne navnet på den andre personen. 2. Si navnet til den andre personen og fortell ham eller henne navnet på den første personen. 3. Si noe som hjelper de to personene til å bli kjent med hverandre.

Nr:8 Å gi en kompliment 1. Bestem hva du vil gi den andre personen en kompliment for. 2. Bestem deg for hvordan du vil gi en kompliment. 3. Velg rett tid og sted for å si det. 4. Gi en kompliment.

Nr:9 Å be om hjelp 1. Bestem deg for hva problemet er. 2. Bestem om du vil ha hjelp til å løse problemet. 3. Tenk på hvilke personer du tror kan hjelpe deg med problemet, og velg en av dem. 4. Fortell om problemet for personen og spør om han eller hun kan hjelpe deg.

Nr:10 Å delta 1. Bestem deg for om du vil delta i en aktivitet som noen andre holder på med. 2. Bestem hva som er den beste måten å få være med. 3. Velg rett tid og sted for å være med. 4. Bli med på aktiviteten.

Nr:11 Å gi instruksjoner 1. Bestem hva som må gjøres. 2. Tenk på hvilke personer som kan gjøre det, og velg en. 3. Be personen gjøre det du vil ha gjort. 4. Spør den andre personen om han eller hun forstår hva som skal gjøres. 5. Gjør om eller repeter instruksjonene hvis det trengs.

Nr:12 Å følge instruksjoner 1. Hør nøye etter når du får vite hva som skal gjøres. 2. Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. 3. Bestem deg for om du vil følge instruksjonene og la personen som har gitt dem få vite det 4. Gjenta instruksjonene for deg selv. 5. Gjør det du har blitt bedt om å gjøre.

Nr:13 Å be om unskyldning 1. Avgjør om det ville være best for deg selv å be om unskyldning for noe du har gjort. 2. Tenk på ulike måter du kan gi en unskyldning på. 3. Velg rett tid og sted for å be om unskyldning på. 4. Be om unskyldning.

Nr:14 Å overbevise andre 1. Bestem om du vil overbevise noen om noe. 2. Fortell personen om idéen din. 3. Spør personen om hva han/hun synes om forslaget. 4. Fortell hvorfor du tror det er en god idé. 5. Be den andre personen tenke over det du har sagt før han/hun bestemmer seg.

Nr:15 Å være bevisst sine følelser 1. Kjenn etter om det er noe som skjer i kroppen din som kan hjelpe deg til å forstå hva du føler. 2. Tenk over hva som gjorde at du føler deg slik. 3. Bestem hvilket navn du kan sette på følelsen.

Nr:16 Å uttrykke sine følelser 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din. 2. Tenk over hva som gjorde at du føler deg slik. 3. Bestem hva du kan kalle følelsen. 4. Tenk ut ulike måter du kan uttrykke følelsen på, og velg en. 5. Uttrykk følelsen.

Nr:17 Å forstå andres følelser 1. Betrakt den andre personen. 2. Hør på hva den andre personen sier. 3. Finn ut hva den andre personen føler. 4. Tenk ut forskjellige måter for å vise at du forstår hvordan han/hun føler seg. 5. Bestem deg for hva som er den beste måten, og gjør det.

Nr:18 Å håndtere en annens sinne 1. Hør på personen som er sint. 2. Forsøk å forstå hva den som er sint sier og føler. 3. Avgjør om du kan si eller gjøre noe for å handskes med situasjonen. 4. Hvis du kan, forsøk å håndtere den andres sinne.

Nr:19 Å uttrykke hengivenhet 1. Avgjør om du har gode følelser for den andre personen. 2. Avgjør om du tror den andre personen ville like å vite hva du føler. 3. Velg den beste måten å uttrykke følelsene dine på. 4. Velg rett tid og sted for å uttrykke det du føler. 5. Uttrykk det du føler på en vennlig måte.

Nr:20 Å håndtere frykt 1. Kjenn etter om det du føler er frykt. 2. Tenk på hva det er som gjør deg redd. 3. Finn ut om redselen er realistisk. 4. Ta nødvendige skritt for å redusere frykten.

Nr:21 Å belønne deg selv 1. Bestem om du har gjort noe som fortjener en belønning. 2. Bestem hva du kan si for å belønne deg selv. 3. Bestem hva du kan gjøre for å belønne deg selv. 4. Belønn deg selv.

Nr:22 Å be om lov 1. Bestem hva det er du vil gjøre som du må be om lov til. 2. Bestem hvem det er du må be om lov. 3. Bestem hvordan du skal be om lov. 4. Velg rett tid og sted. 5. Be om lov.

Nr:23 Å dele noe 1. Bestem om du har lyst til å dele noe du har. 2. Tenk over hva den andre personen kan komme til å føle hvis du deler med ham/henne. 3. Tilby å dele på en direkte og vennlig måte.

Nr:24 Å hjelpe andre 1. Bestem om den andre personen trenger eller ønsker hjelp fra deg. 2. Tenk over på hvilke måter du kan være til hjelp. 3. Spør om den andre personen trenger eller vil ha hjelp fra deg. 4. Hjelp den andre personen.

Nr:25 Å forhandle 1. Avgjør om du og den andre personen er uenige. 2. Fortell den andre personen hva du tenker om problemet. 3. Spør den andre personen hva han/hun tenker om problemet. 4. Hør etter og vær åpen når han/hun svarer. 5. Tenk over hvorfor den andre personen mener det han/hun gjør. 6. Foreslå et kompromiss.

Nr:26 Å bruke selvkontroll 1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din, og tenk på om noe av det forteller deg at du er i ferd med å miste kontroll. 2. Avgjør hva som fikk deg til å føle deg slik. 3. Tenk på forskjellige måter du kan kontrollere deg selv. 4. Velg den beste måten å kontrollere deg selv på, og gjør det.

Nr:27 Å hevde dine rettigheter 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din, og hva av det som gjør at du kjenner at du er misfornøyd eller vil hevde dine rettigheter. 2. Avgjør hva som har skjedd for å gjøre deg misfornøyd. 3. Tenk over hvordan du kan hevde deg selv, og velg en måte. 4. Hevd din rett på en direkte og rettferdig måte.

Nr:28 Å reagere på erting 1. Avgjør om du blir ertet. 2. Tenk over hvordan du kan håndtere ertingen. 3. Velg den beste måten, og gjør det.

Nr:29 Å unngå bråk med andre 1. Avgjør om du er i en situasjon som kan skape bråk for deg. 2. Tenk over om du vil unngå situasjonen. 3. Fortell de andre hva du har bestemt deg for, og hvorfor du har bestemt deg for det. 4. Foreslå andre ting dere kan gjøre. 5. Gjør det du tror er best for deg.

Nr:30 Å unngå slagsmål 1. Stopp opp og tenk over hvorfor du vil sloss. 2. Avgjør hva du vil skal skje på lang sikt. 3. Tenk over andre måter å løse problemet på enn å sloss. 4. Bestem deg for den beste måten å håndtere situasjonen på, og gjør det.

Nr:31 Å komme med en klage 1. Bestem deg for hva du er misfornøyd med. 2. Bestem hvem du skal klage til. 3. Fortell den personen hva du er misfornøyd med. 4. Fortell personen hvordan du tror problemet kan løses. 5. Spør hva han/hun synes om det du har sagt.

Nr:32 Å svare på en klage 1. Hør på klagen. 2. Be personen forklare hvis det er noe du ikke forstår. 3. Si at du forstår hva den andre er misfornøyd med. 4. Fortell hva du synes om det personen er misfornøyd med, og ta på deg skylda hvis det var din feil. 5. Foreslå hva hver av dere kan gjøre i forhold til klagen.

Nr:33 Å ha god sportsånd 1. Tenk over hvordan du og den andre gjorde det i leken eller spillet dere var med i. 2. Tenk ut en sann kompliment som du kan gi om hvordan den andre personen gjorde det i leken eller spillet. 3. Tenk over hvordan han/hun vil reagere på det. 4. Velg den komplimenten som du synes er best og si det.

Nr:34 Å håndtere å bli flau 1. Avgjør om du føler deg flau. 2. Tenk over hva som har gjort at du føler deg flau. 3. Tenk på hva som kan gjøre deg mindre flau, og gjør det.

Nr:35 Å håndtere å bli holdt utenfor 1. Avgjør om du blir holdt utenfor. 2. Tenk over hvorfor de andre holder deg utenfor. 3. Bestem deg for hvordan du kan håndtere problemet. 4. Velg den beste måten, og gjør det.

Nr:36 Å forsvare en venn 1. Avgjør om vennen din har blitt behandlet urettferdig av noen. 2. Tenk over om vennen din vil at du skal forsvare ham/henne. 3. Bestem deg for hvordan du skal forsvare vennen din. 4. Forsvar vennen din.

Nr:37 Å møte overtalelse 1. Hør på den andre personens idéer. 2. Bestem deg for hva du synes om emnet. 3. Sammenlign det han/hun har sagt med det du synes. 4. Bestem deg for hvilken idé du synes er best, og fortell det til den andre personen.

Nr:38 Å takle å mislykkes 1. Avgjør om du har mislykkes i noe. 2. Tenk over hvorfor du mislyktes. 3. Tenk på hva du kan gjøre for å ikke mislykkes neste gang. 4. Avgjør om du har lyst til å forsøke på nytt. 5. Gjør et nytt forsøk med den nye idéen din.

Å håndtere selvmotsigende beskjeder 1. Bestem deg for om det den andre sier er to motsatte ting på en gang. 2. Tenk på forskjellige måter du kan fortelle den andre personen at du ikke forstår det han/hun sier. 3. Velg den beste måten å fortelle den andre personen dette på, og gjør det.

Nr:40 Å takle en anklagelse 1. Tenk over hva den andre personen har anklaget deg for. 2. Tenk over hvorfor den andre personen anklager deg. 3. Tenk på hvordan du kan svare på anklagen. 4. Velg den beste måten, og gjør det.

Nr:41 Å forberede seg på en vanskelig samtale 1. Tenk over hvordan du kommer til å føle deg under samtalen. 2. Tenk over hvordan den andre personen kommer til å føle seg. 3. Tenk over forskjellige måter du kan si det du vil si på. 4. Tenk over hva den andre personen kan komme til å svare. 5. Tenk over hvilke andre ting som kan skje under samtalen. 6. Velg den beste måten å gjøre det på som du kan komme på, og gjør det.

Nr:42 Å håndtere gruppepress 1. Tenk over hva det er gruppa vil at du skal gjøre, og hvorfor de vil det. 2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre. 3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til gruppa. 4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for.

Nr:43 Å bestemme seg for hva man skal gjøre 1. Avgjør om du kjeder deg eller er misfornøyd med det du holder på med. 2. Tenk på ting du har syntes var gøy å gjøre før. 3. Bestem hva du har mulighet til å gjøre nå. 4. Gjør den aktiviteten du har bestemt deg for.

Nr:44 Å finne ut årsaken til et problem 1. Definér hva problemet er. 2. Tenk på forskjellige ting som kan ha gjort at det er sånn. 3. Bestem deg for hva som er den mest sannsynlige årsaken. 4. Finn ut hva som virkelig er årsaken til problemet.

Nr:45 Å sette seg et mål 1. Finn ut hvilket mål du har lyst til å nå. 2. Finn så mye informasjon du kan om hvordan man kan nå det målet. 3. Tenk over hvilke steg du må ta for å nå målet. 4. Ta det første steget mot målet ditt.

Nr:46 Å oppfatte sine egne ferdigheter 1. Bestem deg for hvilke ferdigheter du vil bruke. 2. Tenk over hvordan det har gått tidligere når du har forsøkt å bruke disse ferdighetene. 3. Spør andre mennesker hva de synes om dine ferdigheter. 4. Tenk over det du har funnet ut, og avgjør hvor godt du bruker disse ferdighetene.

Nr:47 Å samle informasjon 1. Bestem deg for hvilken informasjon du trenger. 2. Tenk over hvordan du kan skaffe deg den informasjonen. 3. Begynn å skaffe deg informasjonen.

Nr:48 Å sortere problemer etter hvor viktige de er 1. Tenk på de problemene som bekymrer deg. 2. Lag en liste over problemene, og sortér dem slik at de største problemene står øverst, og de minste problemene står nederst. 3. Gjør så godt du kan for å holde de minste problemene unna. 4. Forsøk å løse de største problemene.

Nr:49 Å ta en beslutning 1. Tenk på problemet som krever at du tar en beslutning. 2. Tenk over hvilke forskjellige beslutninger du kan ta. 3. Samle inn korrekt informasjon om de mulige beslutningene. 4. Tenk over de mulige beslutningene på nytt etter at du har samlet inn informasjonen. 5. Ta den beslutningen som virker best.

Nr:50 Å konsentrere seg om en oppgave 1. Avgjør hva som er din oppgave. 2. Bestem deg for når du skal gjøre oppgaven. 3. Skaff det du trenger for å gjøre oppgaven. 4. Bestem deg for hvor du skal gjøre oppgaven. 5. Kjenn etter om du er klar for å konsentrere deg.