Kurs i aktuelle tema i landbrukslovgivningen Kurset gjennomføres av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Statens Landbruksforvaltning Sted: Folkemusikksenteret, Prestfoss, Sigdal kommune Program: Torsdag 24. april 09.30 Frammøte/Registrering 10.00 Jordlovens 12, deling v/ Anne Pernille Asplin, SLF 11.00 Intro til gruppeoppgave, delingssak v/ Anne Pernille Asplin, SLF 11.15 Gruppeoppgave 11.30 Gjennomgang av gruppeoppgave, diskusjon v/ Anne Pernille Asplin, SLF 12.00 Lunch 12.45 Endringer i odelsloven v/ Anne Pernille Asplin, SLF 13.00 Konsesjon og boplikt v/ Anne Pernille Asplin, SLF 13.30 Status konsesjonsloven, priskontroll v/ingebjørg Haug, FMBU 13.45 Pause 14.00 Massedeponier, fyllinger v/otto Galleberg, FMBU 14.30 Habilitet v/ingebjørg Haug, FMBU 15.00 Slutt for dagen Det tas forbehold om justering av programmet. Pris: kr 750 Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning ønsker velkommen til kurs!
Om ny delingsbestemmelse etter jordloven Fagsamling i Sigdal 24.april 2014 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin
Endring av jordloven 12 Ny 12 i jordloven gjelder fra 1. juli i år. Regelen er ment å gi kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradelinger ut fra de konkrete utfordringene som finnes i området der eiendommen ligger. Søknadsplikten er opprettholdt, men man ville endre fokus bort fra en restriktiv forbudstanke. Fra landbruksmeldinga 2011-2012 (meld.st. 9, på side 264): Endringen vil stimulere til at aktive brukere kan sikre seg eid tilleggsjord i form av jordbruksareal og skog. Det er et nasjonalt mål at eier og bruker av arealet i størst mulig grad skal være den samme. Endringen vil stimulere til styrket bosetting i sårbare samfunn. Undersøkelser viser at det er underdekning på tilgjengelige landbrukseiendommer, hvor kjøpere primært er ute etter en romslig boplass nær naturen. Utenom pressområder er det viktig å utnytte arealene for slik livskvalitet.
Større handlingsrom Utgangspunktet skal være at deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsvilkårene skal verne. Disse interessene er å sikre en tjenlig variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i område med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, og sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere, jf jordloven 1. (Gjelder også i dag) NB Kommunen skal utøve et lokalt skjønn ved avgjørelse av disse sakene og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Fylkesmannen skal følge opp kommunens praksis med sikte på å unngå avgjørelser som er i strid med regelverket og nasjonale retningslinjer.
Før og nå I dag er det to lovbestemte vilkår for deling, hver for seg eller sammen. Det ene, at deling må være forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning har i dag bare fokus på avgivereiendommen. Det andre er vilkåret om at samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling, slik som for eksempel bruksrasjonalisering. Minst ett vilkår må være oppfylt for at deling kan tillates. Nå: Man skal i vurderingen se på hvordan løsningen blir totalt både for avgiver og mottakereiendommen, og ikke bare ha fokus på avgivereiendommen. Det skal bli lettere å dele fra tilleggsjord med tanke om at leiejord i større grad blir eiejord. Bosettingshensynet kan begrunne fradeling i større grad enn før. NB Man ønsker ikke at liberaliseringen skal føre til et svekket jordvern eller langsiktige dårlige løsninger med hensyn til driftsgrunnlaget.
Rettskilder Lov om jord (Jordloven) av 12. mai 1995 nr 23 Rundskriv M-1/2013 om omdisponering og deling etter jordloven Rundskriv M-35/95 om jordlovens formål Dette finner dere på våre nettsider www.slf.dep.no Prop.127 L (2012-2013) om endringer i jordloven finner dere på nettsiden regjeringen.no/landbruksdepartementet mv eller i lovdata
Jordlovens virkeområde Jordloven 2 I områder som i KP er lagt ut til bebyggelse eller anlegg eller avsatt til spredt bebyggelse eller i reguleringsplan er lagt ut til annet formål enn landbruk, gjelder ikke jordloven 12 og 9 med mindre planmyndighetene har vedtatt at de likevel skal gjelde. Fradeling av slike arealer krever derfor ikke delingssamtykke etter jordloven 12.
Ny jordloven 12 1 Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. 2 Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9 3 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet med jordlova. 4 Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil ivareta omsynet til busetjinga i området.
Ny jordloven 12 forts. 5. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. 6. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. 7. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. 8. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. 9. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova
Nærmere om vurderingene etter 12 tredje ledd 3 Det skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. Formål som er nevnt i 1 i jordloven og som momentet er hentet fra, er sentrale og rundskriv M- 35/95 om jordlovens formål utdyper nærmere kva som er en tjenlig og variert bruksstruktur. Kort sagt er formålet med delingsbestemmelsen å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Det er viktige nasjonale mål som begrunner delingsbestemmelsen. Fra rundskriv M-1/2013 Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlig for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. En må se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. I vurderingen av hva som er en tenleg og variert bruksstruktur inngår de landbruksmessige hensyn som nevnt videre i tredje ledd.
De landbruksmessige hensynene I vurderinga inngår mellom anna omsynet til: vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet med jordlova. Dersom disse momentene ikke taler mot deling skal tillatelse gis
Hensynet til vern av arealressursene Dette hensynet er også hentet fra formålsbestemmelsen i 1. Begrepet arealressursene omfatter ulike ressurser som jord, skog, bygninger, og rettigheter. Også tilleggsnæringer omfattes av begrepet, slik som gårdsbutikk, utleie av jakt- og fiskebuer mv. Hensynet til vern av arealressursene ivaretar noen av de hensynene som tidligere gikk inn under vurderingen av hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man vil hindre at: - Det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk - Det oppstår enheter som i neste omgang er utsatt for senere omdisponering, typisk små enheter
Om delingen fører til en driftsmessig god løsning Dette hensynet er også hentet fra formålsbestemmelsen 1. Det skal legges vekt på : - Eiendommen får en utforming som kan føre til en kostnadseffektiv drift, typisk korte avstander og samlede teiger - Om bygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte - Oppbygging mot større bruk kan (men ikke alltid) føre til reduksjon i driftskostnadene Man skal vurderer ut fra hva som er påregnelig drift i et langsiktig perspektiv og om det er en god (ikke nødvendigvis beste) løsning.
Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket I vurderingen av om delingen fører til drifts- og mlijømessige ulemper for landbruket må man se på både hvilke utslag dette gir for den aktuelle eiendommen og omkringliggende landbrukseiendommer. - Driftsmessige ulemper kan være dårlig arrondering av dyrka jord, vanskelig atkomst, tråkk og slitasje på jordbruksareal, forstyrrelse av dyr på beite mv. - Miljømessige ulemper kan være konflikt mellom landbruksdrift og de som eier en bolig- eller fritidseiendom. Støv, støy, lukt den ene veien og bruk av driftsvei, nydyrket areal mv den andre. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering av ulempene ut fra hva som er påregnelig driftsform. Bare ulemper av en en viss styrke og omfang kan legges vekt på.
Andre hensyn Det kan etter tredje ledd også legges vekt på andre hensyn bare de går inn under formålsbestemmelsen i jordloven 1. For eksempel faller et samfunnsmessig hensyn som tomtemangel til næring utenfor. Typiske hensyn som man kan legge vekt på er - Hensynet til kulturlandskapet - Landskapsbilde - Økologiske sammenhenger - Kulturhistoriske verdier
Helhetsvurdering av landbrukshensynene Hensyn som skal vektlegges kan tale for eller mot deling og dere skal avveie disse mot hverandre. Noen hensyn har større vekt enn andre avhengig av hvor man er: - I sentrale strøk har jordvernhensynet stor vekt - I distriktene er det viktigere å legge til rette for en bruksstruktur som sikrer bosetting og arbeid
Bosettingshensynet i fjerde ledd Bosettingshensynet kan etter jordloven fjerde ledd begrunne deling selv om landbrukshensynene i tredje ledd ikke taler for deling. I forarbeidene til lovendringen, Prp. 127 L (2012-2013) på side 37 står det at arealbruksendringer slik som boligbygging som hovedregel skal behandles gjennom plansystemet. Kun der bosettingsutfordringene er store, kan det gis samtykke til dette formål etter jordloven. På side 38 står det: Selv om en kommune for eksempel trenger nye boligtomter i et pressområde, vil det ikke være grunnlag for å bruke forslaget til fjerde ledd. Vil kommunen gi samtykke til deling etter nytt forslag til fjerde ledd, må det avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i området, og med hvilken tyngde hensynet gjør seg gjeldende. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i den aktuelle delen av kommunen. Samtykke til deling kan gis med sikte på å øke folketallet, eller med sikte på å holde oppe bosettingen som en allerede har i kommunen eller området.
Vektlegging av hensyn I den ene skålen: Hva som taler mot deling (driftsmessige hensyn, drifts- og miljømessige ulemper, jordvernet, kulturlandskapet osv) I den andre skålen: Hva som taler for deling (driftsmessige hensyn, bosetting) Vekten av de ulike hensyn gir konklusjonen når hensynene skal veies opp mot hverandre.
Fradeling til andre samfunnsformål i LNF(R) -områder Bare slike samfunnsinteresser som følger av jordlovens formål og bosetting skal i utgangspunktet gi grunnlag for å gi delingssamtykke etter jordloven. Fradeling/omdisponering til andre viktige samfunnsinteresser slik som idrettsanlegg, industritiltak eller annen virksomhet enn landbruk bør planlegges etter plan og bygningsloven. Se Ot. Prp. 127 L (2012-2013) side 39
Tiltak i LNF(R)-områder Fradeling av areal i LNF(R) områder krever ofte tillatelse både etter pbl 19-2 og jordloven 12 fordi formålet med fradelingen/ er i strid med landbruksformålet. Reglene etter pbl. skal sikre gode langsiktige løsninger for miljø og samfunn generelt. Reglene etter jordloven skal ivareta hensynet til jordvernet og landbruket spesielt. Arealdisponeringen bør i all hovedsak skje gjennom ordinær plan, fradelinger og dispensasjoner skal være unntaket.
Endring i jordlovens anvendelsesområde Ny jordloven 2 tredje ledd: Jordloven 9 og 12 gjelder ikke for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd eller for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven når det er gitt nødvendige tillatelser etter disse lovene, dvs driftskonsesjoner mv.
Endringer i odelsloven og oppfølging av boplikt etter konsesjonsloven Fagsamling i Sigdal v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin
Odelsloven Odelskretsen omfatter etter 1.1.2014 barn av eier (eller en som har eid eiendommen) med odelsrett, og barnebarn av siste eier med odelsrett. Endringen ligger innenfor rammene for grunnlovsvernet. Regelen om odelsfrigjøring ved kjøp av odelseiendom som tilleggsjord er fjernet med virkning fra 1.1.2014. Endringene er en oppfølging av St.Meld.9 (2011-2012)om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga).
Odelskretsen før og etter 1.1.2014 Før 8. Kven som har odelsrett Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra, besteforeldra eller sysken av foreldra har ått heile eigedomen med odel. Nå 8. Kven som har odelsrett Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra, har ått heile eigedomen med odel, eller nokon av besteforeldra er siste eigar av heile eigedomen med odel.
Odelskretsen fra 1.1.2014 ODLER A As barn1 As barn2 Bs barn1 Bs barn2 Barn 1s barn barn1s barne barn1 Barn 1s barn barn1s barne barn 2 Barn 2s barn Barn 2s barn B
Overgangsregel Den sier at der det har blitt høve oppstått anledning til å bruke odelsrett før 1. januar 2014, så skal de gamle reglene gjelde. (lov om endring av odelsloven av 14.06.2013 nr 47) Det betyr at de gamle reglene gjelder hvis gården blir solgt før 1. januar 2014. Da kan nieser og nevøer også bruke odelsretten. Det er nok at det er inngått en avtale om å selge gården (muntlig eller skriftlig). Det er ikke nødvendig at avtalen har blitt tinglyst, se odelsloven 60. Hvis eieren av en odelsgård dør før 1. januar 2014 gjelder også de gamle reglene. For alle gårder som selges eller arves fra og med 1. januar 2014 gjelder de nye reglene.
Opphevelse av odelsloven 31 om odelsfrigjøring Før Etter odelsloven 31 kan den som kjøper odelsjord fordi han trenger tilleggsjord kunne (i forbindelse med løsningssak) etter odelsloven 31 søke eiendommen frigjort for odel. Meld St. nr 9 (2011-2012) Regjeringen mener etter en samlet vurdering at dersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget i kapittel 10.4.4, vil odelsfrigjøring være aktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gå foran hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord. Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmelsene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av tilleggsjord oppheves. Odelsloven 31 er nå opphevet med virkning fra 1. januar 2014. NB overgangsregel.
Overgangsregel I saker hvor rett til odelsløsning har oppstått før 1.1.2014, gjelder likevel odelsloven 31. Det vil si når gården er solgt eller arvet (eier dør) før 1.1.2014.
Lovbestemt boplikt Konsesjonsloven 5 første ledd nær slekt og odelsberettiget kan erverve en eiendom konsesjonsfritt (forutsatt at selger har sitt konsesjonsforhold i orden) MEN se 5 annet ledd: Når nær slekt eller odelsberettiget overtar bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar eller eiendommen består av 500 dekar produktiv skog er konsesjonsfriheten betinget av boplikt i 5 år Det er lovbestemt boplikt for eiendommer over denne arealgrensen som etter bestemmelsen anses som bebygd.
Mislighold av lovbestemt boplikt Boplikten er oppfylt ved at eieren er folkeregistrert bosatt på eiendommen. Dette er den eneste måten å oppfylle boplikten på. Kommunen er ansvarlig for å følge opp mislighold av boplikt. Dersom eieren ikke oppfyller lovbestemt boplikt på landbrukseiendom kan kommunen sette frist for å søke konsesjon. Det blir da en vanlig konsesjonssak i kommunen. I disse tilfellene skal konsesjon vurderes etter 9 fjerde ledd. Blir konsesjon nektet kan kommunen sette frist for salg etter 18. Husk at eier i disse tilfellene på dette tidspunkt har lov til å velge å likevel oppfylle boplikten.
Konsesjonsvurderingen etter 9 fjerde ledd Når kommunen skal vurdere konsesjon for slektning eller odelsberettiget som ikke skal bosette seg, skal verken prisen pkt. 1, eller skikkethet pkt. 4 vurderes etter 9. MEN i en slik sak skal det i tillegg til pkt 2,3, og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastning og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Slekt som har overtatt eiendommen i fellesskap må alle søke konsesjon dersom de ikke skal bosette seg på eiendommen.
18 frist for salg og 19 tvangssalg Kommunen skal ved mislighold (manglende konsesjonssøknad eller avslag) sette frist for salg av eiendommen (evt omgjøring av kjøpsavtalen). Oversittes fristen kan Fylkesmannen begjære eiendommen tvangssolgt etter 19.
Boplikt som vilkår for konsesjon Landbrukseiendommer som er konsesjonspliktige (for andre enn slekt): Bebygd eiendom der arealet er over 100 dekar eller der fulldyrka eller overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar (over arealgrensen i 4 nr 4) Ubebygd areal i LNF-område (ikke unntatt etter 4 nr 3) For erverv av disse eiendommene må man søke konsesjon. Det kan settes vilkår om boplikt etter konsesjonsloven 11
11- Vilkår om boplikt Det står i konsesjonsloven 11 annet ledd Kongen skal ut fra hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Kommunen har plikt til å ta stilling til spørsmålet om boplikt ved vurdering av en konsesjonssøknad. Kommunen har i vurderingen plikt til å ta stilling til om det er påkrevd med personlig boplikt.
11 Lemping av vilkår Når det er gitt konsesjon med vilkår om boplikt må eieren forholde seg til vilkåret. Er det satt vilkår om personlig boplikt, må eieren selv folkeregistrere seg som bosatt på eiendommen. Er det satt vilkår om upersonlig boplikt, er det tilstrekkelig at noen er folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Eieren kan søke kommunen om lemping av konsesjonsvilkåret på et senere tidspunkt. Det er da opp til kommunen å vurdere om forholdene har endret seg slik at man vurderer spørsmålet om boplikt annerledes enn ved den første konsesjonsbehandlingen.
16 Brudd på vilkår Dersom erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake. Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen kan Fylkesmannen begjære eiendommen tvangssolgt jf 19.
Oppsummering Lovbestemt boplikt etter 5 annet ledd Eiendommen tilflyttes ikke innen ett år: 13 tredje ledd nr 4 - kommunen setter frist til å søke konsesjon 9 fjerde ledd - kommunen behandler søknaden Hvis man ikke søker innen fristen, eller man ikke får konsesjon: 18 kommunen setter frist for salg mv Hvis man verken selger eller bosetter seg på eiendommen: 19 Fylkesmannen begjærer eiendommen tvangssolgt Boplikt som vilkår for konsesjon 11 søker bryter vilkåret om boplikt (evt. etter avslag på lemping av vilkår): 16 kommunen trekkes konsesjonen tilbake og setter frist for salg mv 19 oversittes fristen for salg mv, kan Fylkesmannen begjære eiendommen solgt på tvangssalg
TAKK FOR MEG
Status konsesjonsloven Priskontroll Ingebjørg Haug
Konsesjonsloven Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 7. oktober 2013: Gi den enkelte bonden større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket.
Konsesjonsloven LMDs møte med Fylkeslandbruksdirektørene 7. - 8. april 2014: Lovforslag som gjelder hele konsesjonsloven vil bli sendt ut på høring i løpet av året. Det vil bli fremmet en lovproposisjon til Stortinget om å opphevelse av priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren 2014.
«Priskontroll» - forslag om opphevelse Høringsbrev 4. desember 2013: LMD foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28 november 2003. 9 første ledd nr. 1 sier at det ved avgjørelsen av om en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landsbruksformål skal det legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
Priskontroll forslag om opphevelse I henhold til høringsnotatet vil forslaget om opphevelse innebære: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det ikke lenger legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurdering om det skal gis konsesjon.
Priskontroll - forslag om opphevelse LMD begrunner sitt forslag med: Priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til vesentlig samfunnsøkonomisk tap. Priskontrollen er en inngripende ordning i forhold til eiernes rett til å råde over eiendommen sin. Reglene er kompliserte og vanskelig å forholde seg til for parter og konsesjonsmyndigheter. Hindre «penger under bordet.»
Priskontroll forslag om opphevelse Høringsfrist 1. februar 2014 Høringsuttalelser i alt 160. Mange viser til at endringen bør sees i større sammenheng. En bør gjennomgå de ønskede endringene i konsesjonslov, jordlov og odelslov slik at lovverket kan sees i sammenheng. I høringsnotatet var det forutsatt at det skulle fremmes et lovforslag til Stortinget i løpet av våren 2014. Pr. i dag er lovproposisjonen ikke fremmet.
LMDs brev av 4. desember 2013. Praktisering av priskontrollen I høringsnotatet til forslag om opphevelse av priskontrollen: «Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av.henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad.» LMDs brev av 4. desember 2013: «Departementet henstiller derfor om at prisen partene har avtalt, ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon.»
LMDs brev av 4. desember 2013. Praktisering av priskontroll. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite har i flere brev til statsråd og statsminister stilt spørsmål ved prosedyren, og at kommunene oppfordres til å endre praksis før en eventuell lovendring er behandlet av Stortinget. Departementet forskuttere en lovendring og ser bort fra Stortingets funksjon som lovgiver.
LMDs brev av 4. desember 2013. Praktisering av priskontrollen Tilbakevist av statsråden som blant har vist til at: «Departementet instruerer i det aktuelle brevet ikke kommunene til å treffe vedtak med et bestemt innhold. Brevet er ikke utformet som en instruks, men som en henstilling.»
Konsesjonsloven LMDs møte med Fylkeslandbruksdirektørene 7. - 8. april 2014: Lovforslag som gjelder hele konsesjonsloven vil bli sendt ut på høring i løpet av året. Det vil bli fremmet en lovproposisjon til Stortinget om å opphevelse av priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren 2014. Statsråden: Sittende regjering er en mindretallsregjeringen fremmer saker for Stortinget - markere seg. Men makten er i Stortinget.
Massedeponier, fyllinger Seniorrådgiver Otto Galleberg Sigdal, 24. april 2014
Utfordringer. Overskuddsmasser- Avfall eller ressurs? Økende mengder, stort arealbehov. Masser fra andre kommuner- lite forutsigbarhet Ønskelig tiltak? Krevende å få godt jordkvalitet/jordsmonn etter tilbakeføring til LNFformål. Tiltak er ofte begrunnet med forbedring av dyrka jord Erfaringer: Deponering av masser krevende å få til opprydding i etterkant. Rene masser er ikke definert.. Planene ofte for dårlig utredet. Hva skjer når entreprenør går konkurs?
Tema Ikke-forurensa masser, rene masser. Forurensa masser krever godkjent avfallsdeponi etter avfallsforskriften - Fylkesmannen er myndighet Arealer for massemottak i LNF-områder Arealplaner og dispensasjon Kommunenes rolle Tilbakeføring til dyrka mark
Massemottak i LNF-områder Er det greit å fylle opp med masser i LNF-områder?? Stort behov for areal til jordmasser Mulige vinn-vinn situasjoner? Økt jordbruksareal, bedre driftsforhold? Rassikring Støyvoller - Annet. Forutsetninger for å legge mottak på dyrka jord: få tilbake godt jordsmonn Gode avlinger, står imot erosjon, bedring for landbruksdrift Tar tid å utvikle godt jordsmonn!!
Massemottak for eksterne masser vil være i strid med LNF-formålet Krever da arealplan, eller dispensasjon fra arealplan Plan- og bygningsloven er en prosesslov, egnet til: Avveie ulike hensyn, ulike lover og forskrifter Høring, medvirkning og opplysning av saken Ikke tilstrekkelig med behandling som Bakkeplanering (forurensningsforskriften kap 4) Omdisponering og miljøkrav, (jordloven 9) Søknad om tillatelse - byggesak - terrenginngrep (PBL 1-6 og kap 20 byggesaksdel) - plankrav når endring i arealbruk i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner Sektorlovene gjelder- eget vedtak i tillegg til planvedtak, eks. midlertidig omdisponering av dyrka mark
Viktig hensyn - miljø og samfunn Nasjonale og regionale mål for jordvern, matproduksjon og kulturlandskap Matproduserende arealer - sammenhengende jordbrukslandskap dyrka og dyrkbar jord - tilbakeførbarhet? Kvalitet? LNF-formålet og føringer i kommuneplan, overordna planer - store volum/areal og oppfylling over lang tid Samfunnsikkerhet - dårlige grunnforhold m fl Risiko og sårbarhet- forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier
Hva slags planbehandling? Kommunen er planmyndighet og avgjør: Kommuneplan (PBL kap 11)? Bestemmelser, retningslinjer, arealdel Reguleringsplan (kap 12)? Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen (kap 19)? Konsekvensutredninger (KU) med planprogram? Forskriften 3 og 4 med vedlegg
Kommunens rolle Avsette egnede arealer i kommuneplan med bestemmelser Still krav til masseforvaltningsplan ved store utbygginger Hensynssoner - arealer der massemottak ikke tillates Gi føringer for lokalisering og behandling Vurdere plankrav, hensyn og vilkår for massemottak Krav til utbyggere/entreprenører: Plan for bruk av gravemasser før massene oppstår (byggesak)
Landbrukskontorets rolle Viktig med landbruksfaglig kompetanse - delta i arealplanlegging Kunnskap om arealenes kvalitet og landbruksdrift. Gode kriterier for tilbakeføring til dyrka jord og LNF-formål. Erosjonsforebygging. Hindre forurensning Behandling etter sektorlovene Samarbeide internt i kommunen Plan, landbruk, miljø, byggesak: LNF-forum? fordeling av saker -rutiner for behandling etter ulike lovverk
Tilbakeføring til dyrka jord I Mål om jordvern og økt matproduksjon må ivaretas Krav til masser som dyrkingsmedium/jordsmonn: Ikke-forurensa, naturlige jordmasser, egnet for matproduksjon Viktig info - krav i bestemmelser og vilkår Hvor store volum i tid og rom? Arealbehov? Behov for mellomlagring og sortering? dokumentasjon og mottakskontroll Krav til jordmasser i dyrkingsmedier og jordsmonn matjord + øvrig jordsmonn?- Så dypt som planterøttene går, 1,30 meter? Under grøftedyp?
Tilbakeføring til dyrka jord II Bestemmelser, eks: Hensikten med planen er både massemottak og dyrka jord Jordloven skal fortsatt gjelde Frist for tilbakeføring og istandsetting Bevaring og tilbakeføring av matjordlag Bevaring av jordsmonn under matjordlag Mottakskontroll for masser egna til dyrking, ikkeforurensa, uten fremmede arter Arealformål? Kombinert formål?
Tilbakeføring til dyrka jord III Erosjonsforebyggende tiltak, evt krav til teknisk plan e.l: Hydrotekniske tiltak, fangdammer, grøfter Hellingsgrad, hellingslengde, terrengforming Etappevis fylling og tilbakeføring Veileder M-0584 tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
Ansvar og økonomi Tinglyst avtale og tilbakeføringsfond sikre ansvarsforhold ved evt skade, konkurser Sikre økonomi - sikre til tilbakeføring, mellom tiltakshaver/ entreprenør, grunneier og kommunen Kommunen kan kreve at det settes av midler i fond som en garanti for å sikre god kvalitet på tilbakeføring
Habilitet Ingebjørg Haug Ingebjørg Haug
«I lille Norge blir nesten alle inhabile»
De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige forvaltning er gitt i forvaltningsloven kap II I tillegg er det i kommuneloven 40 nr. 3 gitt enkelte særregler om inhabilitet for folkevalgte og ansatte i kommuner og fylkeskommuner
Hensynet bak reglene Formålet med inhabilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser opprettholde tilliten til de som fatter avgjørelsene beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet
Hva inhabilitet ikke er Å være inhabil betyr ikke at man er inkompetent Å være inhabil betyr ikke at man mistenkes for å ville ta utenforliggende hensyn Å være inhabil betyr ikke at man mistenkes for å være uredelig
Konsekvenser av inhabilitet Hvis en inhabil tjenestemann/folkevalgt deltar i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak, utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Et vedtak som lider av en saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtaket innhold», jf forvaltningsloven 41.
Hvem omfattes av reglene om habilitet Etter forvaltningsloven 6 første ledd gjelder habilitetsbestemmelsene for «offentlig tjenestemann». forvaltningsloven 2 første ledd bokstav d: «en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste» Etter forvaltningsloven 10 gjelder habilitetsreglene også for «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan».
Forvaltningsloven 6 I forvaltningsloven 6 første ledd og annet ledd er de ulike inhabilitetsgrunnene angitt: Inhabilitetsgrunner etter første ledd tjenestemann/folkevalgt skal fratre Inhabilitetsgrunner etter annet ledd skal foreta en konkret helhetsvurdering av om tjenestemann/folkevalgt skal fratre
Inhabil etter 6 første ledd hvis du Er part i saken Er i slekt eller svogerskap med part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken Er eller har vært gift, er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part Er verge eller fullmektig for en part Er leder el. har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak eller en forening, sparebank el. stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Det gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
Inhabil etter 6 annet ledd Når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særegne forhold kan være - forhold av samme art som 1.ledd bokstav a e (annet slektskapsforhold, samboere) - forhold av en annen art enn de som er nevnt i første ledd - Spesiell interesse i sakens utfall - Konkurranseforhold - Økonomisk interesse i utfall av saken - Andre former for interessefellesskap eller interessemotsetninger (vennskap, fiendeskap). Blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til
Inhabil etter 6 annet ledd Det er tilstrekkelig at omstendighetene i saken er egnet til å svekke tilliten. Tilliten må altså vurderes utenfra. At tjenestemannen selv mener han ikke lar seg påvirke, er derfor ikke avgjørende
Arealplansaker Kommuneplan - Antatt at den enkelte grunneier ikke anses som part, men eventuell inhabilitet kan følge av 6 annet ledd Reguleringsplan - Grunneier innenfor planområdet anses som part. Eiere av tilgrensede eiendommer vil kunne være inhabile etter 6 annet ledd ( innebære særlig fordel eller ulempe )
Hva må den inhabile avstå fra å gjøre Avstå fra å treffe avgjørelse i saken. Begrepet avgjørelse favner videre enn vedtak. Beslutninger som ledd i all type forvaltningsvirksomhet, også beslutninger som ledd i saksbehandlingen. Avstå fra å tilrettelegge grunnlaget for en sak. Arbeidet med å utrede eller forberede saken.
Byggesak habilitetsvurdering saksbehandler i landbruksavdelingen Ny driftsbygning i landbruket. I tråd med arealbruksbruksformålet i kommuneplanens arealdel (LNF). Bygningens plassering skal godkjennes av kommunen. Uttales fra kommuneoverlegen- ingen helserisiko for naboer. Landbruksavdelingen v/jordbrukssjefen uttalte at den ikke hadde merknader til plassering av grisefjøset og gjødselkummen ut fra topografi, vegetasjon og vindretning med hensyn til luktproblem.
Kommunen v/byggesaksavdelingen meddelte tiltakshaver at den ikke hadde merknader til tiltaket. Vedtaket ble påklaget av naboer hvor luktproblematikk var det sentrale ankepunkt, men klagen ble ikke tatt til følge. Saken ble bragt inn for Sivilombudsmannen. Det ble fremsatt påstander om at saksbehandler ved landbruksavdelingen var inhabil. Påstand om at saksbehandler hadde eller kunne ha økonomisk interesse i at grisefjøset ble realisert.
Fagkonsulent ved landbruksavdelingen Deltok og skrev referat fra befaring og fagtur Vurdert tomteplassering i samarbeid med jordbrukssjefen, kommunelegen, naboer og tiltakshaver. Kontakt med andre landbrukskontor Uttalelsen fra landbruksavdelingen jordbrukssjefen. Forholdet til jordloven og forskrift om organisk gjødsel
Sivilombudsmannen uttalelse i brev 21.12.12. (sak 2011/2496) «Selv om As bidrag kan syntes både perifer og begrenset i forhold til den konkrete avgjørelsen i saken, har A bidratt med egne vurderinger. As bistand strekker seg således utover ren kontorteknisk bistand eller bistand til helt kurante avgjørelsene som omtales i forvaltningsloven 6 fjerde ledd.»
Forts. Sivilombudsmannens brev av 21.12.12 Klagerne anførte at A hadde eller kunne ha økonomisk interesse i at grisefjøset. A har avvist dette og det er grundig redegjort for hvorfor så ikke var tilfelle. «Slike jeg ser det, ville det nok vært en fordel om A hadde «veket sete» til fordel for en annen saksbehandler. Dette ville vært en uangripelig avgjørelse og egnet til å styrke tilliten til kommunen som forvaltningsorgan. Jeg har likevel ikke grunnlag for slå fast at A rettslig sett var inhabil.
Forvaltningsloven 6 tredje ledd avledet inhabilitet Er en tjenestemann inhabil, kan «avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsgren.» Kan ikke treffe «avgjørelse» i saken Regelen gjelder bare de som er direkte underordnet den inhabile.
Særregler om inhabilitet i kommuneloven 40 nr. 3 Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller fastsetting av godtgjøring for slike verv Deltakelse som ansatt ved behandling av en sak, medfører inhabilitet ved behandling av samme sak som folkevalgt Unntak; årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi, og regional plan Deltakelse som ansatt eller folkevalgt ved behandling av en sak i underinstans, medfører inhabilitet ved behandlingen av samme sak i klageinstans Avledet inhabilitet en direkte underordnet en inhabil ansatt er også inhabil ved behandling og saksforberedelse av klagesak
Avgjørelse av habilitetsspørsmål Tjenestemann avgjør selv om han/hun er inhabil I kollegiale organer er det organet selv som treffer avgjørelse om et medlem er å anse som inhabil 8 annet ledd Vedkommende plikter å si i fra om forhold som gjør eller kan gjøre han/henne inhabil Vedkommende medlem skal fratre og deltar ikke i avgjørelsen Skal fortrinnsvis innkalles vararepresentant som skal delta ved behandlingen av habilitetsspørsmålet Hvis organet finner at vedkommende er inhabil, trer vararepresentant inn
Avgjørelse av habilitesspørsmålet Det skal protokolleres når et medlems habilitet er vurdert, jf kommuneloven 30 nr. 4 Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak, dvs. at kap. IV VI i forvaltningsloven ikke gjelder Ikke plikt til å begrunne avgjørelsen og ikke klageadgang
Inhabil fratre ved behandling av saken Forlate plassen sin lokalet Når et medlem av et utvalg er inhabil, skal vedkommende forlate sin plass i lokalet. Dersom møtet holdes for åpne dører, kan vedkommende ta plass som tilhører. Gruppemøte Det er svært uheldig om en person deltar i i den forutgående partipolitiske behandling av en sak vedkommende vil være inhabil til å behandle som medlem av utvalg eller kommunestyre.
Oppsummering Det er viktig at habilitetsreglene følges Konsekvensene av ikke å fratre ved inhabilitet kan være at vedtaket blir ugyldig Det er ikke noe negativt å være inhabil Men reglene skal ikke misbrukes for å slippe konfliktfylte saker