SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale målsetninger for hjorteviltforvaltninga i Røyken kommune. Naturforvaltningsnemnda i Røykens vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune» sendes på høring med følgende endringer: 1) Nest siste setning under avsnittet «Rådyr» på s. 14 erstattes med følgende: «Minstearealet for rådyr i Røyken er i forskrift fastsatt til 500 daa. I praksis har man i kommunen de seinere årene fraveket minstearealet med 40% slik at det har vært tildelt ett dyr pr 300 daa tellende areal.» 2) Målsetninger for rådyrforvaltningen (s 14) suppleres med følgende setning: «For å senke antall påkjørsler er det over tid et mål å øke avskytningen». 3) Punkt 2 under hovedmålsetninger for elgforvaltningen (s 15) endres til: «Elgbeitene bør takseres hvert 4. til 5. år slik at fôrtilgangen kan kartlegges.» 4) Det legges til et punkt 6 i målsetningene for elgforvaltningen (s 15): «Det legges opp til å holde elgstammen på en størrelse som ikke overstiger 0,5 sett elg pr jaktdagsverk (utarbeidet fra sett elg-registreringer for hele kommunen under ett) inntil elgbeitene anses tilstrekkelig til eventuelt å øke stammen». Naturforvaltningsnemnda i Røykens behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt med følgende omforente endringer og tillegg: 1) Nest siste setning under avsnittet «Rådyr» på s. 14 erstattes med følgende: «Minstearealet for rådyr i Røyken er i forskrift fastsatt til 500 daa. I praksis har man i kommunen de seinere årene fraveket minstearealet med 40% slik at det har vært tildelt ett dyr pr 300 daa tellende areal.» 2) Målsetninger for rådyrforvaltningen suppleres med følgende setning: «For å senke antall påkjørsler er det over tid et mål å øke avskytningen». 3) Punkt 2 under hovedmålsetninger for elgforvaltningen endres til: «Elgbeitene bør takseres hvert 4. til 5. år slik at fôrtilgangen kan kartlegges.»
4) Det legges til et punkt 6 i målsetningene for elgforvaltningen: «Det legges opp til å holde elgstammen på en størrelse som ikke overstiger 0,5 sett elg pr jaktdagsverk (utarbeidet fra sett elg-registreringer for hele kommunen under ett) inntil elgbeitene anses tilstrekkelig til eventuelt å øke stammen». Rådmannens forslag til vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune» sendes på høring som den foreligger. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunene må vedta kommunale målsetninger for forvaltning av alle hjorteviltarter det er åpnet jakt på i kommunen. I Røyken skal det dermed utarbeides målsetninger for rådyr, hjort og elg. Selv om forslag til vedtak sier at «dokumentet sendes ut på høring slik det foreligger» ønskes det diskusjon rundt enkelte momenter, og hvorvidt det skal legges inn forslag til mer konkrete mål enn det som ligger i høringsutkastet. Hvis Naturforvaltningsnemnda velger å legge til noen av målene som er skissert i saksfremlegget, vil disse bli inkorporert i dokumentet før dette sendes på høring. Et naturlig vedtak vil da bli «Dokumentet ( ) sendes på høring med følgende endringer: - Xxxxxx - Yyyyyyy» Målet er å vedta kommunale målsetninger før jul. Vedlegg: - Utkast til «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune». - Innspill fra jaktvaldet Haug. Utredning: Det har tidligere vært anbefalt at kommunene skulle ha egne målsetninger for forvaltningen av de ulike hjorteviltartene, men dette har i liten grad vært fulgt opp med egne dokumenter. I praksis har alle kommuner måttet vurdere bestandsnivå og ulike konflikter når kvotene skal tildeles det enkelte år, men uten at de konkrete målene nødvendigvis har vært nedfelt i eget vedtak. Ved endringen av hjorteviltforskriften i 2011 kom det inn en egen bestemmelse med krav om at det skal utarbeides kommunale målsetninger for forvaltningen av hjorteviltartene (hjorteviltforskriftens 3): «Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målet skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.»
Rådmannen sendte ved årsskiftet 2013/2014 ut et brev til alle bondeorganisasjoner i distriktet, skogeierlag og foreninger, offentlige instanser som Statens vegvesen, Jeger- og fiskerforeninger, naturvernorganisasjoner, elg- og hjortevald og andre organisasjoner som kunne ha interesse av hjorteviltforvaltningen. Totalt ble det sendt brev til 41 adressater med anmodning om innspill til den forestående prosessen med utarbeidelse av kommunale målsetninger. I brevet ble det anmodet om svar på bl.a. følgende spørsmål: Hva anses som utfordringer i fremtidig hjorteviltforvaltning og hva er viktig for deg/din organisasjon. Da høringsfristen utløp var det i Røyken kommune innkommet ètt svar (jaktvaldet Haug). Momenter i innspillet Det fremføres at det er relativt lite beiteskader innenfor valdet, men at det til tider ses skader på ungfuru. Det sies visere at det til tider kan være et problem med elg som beiter i korn og på grønnsaksarealer. Haug mener videre at det er få elgokser med gevir fra 4 til 10 takker, men har ingen åpenbare løsninger for hvordan disse skal kunne fåes tilbake. Det poengteres også at slaktevektene synes å ha sunket på elgen. Brevet ligger vedlagt i denne saken. Fremdrift Etter at Naturforvaltningsnemnda har kommet med innspill i denne saken, vil dokumentet bli sendt på høring. Det vil sannsynligvis være lettere å få tilbakemeldinger fra jaktlag og organisasjoner når man har foreslått konkrete målsetninger, enn det nevnte brevet med ønske om generelle innspill. Eventuelle innspill etter høringsrunden vil bli vurdert og lagt inn i saken når denne legges frem for endelig behandling. Målet er at dokumentet med målsetninger skal være vedtatt før jul. Om målsetningene Kommunale målsetninger bør være målbare og etterprøvbare. Dette kan være vanskelig for arter som hjort og rådyr, all den tid det finnes lite statistikk knyttet til disse artene. Rådmannen ønsker i denne saken innspill på hvorvidt tallfestede mål skal inn i dokumentet for de ulike hjorteviltartene, og i såfall hvilke mål. Det ligger i sakens natur at forvaltningen de kommende årene skal trekke i samme retning som målsetningene slik at målene kan nåes på kort eller lengre sikt. Hjort Hvis man skal vedta tallfestede målsetninger for hjorten må dette reint logisk gå på økning i bestanden (f.eks at det om ti år skal felles et antall dyr årlig). Rådmannen mener derimot det vil være uheldig å ha dette som en målsetning all den tid skadepotensialet denne arten representerer er stort. Ettersom hjorten sålangt verken har gjort stor skade på innmarksarealer eller ved påkjørsler foreslås det her bare en målsetning om å beholde stammen lav. Rådyr Målbare målsetninger for denne arten kan være knyttet til fellingstall, skadetilfeller (beiteskader), påkjørsler eller lignende. Når det gjelder fellingstall er erfaringen at fellingstallene i landbrukskontorets kommuner varierer helt uavhengig av antall fellingstillatelser som tildeles når man ser hele kommuner under ett. Rådmannen finner det
Figur 1: Fellingsresultat rådyr i Røyken. Gjennomsnittet for perioden er 82,7 dyr årlig. Variasjon fra gjennomsnittet: -30% (2006) - +22% (2009). Figur 2: Avgang jakt + påkjørsler i Røyken. Gjennomsnittet for perioden er 95,7 dyr årlig. Variasjon fra gjennomsnitt: -21% (2011) - +14% (2009). derfor vanskelig å bestemme at det skal felles så-så-mange rådyr årlig for all fremtid all den tid det later til å være meget vanskelig å påvirke fellingsresultatet. Dette er erfart i de ulike kommunene når tildelingene er økt eller senket markant som en følge av vurderinger det enkelte år. Det viser seg at det allikevel tas ut omtrent det samme antall dyr. I enkeltvald vil
det derimot være mulig å påvirke resultatet i en del tilfeller. Rådmannen foreslår derfor en generell setning om at man kan differensiere tildelingen mer enn hva som har vært tilfelle frem til i dag, slik at vald med årvisse beiteskader eller påkjørsler kan tildeles flere dyr enn andre vald. Det kunne være naturlig å ha med et mål om antall påkjørsler. Hvis man forutsetter at fellingsresultatet det enkelte år gjenspeiler bestandsstørrelsen, konstaterer rådmannen at det er vanskelig å få øye på noen sammenheng mellom bestandsstørrelse og antall påkjørte dyr. Hvis man derimot legger dyr som er felt under jakt OG dyr som er påkjørt samme år oppå hverandre, kan det synes som om påkjørslene øker i år med lav avskytning, og at den totale avgangen (jakt + påkjørsler) er relativt konstant (fra ca 80 til drøyt 100 dyr). Trenden er ikke så vanntett at man kan se bort fra tilfeldigheter, men hvis man kun ser på fellingsresultatet, ligger dette i gjennomsnitt på 82,7 dyr pr år i perioden 2005-2013. Det enkelte år i denne perioden ligger fellingsresultatet fra 30% under til 22% over gjennomsnittlig fellingsresultat (hhv 58 felte dyr i 2006 og 101 felte dyr i 2009). Fellingsresultatet varierer altså ganske kraftig fra år til år. Hvis man legger sammen tallene for dyr felt under jakt OG dyr påkjørt på vei, får man for den samme perioden et gjennomsnitt på 95,9 dyr årlig. Mens fellingsresultatet aleine varierer fra -30% til +22% av gjennomsnittet, viser tilsvarende tall for jakt+påkjørsler en variasjon fra -21% til +14% av gjennomsnittet. Når man legger fellingstall og påkjørsler oppå hverandre, minsker altså variasjonen fra år til år. Av dette kan man fundere på om det ikke er en sammenheng mellom uttak gjennom jakt og påkjørsler langs vei: Ved lavt jaktuttak øker antall påkjørsler, noe som gjør at den totale avgangen varierer mindre fra år til år. Mens det i 1991 ble registrert 44 påkjørte rådyr i kommunen, har snittet for perioden 2000-2013 ligget på 13 påkjørsler årlig [min-maks 7-24]. Selv om det kan være en sammenheng mellom jaktresultat og påkjørsler finner rådmannen det vanskelig å foreslå noen konkrete målsetninger all den tid det er vanskelig å forutse, og påvirke, jaktresultatene det enkelte år. Elg Rådmannen har, i forslaget til høringsdokument, vært meget rund når målsetningene er utformet for elgforvaltningen. Det kan vedtas målsetninger som går på produksjon (antall kalv pr ku/antall kalver pr kalveførende ku), kjønnsfordeling (antall kyr pr okse), bestandsstørrelse (sett elg pr dagsverk), beitetilgang etc. Ettersom de kommunale målene bør være målbare bør det tas med noen tallfestede målsetninger. Bestandsstørrelse Som man ser av Figur 4, later det til at elgtettheten man hadde frem til 2005 medførte nedslitte beiter. Når man sammenligner beitetakstene gjennomført i hhv 2005, 2009 og 2013 med bestandsutviklingen, later det til at beitene har kommet seg i takt med senket elgstamme. I 2005 ble det ikke taksert i Røyken, men det er grunn til å tro at utviklingen har vært den samme som i Hurum. Man ser at man i 2009 fortsatt hadde noe slitne beiter i Røyken, selv om stammen da var senket markant sammenlignet med 90-tallet. Man ser at beitene stadig bedres også i perioden 2009-2013, selv om elgstammen har vært relativt stabil i kommunen i denne tiden. Det er altså grunn til å tro at en elgstamme på 0,3-0,4 elg pr dagsverk gir økt beitetilgang for Røykens del. Ettersom endringen later til å være såpass positiv i denne perioden, er det grunn til å tro at den positive utviklingen ikke var like rask i perioden 2000-
2005, selv om stammen var skutt ned fra 0,8 til 0,5 dyr pr dagsverk. Det er lett å tenke seg at beitene i perioden da stammen lå på om lag 0,5 dyr pr dagsverk tålte lite ettersom de allerede var kraftig forringet etter massiv beiting på 90-tallet. En elgstamme på rundt 0,5 dyr pr dagsverk vil kunne ha totalt ulik effekt på beitene avhengig av forhistorien: Hvis beitene allerede er nedslitte vil beiting av en elgstamme som representerer 0,5 dyr pr jaktdagsverk kunne forringe det lille som er igjen ytterligere. En elgstamme som er skutt langt ned, slik at beitene har kommet seg opp igjen, vil derimot ikke nødvendigvis forringe beitene selv om bestandsstørrelsen slippes opp til den samme 0,5 dyr pr dagsverk. Rådmannen mener man bør være forsiktig med å øke elgstammen i årene fremover, og ønsker tilbakemelding på et mål om å holde stammen på under 0,5 elg pr dagsverk i en periode. Man kan eventuelt forsøke å slippe stammen opp ytterligere hvis elgbeitetakster viser at en bestandsøkning ikke går ut over beitene. Beitetilgang Et mål om å holde elgstammen lav vil bl.a. være begrunnet i et ønske om å få frem friske beiter. Det kan da være naturlig å inkorporere et mål om at ingen felter skal være overbeitet ved kommende elgbeitetakseringer. Dette vil man aldri kunne gardere seg mot, ettersom sjansen er stor for at det takseres et felt eller to hvor elgen tilfeldigvis har tilbragt mye tid på, men det vil allikevel kunne være et langsiktig mål å strekke seg etter. Rådmannen ønsker en tilbakemelding på om det skal legges inn et kommunalt mål om at påvisning av overbeite i fremtidige beitetakseringer kun skal godtas som sporadiske registreringer. Vekt Slaktevektene på elg har gått nedover på hele Østlandet de seinere årene. Det er enighet om at mattilgangen er en av sannsynligvis flere faktorer som har medført denne trenden. Ettersom det felles relativt få kalver i Røyken, har man i Figur 3 valgt å slå sammen tall fra både Røyken og Hurum. Figuren viser hvordan kalvevekten i disse to kommunene ligger markant under gjennomsnittet for fylket. Rådmannen mener senket elgstamme og bedre beiter vil kunne justere noe av vektnedgangen, men dette vil ta tid: Små kyr vil føde små kalver, og dyrene har gjennom flere generasjoner gått ned i vekt. Det er flere faktorer som kan bidra til å påvirke vektene: For det første ligger vektene på felte kalver faktisk lavere i Hurum enn i Røyken. Rådmannen velger å påpeke at jegerne i størst mulig grad har ønsket å skyte ungdyr i Røyken, og at det sannsynligvis er de større kalvene som felles i denne kommunen. Dette vil bidra til at det er de lette dyrene som står for produksjonen, noe som forsterker vektnedgangen. Man vet også at kyrne tidligere kommer i brunst og lar seg pare når det er store okser i terrenget. Tidlig brunst betyr tidlig fødsel og større kalver før vinteren kommer. Man bør derfor passe på at enkelte okser slipper igjennom nåløyet og får vokse seg store. For å få til dette, er det enkleste å felle færre okser.
Figur 3: Slaktevekter på oksekalver i Buskerud, delt inn i regionene NORD, MIDT og SØR. Røyken og Hurum, som inngår i SØR, er i tillegg skilt ut i egen stiplet linje. Trenden er den samme for kukalver. MERK: Tynn stiplet strek angir interpolerte verdier i en periode uten felte oksekalver i Røyken og Hurum. Alle disse momentene bør inngå i forvaltningen under kvotetildelingene det enkelte år. Alt trenger altså ikke å stå i det overordnete plandokumentet, men rådmannen mener det bør inn et mål om at kalvevektene skal økes. En langsiktig målsetning kan være å få kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i fylket. I det minste bør målet være at kalvevektene på Hurumhalvøya ikke skal trekke ned gjennomsnittet i region SØR, slik det i praksis er i dag. Rådmannen ønsker tilbakemelding på hvorvidt det skal nedfelles et mål om å øke kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i fylket. Dette vil i såfall medføre krav om at det tas reelle grep under kvotetildelingene, jfr. momentene nevnt i teksten. Konklusjon Det er vanskelig å nedfelle målbare målsetninger for alle arter, men for at dokumentet skal ha en verdi for fremtidig forvaltning bør det fremkomme noen slike. Det ønskes en diskusjon
rundt konkrete og målbare målsetninger. Disse bør legges inn i plandokumentet før dette sendes på høring. Figur 4: Beitetakster gjennomført i 2005, 2009 og 2013, samt bestandsutviklingen for elg i hhv Røyken og Hurum kommuner i samme periode. - - saksfremlegg slutt - -