INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Tirsdag Kl 17:30 på Brannstasjonen (merk tidspunkt!)

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Tirsdag Kl 17:30 på Brannstasjonen (merk tidspunkt!) Evt. forfall meldes til landbrukskontoret v/ Håkon Bergø: hbe@lier.kommune.no For rådmannen møter: Utmarkskonsulent Håkon Bergø Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

2 SAKSLISTE: Saksnr 4/2016 Protokoll fra forrige møte 5/2016 Rådyrkvoter 2016 (Røyken) 6/2016 Hjortekvoter Røyken /2016 Elgkvoter 2016 (Røyken) 8/2016 Vakttelefon Røyken kommunale ettersøksgruppe

3 4/2016Protokollfraforrigemøte

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1450 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2016 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Rådyrkvoter 2016 (Røyken) Rådmannens forslag til vedtak: For jakta 2016 i Røyken fravikes minstearealet med 40% for å sikre en høy avskytning, og det tildeles èn fellingstillatelse pr ca 300 daa tellende valdareal. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 20. Rådmannen fordeler fellingstillatelsene ut på de enkelte vald. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen mener at de foregående vintre har lagt grunnlaget for en høy produksjon i stammen, og konstaterer at avskytningen de siste år har ligget på ca 100 dyr årlig. Rådmannen mener det ikke er behov for store forvaltningsmessige grep. Det foreslås å legge kvotene for 2016 på samme nivå som tidligere år. Vedlegg: 1) Fellingsresultat fordelt på vald ( ) Utredning: Bakgrunn For å kunne utøve ordinær rådyrjakt i Norge må man ha et godkjent jaktvald. Minimumsstørrelsen («minstearealet») på et slikt rådyrvald er 500 daa, jfr. «forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Røyken kommune, Buskerud». Søknad om godkjennelse av vald behandles av kommunen, og for Røykens del er dette delegert til rådmannen (les; landbrukskontoret). Et godkjent vald fungerer inntil valdansvarlig melder om noe annet. Det er pr i dag godkjent 37 rådyrvald i Røyken. Godkjente vald skal få tildelt fellingstillatelser hvert år uten å måtte søke om dette.

5 Om rådyrforvaltningen I et normalår skal tildeling av fellingstillatelser følge minstearealet. For Røyken betyr dette èn tillatelse pr ca 500 daa valdareal. Rådyrstammen kan påvirkes av for eksempel snørike vintre (stor dødelighet på unge dyr) og høyt eller lavt jaktpress. Rådyrforvaltningen har, med unntak av forrige års avskytningstall, få eksakte tall å forholde seg til. Man må derfor i stor grad forsøke å vurdere hvilke forhold som kan tenkes å påvirke stammen, og om dette kan ha påvirket stammen positivt eller negativt siste år. Hvis man for eksempel mener at en særlig streng vinter sannsynligvis har gått hardt utover stammen, har man anledning til å fravike minstearealet med inntil 50% for senke uttaket. Ved å øke minstearealet med 50%, vil det tildeles èn fellingstillatelse pr 750 daa. Hvis årlige fellingstall og antall påkjørsler øker kan man på den annen side vurdere å fravike minstearealet nedover. I Røyken har minstearealet de siste årene vært justert nedover med 40% for å opprettholde en høy avskytning, noe som har betydd tildeling av èn fellingstillatelse pr 300 daa. Presisjonsnivået i forvaltningen Rådyrforvaltningen har tradisjonelt ikke hatt samme presisjonsnivå som for eksempel elgforvaltningen. Dette gjenspeiles i lovverket hvor grunneier kan søke om kvotefri rådyrjakt hvis vedkommende disponerte mer enn daa. I dette ligger det at grunneieren selv bestemmer hvor mange dyr som skal felles i dennes vald. Mens det i nabokommunene er flere slike vald med kvotefri jakt, tildeles alle valdene en egen kvote i Røyken. Tidligere års avskytning Tabell 1: Tildelte fellingstillatelser og felte dyr i Røyken. Fellingstillatelser Felte dyr Rådyr felt under ordinær jakt i Røyken Figur 1: Avskytning av rådyr under ordinær jakt, utvikling i perioden Irregulær avgang i Røyken Døde rådyr i alt** *) Irregulær avgang rapporteres på jaktår (1. april 31. mars) **) Funnet døde, påkjørte, felt som skadedyr etc. Den kommunale ettersøksgruppa har registrert 16 rådyr i irregulær avgang under jaktåret Av figur 2 ser man at det i perioden før 2010, hvor det ble felt færre dyr under ordinær jakt, var flere rådyr som bukket under på annet vis. I gjennomsnitt ligger samlet

6 registrert avgang (jakt + irregulær avgang) for Røyken i perioden på 105 dyr årlig. Om årene ; se neste avsnitt. 140 Rådyr i Røyken Irregulær avgang Felt under jakt Figur 2: Avgang rådyr i Røyken - både irregulær avgang og uttak gjennom ordinær jakt Figur 3: Geografisk spredning av rådyrpåkjørsler sist jaktår ( ) og rådyrvald i Røyken kommune. Påvirkning siste år Vintrene 2008/2009 og 2009/2010 var begge meget strenge for rådyrene, både mht temperatur og snømengde. Dette gjenspeiles i avskytningsstatistikken de påfølgende årene. Når flere harde vintre opptrer etter hverandre vil både avgang i den yngste aldersklassen òg det at mange geiter kaster fosteret for å redde seg selv få følger, noe man så gjennom et fall i antall felte dyr 2010 og Ettersom stammen har evnen til raskt å «ta seg inn igjen», gjennom at geitene kan produsere både tvilling- og trillingkalver når forholdene ligger til rette for det, ser man at fellingstallet allerede det påfølgende året var oppe på ca 100 dyr, noe det har vært siden. De foregående vintrene har, sett fra et rådyrs ståsted, vært behagelige. Temperaturen har ikke vært spesielt lav, og snømengdene har vært moderate. Det er ingen ting som skulle tilsi at produktiviteten i stammen er senket.

7 Rådmannen ser ingen tegn på at det kreves store grep innenfor kommende jaktsesong. Det er de tre siste år felt ca 100 rådyr årlig. Stammen later til å være relativt høy, og det legges til grunn at siste års vintre har lagt grunnlaget for en god produktivitet. I forslag til vedtak opprettholdes tildelingsarealet fra tidligere år. Dette betyr at minstearealet er fraveket med 40% for å opprettholde en høy avskytning. Konklusjon Rådmannen legger til grunn at de foregående vintrene, uten verken ekstrem kulde eller snødybde, har lagt grunnlag for en stamme med høy produktivitet. Det foreslås derfor at antall fellingstillatelser legges på samme nivå som tidligere år. Dette betyr at minstearealet fravikes med 40% og at det tildeles èn fellingstillatelse pr ca 300 daa tellende areal.

8 Se fig 3 i saken for valdenes lokalisering. VEDLEGG 1 «Hvor er dyrene skutt?»

9 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1471 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2016 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Hjortekvoter Røyken 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Godkjente hjortevald tildeles for høsten 2016 èn fellingstillatelse pr daa tellende areal: Hjortevald #1 Kjekstad ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #2 Vestbygda utmarkslag ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #3 Bjørnstad/Haug ( daa tellende): 1 voksen hind og 1 voksen bukk Hjortevald #4 Follestad/Wear-Flater ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #5 Østre grunneierlag ( daa tellende): 1 voksen bukk Fellingstillatelse på en voksen hind gir rett til å felle et hunndyr uavhengig av alder, eller en kalv av valgfritt kjønn. Tillatelse på en voksen bukk gir rett til felling av et hanndyr uavhengig av alder eller en kalv av valgfritt kjønn. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen foreslår å tildele fellingstillatelser på bakgrunn av minsteareal ( daa) til alle godkjente hjortevald. Dette betyr seks fellingstillatelser i Røyken, og tilsvarer antall fellingstillatelser gitt foregående år. Utredning: Da det ble åpnet for hjortejakt i Røyken i 2009 ble det samtidig godkjent fem hjortevald i kommunen. I realiteten søkte de ulike elgvaldene om å bli godkjent også for hjortejakt. Enkelte av elgvaldene som ikke imøtekom lovverkets krav til minsteareal valgte å søke sammen med et nabovald. Følgende hjortevald er i dag godkjent: Hjortevald #1 Kjekstad, #2 Vestbygda utmarkslag, #3 Bjørnstad/Haug, #4 Follestad/Wear-Flater og #5 Østre grunneierlag. Til sammen er det godkjent ca daa tellende areal.

10 Godkjente vald skal hvert år få tildelt fellingstillatelser på den art de er godkjent for, uten at det kreves en årlig søknad om dette. Minstearealet for hjort er, i forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr i Røyken kommune, fastslått til daa. Om hjorten på Østlandet Trenden er at hjorten stadig øker i utbredelse og antall på Østlandet. For Røykens del kan det synes som om kommunen er et transit-område for dyr som er på vei til og fra Hurum. Det at det ikke er faste områder med tilhold av dyr gjør jakta vanskelig, og det later til at det ikke foregår jakt spesifikt rettet mot hjort i kommunen. Ettersom kommunene tradisjonelt har slitt med elg og rådyr har det vært en ønske om at det ikke etableres tette bestander også av hjort i området. Dette var bakgrunnen for at det ble åpnet for jakt på hjort mens stammen ennå var relativt lav i regionen, og målsetningen er nedfelt i dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune» (vedtatt i Naturforvaltningsnemnda 3. mars 2015). Figur 1: Fra "Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune" s 14. Om jakta i Røyken og nabokommunene Ettersom man i regionen står i startfasen for hjorteforvaltninga, finnes det lite informasjon om bestandstetthet og populasjonens kjønns- og alderssammensetning. Det er derfor lite å gå utifra når kvoter skal settes og avskytningsstrategi formes. Det er så langt ikke felt hjort i Røyken. Til sammenligning er det i Hurum, som åpnet for hjortejakt samtidig som Røyken, totalt felt 11 dyr. I Lier, som har hatt hjortejakt siden 2003, er det i samme periode ( ) felt totalt 28 dyr. Lovverket og tildeling Godkjente vald skal tildeles fellingstillatelser det enkelte år uten å måtte søke om dette. Tildelingen av fellingstillatelser skal i utgangspunktet følge minstearealet (for hjort betyr dette èn tillatelse pr daa). Mens man tidligere kunne tildele fellingstillatelser som frie dyr, ble man fra 2012 pålagt å tildele tillatelsene fordelt på de ulike kjønns- og alderskategoriene i vald uten bestandsplan. Frem til og med jakta 2015 var spissbukk (1 ½ års bukk) skilt ut som egen kategori. Frem til nå har man måttet ha en egen fellingstillatelse på spissbukk for å kunne skyte en slik det holdt altså ikke med en fellingstillatelse på voksen bukk. For å ha anledning til å felle alle kategorier dyr måtte et vald følgelig ha tre fellingstillatelser: Èn tillatelse på voksen hind (gav

11 mulighet for å skyte hinder i alle aldre eller en kalv av valgfritt kjønn), èn tillatelse på voksen bukk (som tillot felling av bukk på 2 ½ år og eldre eller en valgfri kalv) og en tillatelse på spissbukk. Reglene er nå endret slik at en spissbukk kan felles i stedenfor en voksen bukk hvis man har fellingstillatelse på den sistnevnte. Dette betyr at et vald med èn tillatelse på voksen hind og èn tillatelse på voksen bukk i teorien kan skyte alle typer dyr. Lokal tilpasning Før 2012-sesongen ble det diskutert å benytte handlingsrommet fullt ut for å legge forholdene best mulig til rette for å felle dyr i kommunen. Mens man tidligere kunne tildele det enkelte vald et eller flere frie dyr, måtte tillatelsene fra og med dette året fordeles på konkrete kjønnsog alderskategorier. Muligheten som ble skissert var å fravike minstearealet med 50% for alle vald. Ved en slik manøver ville man kunne tildele fellingstillatelser på begge kjønn (èn tillatelse på hind og èn tillatelse på bukk) også i ettdyrs-valdene, og på den måten gi en tildeling som la seg nærmest mulig opp mot en tildeling av et fritt dyr. Det ble konkludert med at dette, som ville gi totalt 12 fellingstillatelser, ville være vanskelig å forsvare utad i en kommune hvor det aldri er felt hjort. Rådmannen foreslår her derfor å følge systemet man har fulgt siden I dette ligger det at man følger minstearealet ved tildelinger, og at det gis hanndyr og hunndyr annethvert år til ettdyrsvaldene. For 2015 ble det tildelt følgende kvoter: Hjortevald #1 Kjekstad ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #2 Vestbygda utmarkslag ( daa tellende): 1 voksen bukk Hjortevald #3 Bjørnstad/Haug ( daa tellende): 1 voksen hind og 1 voksen bukk Hjortevald #4 Follestad/Wear-Flater ( daa tellende): 1 voksen hind Hjortevald #5 Østre grunneierlag ( daa tellende): 1 voksen hind Konklusjon Rådmannen velger å følge systemet man tidligere har valgt å følge og tildele totalt 6 fellingstillatelser også for 2016-sesongen: Det foreslås å tildele en tillatelse pr daa, og at de som fikk bukk i 2015 får en hind i 2016 og omvendt.

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1532 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2016 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Elgkvoter 2016 (Røyken) Rådmannens forslag til vedtak: Elgkvoter for 2016-sesongen fordeles slik: Jaktlagene anmodes om å ta ut kvotene som kalv/ungdyr for å øke alderen og vekta hos den voksne delen av bestanden. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen går her igjennom nøkkeltall for elgstammen i Røyken. Sett elg-registreringer tyder på at stammen fortsatt er på vei nedover, og det foreslås her å tildele totalt 15 fellingstillatelser i kommunen, mot 23 i Rådmannens forslag til vedtak er identisk med naturforvaltningsnemndas eget forslag lagt frem på årets åpne elgmøte. Rådmannen foreslår også å anmode jaktlagene om å ta ut kvota som kalv/ungdyr for å sikre at alderen og vektene øker i den voksne delen av bestanden. Utredning: Røyken kommune holdt, ved naturforvaltningsnemnda, et årlig møte om elgforvaltning tirsdag 7. april. På dette møtet var alle valdansvarlige og jaktlag i kommunen invitert, og de

13 fikk anledning til kort å vurdere situasjonen i eget område, samt kvoter for kommende år. I tabell 1 ses et kort resymè av innspillene. Tabell 1: Kort resymè av valdenes innspill på det åpne elgmøtet 7. april Vald Konklusjon 1 - Kjekstad Relativt bra med elg, mest mot N-V mot Lier. Overvekt av okser, kyrne produserer lite kalv. 2 Vestbygda Færre elg enn tidligere år, men relativt stabilt. 3 Haug Lite dyr. Ingen store okser. Noen kyr, men færre enn tidligere. 4 Follestad Lite elg, minimalt med kalver. 5 Wear/Flater Ingen representanter til stede 6 Østre grunneierlag Lite dyr og spor. 7 Bjørnstad Mindre elg. Mest dyr mot Spikkestad, færre østover. 8 - Gunnerud Lite terreng, avhengig av tilfeldigheter. Statistikk og vurderinger Under følger noen nøkkeltall fra elgstatistikken og rådmannens kommentarer. Bestandsutvikling og avskytning Figur 1: Bestandsutvikling og antall felte dyr i Røken kommune (øverst til v.) og i de ulike skogsområdene i kommunen. I perioden fra 80-tallet og frem til bestandstoppen i 1999 klarte man ikke å øke kvotene raskt nok til å stabilisere stammen. I perioden , da stammen var på vei opp, blei det i gjennomsnitt sett 0,62 kalv pr ku [min 0,35 - max 0,80]. De tre siste årene ( ) har det i snitt vært sett 0,45 kalv pr ku. Selv om det går i rykk og napp, har trenden vært synkende fra inngangen til 2000-tallet. De samme tallene går igjen for «kalv pr kalveførende ku». Dette tallet kan aldri bli lavere enn 1. I snitt ble det i perioden sett 1,27 kalv pr kalveførende ku (=hver fjerde ku hadde tvillinger). For de tre siste årene er det i snitt sett

14 1,023 kalver pr kalveførende ku. I realiteten ble det sett èn ku med tvillinger i 2013 mens det ikke har vært sett noen slike under jakta i 2014 eller Kjønnsforhold og produksjon Figur 2: Kjønnsfordeling (dyr 1 1/2 år og eldre) og kalveproduksjon i hele Røyken (øverst til v.) og i de ulike skogsområdene i kommunen. Tommelfingerreglen har i mange år vært at det bør ses omlag 1,5 kyr pr okse. Selv om det er regionale forskjeller, ser man at man i Røyken i lange perioder har hatt litt få okser, og at trenden fra midten av 90-tallet har vært en synkende okseandel (=økende ku-andel). Dette ses i Figur 2: Når «Sett ku pr okse» øker, betyr dette at det relativt sett blir flere kyr i bestanden. Denne grafen sier ikke noe om det reelle tallet kyr og okser kun den innbyrdes fordelingen mellom kjønnene. Skytes det hardt på oksene vil «ku pr okse» øke uten at det nødvendigvis blir flere kyr. Om vekter Figur 3: Fra NINA-rapport 588. Til v: Sannsynlighet for brunst blant kviger ved gitte vekter. Til h: Sannsynlighet for tvillingkalv hos voksne kyr ved gitte vekter.

15 I NINA-rapport 588 («Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa ») fant man at slaktevekta på kvigene måtte runde 150 kg før man kunne forvente at halvparten av kvigene kom i brunst som 1 ½-åringer. På samme vis fant man at først når slaktevektene blant de voksne kyrne (2 ½ år og eldre) nærmet seg 200 kg kunne man forvente at halvparten av kyrne fikk tvillingkalver. De fant samtidig at kyrne måtte oppnå en viss alder før de ble faste leverandører av kalver: Ved to års alder var ca 10% av kyrne med kalv. Ved tre år var tallet økt til omtrent 50%, mens når kyrne hadde blitt fire år fødte % av dem kalv hvert år. Når man skyter stammen ned gjennom hardt uttak i det voksne segmentet vil gjennomsnittsalderen, og dermed vekta, gå nedover. Dette ses klart i Figur 4: At andelen kyr øker i Røyken i perioden fra 1997 betyr i realiteten at det er skutt hard på oksene, og at okseandelen synker. Effekten av å skyte hardt på oksene, er at slaktevekta synker. Trenden er ikke like tydelig blant kyrne. At vekteffekten er størst blant oksene kan skyldes at det er lettere å identifisere og skille ut de store oksene under jakta, bl.a. takket være geviret. Når en jeger velger hvorvidt han eller hun skal skyte en ku som dukker opp, vil det viktigste kriteriet normalt være at hun går uten kalv. Det er grunn til å tro at Figur 4: Slaktevekt hos voksne okser vs. kjønnsfordeling i stammen. Tall fra Røyken kommune. det ikke er gjort en like tydelig selektering på vekt blant kyrne, men at et hardt uttak i det voksne segmentet over tid har medført generelt lav alder og dertil lave slaktevekter. Den voksne gjennomsnittskua som blei skutt i Røyken/Hurum 2015 veide 158 kg. I realiteten er dette hva en voksen ku veier i Røyken og Hurum: Ser man på alle de 169 voksne kyrne som er skutt på Hurumhalvøya i perioden er gjennomsnittsvekta nettopp 158 kg. Kommende års kvoter Kommunen må, til vald uten bestandsplan, tildele kvotene som ku, okse eller kalv etter at muligheten for tildeling av fri dyr falt bort i Dette følger av forskrift om forvaltning av hjortevilt 18, som bl.a. sier følgende: «Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier a) elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), voksne hanndyr (1½ år og eldre)» Rådmannen velger i denne saken å anbefale Naturforvaltningsnemndas eget kvoteforslag fra møtet 7. april. Rådmannen refererer her de resonnementer som ligger bak nemndas eget forslag. - Stabilisering av elgstammen FAUN Naturforvaltning, som driver utstrakt arbeid med elgbeiteregistreringer, rapporterer at erfaringene fra Østlandsområdene er at beitene bedres når elgstammen ligger under et nivå tilsvarende 0,4 sett elg pr dagsverk basert på sett elg-

16 registreringer. Elgstammen ligger nå på et nivå som kan forventes å tillate de tidligere overbeita områdene å restituere seg. I et forsøk å stoppe nedgangen og stabilisere stammen ligger det i forslaget til vedtak et fratrekk på en fellingstillatelse pr vald. Mens det i 2015 totalt ble gitt 23 fellingstillatelser i kommunen, foreslåes det her å tildele 15 tillatelser for høsten Kjønnsfordeling Mens det i Kjekstadmarka later til å være en relativt høy okseandel, er det sør for Rv23 og øst i kommunen (nord for Rv23) en høy ku-andel. Ved tildeling av kvoter er dette forholdet hensyntatt, og det foreslås et høyere uttak av hanndyr i Kjekstadmarka enn i de øvrige skogsområdene. - Alder og vekt På det åpne elgmøtet la landbrukskontoret frem forskningsresultater som viser hvordan alder og vekt blant kyrne påvirker produksjonen i elgbestanden (jfr. Figur 3 i denne saken). Landbrukskontoret poengterte, ved fremleggelse av nemndas kvoteforslag, at om alle de tildelte kyrne ble felt som voksne dyr ville kommende års jaktopplevelser bli meget kjedelige. Det ble fra salen tatt initiativ til å konsentrere uttaket i kalv-/ungdyrsegmentet den kommende tiden for å sikre at de voksne dyrene oppnår en vekt som tillater bedre utnyttelse av produksjonspotensialet. Rådmannen foreslår derfor her å la følgende avsnitt følge kvotene ut til de ulike elgvaldene: «Jaktlagene anmodes om å ta ut kvotene som kalv/ungdyr for å øke alderen og vekta hos den voksne delen av bestanden.» Avsluttende kommentar fra rådmannen: Som nevnt over har FAUN Naturforvaltning funnet at elgstammer under 0,4 sett elg pr dagsverk normalt vil medføre bedre beiter i Østlandsområdet. Tradisjonelt har Kjekstadmarka huset den høyeste elgstammen i Røyken kommune, og mens man for hele kommunen finner at elgstammen ligger på i overkant av 0,2 sett elg pr dagsverk i snitt, ligger nivået i Kjekstadmarka nå på i underkant av 0,4. I dette ligger det at man neppe bør tillate elgstammen i Kjekstadmarka å øke nevneverdig før eventuelle beitetakster viser at dette er forsvarlig. I årene fremover bør man derfor holde et særskilt øye med Kjekstadmarka, og eventuelt vurdere å øke kvotene her noe i forhold til de andre delene av kommunen hvis dette anses som nødvendig for å holde stammen nede på et nivå som sikrer en god beitetilgang.

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1430 Arkiv: K48 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/2016 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Vakttelefon Røyken kommunale ettersøksgruppe Rådmannens forslag til vedtak: Røyken kommune kjøper inn èn mobiltelefon som vakttelefon for den kommunale ettersøksgruppa. I tillegg til ordinær godtgjøring ved utkalling (jfr. kommunestyrets vedtak i sak 61/09) gis det kr 2.000,-/uke i beredskapstillegg for det medlem av den kommunale ettersøksgruppa som til enhver tid innehar vakttelefonen. Beredskapstillegget erstatter den årlige fastgodtgjøringen for medlemmene av ettersøksgruppa. Leder mottar kr 2000,- i årlig fastgodtgjøring. Røyken kommunes fallviltarbeid finansieres over egen budsjettpost. Det settes årlig av kr ,- til drift av gruppa, med årlig justering i tråd med gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunen. Inntekter generert gjennom salg av fallvilt føres tilbake til denne posten. Viltfondet skilles fra driften av ettersøksgruppa. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: --- Sammendrag og konklusjon Kommunen er pålagt å ha en beredskap for håndtering av skadet vilt, bl.a. påkjørt hjortevilt. Dette gjøres i Røyken gjennom en kommunalt oppnevnt ettersøksgruppe. Gruppa er frem til nå i hovedsak finansiert over egen budsjettpost. I tillegg har det til enhver tid innestående på det kommunale viltfondet vært brukt til å finansiere arbeidet med fallvilt. Kommunens

18 utgifter for ettersøksarbeidet var i 2015 på kr ,- hvorav ,- ble finansiert gjennom en egen budsjettpost mens ,- ble hentet fra det kommunale viltfondet. Etter henvendelse fra politiet foreslås det her innføring av en vakttelefon som skal gå på rundggang mellom gruppas medlemmer. Dette utløser krav om godtgjørelse. Rådmannen foreslår å fjerne den årlige fastgodtgjøringa og erstatte denne med en godtgjørelse på kr 2.000,-/uke for den som er i besittelse av vakttelefonen. Dette vil samlet medføre en merkostnad på ca kr ,-, inkludert utlegg til innkjøp og drifting av telefonen. Det foreslås ingen endringer i godtgjøringen knyttet til utrykninger (timersats, bruk av våpen, klær og hund). I tillegg foreslås det i saken å skille driften av ettersøksgruppa fra viltfondet. Dette vil medføre en merkostnad for ettersøksarbeidet på kr årlig. Bakgrunn og Saksopplysninger Alle kommuner er pålagt å ha en beredskap for håndtering av sykt og skadet vilt, herunder påkjørt hjortevilt. Dette er i Røyken kommune ivaretatt gjennom en egen kommunal ettersøksgruppe. Organisering Ettersøksgruppa består av seks medlemmer, hvorav èn er leder. Alle medlemmene er oppnevnt av Naturforvaltningsnemnda, og det er skrevet egne arbeidsavtaler med kommunen for den enkelte. Medlemmene rykker ut ved tilkalling fra politi eller publikum, og gjennomfører bl.a. ettersøk og eventuelt avliving av syke og skadede dyr, herunder også påkjørt vilt. Utkallingen kan skje når som helst, til alle tider av døgnet og året. Den tradisjonelle organiseringen av de kommunale ettersøksgruppene er at medlemmene er sidestilte, og at alle medlemmenes navn og telefonnummer står på en liste som distribueres til politi, brannvesen, vegvesen etc. I praksis kommer de fleste av meldingene til ettersøksgruppa fra politiet, ettersom publikum normalt kontakter politiet ved påkjørsler. Når politiet har fått melding om en hendelse og det er behov for bistand fra ettersøksgruppa, tar politiet tak i navnelista og ringer seg nedover til de treffer et av medlemmene som så rykker ut. Det at medlemmene ikke har faste vakter eller har forpliktet seg til å være tilgjengelige i gitte tidsperioder, betyr at det i perioder har vært vanskelig for politiet å nå personell fra gruppa. Politiet har med bakgrunn i dette henvendt seg til kommunen og anmodet om at det etableres en vakttelefon som til enhver tid er bemannet for å sikre rask respons. En omforent Naturforvaltningsnemnd bestilte i møte 10. mars 2016 følgende sak fra rådmannen: «Bruk av vakttelefon i Røyken kommunale ettersøksgruppe. Saken bør ta for seg kostnadene knyttet til driften av ettersøksgruppa pr i dag og utrede økonomisk kompensasjon ved bruk av vakttelefon og den økonomiske effekten av dette.» Finansiering av ettersøksarbeidet Alle kommuner skal ha en ordning for håndtering av de lovpålagte oppgavene knyttet til sykt og skadet vilt. Denne ordningen har ofte blitt finansiert gjennom det kommunale viltfondet. Kommunalt viltfond

19 Kommunene overtok driften av viltfondet, som til da hadde vært statlig, i Tanken var at inntektene skulle dekke kommunens utgifter til ettersøks- og fallviltarbeid, og at overskuddet skulle utgjøre en pott hvor organisasjoner og enkeltpersoner kunne søke om tilskudd til viltrelaterte prosjekter. Driften av dette fondet, som er et bundet driftsfond, er regulert gjennom «forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort». Som inntekter til viltfondet SKAL følgende regnes: - Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen, jf Tilskudd fra det statlige viltfondet. - Fondets årlige avkastning. Man KAN i tillegg føre inntekter etter omsetning av nyttbart vilt (les; påkjørt elg) og eventuelle kommunale overføringer. Bruken av fondet reguleres gjennom den samme forskriften. Fondet kan brukes til: - Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. I realiteten har fellingsavgifter etter elgjakta, og eventuelt salg av nyttbart kjøtt etter påkjørsler, vært ført inn i fondet. Fellingsavgiften er en avgift på kr 300,- / 510,- rettighetshaverne betaler inn for hver felte elg avhengig av alder på det felte viltet, og i 2015 ble det innkrevet kr 8.730,- i fellingsavgifter i Røyken. Det ble i 2015 solgt fallvilt (påkjørt elg) for ca kr ,- (eks mva). Dette ble ført inn på viltfondet. Deretter har fondet raskt blitt tappet gjennom å finansiere kommunens arbeid med fallvilt (ettersøksgruppa). Ettersom viltfondet alltid tømmes har det ikke vært anledning til å bruke fondet til finansiering av viltprosjekt. Det er f.eks. gjennomført to elgbeitetakseringer i kommunen, og disse har måttet finansieres gjennom å hente midler fra andre budsjettposter. En kommune hvor det felles mange elg (og hvor det dermed kreves inn mye fellingsavgifter), og hvor det skjer få påkjørsler, har tidligere både kunnet finansiere ettersøksordningen og samtidig bygge opp et funksjonelt viltfond. I kommuner som Røyken, som har relativt lite utmark som grunnlag for elgjakt, og mange veier med til dels høye hastigheter hvor det skjer en lang rekke påkjørsler, går ikke dette regnestykket opp utgiftene til ettersøksarbeid vil alltid overstige inntektene til viltfondet, og følgelig har ettersøksordningen alltid krevet tilførsel av andre midler. Godtgjøringssatser

20 Det ble i 2009, etter bestilling fra Naturforvaltningsnemnda, lagt frem en sak hvor man så på godtgjøringssatsene for den kommunale ettersøksgruppa. Frem til da hadde rådmannen årlig måttet finne dekning for resterende utlegg til ettersøksarbeidet etter at viltfondet var tappet. Saken fremlagt i 2009 poengterte at det var behov for å sette av egne midler for driften av ettersøksgruppa, og at det var på tide å justere godtgjøringssatsene som hadde stått stille i en årrekke. Kommunestyrets vedtak fra 2009 (sak 61) lød: «Fra og med 1. august 2009 gjelder følgende satser for Røyken kommunale ettersøksgruppe: Fastgodtgjøring - Gruppas leder mottar årlig en fastgodtgjøring på kr 8.000,-. - Gruppas ordinære medlemmer mottar en årlig fastgodtgjøring på kr 5.000,-. Variabel godtgjøring - Utrykninger godtgjøres med kr 250,- pr time. Arbeid utover ordinær arbeidstid godtgjøres i henhold til kommunens overtidsreglement. - Godtgjøring for bruk av egne klær og eget utstyr: Kr 70,- pr utrykning. - Godgjøring for bruk av eget gevær og ammunisjon: Kr 100,- pr utrykning. - Godtgjøring for bruk av godkjent ettersøkshund: Kr 200,- pr utrykning. Godtgjøringssatsene justeres årlig i tråd med gjennomsnittlig lønnsvekst for kommunalt ansatte. Utgiftene til ettersøksgruppa dekkes over egen budsjettpost.» I etterkant av dette har alle godtgjøringssatsene vært justert årlig, og den ordinære timessatsen ligger pr i dag på kr 280,-/t. Det ble, ved fastsettelse av godtgjøring for ettersøksgruppa, ikke tatt høyde for at det enkelte medlem skulle gå på vakt i en turnusordning. For 2015 var brutto utgifter til ettersøksgruppa kr ,-. Etter at innestående viltfondsmidler var brukt opp (kr ,-) fikk ettersøksberedskapen overført kr ,- fra det kommunale driftsbudsjettet. Rådmannens vurdering: Bruk av viltfondet Ettersom ettersøksarbeidet har vært finansiert med midler fra det kommunale viltfondet, og fondet alltid har gått i underskudd, har det ikke vært anledning til å bruke midler fra dette fondet på viltfaglige prosjekter. Det hadde vært ønskelig å etablere et viltfond hvor man, med fellingsavgifter, kunne bygge opp en pott som kunne brukes til slike viltfaglige prosjekter. Fellingsavgifter SKAL føres inn på viltfondet, jfr. tidligere nevnte forskrift om driften av fondet. Derimot står kommunen fritt til å disponere midler hentet inn gjennom salg av eventuelt nyttbart kjøtt, typisk etter elgpåkjørsler hvor deler av dyr kan omsettes. Rådmannen foreslår her en løsning som er brukt i Hurum kommune: Driften av ettersøksgruppa er skilt fra viltfondet, og finansiert gjennom en egen budsjettpost.

21 Utgiftssiden i denne budsjettposten utgjøres av driftskostnader knyttet til ettersøksgruppa (godtgjøring, kursing og eventuelt innkjøp av nødvendig utstyr). Men i stedenfor å føre salg av nyttbart kjøtt som en inntekt i viltfondet, føres inntekter generert av ettersøksgruppa inn i denne budsjettposten. Vilfondet blir da skilt fra ettersøksarbeidet, og vil bli stående med èn inntektskilde: Fellingsavgifter. Med dagens elgstamme vil dette i Røyken utgjøre mellom 5.000,- og ,- kr årlig. Det vil da bygges opp et lite fond som kan brukes til finansiering av viltfaglige prosjekter. Eksempler på slike prosjekter vil være elgbeitetakseringer og aldersbestemming av felt elg, noe som har blitt stadig mer aktuelt for kommunene rundt Osloog Drammensfjorden. Innføring av vakttelefon og beredskapsgodtgjøring Fra å ikke formelt være på vakt, vil bruk av en vakttelefon medføre at besitteren forventes å være klar til utrykning hele den perioden vedkommende sitter med telefonen. Man kan se for seg at telefonen går på rundgang i gruppa, og at en vaktperiode er på èn uke. Da vil hvert medlem være på vakt hver 6. uke, og denne uka vil det forventes at vedkommende er tilgjengelig hele døgnet, svarer på telefonen til enhver tid og er parat til utrykning på kort varsel. Medlemmene av ettersøksgruppa vil måtte innrette seg noe annerledes som en følge av en vakttelefon enn hva som har vært tilfellet til nå, all den tid de hver 6. uke vil være ettersøksgruppa utad. Ofte krever en utrykning mer mannskap, og tanken er at den som sitter med vakttelefonen og ansvaret vil ha en fast godtgjøring for dette, mens eventuelt ekstra mannskap som må utkalles for å løse en situasjon mottar ordinær godtgjøring for dette. Rådmannen ser for seg en godtgjøring som følger telefonen, i tillegg til ordinære satser når vedkommende faktisk utkalles. Den samlede virkningen på budsjettet vil åpenbart være avhengig av satsen som settes. Kontakt med andre kommuner viser at, mens godtgjøring for utrykning (timessatser, bruk av våpen og klær) er relativt lik, finnes det ingen standard satser for en beredskap knyttet til vakttelefon. Det kan være nyttig å se godtgjøringa i sammenheng med arbeidsmengden. De fleste kommuner benytter seg av fallviltregisteret. Her legger man inn hendelser som har generert arbeid for de lokale ettersøksgruppene. Registeret er i hovedsak ment for føring av påkjørt vilt og dødt og skadet hjortevilt, men systemet er det samme for alle kommunene og tallene er mer eller mindre sammenlignbare. Det må understrekes at når det under henvises til antall hendelser i uka dreier dette seg kun om hendelser som egner seg for innlegging i fallviltregisteret. I tillegg kommer det henvendelser om skadde fugler, syke og skadede dyr som man aldri finner etc. De to kommunene med høyest beredskapssats som rådmannen har vært i kontakt med, er hhv Oslo og Ås hvor ettersøksgruppas medlemmer mottar hhv 5.000,- og 4.000,- i godtgjøring hver uke de sitter med ansvaret for vakttelefonen. I Oslo ble det foregående år lagt inn 1,4 hendelser pr uke i fallviltregisteret, mens det i Ås ble registrert 0,8 hendelser i uka. I Bærum kommune mottar den som sitter med vakttelefonen en vaktgodtgjøring på kr 286,- /døgn (= kr 2.000,-/uke). Her ble det foregående år registrert 0,5 hendelser i uka i fallviltregisteret.

22 Til sammenligning ble det i Røyken lagt inn ca 0,4 hendelser i uka. I Lier og Hurum signaliseres det at det vil bli arbeidet for å innføre en vakttelefonordning, men dette er ikke innført når denne saken skrives. Økonomiske konsekvenser: Effekt av å skille ettersøksgruppa fra viltfondet De allerede vedtatte godtgjøringssatsene for ettersøksgruppa justeres, i hht. vedtaket fra 2009, årlig i tråd med øvrig lønnsutvikling i kommunen, og det foreligger her ingen forslag til endring av timessats eller øvrige godtgjøringssatser som føler ved utrykning (bruk av våpen, klær etc). Ved å skille driften av ettersøksgruppa fra viltfondet, vil innbetalte fellingsavgifter (i 2015 kr 8.700,-) bli bundet opp i viltfondet. Dette må i såfall dekkes opp gjennom en tilleggsbevilging til ettersøksgruppa. Det skisseres at salg av fallvilt ikke føres inn på viltfondet, men brukes til finansiering av ettersøksgruppa. Èn nyttbar elg bringer inn kr ,-, men hvorvidt det blir noe kjøtt å selge det enkelte år avhenger av tilfeldigheter (at det blir påkjørt elg som faktisk kan brukes som menneskeføde). Effekten av å innføre vakttelefon Når det gjelder bruk av vakttelefon for ettersøksgruppa, vil det være naturlig å yte en kompensasjon for dette. Rådmannen ser for seg en ukessats for å disponere vakttelefonen, og skuler til andre kommuner som allerede har tatt slike telefoner i bruk. Erfaringstall viser at man i Oslo vil ha tre til fire ganger så høy frekvens på tilkallinger enn hva som vil være tilfelle i Røyken. I Bærum later tilkallingsfrekvensen å være relativt lik det som vil være tilfelle i Røyken, og rådmannen velger å foreslå en lignende godtgjøring i Røyken. Mens det tidligere ikke har vært noen særskilt vaktgodtgjøring, har medlemmene fått en årlig fastgodtgjøring på kr 5000,-. Leder har mottatt kr 8000,-. Rådmannen mener det er naturlig at en egen vaktgodtgjøring som foreslått erstatter den tidligere benyttede årlige fastgodtgjøringen. Ettersom leder har det overordnede ansvaret, og det er denne som er ansvarlig for kontinuerlig innrapportering til fallviltregisteret (se under) og årlig rapportering av fallvilt til Statistisk sentralbyrå, foreslår rådmannen her en årlig godtgjøring for dette vervet på kr 2000,-. Den årlige fastgodtgjøringen har vært utbetalt etterskuddsvis. Rent praktisk vil gruppas medlemmer, den datoen den nye ordningen innføres, få etterbetalt den rettmessige andelen av årets fastgodtgjøring. Innføring av en vakttelefon, med en ukentlig vaktgodtgjøring på kr 2000,- som skisseres over, vil medføre en merkostnad for ettersøksberedskapen på kr ,- (52 x 2.000,-). Ved å erstatte den årlige fastgodtgjøringa med denne vaktgodtgjøringen, vil den samlede belastningen for budsjettet være ca kr ,-

23 Det er umulig å forutse hvor mye vilt som vil bli påkjørt, og hvor mange syke eller skadede pattedyr og fugler som vil generere arbeid for ettersøksgruppa det enkelte år. Rådmannen baserer seg derfor på tall fra 2015: Med de endringene som er foreslått i denne saken, vil kommunens beredskap og arbeid med fallvilt koste ca kr ,- årlig, med årlig justering i forhold til gjennomsnittlig kommunal lønnsvekst.