Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre Eventuelt forfall meldes til Gry Løberg gry.lober@lier.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Håkon Bergø Gry Løberg Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2019 Godkjenning av protokoll 2/2019 Elgkvoter Hurum /2019 Bestandsplan for elg, Hurumhalvøya bestandsplanområde /2019 Hjortekvoter Hurum /2019 Rådyrkvoter Hurum

3 1/2019 Godkjenning av protokoll 3

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/3100 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2019 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Elgkvoter Hurum Rådmannens forslag til vedtak: Elgvaldet «Hagen» tildeles for elgjakta 2019 fellingstillatelse på 1 voksent hanndyr (1,5 år og eldre). For elgvaldet «Statskog/Sætre Bruk» fravikes minstearealet 50% oppad, og det tildeles èn tillatelse pr 4500 daa tellende valdareal. Dette gjøres som en tilnærming til godkjent bestandsplan i tilgrensende område. Valdet tildeles for jakta 2019 fellingstillatelse på 8 dyr med følgende fordeling: 3 kalver (0,5 år), 2 voksne hunndyr (1,5 år og eldre) og 3 voksne hanndyr (1,5 år og eldre). Valdene oppfordres til å bidra til å nå målene om økt alder og vekt i den produserende delen av bestanden gjennom å konsentrere uttaket til kalv og ungdyr. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt 7 og 18. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Saken tar for seg tildeling til elgvald utenfor bestandsplanområdet. Hagen-valdet skulle etter nemndas eget vedtatte oppsett fra 2015 tildeles et voksent hunndyr. Rådmannen har foreslått å tildele et hanndyr. Det beskrives hvordan Statskog/Sætre bruk har blitt noen daa mindre siden sist, og det foreslås et tildelingsareal på linje med planområdet. Rådmannen argumenterer for at uttaket i valdet de siste årene har trukket i samme retning som bestandsplanens målsetning, og finner det vanskelig i lys av regelverket å pålegge et ensrettet uttak av hanndyr som skissert i tilgrensende bestandsplan. Det foreslås en tildeling på åtte dyr fordelt på kategoriene oppgitt i hjorteviltforskriftens 18. Vedlegg: --- Utredning: 4

5 Hurum kommune er inndelt i til sammen fem elgvald, hvor tre inngår i Hurumhalvøya bestandsplanområde. Planområdet har nå ny bestandsplan inne til behandling, og valdene som inngår i planområdet vil få sin kvote tildelt i en egen sak. Her behandles kvotene for de to valdene som ikke inngår i planområdet: «Hagen» (3000 daa) og «Statskog/Sætre bruk» ( daa). Selve tildelingen til vald utenfor bestandsplansamarbeid omtales i forskrift om forvaltning av hjortevilt 18: «Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier a) elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), voksne hanndyr (1½ år og eldre),» I rundskriv M-478/2016 (hjorteviltforskriften med kommentarer) står følgende om fordelingen av de ulike kategorier dyr i fellingstillatelsen: «Kommunen skal tildele alle kategoriene dyr i paragrafens tredje ledd hvert år. Når det gjelder den prosentvise fordelingen av de ulike kjønns- og alderskategoriene, må dette bestemmes ut fra kommunens mål med forvaltningen av de respektive artene og kunnskapen om bestandenes sammensetning. Unntak fra regelen om at alle kategorier dyr skal tildeles, kan gjøres i særlige tilfeller hvis det har oppstått en svært skjev kjønns- og aldersfordeling, for eksempel en svært lav andel hanndyr. Slikt vedtak må begrunnes særskilt.» «Kommunen skal ut fra hensynet til likeverdig behandling av valdene, sørge for at alle vald - også ettdyrsvald over tid får en rimelig tildeling av de ulike kategoriene på fellingstillatelsen.» MinstearealKommunen må forholde seg til gjeldende minsteareal når det tildeles kvoter til frittstående vald. I et normalår skal det tildeles èn tillatelse pr minstearealenhet (3.000 daa for elg i Hurum). Lovverket åpner for at man, ved særskilte tilfeller, kan fravike dette med inntil 50 % opp eller ned for å oppnå en ønsket utvikling. Dette er en løsning som gir rom for justeringer av tildelingen i enkelt-år eller i perioder uten at forskriften hvor minstearealet er nedfelt, må endres. Ønsker man stammen senket kan man følgelig fravike minstearealet med 50% nedad, og maksimalt tildele en fellingstillatelse pr daa. Ønsker man å øke stammen, kan man fravike minstearealet inntil 50% oppad, og tildele en tillatelse pr daa. Dette er nedfelt i hjorteviltforskriftens 7: «7.Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for elg, hjort og rådyr med inntil 50 prosent. Fravik kan gjøres på bakgrunn av ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom.» Det står i rundskriv M-478/2016 også at «Videre bør godkjente bestandsplaner være førende for tildeling av fellingstillatelser til nærliggende vald uten bestandsplan.» 5

6 Hagen-valdet Hagen-valdet er godkjent med 3000 daa tellende areal, og er et klassisk «ettdyrsvald». Etter at valdet i 2015 var tildelt en kalv, og vedtaket ble påklaget, kom Natur- og landbruksnemnda til følgende vedtak i klagesaken: «Klagen tas til følge. Hagenvaldet tildeles for høsten 2015 fellingstillatelse på en okse. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt 21. Det signaliseres at tildelinger kommende år vil følge følgende oppsett for å nærme seg uttaket i storvaldet: År 1: Okse År 2: Ku År 3: Kalv» Valdansvarlig ble på dette tidspunkt tilskrevet og informert om vedtakets 2. ledd som skisserer kommende års tildelinger. I den påfølgende perioden er dette tildelingsregimet fulgt: Mens det i 2015 ble tildelt et hanndyr (ref. vedtaket gjengitt over), ble det i 2016 tildelt et hunndyr og for 2017 en kalv. For høsten 2018 startet man på år 1 igjen, og det ble tildelt et hanndyr. I perioden fra 2015 er det i dette valdet til sammen felt to dyr; én voksen ku (2016) og én voksen okse (2018). Etter oppsettet vedtatt i natur- og landbruksnemnda 2015, skal valdet for 2019 tildeles fellingstillatelse på et voksent hunndyr. Vedtaket fra 2015 baserte seg på det da eksisterende storvaldets uttak over tid. I en egen sak behandles ny bestandsplan for bestandsplanområdet, og det må erkjennes at uttaket det legges opp til ikke lenger ligner helt på 3års hjulet som ble satt opp i vedtaket av Med henvisning til hjorteviltforskriften 18 (gjengitt over) kan det ikke tildeles ungdyr: For å kunne felle et ungdyr må man være tildelt et voksent dyr av det aktuelle kjønnet. Hvis det er ønskelig med felling av ungdyr, er eneste løsning å tildele et voksent dyr og anmode om at dyret blir tatt ut som kalv/ungdyr. Klagerunden i 2015, som medførte at natur- og landbruksnemnda la opp til et treårig tildelingsregime, kom i kjølvannet av det klager mente var for hyppig tildeling av kalv. Rådmannen antar at det ikke vil medføre store reaksjoner om kjønnet på tildelingen fraviker det oppsatte løpet. Det foreslås at nemnda fraviker 2. ledd i vedtaket av 2015, at det tildeles et hanndyr i stedet for et hunndyr, og at kvota følges av en anmodning om å ta ut dyret som kalv/ungdyr. Statskog/Sætre Bruk Valdet Statskog/Sætre bruk ble opprinnelig godkjent med daa tellende areal. Kommunen mottok vinteren 2018/2019 melding fra valdet om at eiendommene beliggende i Røyken, som tidligere har inngått i valdet, f.o.m. høsten 2019 skulle trekkes ut. Disse utgjorde daa tellende areal som nå er trukket fra valdets samlede areal. F.o.m er valdet Statskog/Sætre bruk følgelig godkjent med daa tellende areal. Ved siste bestandsplanbehandling valgte natur- og landbruksnemnda å legge tildelingen for utenforstående vald opp mot tildelingsarealet benyttet i planområdet. Rådmannen mener å ha tolket de relativt sterke politiske signalene dithen at det også for 2019 vil være politisk ønske 6

7 om å legge tildelingene utenfor planområdet opp mot tildelingsarealet benyttet innenfor planområdet. Dette tilsier i såfall en tildeling pr daa (minstearealet 3000 x 1,5). Mens dette tidligere år har betydd at valdet minimum skulle ha ni tillatelser, vil valdet for høsten 2019, etter refererte arealjusteringer, ha krav på minimum åtte tillatelser når tellende areal divideres på 4500 og rundes ned til nærmeste hele tall: / 4500 = 8,91. Figur 1: Kvotetildeling og reelt uttak i valdet Statskog/Sætre bruk årene 2017 og I kommentarene til hjorteviltforskriften (rundskriv M-478/2016) står det at bestandsplaner bør være førende for tildeling til vald uten bestandsplan. Parallelt står det, som referert over, i samme rundskriv at «Kommunen skal tildele alle kategoriene dyr i paragrafens tredje ledd hvert år» til vald uten bestandsplan. Av dette kan man lese at det ikke er automatikk i at de som ikke inngår i et planområde skal avkreves identisk avskytning som de som frivillig har sluttet seg til en bestandsplan, hvis bestandsplanen fraviker prinsippet om tildeling av alle kategorier dyr. Hovedprinsippet er at de overordnede målsetningene for elgforvaltningen i et område bør gjenspeiles i både bestandsplan og tildelinger til vald uten slik plan. I både Røyken og Hurum har det de siste årene vært ønskelig å øke produksjonen gjennom en økning i alder og vekter blant de voksne kyra. Det har også vært et mål å få frem store okser som kan bidra til en tidlig paring for derigjennom å øke kalvevektene. Siden valdet Statskog/Sætre bruk ble etablert i 2017, er det til sammen gitt tillatelse til å felle 18 dyr (5 voksne hunndyr, 7 voksne hanndyr og 6 kalver). Valdet har valgt å ta ut 50% kalv, 20% ungdyr, 25% voksen okse og 5% voksen ku (tallene er avrundet). Det høye uttaket av kalv/ungdyr må forutsettes å medføre at alder og vekter blant de allerede voksne dyra øker. Dette samsvarer med omforente forvaltningsmål. I bestandsplanområdet ble det i samme periode tatt ut 56% kalv/ungdyr og 44% voksne. 7

8 Planområdet har i sin avskytningsplan utelukkende uttak av hanndyr i år 1 for å øke kuandelen i stammen. Ser man på kjønnsfordelingen i kommunen som helhet, tilsier fjorårets tall et ku:okse-forhold på 1,2:1. Ku-andelen kunne med fordel ligget på 1,5-2 for å øke produksjonen. En økning i ku-andelen vil man kunne oppnå gjennom, over tid, å vri uttaket mot en noe høyere andel hanndyr. Det er allikevel forskjeller innad i kommunen, og Statskog/Sætre bruk har de siste par årene ligget over gjennomsnittet mht observerte kyr pr okse. Dette er ikke unaturlig når man ser at uttaket i Statskog/Sætre bruk siden 2007 har ligget på 19% kyr mens det tilsvarende tallet for planområdet (minus Statskog og Sætre bruk den perioden hvor disse inngikk) er 24%. Uttaket av kyr har, innad i planområdet, vært lavest i vest, mens de østlige områdene har tatt ut 28% av kvota som voksne kyr i den samme perioden. Kyr er mer stasjonære enn okser. Selv om det neppe finnes kyr på Hurumhalvøya som utelukkende bruker ett jaktfelt som årsleveområde, er det ikke unaturlig at de områdene med lavere uttak av eldre kyr i snitt ser flere hunndyr enn de områder hvor man har vært mer ivrige på å felle voksne kyr. Med en altfor høy kuandel i stammen (>3-4) vil kyrne slite med å bli paret på grunn av få okser. Da er man i motsatt ende av skalaen enn der tallene tilsier at Hurum befinner seg i dag. En høy okseandel, som i Hurum, vil på sin side medføre positiv konkurranse og tidlig paring, men beitet vil i mindre grad bli utnyttet av dyr som produserer kalv. For å øke kalveproduksjonen, og sikre at beitene i større grad brukes til å produsere kalver og ikke bare okser hvis rolle er å være tapende part i kamp om paring, er rådmannen enig i at ku-andelen med fordel kunne vært noe høyere i kommunen. Rådmannen kan derimot ikke se at kjønnsfordelingen er så skjev at de omkringliggende vald uten bestandsplan skal kunne tvinges til å kun ta ut èn kategori dyr. Dette vil i såfall måtte grunngis særskilt i vedtaket, jfr. rundskriv M-476/2016 som referert tidligere i saken. Det vil kunne argumenteres for at et krav om at Statskog/Sætre bruk skal følge bestandsplanen og kun ta ut hanndyr vil være urimelig når man har i bakhodet at valdet over tid har hatt et lavere uttak av voksne kyr enn planområdet generelt. Det legges i forslag til vedtak til grunn at et uttak som gjennomført de siste år vil bidra til å oppfylle målene for elgforvaltningen, herunder også målene i bestandsplanen i tilgrensende område, om økt alder og vekt blant voksne kyr. For å sikre at valdet også kommende år bidrar til dette, foreslås det at valdet anmodes om at dyrene tas ut som kalv/ungdyr. Er det et sterkt politisk ønske om å ytterligere nærme seg planområdets avskytningsplan, kan man sjonglere med kjønnsbalansen i kvota, men rådmannen kan altså ikke se tungtveiende argumenter for at valdet skal pålegges et ensrettet uttak av hanndyr så lenge avskytningen anses å være i tråd med overordnede målsetninger. Naturmangfoldloven For vurdering etter naturmangfoldlovens bestemmelser henvises til annen sak om bestandsplan for Hurumhalvøya bestandsplanområde. 8

9 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/2382 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2019 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Bestandsplan for elg, Hurumhalvøya bestandsplanområde Rådmannens forslag til vedtak: Bestandsplan for elg i Hurum bestandsplanområde godkjennes med følgende merknad: Det gjøres oppmerksom på at bestandsplanområdet kun er godkjent for elg, og at fellesjaktavtaler derfor ikke kan gjøres gjeldende for jakt på hjort. Det anmodes om at man er oppmerksom på konflikter knyttet til beiteskader på skog og innmark, og at det iverksettes tiltak, som vridning av jakttrykk gjennom fellesjaktavtaler, for å dempe slike konflikter. Planområdet tildeles for planperioden en totalkvote på 48 frie dyr. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Hurumhalvøya bestandsplanområde for elg søker om godkjenning av ny treårig plan ( ). Overordnet målsetning er å øke alder og vekt blant de voksne dyra og derigjennom øke produksjon av kalver. Det er et mål i planen om å øke ku-andelen i stammen. Det legges opp til et hardt uttak av unge okser i år èn, mens det i år to kun legges opp til uttak av kalv. I år tre legges det i hovedsak opp til uttak av kalv, samt noen ungdyr. Det er ikke spesifisert kjønn i uttaket. Planen legger opp til en økning i elgbestanden. Rådmannen legger til grunn at vinterbeitene vil tåle en vekst som skissert, men savner omtale av potensielle konfliktområder (skog/innmark) som en følge av at beitetrykket ikke vil være jevnt fordelt med en økende elgstamme. Rådmannen påpeker at avskytningen som skissert vil medføre to svake årganger (2020 og 2021) som må hensyntas i fremtidig forvaltning. Det konkluderes med at avskytningen det legges opp til er ekstrem, men at målsetningene og virkemidlene i planen 9

10 trekker i samme retning. Det foreslås at planen godkjennes, og at planområdet tildeles en kvote på 48 frie dyr som omsøkt. Vedlegg: Bestandsplan for elg; Hurumhalvøya bestandsplanområde Utredning: Hurumhalvøya bestandsplanområde for elg søker godkjennelse for treårig bestandsplan for perioden Planområdet består av de tre elgvaldene «Hurum øst», «Hurum vest» og «Selvik elgvald» og utgjør daa tellende areal. Det offentlige har de seinere år stadig lagt forholdene til rette for at grunneiere i stor grad skal ha muligheten til å forvalte hjorteviltet gjennom dannelse av bestandsplanområder (tidligere; storvald) og utarbeiding av flerårige bestandsplaner. Det er kommunen som godkjenner planene, men det ligger en forventning til at kommunen i stor grad skal være lydhøre til grunneieres egne ønsker for hjorteviltstammene ved godkjennelse av slike planer. Innholdet i en bestandsplan fremkommer i hjorteviltforskriften: «15. Krav til bestandsplan for elg og hjort Vald eller bestandsplanområder som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet kan søke kommunen om godkjenning av en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan for elg og/eller hjort. Bestandsplanen skal inneholde mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal også inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall dyr, som et minimum fordelt på kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvota årlig fordeles på de enkelte valdene. Frist for å søke kommunen om godkjenning eller endring av bestandsplan er 1. mai. Søknaden skal underskrives av bestandsplanområdets representant.» I praksis skal kommunen, ved behandling av søknad om godkjennelse av en bestandsplan, vurdere om planen tilfredsstiller lovverkets krav til innhold, samt ta stilling til følgende: 1) Bestandsplanen vs. overordnede målsetninger Tilstedeværelsen av hjortevilt har stor effekt på ulike interesser i samfunnet, og særlig høye elgstammer kan medføre konflikter. Dette kan dreie seg om skader på skog (særlig furuskog), beiteskader på jordbruksarealer (havre- og rapsåkre, frukt- og grønnsakshager m.m.), biologisk mangfold (overbeite av lauvtreslag ødelegger for arter som er avhengige av disse) og påkjørsler. Når grunneiere eller grunneiersammenslutninger forvalter egen hjorteviltstamme har ofte jegerinteressene vært godt representert. Når planen sendes kommunen for godkjenning, skal kommunen på sin side vurdere grunneiers interesser og ønsker for hjorteviltstammens utvikling opp mot andre allmenne interesser. Det står i regelverket at en bestandsplan skal samsvare med kommunens mål. Hurum kommune vedtok i 2015 kommunale mål for forvaltningen av rådyr, hjort og elg. Den fremlagte bestandsplanen skal vurderes opp mot de vedtatte målsetningene. 10

11 2) Målsetning vs. virkemidler En bestandsplan skal si noe om målsetningen for planperioden. Forutsatt at målsetningen ikke kommer på kant med overordnede målsetninger (se over), skal kommunen vurdere om avskytningen det er lagt opp til i planen er egnet til nå målsetningene. Hvis målsetningen i planen for eksempel er å senke elgstammen i et område, vil det ikke kunne aksepteres en avskytning som erfaringsmessig fører til en økt stamme. Kommunen som viltorgan skal altså vurdere om avskytningen det legges opp til i bestandsplanen samsvarer med målsetningene som trekkes opp i samme plan. Historikk Hurumhalvøya elgvald ble opprinnelig opprettet i Det ble da godkjent som èn sammenhengende enhet med daa tellende areal (les; skog/utmark), og valdet disponerte elgjakta på ca. 98 % av jaktbart skog- og utmarksareal i Hurum kommune frem til I 2016 vedtok årsmøtet i planområdet en treårig bestandsplan ( ) som enkelte grunneiere var sterkt uenig i. Planen ble godkjent i Natur- og landbruksnemnda 6. juni samme år. Etter klagebehandling, hvor kommunen opprettholdt vedtaket og saken ble oversendt Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse, ble godkjennelsen endelig stadfestet av Fylkesmannen i brev av Bestandsplanen innebar fredning av elgen i år èn og to i planperioden, med jakt i år tre. Flere eiendommer trakk seg ut av planområdet etter at nevnte plan ble godkjent, men av planområdets vedtekter kunne dette formelt først skje ved inngangen til år to i planperioden (2017). Ved starten av år to i planperioden var forutsetningene for planen dermed endret, og planområdet måtte gjennom en ny godkjenningsrunde gitt at området nå var splittet i tre ulike vald. Den opprinnelige treårige bestandsplanen ble da erstattet med en ny, toårig plan for årene (godkjent i Naturforvaltningsnemnda ). I realiteten ble totalkvota for år tre i den opprinnelige bestandsplanen fordelt på de to årene i den nye planen. I den godkjente toårige planen, sto det i avsnittet «overføring av dyr» at ikke effektuerte fellingstillatelser i år èn kunne overføres til år to. Måloppnåelse forrige planperiode Den toårige planen hadde følgende nedfelte målsetning: * ku/okse-forholdet skal ikke overstige 2:1. * «å se en signifikant økning i slaktevekter, spesielt på kalv og ungdyr» * «at kalv pr ku-indeksen skal øke og stabilisere seg på 0,5 eller bedre». Planen inneholdt ulike virkemidler for å nå målene, bl.a. tildelingsprofil med lav tildeling av voksne kyr (10%) og voksne okser (15%). 75% av kvota var altså kalv/ungdyr. Kvotene det ble lagt opp til var 2/3 i år èn og 1/3 år to (til sammen 24 tillatelser), men med en forutsetning om at dyr som ikke ble felt i år èn kunne overføres til år to. Det er en utfordring å kontrollere måloppnåelse i planområdet. Bakgrunnen er en relativt lav elgbestand med ditto jakttrykk. Dette resulterer i for få elgobservasjoner gjennom sett elgregistreringene til å få sikre data. Jo større geografisk område, og dermed jo flere observasjoner man henter inn data fra, jo sikrere blir datasettet. Rådmannen velger her å hente data fra hele Hurum, og ikke bare planområdet, men minner samtidig om at man må være oppmerksom på materialets svakheter. Verdier det enkelte år er i stor grad påvirket av 11

12 tilfeldigheter, noe som gjenspeiles i at kurvene hopper og spretter fra år til år. Man er derfor avhengig av å forsøke å se trendene. Figur 1: Produksjon på Hurumhalvøya, i hhv. Røyken og Hurum kommune. Veid snitt fremkommer som stiplet linje. Hvorvidt målet om å øke indeksen kalv pr ku er nådd er vanskelig å si noe bastant om. Målet om 0,5 kalv pr ku synes ikke å være nådd siste planperiode. Som nevnt er det dristig å legge vekt på enkeltverdier, men mens Røyken de siste årene har ligget over 0,5 kalv pr ku, har Hurum de siste fem år ligget under. 12

13 Figur 2: Slaktevekter på hhv kalver (øverst) og ungdyr (nederst) i Hurum i perioden Det er felt svært få dyr i de ulike kjønns- og alderssegmentene i Hurum de siste årene, og enkelte år er det ikke data for gitte kategorier. F.o.m utgjøres datagrunnlaget av hhv. 3 kalvevekter og 5 ungdyr. Dermed får enkeltindivider mye å si for gjennomsnittstallene, og snittvektene er beheftet med stor usikkerhet. Man kan si lite om utviklingen av slaktevektene de helt siste årene. Gjennomsnittstallene som gjengis har fremkommet på bakgrunn av et svært begrenset antall fellinger. Kvigevekta skal 13

14 f.eks. ha falt med 40% fra 2017 til 2018 ifølge grafen. Begge disse «gjennomsnittsvektene» utgjøres av én innrapportert slaktevekt, og tilfeldighetene styrer resultatet. Det finnes ikke tilstrekkelig data for å kunne si noe om vektutviklingen på kalv og ungdyr de siste årene, og følgelig er det umulig å si noe om måloppnåelsen i forrige planperiode. Det må påpekes at man, for å oppnå markante endringer i slaktevekter, vil trenge mer enn to-tre år for å se tydelige trender. Det var òg en målsetning i planen om at ku/okse-forholdet ikke skulle overstige 2:1. Dataene antyder at kjønnsforholdet for hele kommunen ligger på om lag 1,2:1, mens tallet innenfor planområdet er angitt til ca 1:1. Målsetningen om ikke å overstige 2 må sies å være overoppfylt. Det kan synes å være en forskjell mellom planområdet og det mellomliggende valdet Statskog/Sætre hvor tallet på ku/okse de to siste årene har ligget på hhv. 1,5 og 2,25. Det må derimot understrekes at datagrunnlaget blir stadig tynnere jo mindre arealer man titter på. Uttak i forrige planperiode Figur 3: Uttak i planområdet sist planperiode ( ). Av en totalkvote på 24 dyr ble det felt 16, hvorav 3 kalver (19%). Kalv/ungdyr utgjorde 56% av uttaket, og kjønnsfordelingen i uttaket, blant dyr 1 1/2 år og eldre, var 62% hanndyr og 38% hunndyr. Planområdet ble, i tråd med bestandsplanen, gitt en totalkvote på 24 dyr i planperioden. Av dette ble 16 dyr felt, hvilket utgjør 67% av totalkvota. For å heve alder og vekter i den voksne delen av stammen, står det i planen for at «jaktfeltene oppfordres til å prioritere uttak av kalv og ungdyr i 2017». Dette året ble det felt 0 kalver, 2 ungdyr og 5 voksne i planområdet. Året etter ble det derimot felt 7 kalv/ungdyr i tillegg til to voksne, noe som gjør at man, hele planperioden under ett, ikke kommer så dårlig ut som det første året skulle tilsi: Målet for planperioden var 75% kalv/ungdyr, mens fasit viser 56%. Det er naturlig at kvotene i planområdet deles inn i ulike kategorier dyr, og at de enkelte jaktfeltene får tildelt konkrete dyr å felle. Jaktlagene vil gjerne se på sin kvote som rammene for uttaket, uten å se mot den samlede profilen i avskytningsplanen. Har alle jaktlagene i et tenkt planområde kvote på ett voksent dyr og to kalv/ungdyr, og flertallet bare skyter det voksne dyret, vil dette for så vidt være innenfor kvotene til jaktfeltet, men det totale uttaket vil bli skjevt i forhold til avskytningsplanen. Denne tendensen ser man i planområdet i Hurum, hvor ca 15% av uttaket skulle være voksen okse, mens fellingsresultatet viser 30%+. 14

15 Tilsvarende utgjør kalv/ungdyr-segmentet 56% av samlet uttak, mens målsetningen var 75%. Hvis gjenværende kvote ble fylt med kalv/ungdyr, ville tallene for så vidt vært nærmere målsetningen, men det overordnede prinsippet bør være at profilen på uttaket følger planen selv om uttaket samlet sett er lavere enn skisserte i avskytningsplanen. Rådmannen mener okseuttaket er høyt i forhold til planens målsetning, men legger til grunn at de prosentvise fordelingene mellom ulike kategorier dyr i uttaket er vanskelig å treffe når kvotene ikke fylles. Det er tatt ut en overvekt kalv/ungdyr, hvilket er i tråd med planen. Uttaket av kyr er lavt, hvilket er i tråd med planens intensjon om å øke produksjonen. Ny bestandsplan Her følger en kort gjennomgang av hovedmomentene i ny bestandsplan. Avsnittene under følger planens oppbygning. Mens hovedtemaene knyttet til elgforvaltningen omtales under avsnittet «vurderinger» lenger ned i saksfremlegget, har rådmannen tilført sine kommentarer under noen av overskriftene under. 1. Beskrivelse av bestandsplanområdet 2. Planperiode Avsnittene 1 og 2 tar for seg planområdets utstrekning og planperiodens varighet ( ). 3. Organisering Under dette avsnittet er det nedfelt et «formål med bestandsplanområdet»: «Formålet med bestandsplanområdet er å bidra til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av elgen innenfor dens naturlige årsleveområde i Hurum. Dette bygger også på at de to øvrige betydelige grunneierne i kommunen, Statskog og Sætre Bruk, slutter seg til forvaltningsmålene og påser at jaktutøvelsen på deres områder følger de samme prinsipper som denne bestandsplanen beskriver. Videre at Hurum kommunes tildeling av fellingstillatelser understøtter slik enhetlig elgforvaltning i hele kommunen». Avsnittet tar videre for seg vald-inndelingen i planområdet, og henviser til fellesjaktavtale som er inngått mellom valdene. Rådmannens kommentar: En bestandsplan gjelder kun på arealer disponert av de som har valgt å inngå i et plansamarbeid. Planen vil ikke kunne diktere hvordan vald som ikke inngår i dette plansamarbeidet skal tildeles fellingstillatelser eller hvordan disse skal legge opp jaktutøvelsen. Bestandsplanen gjelder for bestandsplanområdet, mens vald uten bestandsplan forholder seg til kommunen som forvaltningsorgan. Det tilligger kommunen å se forvaltningen i sammenheng over større arealer, herunder forholdet mellom vald med og uten bestandsplan. 4. Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet 15

16 Det henvises til beitetaksten gjennomført sommeren 2018, hvor det konkluderes med at det nå er et lavt beitepress, og at beite «ikke bør være begrensende for en forsiktig økning i vinterstammen for elg». Det henvises videre til en undersøkelse hvor jaktlagene ble bedt om å notere hva de mente var tilstede i sitt terreng ved jaktslutt Etter å ha trukket fra irregulær avgang har planområdet regnet seg frem til at det mot vårparten skal være 37 elg igjen i planområdet. Det henvises videre til forskning som poengterer at kalveproduksjon er direkte koblet opp mot kyrnes vekter. Det antas at kuandelen i stammen er ung, hvilket underbygges av den dårlige produksjonen. Det poengteres at det er viktig å la kyrne bli gamle (og tunge) for å øke produksjonen i stammen. Det samme sies om oksene. Det argumenteres for et uttak av yngre dyr. Videre refereres det til rapporten fra beitetaksten 2018 (klimaets påvirkning på kalvevekter, genetikk på halvøya og viktighet av tilgang på beite). 5. Målsetninger I innledning til avsnittet konstateres det at elgstammen er senket sammenlignet med tidligere, og at kjønnsforholdet blant de voksne dyra (ku pr okse) er god. Produksjonen er lav, med potensiale for å økes i årene fremover. Vinterbeite synes også bra (jfr. elgbeitetakst). Det vurderes som at elgstammen kan økes forsiktig, og at man bør ha fokus på de gjenværende dyrene etter jakt. Man går videre inn for å øke kuandelen noe for å øke kalveproduksjonen. Det poengteres at det legges opp til uttak i kalv/ungdyr-segmentet, og at fellingprosenten vil være lav. Det opplyses at det legges opp til en høyere kvotetildeling enn hva som vil være realistisk felling. Følgende målsetning er nedfelt for planperioden: 16

17 6. Virkemidler Det er listet opp følgende virkemidler for å nå målsetningene i avsnitt 5: Produksjonsdyrene heving av gjennomsnittsalder «Dersom gjennomsnittsalderen skal kunne økes, bør det ikke tas ut dyr fra den produktive delen av stammen under jakt i planperioden. Samtidig må det skytes tilstrekkelig mange kalv og ungdyr til at det unngås en eksponensiell vekst av unge dyr.» Forsiktig vekst i vinterstammen. «Det er ønskelig med en forsiktig vekst i vinterstammen slik at stammen som helhet får en ønsket utvikling med aldersheving og vektøkning. I tillegg vil beitegrunnlaget få anledning til å utvikle seg og bli enda mer robust dersom beitepresset ikke økes for fort.» Heving av minstearealet for tildeling av fellingstillatelser (fra 3000 til 4500 daa). Det konkluderes med at det ikke vil være bærekraftig å tildele dyr etter minstearealet (3000 daa), og «Minstearealet må derfor midlertidig heves til daa ( ). Dette medfører 16 fellingstillatelser årlig. Dersom det legges til grunn at avskytningen skjer kun på kalv og ungdyr må forventes lav fellingsprosent.» Større vekt på avskyting av kalv «Det legges derfor opp til at avskytingen av kalv minst skal utgjøre 60% av samlet avskyting i planperioden». Nedklassifisering «Det er et mål å heve både antall, alder og vekt for produktive elgkyr. I motsetning til tidligere år, gis det derfor ikke anledning til å nedklassifisere felt ku.» «Eldre okser med kun en pigg på hver side kan nedklassifiseres til ungdyr på jaktlagets kvote.» 17

18 Overføring av dyr «Det tillates at det enkelte jaktfelt overfører restkvote fra det ene året til det neste innenfor planperioden.» Sanksjoner «Feilskyting sanksjoneres med kr ,-. Gebyret tilfaller Hurumhalvøya Elgvalds kasse.» 7. Avskytingsplan Det søkes om tildeling av 48 fellingstillatelser på elg i planperioden. Det legges opp til felling av 60% kalv og 40% ungdyr. For 2019 skal det, for å «prioritere oppvekst av hunndyr», kun skytes 1 ½ års okser. Følgende avskytingsplan er sakset fra plandokumentet: 8. Hjorteforvaltning Avsnittet omtaler hjorteforvaltning og hvordan hjortekvota er tenkt fordelt mellom de involverte valdene etter et «først til mølla»-prinsipp. Rådmannens kommentar: For å danne et bestandsplanområde må man disponere 20 x minstearealet for den aktuelle arten, hvilket betyr at man i Hurum må disponere daa tellende areal for å etablere et bestandsplanområde for hjort. I rundskriv M-478/2016 (hjorteviltforskriften med kommentarer, s. 17) er dette sagt om planområder for flere arter: «Etablering av et 18

19 bestandsplanområde som omfatter både elg og hjort krever at området tilfredsstiller minimumskravet til areal for begge artene. Det er ikke tilstrekkelig at kun en av artene oppfyller arealkravet for å få godkjent et bestandsplanområde for begge arter.» Av denne grunn er Hurumhalvøya bestandsplanområdet, med sine daa, kun godkjent for elg. Forutsetningen for å signere fellesjaktavtaler som åpner for å flytte jakttrykk og kvoter mellom vald, er at valdene inngår i et bestandsplanområde (hjorteviltforskriften 19). I dette tilfellet er det et plansamarbeid om elg, men ikke hjort (jfr. arealkravene over). Dermed vil de to valdene som er godkjent for hjort (Hurum Vest og Hurum øst), selv om de inngår i bestandsplanområdet for elg, allikevel måtte tildeles sine spesifikke hjortekvoter i tråd med hjorteviltforskriften 18 («Fellingstillatelse for elg og hjort»). Ettersom lovverket ikke åpner for fellesjaktavtaler mellom vald uten bestandsplan, og det ikke finnes noen bestandsplan for hjort, vil kvotene måtte tas ut i det valdet de ble tildelt. Dette er understreket i rådmannens forslag til vedtak. 9. Jaktsamarbeid Avsnittet beskriver hvordan inngåelse av fellesjaktavtaler gjør at planområdet står friere til å forvalte kvotene innad i planområdet. Vurdering I det følgende tar rådmannen for seg noen av hovedmomentene knyttet til elgforvaltningen på Hurumhalvøya i dag. Elgstammen på Hurumhalvøya Man har lenge benyttet indeksen «sett elg pr jegerdag» som et bilde på bestandens utvikling. Ettersom måten man har ført skjemaet på har medført ulike bestandsestimat i områder med store jaktlag sammenlignet med områder hvor få jegere jakter sammen, ble den nasjonale instruksen endret f.o.m Fra dette tidspunktet skulle flere elgobservasjoner føres på skjemaet, og dataene som samles inn er ikke direkte sammenlignbare med tidligere indekser. Først når endringen er innarbeidet, altså at alle fører skjema på samme måte, og det er blitt samlet inn data etter den nye instruksen over flere år, vil man kunne se trender ut fra datamaterialet. Man har som en følge av omleggingen, midlertidig mistet en viktig parameter i elgforvaltningen. Realiteten er at rådmannen har lite tall å vise til når det gjelder å slå fast hvordan elgstammens utvikling er. Frem til ny instruks er innarbeidet, er forvaltningen anbefalt å forholde seg til indeksen «felt elg pr dagsverk» ettersom denne ikke vil påvirkes av antallet sette elg som føres i skjemaet. Ulempen med indekstallet «felt pr dagsverk» er at denne vil la seg påvirke av hvor målrettet jakten foregår mot spesielle dyrekategorier: Tallet sier bare noe om hvor mye tid jaktlagene bruker på å felle de konkrete dyrene de er på jakt etter ikke hvor mange dyr de har sett, men valgt å ikke skyte, undervegs. Hvis et jaktlag vil felle ei kvige, og bruker lang tid på dette, vil verdien bli lav uavhengig av om dette var det eneste dyret laget så eller om de har vasset i dyr under jaktperioden. 19

20 Tallene fra Hurum synes å angi en oppadgående trend. Figur 4: Felt elg pr jegerdagsverk. Merk at det i 2016 bare var ett jaktlag i sving, og tallet fra dette året anses ikke å være representativt for kommunen (>0,16) er derfor tatt ut (jfr. stiplet linje). Produksjonen måles både på indeksen «kalv pr ku» og «kalv pr kalveførende ku». «Kalv pr ku» er relativt lav i Hurum, også om man sammenligner med Røyken. En ku må ha oppnådd en slaktevekt på kg for å komme i brunst og bære frem kalv. Men lave vekter, vil mange kyr ikke oppnå tilstrekkelig vekt før de er flere år gamle. Indeksen fordeler alle sette kalver på alle sette kyr (1 ½ år og eldre). Hvis en seint født kukalv må bli 3 ½ år før hun blir paret, vil hun først være å finne i statistikken som kalveførende ku som 4 ½-åring. Med lave vekter vil det være mange lette kyr som ennå ikke har startet å produsere, og når de kalvene som er produsert fordeles på alle disse kyrne, blir verdien «kalv pr ku» relativt lav. Ser man på en annen produksjonsindeks, nemlig «kalv pr kalveku», har denne gjort et hopp siste år. Denne parameteren tar kun utgangspunkt i de kyr som har oppnådd en vekt/alder som gjør at de faktisk produserer kalv, og tallene sier noe om hvor stor andel av disse kyrne som produserer tvillinger. Tallet kan aldri bli lavere enn 1. Mens det i årene ikke ble rapportert om tvillingkalver under jakta, sier tallene fra 2018 at nær 1 av 5 kalveførende kyr som ble sett hadde med seg tvillinger. Selv om det alltid vil være usikkerhet knyttet til enkeltverdier, antyder tallene at en større andel av kyrne produserer tvillinger nå enn for få år siden. Hvis man i en periode fremover ikke feller voksne kyr, vil stadig flere kyr vokse inn i produserende alder/vekt, og et stadig større antall vil kunne produsere tvillinger som en følge av økt egenvekt. Selv om parameteren «kalv pr ku» ikke nødvendigvis vil øke nevneverdig, gitt at det slippes nye hunndyr frem som vil bruke flere år på å starte produksjon, vil antallet kalver, og indeksen «kalv pr kalveku», øke. 20

21 Figur 5: Kalv pr kalveku i Hurum. Tallet kan aldri bli lavere enn 1. Beitetakst Det ble i 2018 gjennomført en elgbeitetakst på Hurumhalvøya. Denne konkluderte, som referert i omsøkt bestandsplan, med at beitetrykket var lavt: Mens furua i 2009 var overbeitet (35%) og i gråsonen (29%) i 2013, viste taksten fra % beitegrad. Samme tendens ser man på de ettertraktede ROS-artene (rogn, osp og selje), hvor beitegraden har gått fra overbeite (50%) i 2009 og 2013 til 17% beitegrad i Det må sies at det er forskjell på Røyken og Hurum, med hhv. 13% og 26% beitegrad på ROS-artene, men det synes som om området sett under ett, med dagens elgstamme, innehar tilstrekkelig vinterbeite. Tradisjonell elgbeitetakst beregner beitetrykket på vinterbeite. Om vinteren går elgen over på kvist-føde, og antall tilgjengelige skudd og antall beitede skudd er betydelig enklere å registrere enn tilsvarende beiting på lauv og i feltsjiktet sommerstid. Det betyr at vi, gjennom tradisjonell elgbeitetaksering, kan se beitegraden på vinterstid og vurdere om vinterstammen av elg er bærekraftig eller for høy. Nå som vinterbeitet er funnet å være adekvat, bør man i årene fremover se til sommerbeite. Vinterbeitet består i hovedsak av næringsfattig kvist, og selv om hjorteviltet senker stoffskiftet klarer de ikke å prosessere nok kvist til å øke vekta, uansett hvor «snill» vinteren er og hvor mye tilgjengelig kvistbeite det måtte være. Det er om sommeren dyrene spiser seg opp, og for å oppnå høye vekter må det være tilstrekkelig godt sommerbeite tilgjengelig. Man trenger altså godt vinterbeite for å overleve vinteren, men godt sommerbeite for å bli stor. Rådmannen har vært opptatt av å unngå overbeite på Hurumhalvøya. Ettersom det gjennom tradisjonelle takseringsmetoder har vært konstatert hardt beite vinterstid, har ikke sommerbeitene vært noe tema. Elgstammen synes nå å være på et nivå hvor det er tilgjengelig vinterbeite. Det store spørsmålet vil være om det er tilstrekkelig godt sommerbeite i alle kanter av kommunen til å kunne oppnå målsetningene om økte gjennomsnittsvekter på kalver og ungdyr etter hvert som elgstammen slippes opp igjen. 21

22 Figur 6: Treslagsfordelingen sier noe om jordsmonn og vanntilgang i ulike deler av kommunen. Det optimale sommerbeitet for elgen finnes på frisk (fuktig), urterik grunn (kart fra Skog og landskap). Det er ikke gjennomført beregninger på tilgjengelig sommerbeite på Hurumhalvøya. Tilgang på godt sommerbeite, både i kvalitet og kvantitet, vil være viktig for å sikre god vektutvikling, samtidig som dette vil bidra til å dempe konflikter knyttet til beiteskader på innmark sommerstid når det legges opp til en økning i elgstammen. Kommunen er kjent med at f.eks. NIBIO har arbeidet med en metodikk for å få frem tall også for sommerbeite, og ved neste korsvei bør man vurdere om man skal gjennomføre en slik takst i motsetning til en rein vinterbeitetakst som har vært tilfelle frem til nå. Inntil en takst av tilgjengelig sommerbeite foreligger, har ikke rådmannen annet å forholde seg til enn den sist gjennomførte taksten. Der konkluderes det med at det er potensiale for en forsiktig økning av vinterstammen av elg på Hurumhalvøya. Om avskytningsmodellen i omsøkt bestandsplan Ved kun å ta ut yngre dyr, vil de dyr som allerede er voksne (2 ½ år->) øke i alder og vekt. Forskning viser at kalveproduksjonen øker med økte ku-vekter, og avskytningen er følgelig i tråd med planens mål om økte vekter og økt produksjon. Som nevnt over (avsnittet «Elgstammen på Hurumhalvøya») må man derimot ha i bakhodet at med lave kalvevekter, vil det kunne ta flere år før den enkelte ku er i produksjon. De allerede produserende dyrene vil i løpet av et par år sannsynligvis produsere noen flere kalver som en følge av økte vekter (økt 22

23 tvillingrate). Med en avskytning som retter seg inn mot kalver og hanndyr vil kuandelen etter alle solemerker øke noe. Mange av disse vil derimot være unge og ikke-produserende kyr, og parameteren «kalv pr ku» vil følgelig ikke nødvendigvis øke mye i planperioden. Her vil tallet «kalv pr kalveku» være like interessant ettersom denne vil gi et bilde på hvordan man ligger an med vektøkning blant de dyrene som er i produksjon. Når man skal forme elgstammen, er det viktig å tenke på hvilke dyr som er igjen i terrenget etter endt jakt: Man tar vare på de dyrene som skal danne grunnlaget for kommende generasjon. Når det ikke legges opp til uttak av kyr (2 ½ år ->), og det samtidig ikke åpnes for at lette, voksne kyr kan felles (jfr. avsnittet «Nedklassifisering» i planen), vil man i en treårsperiode ikke kunne plukke ut noen kyr. Små kyr føder små kalver, og i et forvaltningsperspektiv mener rådmannen man burde kunne ta ut dyr som åpenbart er små, og som følgelig åpenbart vil produsere små kalver. Planområdet legger opp til en ekstrem profil på avskytningen, bl.a. gjennom å kun skulle skyte 1 ½ års okser første år, hvilket vil fjerne store deler av 2018-generasjonen okser. Ser man bestanden under ett, vil 2019-årgangen relativt sett bli sterk ettersom denne vil unngå jakt i hele planperioden. Planområdet legger til grunn tall hentet inn fra de ulike jaktlagene når de beregner antall dyr i bestanden. Rådmannen ser at et jaktlag vil kunne ha en viss formening om det står få eller mange dyr igjen i terrenget, og kjenne til enkeltdyr med klare kjennetegn eller dyr de har vært mye borti under jakta, men mener tallene bør leses som en indeks (er det flere eller færre enn i fjor) og ikke som absolutte data for elgstammen. Hvis man legger planområdets egne tall til grunn, legges det i realiteten opp til å fjerne hele 2020-årgangen årgangen vil også bli svak med uttak i all hovedsak på kalver. Når avskytingen rettes inn mot kun èn kategori dyr det enkelte år, skaper man en skjevfordeling i aldersklassene som vil være med ut dyrenes levetid. Rådmannen mener dette er uheldig, og at dette kunne vært unngått ved å fordele uttaket på kalv, ungdyr og «lettvektere» i hele planperioden. Rådmannen har vært skeptisk til det lave uttaket av hunndyr i planperioden. I praksis er det ikke angitt uttak av hunndyr overhodet. År èn skal det kun tas ut unge okser, mens det år to kun skal tas ut kalver. Først i år tre kan det i teorien tas ut kviger. Ettersom man i planen ikke tillater nedklassifisering av små kyr, og skyting av ei lita ku som viser seg å være 2 ½ år vil koste ,- kroner i selvpålagt gebyr (privatrettslig), vil terskelen for å skyte ei kvige være høy. Man vil altså høyst sannsynlig gå igjennom hele planperioden uten å felle et eneste hunndyr på 1 ½ år eller eldre. Det må derimot påpekes at dette i stor grad utjevnes gjennom et ensrettet uttak på kalver som vil medføre at også få kyr blir født inn i bestanden i 2020 og Ser man på planområdets egne tall, og fremskriver disse med utgangspunkt i avskytningsplanen, vil vinterstammen øke med omlag 1/4. Dette forutsetter derimot at man faktisk aktivt forsøker å ta ut de dyrene som planen sier. Hvis planområdet har underestimert stammen, vil økningen sannsynligvis bli større, og hvis man bevisst unnlater å felle dyr for å få fortgang i bestandsøkningen, vil økningen kunne bli høyere. Da vil det måtte stilles spørsmål om planens mål om forsiktig økning i vinterstammen vil være oppnådd. Det må være et mål om at stammen økes sakte slik at man kan holde beitene under oppsikt undervegs. Med avskytningen som er skissert, vil bestanden ved utgangen av planperioden i stor grad bestå av voksne dyr med stort produksjonspotensiale. Men man vil, som en følge av ensrettet uttak av kalv over to år, ha svake 2020 og 2021-årganger. Dette betyr at man ikke vil ha en 23

24 jevn produksjon i årene som kommer: De dyrene som allerede er voksne, og som står for all produksjon de første årene, vil gradvis bli eldre uten at det jevnlig fylles på nedenfra med dyr som vokser inn i produktiv alder/vekt det vil være to årsklasser som produserer lite. Dette må man være oppmerksom på i tiden fremover. Når det gjelder overføring av ubenyttede fellingstillatelser fra ett år til det neste i planen, slås det fast at overordnet myndighet ikke har satt noen absolutte krav til hvor stor andel av tillatelsene som skal kunne godkjennes overført mellom årene i planperioden. Rådmannen slår fast at ordningen det legges opp til her også ble godkjent under behandling av forrige plan, og velger å ikke mene stort om dette. Når man sammenligner målsetningene i planen med avskytningsmodellen det legges opp til, trekker disse i samme retning. Kommunale målsetninger Hurum kommune vedtok 23. mars 2015 «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune». Figur 7: Natur- og landbruksnemnda vedtok "Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr". Utsnittet viser de vedtatte målsetningene for elgforvaltningen i kommunen. Sammenligner man den omsøkte bestandsplanen og de kommunale målsetningene, finner man at ønsket om økte vekter går igjen i begge. Målsetningen om jevnlig kartlegging av elgbeitene er oppfylt, og sist gjennomførte takst konkluderer med at tilgangen på vinterbeite pr i dag er god. Rådmannen er godt fornøyd med dette. Som nevnt under avsnittet «beitetakst» bør tilgangen på sommerbeite en viktig faktor for at dyrene skal kunne oppnå høy vekt undersøkes nærmere. Det erkjennes allikevel at det har vært det relativt enkelt registrerbare vinterbeitet som har hatt hovedfokus de foregående periodene, og at dette er fulgt opp gjennom reduksjon av elgstammen og jevnlige beitetakster. Det er ikke utarbeidet oversikter over tilgjengelig sommerbeite som kunne slå fast om punkt 1 i de kommunale målsetningene faktisk er nådd eller ikke. Nå som vinterbeite anses tilstrekkelig til å øke stammen, jfr. takstrapport, nøyer rådmannen seg derfor med å poengtere 24

25 at også sommerbeitene bør takseres de kommende årene for å sikre at ikke mangel på sommerbeite kan være en medvirkende årsak til lave vekter på halvøya. En av de kommunale målsetningene sier at elgforvaltningen skal innrettes slik at konfliktnivået med bl.a. påkjørsler og beiteskader på innmark og i produksjonsskog ikke blir for stort. Her ligger det et stort usikkerhetsmoment. Om vinteren vil beitetrykket gjerne konsentreres i klassiske vinterbeiteområder, og tidligere beitetakster har vist et forhøyet beitetrykk sentralt og mot øst i kommunen. Som referert over, viste siste beitetakst at beitetrykket var lavt forrige vinter. En økning i elgstammen vil åpenbart medføre et økt beitetrykk, og faren er at enkeltgrunneiere i større grad enn andre må bære dette ettersom beitetrykket ikke er jevnt fordelt. De to store grunneierne som i 2016 trakk seg ut av storvaldet som en følge av uenighet om elgforvaltningen, må forventes å få en andel av belastningen en økende vinterstamme vil bety, gitt eiendommenes plassering i landskapet. Med store arealer ungskog av furu vil dette kunne skape konflikter fremover. Figur 8: De utmeldte eiendommene (grovt angitt med skravur) plasserer seg sentralt i forhold til tidligere registrert overbeite, og må forventes å få en del av belastningen ved økt elgstamme. Det samme er tilfelle med beiteskader på innmark: Mens det tidligere var til dels store konflikter knyttet til elg beitende på produksjonsarealer, har dette de seinere årene vært mindre konfliktfylt som en følge av lavere elgstamme og mindre beiting på innmark. Selv om en stor andel av elgen vil finne tilstrekkelig mat i skog og utmark, vil en økende stamme medføre større press på innmark. Et av rådmannens ankepunkter til den forrige bestandsplanen, var at de potensielle konfliktene ved en økning i bestanden ikke var omtalt. Problemstillingen nevnes heller ikke i denne bestandsplanen, og det er grunn til å tro at konfliktene kan øke i tiden fremover hvis man ikke tar høyde for disse interessekonfliktene. Det legges opp til en økt vinterstamme, og denne vil høyst sannsynlig gradvis produsere mer kalver ettersom alder og vekter øker i den voksne delen av stammen. Dette er i tråd med planen, men utviklingen vil samtidig øke presset på innmark (sommer) og ungskog av furu (vinter). Et konfliktdempende tiltak vil da være å tillate et høyere uttak på de eiendommene som har størst skader. Planområdet står fritt til å gjøre dette internt, jfr. fellesjaktavtaler med mulighet for omrokkering av jakttrykk, mens kommunen som forvaltningsorgan kan håndtere dette for vald uten bestandsplan. Skulle det vise seg at det oppstår store konflikter knyttet til beiteskader i planperioden, vil dette ikke være i tråd med kommunale målsetninger. Da vil man enten kunne trekke godkjennelsen tilbake, eller man kan tildele flere eller andre 25

26 kategorier dyr til de områder som ikke er bundet av bestandsplanen. Det er allikevel ikke gitt at disse konfliktene vil nå sin topp i denne planperioden. Rådmannen legger allikevel til grunn at, såfremt avskytningsplanen følges og man aktivt forsøker å ta ut dyrene oppgitt i avskytningsplanen, vil økningen i vinterstammen være relativt moderat de første årene. Naturmangfoldloven Offentlige beslutninger som kan påvirke det biologiske mangfoldet skal vurderes etter naturmangfoldlovens Det slås fast at hjorteviltregisteret og tilgjengelig datamateriale benyttes under utforming og godkjennelse av bestandsplan, og 8 (om kunnskapsgrunnlaget) anses oppfylt. Det konkluderes med at kommunen sitter på tilstrekkelig informasjon til å kunne forutse hvordan tiltaket, i dette tilfellet godkjenning av bestandsplan, påvirker naturmangfoldet. 9 (føre var) kommer ikke til anvendelse. Etter 10 skal økosystemets samlede belastning vurderes. Her henvises det til beitetakster som konkluderer med at elgstammen kan økes forsiktig. Av den relativt lave registrerte beitegraden på ROS-artene kan det konkluderes med at økt elgstamme ikke vil komme i konflikt med naturmangfoldet (i motsetning til om beitegraden var høy og arter som rogn, osp og selje ikke ble sluppet over elgbeitehøyde). 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) kommer ikke til anvendelse. Det henvises ellers til de ulike temaene tatt opp i saksframlegget. Konklusjon Bestandsplanen har som mål å øke vekter på den voksne delen av stammen, og derigjennom øke produksjonen. Avskytningsplanen det legges opp til er for så vidt i tråd med dette, men det vil kunne resultere i to svake årganger man vil måtte ta hensyn til ved videre forvaltning. Det er ønske om en forsiktig økning i antall dyr. Det legges til grunn at planen vil medføre en økning i vinterstammen. Med tanke på utgangspunktet vil ikke økningen nødvendigvis være massiv, gitt at avskytningsplanen følges, og det legges til grunn at vinterbeitene vil tåle en slik økning. Det er allikevel en bekymring for at økningen det legges opp til vil kunne skape konflikter med skog- og jordbruksnæring all den tid beitetrykket ikke er jevnt fordelt. I rådmannens forslag til vedtak er det lagt inn en anmodning om at man følger med på utviklingen og tar hensyn til eventuelle konflikter. Man har i planområdet rom for eksempelvis å øke jakttrykket i områder med konflikter gjennom bruk av fellesjaktavtaler. Rådmannen mener målene om økte vekter, økt produksjon og en forsiktig økning i elgstammen kunne nås med et jevnere uttak fordelt på flere aldersklasser, hvilket ville medføre en jevnere produksjon i årene fremover. Rådmannen faller allikevel ned på å foreslå at planen godkjennes og at planområdet tildeles 48 fellingstillatelser på frie dyr som omsøkt for planperioden. 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/1245 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2019 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Hjortekvoter Hurum 2019 Rådmannens forslag til vedtak: Godkjente hjortevald i Hurum tildeles fellingstillatelse på til sammen 10 hjort i Fellingstillatelsene fordeles som følger: Hurum ØST ( daa) - 3 fellingstillatelser med følgende fordeling: 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Hurum VEST ( daa) - 3 fellingstillatelser med følgende fordeling: 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Statskog/Sætre Bruk AS ( daa) 4 fellingstillatelser med følgende fordeling: 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år), 1 spissbukk og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 18. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det er lite data over hjortestammen på Hurumhalvøya. Rådmannen konstaterer at kvotene ikke er begrensende for uttaket. Det slås fast at det over tid tas ut en overvekt av voksne dyr, men rådmannen forklarer i saken hvorfor det ikke foreslås å endre tildelingene sammenlignet med tidligere år. Det foreslås å tildele godkjente vald fellingstillatelser etter minstearealet, og at flest mulige kategorier tillatelser benyttes. Vedlegg: --- Utredning: Det er godkjent tre vald for hjort i Hurum kommune: Hurum ØST, Hurum VEST og Statskog/Sætre Bruk. De tre valdene tilfredsstiller ikke lovverkets krav til areal for å kunne inngå et bestandplansamarbeid for hjort, og de tre valdene er følgelig tre uavhengige juridiske enheter. Dette betyr at hvert av valdene skal tildeles fellingstillatelser årlig, og kvotene som tildeles det enkelte vald må tas ut i det samme valdet. 51

52 Lovverket Bestemmelser om målrettet avskytning finner vi i forskrift om forvaltning av hjortevilt. I 18 står det følgende: «For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier ( ) hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og b) voksne hanndyr (1½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr.» Om hjortejakta i Hurum På Vestlandet brukes som tommelfingerregel at uttaket over tid bør fordeles omtrent slik: Kalv 25% Ungdyr 25% Voksen hind 25% Voksen bukk 25% Avskytning etter modellen gjengitt over er greit å gjennomføre der hvor det årlige uttaket av dyr er høyt. For Hurums del tildeles det årlig fellingstillatelser på alle kategorier dyr, men uttaket er lavt. Dermed er det i større grad tilfeldigheter som avgjør hvorvidt det felles dyr av den ene eller andre kategorien. I tabell 1 er alle fellinger i Hurum lagt inn i en oversikt. Ettersom de årlige fellingstallene er lave, vil relevansen av kolonnen «% av totalt uttak» ikke være allverdens over tid enkeltdyr som ble felt ti år tidligere vil ha lite å si for bestandens utvikling. Statistikken kan derimot si noe om uttaket av de ulike kjønn og alder skjer vilkårlig, eller om det over tid er èn kategori som er overrepresentert. Tabellen legges frem hvert år, med nye fellingstall lagt inn, slik at man kan følge med på utviklingen. Tabell 1: Årvisst og akkumulert uttak av hjort i Hurum kommune Avskytning Hurum Akkum felling Hind 1 1 KALV Bukk % av totalt uttak % «Vestlands -modellen» 25 % Hind 1 1 UNGDYR 13 % Bukk % Hind % 25 % VOKSNE Bukk % 25 % Sum Kvoter 2019 Rådmannen erkjenner at det lave uttaket gjør det vanskelig å forme uttaket eksakt. Når et vald har fellingstillatelse på minimum èn voksen hind og èn voksen bukk vil alle kategorier av dyr 52

53 kunne felles. Med lave fellingstall vil kvota ikke være begrensende, og det vil være tilfeldig hva slags dyr som eksponerer seg og blir felt. I retningslinjene til forskrift om forvaltning av hjortevilt (M-478) står det at alle kategorier av fellingstillatelser skal benyttes det enkelte år såfremt arealet tillater dette, og det ikke er spesielle skjevheter i uttaket som må rettes opp gjennom en skjev tildeling. Man ser av tabell 1 at uttaket av voksne dyr er høyere enn i de lavere alderskategoriene. Høyest på uttaksstatistikken ligger voksne hinder (37% over tid). Å senke alderen på uttaket blant hindene er derimot en vanskelig øvelse: For å kunne felle en 1 ½ års hind må man ha fellingstillatelse på et hunndyr (1 ½ år og eldre). Det eneste ungdyret man har anledning til å skille ut i kvotene, er spissbukken (1 ½ års bukk). Skal man unngå rein hanndyrjakt, hvilket det ikke er rom for i regelverket om man da ikke sitter på data som viser at dette er høyst nødvendig, må fellingstillatelsene på spissbukk tas fra «voksen bukk»-kategorien. Såfremt man ikke stryker alle hunndyr fra tildelingen, og tildeler kalv i stedet, vil det ikke være mulig å senke alderen på de felte hindene. Rådmannen støtter seg på de lave fellingstallene og velger å ikke foreslå endringer i tildelingene kommende høst. Det slås fast at man kan gjøre mange regneøvelser på hva kvotene optimalt kunne vært for å få det perfekte uttaket over tid. Når man derimot vet at det hyppigst forekommende årlige fellingsresultatet for hjort i kommunen er ett dyr, må det erkjennes at det, uansett hvor mye tid man har sittet og regnet på den optimale kvoten, vil være tilfeldighetene som råder. Figur 1: Fra "Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune, s. 15. Rådmannen viser til dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune» (jfr. Figur 1) og anbefaler at det gis fellingstillatelse til de 3 godkjente vald for hjortejakt flatt etter minstearealet, totalt 10 fellingstillatelser. Det tas sikte på at tildelingen dekker flest mulige kategorier dyr, og det foreslås følgende kvoter til de respektive godkjente vald identisk med kvoter tildelt for 2018: Hurum ØST ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Hurum VEST ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Statskog/Sætre Bruk AS ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år), 1 spissbukk og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). 53

54 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/1461 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2019 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Rådyrkvoter Hurum Rådmannens forslag til vedtak: For rådyrjakta 2019 i Hurum fravikes minstearealet med 50%, og det tildeles èn fellingstillatelse pr. 250 daa tellende valdareal. Vedtaket begrunnes med at det ønskes høy avskytning som et ledd i arbeidet med å senke antall påkjørsler. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 7 og 20. Rådmannen fordeler fellingstillatelsene ut på de enkelte vald. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Fellingstall 2018, og registrert irregulær avgang siste jaktår, viser at den lange og snørike vinteren 2017/2018 hadde meget begrenset effekt på rådyrstammen på Hurumhalvøya. Rådmannen peker på at det tas ut en overvekt hanndyr, og at det er grunn til å tro at den kalveproduserende hunndyrandelen dermed øker, men slår fast at lovverket hindrer kommunen å styre uttaket mot særskilte kjønns- og aldersgrupper gjennom kvotetildelingen. Det legges til grunn at rådyrstammen er høy, og det foreslås å fravike minstearealet med 50% og tildele én tillatelse pr 250 daa tellende valdareal. Vedlegg: -- Utredning: Bakgrunn For å kunne utøve ordinær rådyrjakt i Norge må man ha et godkjent jaktvald. Minstearealet for rådyr er, i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Hurum kommune, fastsatt til 500 daa. Søknad om godkjennelse av vald behandles av kommunen (i Hurum; rådmannen). 54

55 Et godkjent vald fungerer inntil valdansvarlig melder om noe annet. Det er pr i dag godkjent 45 rådyrvald i Hurum, hvorav to vald har søkt om, og fått godkjent, kvotefri jakt. Ved tildeling av fellingstillatelser for rådyr følges forskrift om forvaltning av hjortevilt, 20 («Fellingstillatelse for rådyr»): «Kommunen tildeler fellingstillatelse for rådyr til godkjente rådyrvald årlig. ( ) Fellingstillatelsen skal ikke fordeles på definerte kjønns- og aldersgrupper.» Dette betyr at alle godkjente vald årlig skal få tilsendt fellingstillatelser uten at de må søke om dette, og at kommunen kun har anledning til å tildele fellingstillatelser som frie dyr: Et rådyr er et rådyr. Lenger ned skriver rådmannen litt om kjønnsfordelingen i uttaket. Om rådyrforvaltningen og minstearealet I et normalår skal tildeling av fellingstillatelser følge minstearealet. For Hurum betyr dette èn tillatelse pr ca 500 daa valdareal. Rådyrstammen kan påvirkes av for eksempel snørike vintre og høyt eller lavt jaktpress. Rådyrforvaltningen har, med unntak av forrige års avskytningstall, få eksakte tall å forholde seg til. Man må derfor i stor grad forsøke å vurdere hvilke forhold som kan tenkes å påvirke stammen, og om dette kan ha påvirket stammen positivt eller negativt siste år. Hvis man for eksempel ønsker å tilrettelegge for en høyere eller lavere stamme har man anledning til å fravike minstearealet med inntil 50% ved tildeling av fellingstillatelser. Ved å senke minstearealet med 50%, vil det tildeles èn fellingstillatelse pr 250 daa. Hvis det motsatte er tilfelle, altså at man ønsker å øke stammen, kan man vurdere å fravike minstearealet oppover. I Hurum har minstearealet vært fraveket med 50% som et ledd i å senke antall trafikkpåkjørsler de siste to årene, og det har vært tildelt èn fellingstillatelse pr 250 daa tellende areal. Tidligere års avskytning Tabell 1: Antall felte dyr i Hurum Antall felte dyr Når rådmannen har sett på snøstatistikk og hvilken effekt snørike vintre i de ulike kommunene har hatt på uttaket påfølgende høst, viser tallene at en kraftig snøvinter generelt har medført en nedgang på 5-10%. Etter den meget lange og snørike vinteren 2017/2018 ble det den påfølgende høst felt 5% færre dyr enn året før. Vinteren hadde altså en begrenset effekt på jaktuttaket påfølgende år. 55

56 Irregulær avgang i Hurum Figur 1: Avgang rådyr Hurum Merk at irregulær avgang rapporteres på jaktår (1. april 31. mars). Irregulær avgang jaktåret 2007/2008 er satt sammen med jaktuttak fra høsten 2007, irregulær avgang 2008/2009 er koblet med jaktuttak høsten 2008 osv. Irregulær avgang omhandler alle dyr registrert dødt utenom ordinær jak (påkjørt, død av sykdom etc). Mens jaktuttaket etter vinteren 2017/2018 sank med 5% (Tabell 1), sank den totale avgangen (jakt + irregulær avgang) bare med 3%. Dette skyldes at flere dyr gikk med irregulært enn året før. Presisjonsnivået i forvaltningen I Sverige forvaltes rådyr som småvilt. I dette ligger det at rådyr kan jaktes på lik linje med annet småvilt som ikke har offentlige kvotebegrensninger. I år med høye rådyrstammer skytes det mange rådyr, mens jegere i år med lave stammer jakter mindre og dermed feller færre dyr. I Norge forvaltes rådyr på en annen måte: Det må godkjennes et vald, og årlig tildeles kvoter som dikterer maks antall dyr som kan felles i det enkelte jaktområdet (vald). Tanken er at kommunene skal bestemme hvilket nivå bestanden av rådyr skal ligge på, og legge opp kvotetildelingen etter dette målet. Dette er en god tanke, men fellingsresultatene tilsier at jaktuttaket i liten grad dikteres av kvotene. Fellingsprosenten på rådyr er tradisjonelt lav, hvilket betyr at de fleste valdene som tildeles årlige fellingstillatelser sitter på ubenyttede tillatelser når jakttiden er over. Med høy rådyrbestand vil de fleste vald dermed kunne ta ut flere dyr uten at kvotene endres. Tilsvarende vil jaktinnsatsen automatisk reduseres når det er lite å jakte på og timene på rådyrpost må slåes i hjel med facebook-oppdateringer. Kort sagt synes det som om kvota i liten grad begrenser uttaket, i hvertfall ikke når man ser hele kommunen under ett. 56

57 Figur 2: Jaktuttak i vald hvor grunneier selv bestemmer hvor mange dyr som kan skytes (kvotefri jakt) og i vald som årlig tildeles kvoter fra kommunen viser sammenfallende trendlinjer, hvilket tilsier at kvotene ikke har mye å si for det årlige jaktuttaket. Dette inntrykket blir bekreftet når man sammenligner jaktuttaket i vald med kvotetildeling og vald som er gitt kvotefri jakt (Figur 2). Det felles dyr i et gitt omfang uavhengig av om valdene selv kan bestemme hvor mange dyr som kan felles (kvotefri jakt) eller om valdene er tildelt en velbegrunnet og gjennomtenkt kvote fra det offentlige. Det er allikevel viktig å ta en runde på «året som har gått» for å vurdere om det er behov for større forvaltningsmessige grep. Det gjelder særlig om bestanden er økende og kvota begrenser uttaket i områder med f.eks mange påkjørsler og mye beiteskader. Nå som man i Hurum har valgt å fravike minstearealet maks ved tildeling av fellingstillatelser, er det ikke stort mer man kan gjøre for å øke uttaket under kvotefastsettinga. Hvis å fravike minstearealet ikke synes å ha tilstrekkelig effekt, vil neste post på programmet være å vurdere å senke minstearealet. Endre minstearealet? I forbindelse med kommunesammenslåingen, vil det være naturlig å se nærmere på minstearealet i den kommende storkommunen. Mens man i Røyken og Hurum har 500 daa som minsteareal, har Asker pr i dag en soneinndeling som i liten grad enkelt lar seg konvertere til Hurumhalvøya: Langs den ytterste, og i stor grad bebygde, kyststripa er minstearealet 150 daa, mens det i skogsområdene er delt i «utenfor Marka» (250 daa) og «innenfor Marka» (600 daa). Ettersom Asker tildeler «flatt» etter minsteareal, mens Røyken og Hurum har fraveket minstearealet for å øke uttaket, har tildelingen på Hurumhalvøya i praksis tilsvart tildelingene i de «mellomliggende» skogsområdene i Asker. Rådmannen ser for seg at Nye Asker vil måtte ha en gjennomgang av minstearealene, og har ikke tatt initiativ til en eventuell endring i Hurum før kommunesammenslåingen. Dette 57

58 skyldes også at det ville ha vært en antatt begrenset effekt av en eventuell endring av minstearealet: Kvotene synes i liten grad begrensende for uttaket i Hurum. I 2018 var det kun seks vald som fylte rådyrkvota i Hurum. De resterende 37 valdene hadde tillatelser igjen ved jaktslutt, og kunne følgelig ha felt flere dyr om de ønsket. Det er dermed grunn til å tro at ytterligere tildeling, etter en senkning av minstearealet inneværende år, neppe ville resultere i særlig høyere uttak. Et minst like viktig moment som antall felte dyr om man ønsker å senke rådyrstammen, er kjønnsfordelingen i uttaket. Kjønnsfordeling i uttaket En av grunnene til at det er vanskelig å redusere en økende rådyrstamme, er at mange ønsker å bevare de kalveproduserende geitene i terrenget sitt. De voksne geitene felles følgelig i liten grad. Samtidig er bukkejakta attraktiv for mange. Dette medfører at det tas ut langt flere hanndyr enn hunndyr under jakta. De siste 11 år er det totalt felt 296 hannkalver mot 240 hunnkalver. Ettersom det er vanskelig å se forskjell på en hunn- og en hannkalv, kan man forutsette at kjønnsfordelingen i uttaket av kalv gjenspeiler kjønnsfordelingen av det som fødes. Over tid utgjør uttaket altså 55% hannkalv og 45% hunnkalv (Figur 3 rød stiplet linje angir gjennomsnittet). Ettersom det kun unntaksvis er overvekt av hunndyr i uttaket av kalv, kan man legge til grunn at det generelt fødes noen flere hanndyr enn hunndyr. Når man ser på uttaket blant eldre dyr, altså fra 1 ½ år og oppover, ser man at kjønnsfordelingen er langt skjevere: 71% hanndyr og 29% hunndyr. Man kan enkelt konkludere med at når det fødes 45% hunndyr, men hunndyr bare utgjør 30% av uttaket blant voksne dyr, vil det etter hvert bli mange kalveproduserende hunndyr i bestanden. Mens man for de andre hjortedyrene kunne tildelt fellingstillatelser på flere hunndyr, er kommunen pålagt å tildele fellingstillatelser på rådyr som frie dyr. Kjønnsfordelingen i uttaket får man altså ikke gjort noe med gjennom kvotetildelingen. Figur 3: Kjønnsfordeling i uttaket av hhv kalv (venstre) og eldre dyr (høyre). Gjennomsnittlig kjønnsfordeling i uttaket for hele perioden er vist med stiplet linje. Konklusjon Fellingstall og registrert irregulær avgang tilsier at det, også etter den lange og snørike vinteren 2017/2018, er en meget høy rådyrstamme på Hurumhalvøya. Rådmannen mener man bør legge opp til et høyt uttak, og foreslår å videreføre kvotene fra foregående år. Dette betyr 58