Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år
Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene fra den perioden som takseringen i Gjerstad har pågått (2002-2014), gjorde at vi mente vi hadde nok data til å komme med anbefaling til årets avskytning. Denne anbefalingen ble sendt ut før jaktstart. Rapporten sendes til alle som har vært med på takseringen, eller prosessen rundt takseringen. Følgende personer takkes for deltagelse og for et godt utført arbeid i takseringen 2014; Jon Kristen Bosvik, Tom Jacobsen, Giske Houge, Geir Vedøy, Vidar Stebekk, Arild Pfaff, Rolf Høgberget, Christian Flørenes, Pål Rose, Tore Salvesen, Fredrik Gustavsen, Harald Nyland og Helge Andreassen. Utover dette takkes Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) v/erik Framstad for bruk av deres tallmateriale på smågnagere i Solhomfjell, Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn (SNO) for bistand til rapportskriving, Tryta-Risør JFF og Gjerstad JFF for samarbeidet og Statskog for økonomisk bidrag. 18.12.2014, Olav A. Schrøder Fylkessekretær NJFF-Aust-Agder.
Innhold 1 Innledning 2 2 Metodikk 3 3 Resultater 5 3.1 Orrfugl 5 3.2 Storfugl 7 3.3 Smågnagerbestanden 8 4 Diskusjon 9 4.1 Feilkilder 9 4.1.1 Takseringsforhold 9 4.1.2 Antall observasjoner 9 4.1.3 Hunder og personell 9 4.2 Resultatene 9 4.2.1 Orrfugl 9 4.2.2 Storfugl 11 4.2.3 Smågnagere 11
2 1 Innledning Det har lenge rådet stor usikkerhet til, i hvilken grad jaktuttaket av storfugl og orrfugl påvirker bestanden. Målet med taksering i Gjerstadskogene er å prøve å gi jaktberettiga en oversikt over bestanden før jakt slik at det kan komme forvaltningen av småviltet til gode. NJFF-Aust-Agder mener det er viktig at vi som bruker utmarka til jakt, også er delaktige i å fremskaffe en oversikt over bestandene før jakt slik at jakttrykket kan tilpasses det enkelte års bestand. Norsk institutt for naturforskning (NINA), og NJFF i samarbeid med sentrale grunneierorganisasjoner og regionale høyskoler (høyskolen i Hedmark og Nord-Trøndelag) jobber nå med å få et felles landsdekkende system for viltovervåking. Det er søkt om midler fra Miljødirektoratet. NJFF-Aust-Agder håper dette innebærer at vi kan fortsette å taksere i Gjerstad skogene i årene framover. For hvert år som går blir tallene fra takseringene mer og mer interessante. Det har vært drevet terrestrisk naturovervåkning i Solhomfjell (Tov-område) siden 1990. Blant annet overvåkes bestanden av smågnagere som antas å spille en viktig rolle med tanke på årlige variasjoner i småviltbestandene.
3 2 Metodikk På forhånd ble det før første taksering i 2002 valgt ut 23 linjer som ble plassert jevnt i terrenget for å oppnå mest mulig representativitet for området. Det ble gjort mindre forbedringer og endringer av linjene i årene etter oppstarten, men de siste seks årene har det ikke blitt gjort endringer. I 2014 ble det gått 22 linjer. Takseringene er utført med stående fuglehund i fritt søk. På grunn av få hundeførere til å taksere den utvalgte helga, 10.-12. august 2014, så vi oss nødt til å supplere takseringen i uka etter. I 2014 gjaldt dette tre linjer. Ideelt sett hadde alt blitt taksert samme helga. De kartfestede takseringslinjene blir fulgt ved hjelp av GPS. Tabell 1. Antall meter taksert årstall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Meter taksert 84909 90649 80336 44113 91104 58319 71436 69400 70305 70400 85850 81089 78100 Figur 1. Figuren viser antall meter som er taksert Takseringen foregår ved at hundefører og linjemann går i terrenget langs en takseringslinje med løs fuglehund. Antall fugler som observeres registreres og avstanden fra linjen til der fuglene lettet måles. Resultatene fra takseringa forberedes av NJFF v/fylkessekretæren og legges inn hønsefuglportalen. Her henter representanter fra NINA informasjon og arbeider videre med dataene.
4 Etter at NINA er ferdig med bearbeidelse av tallene ved hjelp av dataprogrammet Distance sampling, får vi igjen resultatene, som blir brukt som grunnlag for denne rapporten. Smågnagerundersøkelsene på Solhomfjell gjøres av NINA hvert år. Metodikken følger standard opplegg med 100 fangstasjoner med til sammen 1500 felledøgn.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 5 3 Resultater Vi deler opp resultatene i de to registrerte artene, orrfugl og storfugl. Det ble ikke observert rype eller jerpe i 2014. 3.1 Orrfugl Det ble i 2014 gjort 50 observasjoner. Dette er blant de høyeste antall observasjoner som er observert på de 13 årene det har blitt taksert i Gjerstadskogen. Vi må tilbake til 2010 og 2011 for å finne et tilsvarende høyt tall. Hver observasjon kan inneholde flere fugler. I 2014 er det registrert 3.3 fugler pr. observasjon. Det er kun i 2007 og 2009 det er blitt registrert et høyere tall på antall fugler per observasjon. Da ble det sett 3,4 fugl per observasjon mot 3,3 i 2014. Antall fugler pr. km2 er i år på 13 fugler. Tallet på 13 fugler pr. km2 er høyere enn snittet på 10.2 fugler pr. kms2. Når det gleder produksjonen så på 3.6 kyllinger pr. høne. Det er bare i 2010, 2011 og 2002 produksjonen har vært høyere. 3.6 kyllinger pr. høne er også høyere enn gjennomsnittet som er 2,73 kyllinger pr. høne i takstperioden. Tabell 2. orrfugl registrert under takseringene i 2002-2014. År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall observasjoner 31 31 23 15 39 25 46 39 52 50 41 15 50 Antall fugler per observasjon 2,4 1,8 2,6 2,3 2,8 3,4 2,2 3,4 3,1 3,3 2,3 2 3,3 Fugler per km 2 2 7 7 10 12 11 14 17 19 11 7 2 13 Antall kyllinger per høne 3,9 2 1,6 1,4 2,3 2,6 1,6 2,9 4,20 4,8 3,3 1,3 3,6 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Antall observasjoner Antall fugler per observasjon Fugler per km2 10,0 0,0 Figur 2 Variasjon i antall observerte orrfugl, antall fugl pr observasjon og estimert tetthet 2002-2014 i Gjerstadskogen.
6 Figur 3 viser produksjon som antall kyllinger pr høne i perioden 2002-2014.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 7 3.2 Storfugl Tallmaterialet for storfugl er alle årene lavere enn det som er ønskelig for statistisk behandling. Det er derfor kun tatt med antall observerte storfugl under takseringen. Tabell 3 Storfugl registrert under takseringene i 2002-2014. År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall observasjoner 11 5 2 1 4 8 12 7 18 9 3 3 7 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall observasjoner Antall observasjoner Figur 2. Antall observasjoner av storfugl med trendlinje i perioden 2002-2014.
8 3.3 Smågnagerbestanden Tabell 3. Fangst av smågnagere i Solhomfjell per 100 felledøgn (gjort av Norsk Institutt for Naturforskning NINA). År vår Høst 1990 0,81 6,35 1991 0,73 8,57 1992 0,93 1,07 1993 0,07 1,07 1994 0,73 10,73 1995 3,87 5,13 1996 0,13 0,27 1997 0,53 6 1998 1,67 7 1999 0,07 0,13 2000 0,07 2,13 2001 0,33 2,47 2002 0,53 2,74 2003-1,2 2004-3,4 2005-3,4 2006 0,07 0,4 2007 0,7 11,5 2008 0,2 0 2009 0,007 1,56 2010 5,6 2012 1,1 2013 1,9 2014 2,6 Figur 3: Smågnagerfangst i Solhomfjell. Det er fanget i slutten av mai og i slutten av september/begynnelsen av oktober. Våren 2003 til 2005 og 2010-2014 ble det ikke fanget.
9 4 Diskusjon 4.1 Feilkilder 4.1.1 Takseringsforhold Takseringsmannskapet rapporterte om middels takseringsforhold i 2014. 4.1.2 Antall observasjoner Hvor sikre estimatene er, avhenger av antall observasjoner. Et lite antall observasjoner vil gi større usikkerhet. Helst bør en opp i over 30 observasjoner av hver art. Det ble gjort sju observasjoner av storfugl i Gjerstadskogene i 2014. Årets tallmateriale er for lite på storfugl. På orrfugl var det godt med observasjoner, hele 50 observasjoner i 2014. Gjerstad-terrenget har en større forekomst av orrfugl ut i fra naturgitte forhold, og antall linjer viser seg å være tilstrekkelig for denne arten. Selv om dataene på storfugl er fåtallig, vurderer vi resultatet likevel til å være bedre enn bare fellingsstatistikk og tilfeldige observasjoner. 4.1.3 Hunder og personell Hundenes evne til å finne fugl varierer, samt deres fysiske form på denne tiden av året. Tellemannskapenes dyktighet til å følge linjer, bruk av GPS, varierer og deres form er også medvirkende. Hundene og personellets kunnskaper og ferdigheter blir bedre for hvert år. Årets taksering ble gjennomført med meget motivert og dyktig personell. 4.2 Resultatene 4.2.1 Orrfugl Det ble gjort 50 orrfuglobservasjoner i 2014. En observasjon vil si situasjoner med én eller flere fugler på vingene som ble registrert under takseringen på eller ved linjene (ikke antall fugler!). Dette er det tredje høyeste antall observasjoner som er gjort i perioden på 13 år som det er taksert. Tettheten i 2014 ble beregnet til å være 13 fugler per km 2. I 2013 var tettheten to fugler per km 2, mens i 2012 var tettheten sju fugler per km 2. Det har med andre ord vært en kraftig oppgang i beregnet tettheten av fugl fra 2013 til 2014. Antall kyllinger pr. høne er i år beregnet til 3,6 kyllinger pr. høne. I 2013 var tilsvarende beregning 1,3 kyllinger pr. høne, og i 2012 3,3 kylling pr. høne. Denne reproduksjonen på 3,6 kyllinger pr. høne er den fjerde høyeste tallet vi har fått estimert i perioden 2002-2014. Tettheten av fugl ser ut til å ha gått kraftig ned fra toppåret 2010 til og med 2013. I år er det igjen en kraftig oppgang. Produksjonen har vært bra i årene 2010-2012, veldig dårlig i 2013 og brukbar i år. Et stort sprang mellom laveste og høyeste verdi indikerer, i den statistiske behandlingen (kalles konfidensintervallet) større usikkerhet enn et smalere tallintervall.
10 Tabell 4: Konfidensintervallet i årene 2003-2013 Årstall konfidensintervall 2003 4-11 2004-4-11 2005 6-18 2006 8-18 2007 8-18 2008 8-24 2009 11-25 2010 13-28 2011 9-14 2012 5-9 2013 2-3 2014 8-20 Som en ser er det knyttet relativt stor usikkerhet til tallene for 2014. Tallenes sikkerhet er avhengig av ulike parametere så som: fuglene har en reell klumpvis fordeling i terrenget variasjon i kullstørrelse variasjon i kvalitet på hundene og taksørene variasjon i kvaliteten på utførelsen varierende værforhold Av disse er det to punkter som vi kan gjøre noe med og det er kvaliteten på hunder og taksører og måten vi utfører selve takseringen på. Det er svært viktig at selve takseringen gjøres så nøyaktig og lik som overhodet mulig, både mellom de ulike taksørene men også fra år til år.
11 4.2.2 Storfugl Det ble gjort sju observasjoner i 2014 og materialet vil ikke bli bearbeidet utover at observasjonene er notert. 4.2.3 Smågnagere Vi har fått tilgang på data fra NINA som hvert år siden 1986 har fanget smågnagere i Solhomfjell. Det står et sted i rapporten at TOV Solhomfjell startet i 1990. Var det smågnagerangst før dette altså? Dette er et av flere områder i Norge som er valgt ut for å overvåke ulike natur-parametere (TOV-områder). Smågangerbestandenes svingninger er kjent for å ha stor innvirkning på andre arters tetthet, deriblant hønsefuglene våre. Forenklet så kan en si at jo mer smågnagere jo mer fugl. Det er verdt å merke seg de lave bestandstallene på smågnagerne de årene vi har gjennomført taksering i Gjerstad. Særlig vårbestanden har lagt på et sjeldent lavt bestandsnivå disse årene. Høstbestanden ser ut til å svinge med tre-fire års intervaller. Fangsten av smågnagere har vært dårlig de siste årene utenom 2009 da høstbestanden var meget god. Det har vært oppgang i år. Nina er overrasket over det lave fangsttallet i høst da pers. med. Fra Vidår Selås på Vegårshei viste godt med smågnagere. Under taksering på Hovden blei smågnagere registret og også her var det godt med smågnagere. Lite smågnagere fører til at mellomstore predatorer såkalte generalister- (eks, rev og mår) spiser mer egg og kyllinger. Mulige årsaker til årets oppgang av orrfugl i Gjerstad: Grunnen til den tilsynelatende oppgang i bestanden av orrfugl i Gjerstad i 2014 kan relateres til en høy bestanden av smågnagere. Det ble dessverre ikke fanget smågnagere i vår i Solhomfjell som en del av TOV overvåkinga. Været rundt og etter klekking for orrfugl var preget av lite nedbør og realtivt høy temperatur. Noe som vurderes å være gunstig for overlevelsen av kyllingene. Statskog hadde også i jakta 2013 innført strenge regler for felling av fugl. Dette kan medvirke til oppgangen.