Veigrøfter langs kommunale veier Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/01475-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 18.08.2016 Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs kommunale veier i boligområder i Ås skal etableres i tråd med «Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier». 2. Det legges til grunn at grøftene skal kunne håndtere et 10-års regn med 20 min varighet, tillagt 50% klimatillegg, uten avrenning. 3. Det legges opp til en endret utførelse og konsekvenser for etablering og drift skal evalueres underveis. 4. Nedbør med høyere intensitet enn beskrevet vil skape avrenning som må håndteres via lokale drenssystemer og trygge flomveier. 5. Der det med bakgrunn i dokumenterte flomberegninger er behov for spesielle tiltak skal dette faglig begrunnes og berørte oppsittere skal informeres spesielt. 6. Grøfter langs kommunale veier, utenfor boligområdene, kan etableres som dype (50 cm) og åpne grøfter. Ås, 10.08.2016 Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Vedlegg: Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsledninger må vei og veigrøfter reetableres. Veigrøftenes primære funksjon er å håndtere vannavrenning fra vei og være areal til snøopplag. Flere beboere er misfornøyde med utformingen av de nylig etablerte grøftene i området rundt Sentralholtet og har overlevert til ordfører og leder av HTM en henvendelse vedrørende dette. Ved prosjektering av grøftene er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra 08.03.2006: 16/01475-2 Side 1 av 5
1. Drenering av veioverbygging og etablering av veigrøfter tilpasses lokale forhold basert på «Håndbok 018 Vegbygging» utgitt av Statens vegvesen. 2. Ved valg av grøftetype settes det krav om landskapstilpasning, etableringskostnad og funksjonalitet. I boligfelt benyttes vanligvis lukket drenering. Eksisterende veinorm, samt den nylig vedtatte overvannsnormen inneholder også momenter som er hensyntatt. Statens vegvesens håndbok N200 (tidligere håndbok 018) omhandler i hovedsak større veianlegg enn boligfeltsveier. Illustrasjonen for lukkede drensgrøfter i denne håndboken viser at topp grøft skal ligge minimum 0,4 m under topp vei. I eksisterende veinorm (fra 1984, ny veinorm er under utarbeidelse) stilles det krav om stikkrenner under innkjøringer til eiendommer som ligger inntil kommunal vei. Det er eier av avkjørselen som er ansvarlig for etablering av stikkrenna. Stikkrenna skal ha en diameter på 200 mm og en overdekning på min. 10 cm. Dersom dette skal følges kreves det en grøftedybde på minimum 0,3 m fra topp grøft til topp vei. I overvannsnormen som ble vedtatt av kommunestyret i 2015 er det lagt inn et klimatillegg på 50 %, etter føringer fra fylkesmannen. Dette betyr at det skal dimensjoneres og prosjekteres med en sikkerhetsmargin på 50% for å håndtere stadig større regnskyll, med økt intensitet og hyppigere frekvens. I tillegg er det et mål at mest mulig vann skal dreneres lokalt og ikke ledes inn på kommunens overvannsnett. Det er uenighet i fagmiljøet om 50% klimatillegg er tilstrekkelig og flere tar til orde for at dette må økes. Enkelte hevder at det vil være behov for 400%. Rådmannen har i sine beregninger forholdt seg til fylkesmannens anbefaling. På bakgrunn av ovennevnte har man ved prosjektering av grøfter i flate boligområder benyttet drenerende grøfter med en høyde på ca. 0,25 m fra topp grøft til topp vei og samtidig gått ned på dimensjon på stikkrennene til 160 mm for å få grøftene så grunne som mulig. I de bratte partiene i boligfeltene er det prosjektert åpne grøfter for å sikre tilstrekkelig avrenning og unngå at veivann trenger inn på tilliggende eiendommer. Vurdering: Rådmannen har foretatt en gjennomgang av praksis, foreliggende erfaringsgrunnlag og faglitteratur på området. Med bakgrunn i dette er det foretatt beregninger av nødvendig grøftetverrsnitt og anbefalt oppbygging. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Grøften skal ivareta oppsamling og rensing av vann som renner av veibanen under normale nedbørsforhold tillagt en sikkerhetsfaktor på 50%. Normale nedbørsforhold er definert som regn med 10 års frekvens (10-års regn) med en varighet på 20 minutter. Dette medfører at grøften må ha et minimumsvolum som er tilstrekkelig til å samle opp hele vannvolumet som kommer fra veien uten noen form for avrenning. Basert på IVF (intensitet-varighet-frekvens) kurver fra målestasjonen på Rustadskogen gir 16/01475-2 Side 2 av 5
dette følgende dimensjoner for veigrøften tilknyttet en 4, 5 og 6 m vei med normalt takfall (verdier pr meter vei): Bredde vei [m] Bredde tilrenning [m] Bredde grøft [m] H tot [m] H net [m] Volum [m 3 ] Grøftevolum til overs [m 3 ] 4,00 2,00 1,25 0,625 0,300 0,29 0,20 5,00 2,50 1,50 0,75 0,300 0,36 0,25 6,00 3,00 2,00 1 0,300 0,51 0,38 Tabellen viser at med en netto grøftedybde på 30 cm vil det være et brukbart buffervolum i grøfta (200/250/380 l pr meter vei) under normale nedbørsforhold. Det er dermed kapasitet til å lagre tilført veivann. Det er nødvendig med en rimelig grad av sikkerhet da det i enkelte tilfeller ikke er mulig med ensidig takfall og lokale forhold tilsier at det også vil tilføres vann fra områder utenfor selve veioverflaten. For å sikre rensing av veivannet før det ledes bort bør vannet filtreres gjennom et vekstjordlag før det samles opp i underliggende drensrør og ledes inn på overvannsnettet. Dette gir følgende anbefalte tverrsnitt for en 4 m vei: Veigrøften skal bygges opp med et drensrør i bunn. Drensrøret omfylles med pukk. Over pukklaget legges en fiberduk og et filtrerende lag med vesktjord som tilsås med gress. Ved utkjøringer anlegges en forsenkning på 5 cm. Forsenkingen erstatter stikkrennen og utgjør en mer robust vannvei ved regnintensiteter som overgår det som infiltreres ned i grøfta. I fallende terreng vil det være behov for å etablere terskler i grøfta for å holde tilbake vannet tilstrekkelig til at infiltrasjon oppnås. 16/01475-2 Side 3 av 5
Prinsipp for etablering av terskler i veggrøfter i hellende terreng. Tersklene skal bygges opp med pukk og anlegges med innbyrdes avstand som er tilpasset vegens helning. Terskel for reduksjon av vannhastighet Det er viktig å påpeke at beskrivelser og skisser er beregnet på «ideelle forhold» hvor det kun er vann fra veibanen som tilføres grøfta. Dette er sjelden tilfelle og lokale tilpasninger må påregnes. Tilgjengelig areal for grøft vil variere og der det ikke er tilstrekkelig bredde til en ordinær grøft må dette kompenseres med økt dybde for å opprettholde det samme volumet. Over tid vil overflaten i grøftene slemmes igjen med finstoffer og infiltrasjonskapasiteten reduseres. Dette medfører at det vil ta lengre tid for tilført vannvolum drenerer ned i drenssystemet og avrenningen over terskler og innkjøringer vil øke. Det er da avgjørende at det er frie og kontrollerte strømningsveier for vannet. Tersklene vil uansett redusere vannets hastighet og dermed erosjonsfaren. Systemet fordrer jevnlig vedlikehold i form av grøfterensk (5-8 års mellomrom). Det må også påregnes at det i perioder etter nedbør blir stående vann i grøftene inntil dette får drenert ned i grunnen. 16/01475-2 Side 4 av 5
Miljømessige konsekvenser: Det må forventes kraftigere nedbørsepisoder i tiden som kommer. Intensitet og frekvens vil øke og med det mer avrenning, større erosjon og fare for flom og ødeleggelser. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved etablering av veigrøfter vil øke som følge av en mer omfattende oppbygging og etablering av terskler. Dersom ikke veigrøftene dimensjoneres og utformes slik at de kan håndtere den økte vannmengden på en forsvarlig måte, vil vann strømme inn i hager og hus med tilhørende skader. Skader som følge av feil i dimensjonering eller utførelse på kommunale anlegg, vil kunne føre til at kommunen blir erstatningspliktig Grøftene vil over tid gro igjen og fylles opp med organisk materiale, strøsingel m.m. Det er derfor nødvendig med jevnlig vedlikehold. Grunne grøfter medfører hyppigere vedlikehold enn dype. Grøfter med terskler er mer krevende å vedlikeholde enn åpne grøfter. Omfanget av kostnadsøkningen vil først avdekkes etter noe driftstid. Veiavdelingen i Ås kommune har i dag ikke tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tilfredsstillende vedlikehold på veigrøftene. Konklusjon: Dagens praksis med etablering av dype grøfter skaper mye frustrasjon blant beboere og oppleves som utrygge. Rådmannen har gjennomført beregninger og anbefaler en noe justert grøfteprofil som ivaretar behovet for mottak av regnvann ved normalnedbør (10 års regn i 20 minutter med 50 % klimatillegg). Profilet ivaretar også behovet for rensing av veivannet. Forslaget medfører at stikkrenner under private innkjørsler utgår til fordel for en nedsenkning (u-profil) i toppdekket som muliggjør en styrt avrenning på overflaten. Dype grøfter erstattes i sin helhet med grunne, drenerende grøfter og terskler. Det anbefales ikke å etablere grunnere grøfter enn 30 cm da dette vil utgjøre en økt risiko for flomavrenning, samt øke vedlikeholdsbehovet betydelig. I områder med spredt boligbebyggelse bør dype grøfter (50cm) benyttes for å redusere vedlikeholdsintervallet og sikre avrenning av overflatevann fra tilgrensende områder. 16/01475-2 Side 5 av 5