Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Like dokumenter
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogbruk og klimapolitikk

Skog som biomasseressurs

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skog de store linjene

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogens rolle i det. grønne skifte

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

Fornybardirektivet et viktig redskap

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Landbrukets klimautfordringer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Mandat for Transnova

Regulering av fjernvarme

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

VEIEN TIL KLIMANØYTRAL METALLPRODUKSJON

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Biomasse til flytende drivstoff

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Eierseminar Grønn Varme

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Konferanse om bærekraftig utvikling

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Skog og klima. Petter Nilsen

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klima- og energiplan Akershus

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Transkript:

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile ressursene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen Dagens velstand basert på fossile ressurser må vris over til velstand basert på fornybare klimanøytrale ressurser. Skogens muligheter: Økt bruk av trevirke for produksjon av drivstoff, varme og strøm. Økt bruk av trematerialer som erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium og betong. Økt bruk av trevirke kan kombineres med å bygge opp enda større CO2-lagre i de norske skogene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2

Klimakur 2020 Økt bruk av biomasse er et av de tiltakene som gir størst klimagevinst både i transport, industri og i andre sektorer Tiltak for å øke skogproduksjonen er av de aller mest kostnadseffektive tiltakene Uten økt bruk av biomasse og satsing på økt skogproduksjon er det knapt mulig å nå målene i klimapolitikken NORGES SKOGEIERFORBUND 3

Økt bruk av biomasse Det etterspørres mellom 19-28 TWh bioenergiressurser De viktigste er Biodrivstoff 7 TWh Bioenergi for å erstatte fyringsolje 6 TWh Trekull i metallindustrien 6 TWh Svært lite av potensialet er lønnsomt pr. i dag En svært stor del av tiltakene må realiseres dersom målene om utslippsreduksjoner skal nås på en kostnadseffektiv måte. NORGES SKOGEIERFORBUND 4

Virkemidler bruk av biomasse De eksisterende virkemidlene vil knapt utløse noe som helst, med mindre en forutsetter en urealistisk kvotepris. Tiltakene krever kraftige økonomiske virkemidler. I utgangspunktet må en opp i en kostnad (CO2-avgift + event. kvotepris ) ved utslipp av CO2 på mer enn 1000 kr/tonn. Dette vil føre til betydelig høyere kostnader i transportsektoren og i industrien, og være en trussel mot norsk næringsliv Resultatet vil kunne bli nedleggelse av norsk industri, noe som globalt vil være negativt for klimaet Det må derfor etableres et system der de økte kostnadene kompenseres gjennom andre rammebetingelser som bedrer økonomien NORGES SKOGEIERFORBUND 5

Økt uttak av trevirke fra skogen Tilveksten er 25 mill. m3, avvirkningen 11 Ikke alt kan hogges - Mye av tilveksten er knyttet til yngre skog - En del arealer er ikke driftsøkonomisk interessante - Skogvernet vil øke - Levende Skog reduserer avvirkningsmulighetene På kort sikt innebærer dette at vi i Norge har et potensiale for å øke det samlete uttaket av trevirke fra 11-18 mill. m3 (innkl. GROT) Dette kan dekke en betydelig del av Klimakur 2020s etterspørsel etter biomasse NORGES SKOGEIERFORBUND 6

Forutsetninger for økt uttak Markedet for bioenergi, trekull i industrien og biodrivstoff må etableres, og ha en betalingsdyktighet som gjør uttak av trevirke lønnsomt Utbyggingen av skogsveinettet må videreføres. En styrking av tilskuddsordningen er avgjørende for å få til rasjonelle løsninger på tvers av eiendomsgrensene. Det må oppleves som økonomisk interessant å avvirke. Dagens skattesystem tilfredsstiller ikke dette kriteriet Klimakur 2020s forslag om 28% skatt, eller et eget skogbruksfradrag må realiseres Rammebetingelsene for transport må bedres NORGES SKOGEIERFORBUND 7

Økt skogproduksjon Følgende tiltak er svært kostnadseffektive og vil på sikt kunne øke opptaket av CO2 med 6-14 mill. tonn: Økt plantetetthet Skogreising Gjødsling av skog Skogplanteforedling NORGES SKOGEIERFORBUND 8

Virkemidler skogproduksjon Samfunnsøkonomisk svært lønnsomme tiltak Privatøkonomisk mindre interessant for den enkelte eier. Staten må langt sterkere inn i finansieringen av investeringene enn i dag Det krever en økt støtte på 100-150 mill kr pr år Om dette gjøres i form av gratis planter, økte tilskudd, styrking av skogfondsordningen eller en kombinasjon av tiltakene er ikke avgjørende. NORGES SKOGEIERFORBUND 9