Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Like dokumenter
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

«Forhåndssamtaler med akuttgeriatriske pasienter i sykehus. Marc Ahmed, geriatrisk avdeling, OUS Ullevål

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Fagdag Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

En pasient to verdener

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Pårørendes rolle i sykehjem

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Forhåndssamtaler i sykehjem

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

In this world nothing is certain but taxes and death

First Hotel Ambassadør, Drammen

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

Når er pasienten døende?

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Samtykke- og beslutningskompetanse

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Kurs i Lindrende Behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Palliativ plan Praktisk bruk

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Overlege i geriatri ved medisinsk avdeling i Kristiansand Professor ved UiA og forsker ved Sørlandet sykehus

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom


Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

kommunehelsetjenesten:

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

«Forhåndssamtaler for eldre pasienter med alvorlig sykdom føre var samtaler»

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Transkript:

Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1

Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika Antibiotika Demens Dårlig prognose Skrøpelighet Høy alder Livskvalitet Kort forventet levetid

HO Melberg, UiO 4

På hvilket grunnlag kan en begrense livsforlengende behandling? Faglig Behandling vil (sannsynligvis) ikke føre fram Pasienten vil ikke ha behandling Beslutningskompetanse og informasjon Livskvalitet-livsinnhold Gitt pasientens situasjon og prognose gir behandling ikke mening Kostnad/ nytte ubevisst bruk av Qualy

Beslutningsgrunnlag Medisinsk prognose Helsejuss Medisinsk etikk Framgangsmåte

Prognostikk Diagnostikk er i dag nøyaktig og spesifikt Prognostikk er skjønnsmessig og globalt Diagnosene gir ikke prognosen for individ Prognosene gitt den ene eller andre behandling eller ikke-behandling dreier seg om sannsynlighetsvurderinger

Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.rl. 4.3-8 Rett til å nekte helsehjelp - Pas.rl. 4.9 Faglig forsvarlighet Lov om spesialisthelsetjenesten 2.2 Pårørende har ingen avgjørelsesmyndighet Pas.rl. 4.3-8 Helsepersonell har hjelpeplikt Helsepersonelloven 7 8

Lovgrunnlag og klinisk virkelighet Den autonome pasient bestemmer selv Legen som rådgiver Pasienten med tapt autonomi er sårbar Legens faglighet og etikk erstatter tapt autonomi og gir beskyttelse Den tillitsfulle pasient og den omsorgsfulle patriark

Medisinens og helsevesenets etikk Plikten til å gjøre vel (ikke skade) Livets ukrenkelighet Respekt for pasientens autonomi En verdig død Rettferdighet, likhet Den som trenger det mest først Bruke samfunnets ressurser der virkningen er størst

11

Beslutningen når pasientens beslutningsevne er tapt Tas i samråd med pårørende men ikke slik at pårørende overlates ansvaret Bygger på pasientens beste Bygger på pasientens ønske eller antatt ønske Er gitt tilstrekkelig tid og grundighet Er forankret i drøfting i kollegium, team men er tilslutt ansvarlig leges ansvar

Samtalen med pårørende til pasient uten beslutningsevne Det er viktig for oss å snakke med dere - slik at vi sikrer at dere ikke er uenige i de beslutninger vi må ta, - men særlig fordi vi trenger deres hjelp til å finne ut hva som hadde vært pasientens ønske i denne situasjonen.

Å bevare autonomi når kompetansen svikter Livstestamente Advance directives Patient Self-Determination Act USA 1990 Advance care planning Forhåndssamtaler 14

Forhåndssamtaler Advance care planning Å utrykke sine ønsker og preferanser for framtiden Å reservere seg mot visse behandlinger Å utpeke sin talsperson 15

Den forberedende samtale Når pasienten ønsker det Etter alvorlige komplikasjoner av kronisk sykdom ( KOLS med respiratorbehandling) Når man kan svare nei på spørsmålet blir du overrasket om pasienten er død innen ett år?! Når kurativ behandling går over i palliativ. Når pasienten har irreversibel organsvikt som krever teknisk understøttelse Når pasientens prognose er svært dårlig Det anbefales at slike samtaler blir rutine for alle pasienter som får fast plass på sykehjem. 16

Når? Når pasientene tar initiativet Ved diagnose av livstruende sykdom Ved diagnose som gir tapt kompetanse Forverring av alvorlig sykdom Endret livssituasjon (sykehjem) Rutine (hjemmebesøk hos gamle) Mullick A. BMJ 2013 60-90 % ønsker slike samtaler Sharp T. Br J Gen Pract 2013 17

Vet vi om AD - ACP har noen effekt? Flere studier viser ingen effekt på behandling mot slutten av livet. SUPPORT. Jama 1995 Flere studier viser effekter. Mindre aggressiv medisinsk behandling Mindre sykehus Bedre livskvalitet mot livets slutt Mindre pårørendebelastning Større tilfredshet Robinson. Age Ageing 2012 Abel. BMJ 2013 Detering. BMJ 2010 Silveria. N Engl J Med 2010 18

Geriatrisk seksjon, Kristiansand Seksjon i medisinsk avdeling 80 % ø-hjelp Akutt og subakutt funksjonssvikt Alle diagnoser Liggetid 3,4 døgn Lav sykehusdødelighet 20

Forhåndssamtaler med pasienter på geriatrisk seksjon Hvor stor andel av pasientene egner seg? Hvor mange svarer ja til invitasjonene? Hva svarer de? Hvordan opplever pasientene samtalen? 21

Murtaghs skjema Oversatt av Senter for medisinsk etikk UiO Informasjon Familieinvolvering Hvordan skal beslutninger tas Hvem skal være med? Hva er dine tanker og ønsker? 22

Forhåndssamtaler med pasienter på geriatrisk seksjon Alle innlagt på geriatrisk seksjon ble vurdert Egnede kandidater ble spurt Samtale ut fra Murtaghs skjema Ved utskrivning spurt om hvordan de opplevde samtalen 23

Resultater Egnet og villig 96 pasienter ble vurdert 34 uegnet 4 takket nei 58 var til samtale 24

Resultater 58 pasienter Informasjon Hva ønsker du av informasjon? 54 ønsket full informasjon, 4 begrenset (litt av gangen?) Kan vi snakke med din familie om din sykdom? 52 sier vi kan informere nærmeste familie Noen anga personer vi ikke skulle informere 25

Resultater 58 pasienter Familieinvolvering, forhold til legen Vil du ha med noen når du får viktig informasjon og det skal tas viktige beslutninger? Ingen ville at legen alene skulle bestemme Alle ville være sammen med legen 40 ønsket en i nærmeste familie, eller annen navngitt person med 11 vil være alene med legen, og for noen av dem var dette et viktig poeng. 26

Resultater 58 pasienter Ønsker om behandling Har du spesielle ønsker eller preferanser om framtidig behandling? Få hadde forhåndsformulerte oppfatninger, men mange utviklet formulerte synspunkter underveis, spesielt hvis det ble lansert eksempler 27

Ønsker om behandling Jeg ønsker ingen behandling som forlenger livet Får jeg kreft igjen skal jeg ikke ha cellegift Jeg vil være hjemme den siste tiden. Ikke reise på sykehus Jeg vil ikke ha gjenopplivning og ikke på respirator Jeg orker ikke flere operasjoner Jeg kan tenke meg operasjon på hovedpulsåren, men ikke cellegift 28

Holdninger til behandling Jeg vil gjerne leve og få behandling så lenge jeg har det godt. Hvis jeg ligger på det siste må en ikke trekke det ut. Hvis jeg blir alvorlig dement og må på sykehjem ønsker jeg ikke behandling for å leve lengst mulig. Hvis jeg blir så dement at jeg ikke kjenner mine egne.. Jeg er 84 år og vil ikke ha behandling som forlenger livet. Hvis jeg blir helt pleietrengende og det ikke er noen vei tilbake.. Det er viktig å ikke ha smerter 29

Resultater Opplevelsen av samtalen 1 opplevde det som belastende/påtrengende 15 syns det var greit, OK 42 syns det var positivt, interessant, nyttig, på sin plass, viktig 30

Lærdom Man kan trygt ta opp slike spørsmål uten å risikere å støte pasientene Det bør man gjøre. Pasientene ønsker det. De tar ikke selv initiativ. Familien heller ikke. Man må spørre om de vil ha med seg familiemedlemmer i viktige møter i helsevesenet. De gir viktige utsagn om holdning til behandling mot livets slutt. En slik samtale blir svært verdsatt 31

Den vanskelige samtalen er ikke så vanskelig 32