Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede, Rådhuskantinen Dato: 22.04.2014 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1
Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/17 PS 2014/18 PS 2014/19 PS 2014/20 RS 2014/6 PS 2014/21 PS 2014/22 PS 2014/23 PS 2014/24 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. Heldøgns omsorgsplasser - institusjon/omsorgsboliger Varsel om oppstart av detaljregulering for Leiren (G-687) og høring av forslag til planprogram Varsel om oppstart av detaljregulering for Tyska, og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2008/4168 2013/6363 2011/7137 2011/7137 Budsjett 2014 2011/7137 Side nr. Dagfinn Stærk utvalgsleder Side2
Halden kommune Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 13:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn Stærk Leder KRF Turid Torgerstuen Medlem V Kristin Johansen Medlem AP Willy K. Aagaard Medlem Arild R. Andersen Medlem Wenche Ludvigsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Arne Hornæs NESTL H Anne-Karin Johansen MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Lisbeth Svendsby Arne Hornæs SP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven Stranger Fagleder/seniorrådgiver Bente Bjørk Ergoterapeut Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Dagfinn Stærk Utvalgsleder Sven Stranger Utvalgssekretær Side3
Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/8 PS 2014/9 PS 2014/10 PS 2014/11 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 2014/4 Saker RF - Storgt. 7 - rapport 2011/7137 RS 2014/5 Vedr. tilgjengelighet til nystartet kafe 2011/7137 PS 2014/12 Off. ettersyn - reg-plan gang-og sykkelvei - busholdeplass - lensm. Knudsens vei - Øberg skole PS 2014/13 Tilgjengelighet i skolebygg - Halden - undersøkelse PS 2014/14 Nå skal flere ta bussen - universell utforming - bussholeplasser, knutepunkt, ledepunkter 2011/7137 2011/7137 2011/7137 PS 2014/15 Brev fra kommunen - forståelighet 2011/7137 PS 2014/16 Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg 2013/6363 Side nr. Side4
PS 2014/8 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2014/9 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2014/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Det ble påpekt at Bente Bjørk, ergoterapitjenesten, var tilstede i foregående møte. Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent med denne endringen. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent med endring. PS 2014/11 Referatsaker Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Til referatsak RS 2014/5 «Vedr. tilgjengelighet til nystartet kafé»: Råd for funksjonshemmede ber om en forklaring på regelverket for bruksendring til serveringssteder og kravene til universell utforming til neste møte. Dette med bakgrunn i planlagt oppstart av kafeen Polly s Tearoom i Storgata. Referatsakene for øvrig enstemmig tatt til orientering. Side5
Vedtak: Referatsakene tatt til orientering. RS 2014/4 Saker RF - Storgt. 7 - rapport RS 2014/5 Vedr. tilgjengelighet til nystartet kafe PS 2014/12 Off. ettersyn - reg-plan gang-og sykkelvei - busholdeplass - lensm. Knudsens vei - Øberg skole Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: Råd for funksjonshemmede har ingen merknader til planbestemmelsene. Forslaget fra Stærk enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for funksjonshemmede har ingen merknader til planbestemmelsene. PS 2014/13 Tilgjengelighet i skolebygg - Halden - undersøkelse Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: a) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig bedring av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i eksisterende skolebygg. b) Råd for funksjonshemmede ber om at tilgjengelighet for alle blir et viktig kriterium ved planlegging av ny skolestruktur. Forslaget fra Stærk ble enstemmig vedtatt. Vedtak: a) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig bedring av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i eksisterende skolebygg. b) Råd for funksjonshemmede ber om at tilgjengelighet for alle blir et viktig kriterium ved planlegging av ny skolestruktur. Side6
PS 2014/14 Nå skal flere ta bussen - universell utforming - bussholeplasser, knutepunkt, ledepunkter Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: a) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig utbygging av bussholdeplasser tilgjengelig for alle. b) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig utbedring av gangfelt/krysningspunkter tilgjengelig for alle. Willy K. Aagaard fremmet tilleggsforslag: Særlig bør man se på senking av fartshumper mot fortau og entring av fortau med nedsenket kant. Ved votering ble forslagene fra Stærk og Aagaard begge enstemmig vedtatt. Vedtak: a) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig utbygging av bussholdeplasser tilgjengelig for alle. b) Råd for funksjonshemmede ber om at det foretas en planmessig utbedring av gangfelt/krysningspunkter tilgjengelig for alle. c) Særlig bør man se på senking av fartshumper mot fortau og entring av fortau med nedsenket kant. PS 2014/15 Brev fra kommunen - forståelighet Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: Råd for funksjonshemmede ber om at det legges vekt på universelt utformet språk i kommunens korrespondanse og annen skriftlig presentasjon. Angående skrifttyper og størrelse henvises til råd fra Blindeforbundet. Forslaget fra Stærk enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for funksjonshemmede ber om at det legges vekt på universelt utformet språk i kommunens korrespondanse og annen skriftlig presentasjon. Angående skrifttyper og størrelse henvises til råd fra Blindeforbundet. Side7
PS 2014/16 Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede - 25.02.2014 Behandling: Dagfinn Stærk (KrF), fremmet forslag til vedtak: Råd for funksjonshemmede støtter rådmannen i at samlokaliserte boliger ikke konkurranseutsettes. Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for funksjonshemmede støtter rådmannen i at samlokaliserte boliger ikke konkurranseutsettes. Side8
PS2014/17Godkjenningavinnkalling PS2014/18Godkjenningavsaksliste PS2014/19Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side9
PS2014/20Referatsaker Side10
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G10 2008/4168-75 03.04.2014 Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Formannskapet Utsendte vedlegg 1 Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. Vedlagte oppsummeringsrapport beskriver bakgrunn og mål for prosjektet samt hvilke tiltak som er iverksatt i de ulike deltakerkommunene. Sammendrag av saken: Halden kommune ble i 2011 med i prosjekt «flere freske folk», men kom på grunn av kapasitetsutfordringer ikke i gang før 2012 når folkehelsekoordinator ble tilsatt. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2013/2014 og har nå gått over i ordinær drift. I Halden kommune er det frivilligsentralen, folkehelsekoordinator og eldrerådet som koordinerer de tiltakene som er videreført. Livskafe Bowls Fysisk aktivitet turgruppe hver mandag Sentrumssti Seniortrim (tidligere «den gylne spaserstokk») Livskafeen startet opp med en gruppe i høst, denne avsluttes i vår. Frivilligsentralen har stått for lokalene og tilretteleggingen. Folkehelsekoordinator har arrangert opplæring av sirkelledere og lagt til rette med innledere til samlingene. Tiltaket er finansiert av prosjektmidlene. Det blir ikke startet flere grupper foreløpig da interessen for gruppene ikke er stor nok. For Halden sin del har Bowls aktiviteten vist seg å bli særlig populær. Den foregår i Black box fredag formiddag og tirsdag kvelder. Det har blitt en sosial møteplass samtidig som fysisk aktivitet er hovedmålet med tiltaket. Det møter ca. 20-25 pensjonister hver fredag for å spille Side11
bowls. På tirsdager er det mellom 10-12 som møter. Frivilligsentralen har påtatt seg ansvaret med å tilrettelegge for aktiviteten på fredager samt lage kaffe og vafler. Den enkelte deltaker betaler litt for bevertningen, ellers er det gratis. Kommunen står for lokalet. Tirsdags kvelder er det folkehelsekoordinator og Bowls Norge ved Frank Sørqvist som tilrettelegger for aktiviteten. Det er søkt ytterligere økonomiske midler fra fylkeskommunen til utstyr, da aktiviteten har vokst så mye at det er for lite med en spillebane. Frivilligsentralens turgruppe har vokst seg til en solid aktivitet. De er ute hver mandag og møter på frivilligsentralen kl. 10 for videre transport, eller så er utgangspunktet også noen ganger å gå fra frivilligsentralen. En frivillig har ansvaret for å legge opp turen for gruppa. Sentrumsstien langs Tistas bredder er påbegynt, og målet er at den skal være ferdig innen juli 2014. (jfr. referatsak i mars 2013, informasjon om prosjekt «flere freske folk») Det er innvilget kr. 65.000,- fra fylkeskommunen til tiltaket. Tilretteleggingen blir utført i Halden kommunes egen regi. Seniortrimmen i samarbeid med Halden eldreråd er også populær, trimkort har blitt trykket opp i to omganger og delt ut. Den gylne spaserstokk ble avviklet da sponsorene falt bort. Eldrerådet tok initiativ til å starte opp aktiviteten igjen, og i samarbeid med folkehelsekoordinator ble det mulig i ny innpakning via prosjekt «flere freske folk». Merket på gjennomført aktivitet blir delt ut på eldredagen 2014. Prosjekt «flere freske folk» har i sin helhet vært finansiert av eksterne prosjektmidler. De tiltakene som videreføres vil ikke belaste Halden kommune økonomisk. Side 2 av 2 Side12
Luk-prosjektet Livskvalitet Flere Freske Folk 2011-2014 1 Fredrikstad Sarpsborg Halden Spydeberg Rakkestad Side13
Forord Luk-prosjektet Flere Freske Folk har vært et partnerskap for forebygging, seniortrim, livskvalitet, sosialt samvær, aktiviteter for egenmestring og hvor trygghets skapende arbeid har vært sentrale områder. Aktivitetene har bidratt til økt fokus på helseeffekter for den enkelte, forebygging og arbeid for en reduksjon av fallulykker i kommunene. I dette arbeidet har Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets, kommunene: Halden, Sarpsborg, Spydeberg, Rakkestad og Fredrikstad arbeidet sammen for å utvikle samarbeidsformen mellom offentlig sektor (omsorgstjenesten) og andre aktører i lokalsamfunnet som for eksempel frivillige organisasjoner. I Østfold har vi satset på seniortrim og friskaktiviteter som gir sunne og trygge seniorer gjennom lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og sosiale møteplasser som: - Forfrisker - Fremmer helse - Fører til fellesskap - Forplikter barnebarn - Forhindrer fallulykker - Får fram eldre som ressurspersoner - Former og utvikler trygge lokalsamfunn - Forebygger ulikheter og helseforskjeller - Formidler erfaring og forebyggingseksempler - Forankrer forebygging i kommuneplaner og drift Tidsrammen for prosjektet og fremdriftsplanen har vært 2011-2014. 2011- Bygging-oppstartsår 2012- Første hoveddriftsår 2013- Andre hoveddriftsår 2014- Tredje hoveddriftsår (oppsummering, evaluering, rapportering) Østfold Idrettskrets avslutter sitt engasjement pr 31.12.2013. Prosjektleder ble tilsatt i Østfold Idrettskrets 01.06.2011.Kommunene har gjennom tidsperioden lagd egne handlingsplaner, prioritert og gjennomført aktivitet for gruppen seniorer. Det skal rettes en takk til alle deltakere i prosjektet og for deres arbeid med de ulike tiltakene. Vi ser at dette har bidratt til nye miljøer og bedre helse for deltakerne. 2 Side14
Innhold Bakgrunn for prosjektet/målsetting Prosjektgjennomføring/metode Resultater / resultatvurdering Oppsummering/konklusjon/videre planer 3 Side15
Bakgrunn for prosjektet/målsetning Bakgrunnen for prosjektet Flere Freske Folk i Østfold oppstod i det faktum at en ser at antall eldre i Norge øker, og det blir relativt flere av de aller eldste. De eldre står for godt over halve volumet av helsetjenesten. Helse og funksjonsdyktighet er avgjørende for livskvalitet i alle aldersgrupper og har samtidig meget stor samfunnsmessig betydning. Fysisk aktivitet kan endre både funksjonsdyktigheten og samtidig bidra til å forebygge slik at en kan forbli selvhjulpen lengst mulig. For mange er fysisk aktivitet blitt en vane og et behov som varer hele livet. Mange innbyggere i våre kommuner har verken vanen eller behovet for fysisk aktivitet. Utfordringen er å finne måter som skaper og vedlikeholder motiveringen hos disse. En stor utfordring var å få til et langsiktig samarbeid mellom offentlig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Stedsutvikling og levende sentrum med sosiale møteplasser for seniortrim, livskvalitet, sosialt samvær, aktiviteter for egenmestring og trygghetsskapende arbeid var sentrale elementer. Om sentrumsområder ble gode og trygge bosteder kunne dette være av positiv betydning for alle innbyggere. Økt fokus på forebygging av fallskader og fysisk aktivitet håper en ville gi reduksjon av fallulykker. Prosjektet henviste til intensjonen i Samhandlingsreformens om økt forebygging og bærekraft i lokalsamfunnet. "Forebygg mer for å behandle mindre" er sentralt i det nye lovverket: Ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og plan og bygningslov. Betydningen av fysisk aktivitet for eldre Inkludert i nærmiljøet Ensomhet kan ses som et mål på om innbyggerne føler seg inkludert i nærmiljøet. Vi har som mål å engasjere flere mennesker i lokal miljøene for å danne nettverk for bl. a ensomme. Ulykkesforebygging Konsekvensen av fallulykker er enorme. Vi ønsker å bidra med miljøer hvor en får stimulert balanseferdigheter og styrke. Slik at dette kan bidra til færre ulykker foreldre. Kulturtilbud Helsefremmede kulturtilbud kan kombineres med fysisk aktivitet og bli gode helsefremmede tiltak. En har hatt som mål å få frem flere slike miljøer. Flere freske folk er et prosjekt, igangsatt etter initiativ og prosjektbeskrivelse av Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa, for deres ønske om et lokalt partnerskap for forebygging etter samhandlingsreformens intensjoner. 4 Side16
Østfold idrettskrets (ØIK) som samarbeidspartner i Østfoldhelse ble satt til å lede, drifte og koordinere prosjektet, 01.06.2011. Østfold fylkeskommune v/ Østfoldhelsa, Østfold Idrettskrets og deltagende kommuner; Fredrikstad, Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Spydeberg er samarbeidspartnerne i prosjektet. ØIK har tilrettelagt i samarbeid med de lokale lag og foreningene, for og skaper aktiviteten i distriktene, og kommunene bidrar med forankring og budskapsspredning. ØIK har hatt en 50 % stilling som arbeider med prosjektet. I tillegg kommer samarbeidspartnerne som har stått for aktivitetene i lokalsamfunnene. Mål og målgrupper Målgruppe: Seniorer i deltakende kommuner- 60+ Skoleelever og innbyggere med innvandrerbakgrunn. Hovedmål Stimulere til levende, forebyggende og helsefremmede lokalsamfunn som bygger broer mellom befolkningsgrupper og generasjoner, skaper tilhørighet og som gjør innbyggerne stolte av nærmiljøet. Bro mellom generasjoner og mellom kulturer. Måloppnåelse Gjennom aktivitetene som er gjennomført har mange mennesker kommet sammen. Møteplassene har bidratt til kunnskapsformidling mellom deltagerne, økt fysisk aktivitet og samspill med andre innbyggere med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Flere av kommunene har hatt det åpent for blant annet barnebarn, dette har medført at barn og besteforeldre bl.a har spilt bowls sammen. Andre steder har idrettslagene åpnet sine tilbud til deltakere, dette bidrar til mer frivillighet og en mulighet for flere til å oppleve fellesskap og glede. Delmål: 5 Side17
Etablere møteplass for fysisk aktivitet inne/ute og øke kunnskapen om helse. Måloppnåelse - Livskafeer: De fagteamene som har arbeidet aktivt har oppnådd gode resultater med bl.a livskafeer. Livskafeene har hatt fokus på at deltagerne skal lære av hverandre, og dermed øke sin kunnskap om egen helse. - Folkestier: Med de tiltakene som er rapportert over har bla. stigrupper, nye stier blitt etablert. Flere har blitt aktive gjennom dette arbeidet, og når det kommer 70-80 personer til sti åpningen i Rakkestad så medfører dette en stolthet ovenfor hva en har vært med på å utrette. Under åpningen av stien for alle i Sarpsborg var det oppmøte fra frivilligsentraler, 2 barnehager, stavgang grupper og andre oppmøte. Delmål Utvide noen av aktivitetstilbudene til andre kommuner Måloppnåelse Bowls tilbudet har blitt introdusert til flere kommuner. I dag har bl.a Våler, Skiptvet, Askim og Råde kjøpt materiell/bestilt og startet med etableringen av nye aktivitetsgrupper. Prioriterte tiltak for kommunene i prosjektperioden Sarpsborg Lyst på livet Livscafeer Trimgrupper for seniorer Egen felles timeplan FFF inkludert bowls. Tilrettelegging sti stien for alle Fallforebygging Fredrikstad Lyst på livet-livskafe (Frivilligshets sentralen Øst) Trimgrupper for seniorer Timeplan basert tilbud for seniorer. Samarbeidet med Aktiv på Dagtid på utvalgte aktiviteter Spydeberg Bowls Golf 6 Side18
Rideaktiviteter Stirydding Livskafee. Halden Livskafe Bowls Fysisk aktivitet for innvandrerkvinner Sentrumssti Seniortrim i samarbeid med Halden eldreråd. Rakkestad Lyst på livet Livskafe Tilrettelagt sti stien for alle Trimgrupper for seniorer Bowls Informasjonsarbeid Samarbeidende organisasjoner i aktivitetene DNT - Nedre Glomma-seniorgruppa, Den norske turistforening. Sports Sarpsborg Helsesenter sykkel time innendørs Friskis og Svettis Qigong og mage/rygg time Fredrikstad Spydeberg Rideklubb ride tilbud for seniorer Miniseminar i Sarpsborg kosthold og fysisk aktivitet Seniortrim Eldrerådet i Halden Stavgang med Sarpsborg Frivilligsentral Golf cafe (Gamle Fredrikstad Golfklubb og Mørk Golfklubb/Spydeberg) Kvinnetrim og Herretrim med Tune Trimlag Navestad IF gåturer og bowls tilbud Sykkeltur med Rolvsøy Idrettsforening Fredrikstad Skiklubb, gåtur til skihytta en tirsdag i måneden. Boccia og teppecurling med Sarpsborg handicap idrettsforening 7 Side19
Tranetrimmen er tilrettelagt eldretrim med fysioterapeutene i Sarpsborg kommune. Prosjektgjennomføring/metode/Økonomi I prosjektbeskrivelsen la en opp til mål og aktivitet som krevde en positiv behandling av flere søknader om økonomisk støtte. Oslofjordfondet ble søkt om forskningsmidler til evaluering. Dette lykkes ikke og evaluering ble skrinlagt. Gjensidigestiftelsen ble søkt flere ganger for å få prosjektleder i hel stilling og for å kunne gjennomføre flere tiltak. Dette lykkes vi ikke med og resulterte i 50 % prosjektlederstilling og begrenset prosjektstøtte til tiltak. Oppstartstilskudd fra Helsedirektoratet, Skadeforebyggende forum og fra Østfold fylkeskommune sammen med at prosjektet inngikk i et lokalsamfunnsutviklingsprosjekt fra Kommunaldepartementet (LUK) gjorde at prosjektet kom i gang. De økonomiske rammene gjorde at en måtte konsentrere fellesaktivitetene til enkelte delmål i prosjektperioden. Totalt tilskudd til prosjektet 2011-2013: 1 164 000 Driftsutgifter perioden 2011-2013: 1 164 000 Ledelse av prosjektet Fylkesutvalget har vært toppforankringen for LUK-prosjektet. En politisk arbeidsgruppe har godkjent prosjektplanen og har fulgt arbeidet. Kontaktperson fra partene har fungert som et rådgivende fagteam for prosjektleder. Prosjektleder har vært medarbeider ved Østfold idrettskrets. Fylkesutvalget Faggruppe/Pol. Arbeidsgruppe Prosjektleder/medarbeider ØIK Kommuner/organisasjoner med lokale partnerskapsgrupper 8 Frivillig Idrettslag Idrettslag sentraler trimgrupper trimgrupper trimgrupper Side20
Lokale partnerskapsgrupper: Fredrikstad: Sarpsborg: Spydeberg: Halden: Rakkestad: ikke etablert Etablert Etablert Etablert Etablert Fagteamet har bestått av: André Hansen (prosjektleder Østfold Idrettskrets) Stian Eriksrud (prosjektmedarbeider Østfold Idrettskrets) Gunnar Hjorthaug, Østfold fylkeskommune Terje Eriksen rådgiver frem til 31.12.2012. Deretter Ann Sofie Andersen/Astrid Rutherford, Rakkestad kommune Sigmund Lereim, folkehelsekoordinator Spydeberg kommune Bente Holm Sælid, Enhet helse Sarpsborg Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator Fredrikstad Gun Kleve, folkehelsekoordinator Halden (fra desember 12) Møter i fagteamet under prosjektperioden: 2011 2 møter 2012 7 møter 2013 6 møter Det er totalt avholdt 15 møter i fagteamet. De lokale partnerskapsgruppene har utarbeidet egne møteplaner. Prosjektet er i denne perioden hatt kontorsted på idrettens Hus i Østfoldhallen. Her er det leid fasiliteter og utstyr i prosjektperioden. Det har vært utstedt treningskort til personer i Fredrikstad og Sarpsborg. Dette har også servicekontorene i kommunene bidratt med i prosjektperioden. Det er blitt brukt tid på å kartlegge klubber/instruktører som kunne bidra med å tilby fysisk aktivitet for målgruppen. Kommunene har flere steder jobbet aktivt med å rekruttere lokale aktivitetstilbydere. 9 Side21
Aktiviteter som er utprøvd i prosjektperioden Sarpsborg Rakkestad Halden Fredrikstad Spydeberg Lyst på livetlivskafe x x x x x Line-dance x x Qigong x Bowls x x x x x Svømming x x Golf(-café) x x Stavgang x Kvinnetrim (innvandrere-i) x x (i) Herretrim x Tranetrimmen x Sykkeltur/spinn (s) x x (s) Turer med DNT x x Gå-turer x x x x Boccia og teppecurling x Miniseminar x x Hest x Seniordans/trim x x x Mage/rygg trening x Stitrasé x x Sentrumstien x x x Bowls aktiviteten har spredd seg til alle kommuner, og det ser ut som miljøene er selvdrevne nå etter periode med innsats fra de lokale gruppene. Kafè Lyst på livet en ny lokalsamfunns møteplass. Her er det gjort gode erfaringer med et opplegg med faste temahefter og selvstryrte grupper hvor seniorer leder seniorer. Kommunene arbeider videre med å utvikle dette tilbudet lokalt. Stien for alle alle deltakerkommunene har utviklet nye sentrumsstier med universell utforming. Flere Freske Folk med i spørreundersøkelse. Spørsmål om behov for fysisk aktivitet og trening har vært med i den store helseundersøkelsen i Østfold 2012 hvor alle kommunene deltok. Bruddstatistikk og lokale forhold: I samarbeid med Sykehuset Østfold (SØ) har nå kommunene fått lokale tall som ferskvare lagt ut på Østfoldhelsa og SØ sin webside. Her kan en f.eks se antall hoftebrudd per kommune hver måned og se utviklingen de siste 3 år. 10 Side22
Tilbud om fysisk aktivitet og ballansetrening. Østfold Idrettskrets har prøvd ut en ordning med aktivitetskort for seniorer hvor en har kunnet velge aktivitet som passer til sin egen form og mulighet. Prosjektetsgang Kommunene har gjennom perioden arbeidet med egne handlingsplaner, jfr de mål som var satt i prosjektbeskrivelsen for FFF ØIK har arbeidet med strategiene og vært en støttespiller i kommunenes handlingsplaner Arbeidet med lokale partnerskap for forebygging og livskvalitet mellom offentlig (kommunal omsorgstjeneste og frivillige krefter som er levedyktige også etter prosjektperioden. Arbeidet med å bygge opp og utvikle universelt utformede og inkluderende møteplasser for fysisk, sosial og kulturell aktivitet på tvers av generasjoner. Arbeidet med å bruke lokale krefter som kulturformidlere, herunder spille på eldre som kulturbærere og kulturformidlere overfor hverandre og yngre generasjoner. Arbeidet for å synliggjøre at prosjektet har stor interkommunal overføringsverdi fordi det er selvfinansierende i et samfunnsregnskap ved for eksempel å forebygge skader og ulykker som hoftebrudd. Arbeidet for å utvide prosjektet/tiltaks ideer til å inkludere flere kommuner i regionen Arbeidet for å samordne regionale, økonomiske og faglige virkemidler hos fylkesmannen og fylkeskommunen for å bidra til at prosjektetsmål realiseres. Arbeidet for å få flere inaktive innbyggere over 60 år engasjert i aktiv trening og sosialt samvær hvor en legger ekstra innsats i å mobilisere innbyggere med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn. Resultater / resultatvurdering Gjennom en tidsperiode på 2 år og 3 måneder har det nå blitt etablert flere lavterskeltilbud i de ulike kommunene. Flere av tilbudene som har blitt gjennomført har også spredd seg til andre kommuner gjennom folkehelsekoordinatorene sine nettverk. Dette gjelder spesielt bowls aktiviteten, livskafeene og sentrumstiene. Hovedmål Det viktigste målet har vært å stimulere til levende, forebyggende og helsefremmede lokalsamfunn som bygger broer mellom befolkningsgrupper og generasjoner, skaper 11 Side23
tilhørighet og som gjør innbyggerne stolte av nærmiljøet. Bro mellom generasjoner og mellom kulturer. Dette er i seg selv et spenstig og generelt mål. Når ressursene som var tiltenkt i prosjektbeskrivelsen ble begrenset, har enmed bakgrunn i få midler fått utprøvd flere tiltak og mange personer har fått stiftet bekjentskap med nye nettverk og vært fysisk aktive. De lokale partnerskapsgruppene har arbeidet med egne planer, og en har i fellesskap fått utprøvd tiltak som har vist seg å fungere godt ulike steder i fylket. Med dette som erfaring må en si at prosjektet har lyktes på flere områder, men en har ikke lyktes å gjennomføre alle de målene som var beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Overføringsverdiene til helsevesenet i kommunene er store. Vi ser bl.a at flere personer som er med i ØIKs aktivitetstiltak Aktiv på Dagtid faller utenfor når de blir 68 år. Det er mange her som ønsker fortsatt å være aktive, inkludering av disse er en av utfordringene i fremtiden. Samtidig som en fortsetter å vedlikeholder nettverkene som en har startet med å etablere. Oppsummering/konklusjon/videre planer Arbeidet med Flere Freske Folk har vært utfordrende med en prosjektbeskrivelse som var omfattende og hadde krevende mål. Fagteamet har gjennom perioden hatt mange møter og spesielt i starten følte en at en famlet litt med tanke på hva en ville. Gjennom de ulike handlingsplanene som kommunene har utarbeidet, har de selv fått prioritere hva en ønsket å ta tak i. Flere har gjort gode erfaringer med ulike aktiviteter. Gjennom dette nettverket har en kunnet utvikle disse tiltakene andre steder i fylket, noe som har vært vellykket. Tilgangen til ressurser har vært en utfordring, og partnerne har vært kreative lokalt for å finansiere ulike tiltak. Gjennom prosjektet har det vært midler til oppstart av livskafeer, samt at kommunene har fått tilskudd til ulike fysisk aktivitetstilbud. Vi ser at en kanskje kunne korrigert mål og delmål i prosjektet i tråd med de inntektene en hadde klart å skaffe tilveie i prosjektet. Imidlertid håpet en underveis at en ville lykkes med «neste søknad» og dette gjorde sitt til at en ikke tok beslutning om tydelig å redusere målene. Sett i forhold til de vide målene og innfrielser av delmålene som var satt for prosjektet, må det likevel sies å ha vært vellykket. Frivillighetssentralene har vært sentrale i livskafeene. Det ser ut som dette tilbudet vil fortsette i flere kommuner utover prosjektperioden. Idretten vil i fremtiden fortsette å rette søkelyset mot idrettslag og deres tilbud. Østfold Idrettskrets arbeider for å finne modeller som kan bidra til at enda flere idrettslag tilbyr aktiviteter for seniorer. 12 Side24
Møteplasser i lokalsamfunnenes sentrum er blitt tilført gode kvaliteter. Stiene for alle blir brukt og Bowlsgrupper videreføres og etablerer seg. Et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre aktører i lokalsamfunnet. Eksempler (web-linker) Lokale partnerskap for forebygging Oppstart av Flere Freske Folk 2011 Seniorer møtte Østfold idrettskrets-livsstil og skadeforebygging Idretten tar initiativ til stavganggrupper-trim gir trivsel Prosjektoppgave ved masterstudie HIØ 2012- Lokalt partnerskap - org. grep/ledelse Hoftebrudd med mer i kommunene- kommunestatistikk Regional plan for Folkehelse Østfold 2012-FFF inn i lokalt planverk Nye møteplasser i sentrum: Stien for alle Rakkestad Kulturformidling og innovasjon på tvers av generasjoner Stien for alle Sarpsborg Livskafe - gir lyst på livet- Møteplass med mening Livskafe:- Østfoldoversikt-Nasjonalt Kunnskapssenter Elever i elevbedriften Gledessprederne fra Haugeåsen ungdomsskole besøker Glemmen sykehjem i Fredrikstad Elever i elevbedriften, UngogTrygg, Rakkestad ungdomsskole underviser 1.klassinger i trafikksikkerhet Elevbedriften, Ung ogtrygg sin blogg Informasjon og formidling om FFF Infobrosjyre-Flere Freske Folk 13 Side25
Fysisk aktivitet og deltakelse i foreningsliv-innbyggerundersøkelse Prosjektinfo - Folkehelsekonferansen 2011 Foredrag - Folkehelsekonferansen 2011 FFF-Info -Lunsjseminar Fredrikstad Sunne kommuner: FFF eksempel i rapport Trygghet i hjemmet for eldre - Utdelingsbrosjyre fra dsb FFF i Årsrapportering Østfoldhelsa - årsmelding 2011 Forebygging av fallskader Invitasjon til flere kommuner i FFF DSB - Trygghet i hjemmet - brann og fall Interkommunalt foredrag FFF-fallforebygging og samfunnsregnskap Samordnet bruk av virkemidler faglig og økonomisk mot FFF sine mål Utveksler erfaring med Latvia resultater av undersøkelse HEPROGRESS-FFF-utpekt til internasjonalt modellprosjekt Heprogress-FFF i aktivst samarbeid med Latvia Lavterskeltilbud og integreasjon Bowls begeistrer-kuler og kaffe i sentrum Bowls brer om seg Bowls brer om seg 2 Vedlegg: oppsummering eksempel fra Sarpsborg kommune 14 Side26
15 Side27
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G00 2013/6363-25 16.12.2013 Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden eldreråd 2014/10 22.04.2014 Råd for funksjonshemmede 2014/21 22.04.2014 Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Heldøgns plasser - institusjon/omsorgsboliger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen, Gina Brekke, Arnstein Karlsen, Linda Sannes Bakstad, Inger Olsen, Jeroen de Wit, Morten Aalborg. Sammendrag av saken: I sak fremlagt for politisk nivå med behandling i Kommunestyret den 29.08.2013 i PS 2013/104 Ikke lovpålagte tjenester kommunalavdeling helse og omsorg ble det fattet følgende vedtak: 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede alle sider og konsekvenser ved en reduksjon og omdisponering av institusjonsplasser og fremlegge til ny politisk behandling egen sak om dette. Denne saksfremstillingen tar opp i seg konsekvensene av en reduksjon og omdisponering av institusjons/heldøgnsplasser omsorgsbolig. I tillegg en vurdering av et fremtidig behov av heldøgns plasser(institusjon- omsorgsboligplasser). I denne saken ser rådmannen på status i antall heldøgns plasser i kommunen vurdert opp mot sentrale føringer, lokalt planverk og fremtidig behov. Det vises for øvrig til Formannskapets vedtak i saksnr 2013/116. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: 1 Side28
- Etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska - Planlegging av omsorgsboliger/avlastningstiltak for funksjonshemmede. - Styrking av demenstilbudet på Bergheim, inneholdende b.la nytt dagsenter og avlastningstilbud 2. Rådmannen utreder nedleggelse av eksisterende tiltak for å finansiere drift av nye tiltak. 3. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Saksutredning: Status plasser Kommunalavdelingen hadde ved utløpet av 2012 198 institusjonsplasser og 233 omsorgsboliger. I tillegg kommer boliger til funksjonshemmede. Boliger til gruppen rus/psykiatri inngår også i heldøgns statistikken men er ikke definert inn her. Kommunalavdeling helse og omsorg har i løpet av 2 år redusert dette antallet for å tilpasse driften til den økonomiske situasjon. Følgende reduksjoner av heldøgns plasser er foretatt/planlegges redusert; - Iddebo Bofellesskap 7 plasser - Karrestad Eldresenter10 plasser - 2. avd. Halden Sykehjem 10* plasser - Søsterveien, 4 plasser Dette innebærer at kommunalavdelingen over de siste 2 år har fått 31 plasser færre til disposisjon, 21omsorgsboligplasser og 10 sykehjemsplasser. Helse og omsorgsplanen 2010 2015 gir et anslag knyttet til fremtidig behov på car 40 nye sykehjemsplasser og 50 60 nye heldøgns omsorgsboliger. I videre utredning tenker en imidlertid et samlet behov innenfor heldøgnsomsorgen. Omsorgsboligbehovet dekker alle brukergrupper. Kommunalavdelingen har redusert med 31 plasser, ut fra måltallene i planen står en dermed foran en utfordring ut fra tidligere vurderinger på 91 plasser. Aktuelt Status plasser er som følger: Halden Helsehus Sykehjem Omsorgsbolig Pasientgrupper 2. avd. intermediær 17 Korttidssenger 3. avd. 27 Langtid, demens 4. avd. 27 Derav 6 palliative kortidssenger Rehabiliteringsavdelingen 20 Korttidssenger - rehabilitering Iddebo Korttidsavdeling 19 Omgjøres til langtidssenger Iddebo langtidsavdeling 20 Langtid Solheim Senter 46 Langtid demens Karrestad Sykehjem 15 Langtid demens Hagegata/Vaterland 118 Flere ulike grupper Bergheim Bofellesskap 1-6 47 Demens Bergheim Trygdeboliger 18 Eldre Søsterveien 40 Eldre Brygga Omsorgsboliger 10 Ulike grupper Totalt 198 233 Sum totalt 432 Side29
Korttidssenger 43 Langtidssenger 148 Dekningsgrad i heldøgnsomsorgen hva bør denne være Dekningsgraden viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert boliger i forhold til befolkningen 80 år og over. I bolig telles antall beboere, i institusjon antall plasser. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år er i Halden 12.7 % Plasser totalt i institusjon og omsorgsboliger i prosent av innbyggere over 80 år er i Halden 35 %. Nasjonal norm er 29 %. Korttidssenger beregnet ut fra norm 2,75 senger pr. 100 innbygger over 80 år. Dette gir et behov for minimum 47 senger fordelt på avlastning, korttid, rehabilitering, habilitering og palliasjon. Dette er en beregningsmodell som ikke er oppdatert i forhold til samhandlingsreformen. Helsedirektoratet kan ved henvendelse ikke vise til en ny beregningsmodell men erkjenner at den bør endres i forhold til betydelig økt sirkulasjonstakt som konsekvens av samhandlingsreformen. Gjennomsnittlig liggetid på langtidsplass er 2 år nasjonalt. Antall langtidsplasser vil derfor i liten grad påvirke sirkulasjonen. Differensiering korttids -langtidsplasser Flere korttidsplasser gir økt sirkulasjon. Faktorer som ligger til grunn for kommunens dimensjonering mellom korttids - og langtidsplasser er: - Halden har lav dekningsgrad på institusjonsplasser, dette krever økt sirkulasjon - Andel korttidsplasser må defineres ut i fra totalvolumet. Myndighetenes norm er lavest 15 % for å sikre pasientlogistikk. Denne normen er satt før samhandlingsreformen, ny norm foreligger ikke. 43 korttidsplasser av 198 plasser utgjør 22% - Av erfaring med samhandlingsreformen bør antallet korttidsplasser økes samtidig bør disse brukes riktig. - Det må tilstrebes likhet i vurdering før tildeling av sykehjemsplasser også innenfor egen kommune etter fastsatte kriterier og faglige vurderinger - Sirkulasjonsfaktor er et viktig mål på rett dimensjonering Sirkulasjonsfaktor = antall plasser pr. 01.01. + antall utskrivninger i løpet av året dividert med antall plasser. Bør være over 3.08. Tabellen viser altså antall pasienter pr.plass pr. år. Sirkulasjonstakt plasser Tjeneste 2011 2012 2013 Korttidsplass 2,94 5,8 8,7 Rehabiliterings plass 7,74 9,1 9,7 Tidsbegrenset korttid 3,2 7,4 8,8 - Direkte mål ift. befolkning vedr. korttidsplasser; 2,75 senger pr. 100 innbygger> 80 år. Utgjør 47 plasser. I Kostra sammenheng (SSB statistikk) blir > 80 år brukt som parameter på dekningsgrad m.m. Det er i denne aldersgruppen flest trenger tjenester. Andre sammenstillinger tar utgangspunkt i gruppen > 67 år. Side30
Eldre utgjør ellers ingen homogen gruppe når det gjelder helseutfordringer og behov for tjenester. Dekningsgraden på heldøgnsomsorgen totalt er 35 % pr. 2013, men må differensieres bedre ift. brukergruppene. Den prosentsatsen er høy, men riktig i forhold til fremskrevet behov 2025. En del av boligmassen er uhensiktsmessig og bør erstattes av mer funksjonelle bygg hvor byggets utforming sikrer fleksible driftsformer. Med denne status, hva sier sentrale myndigheter om fremtidige utfordringer innen drift av heldøgns plasser: Helsedirektoratet har i 2012 utgitt en samling forskningsrapporter som tar for seg utvikling av tjenesteprofiler og dekningsgrader. Det er gjort en egen analyse av de eldres behov og ressursfordeling mellom aldersgrupper. I en kort periode fremover vil det ikke være en sterk vekst av de eldste eldre. Det er de små krigskullene som gjør seg gjeldende. I KOSTRA vises det til tverrsnitts statistikk som synliggjør antall tjenestemottakere på et gitt tidspunkt. Et slikt «øyeblikksbilde» er ikke med på å forklare hvordan ressursbruken i tjenestene øker uten at tilveksten blant eldre øker tilsvarende. Det gis derfor en viktig føring i å vurdere bruttostrømmen av brukere og pasienter. Sirkulasjonen øker kraftig(> 24 %). Flere og flere «går igjennom» systemene pr. år, - dvs. ¼ del av brukerne «skiftes ut». Dette gir driftsutfordringer og påvirker også behovet for plasser og hvordan disse defineres, korttid eller langtid. Antallet korttidsopphold i de kommunale tjenestene øker som en følge av raskere utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten. Dette forhold øker også «turn over» i de hjemmebaserte tjenester. Det betyr at kommunene må satse på differensierte tjenestetilbud og definere en økt andel korttidsplasser i institusjon. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg vektlegger små bofellesskap, tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, tydelig skille mellom privat, felles og tjenesteareal og ny velferdsteknologi. Meldingen presiserer at disse boformer bør være en integrert del av nærmiljøet. Videre sier meldingen at kommunene bør i første omgang erstatte eldre bygg før en vurderer kapasitetsvekst. Meldingen tror at erstatning av eksisterende plasser med nye i mange tilfeller kan effektivisere driften. Videre sier meldingen at trygghetsboliger kan være veien å gå for å yte de tjenester som fremtidige beboere måtte ønske. Undersøkelser sier at kommuner som satser på hjemmetjenester får mer ut av sine ressurser enn kommuner som satser på institusjonsdrift. Der har Halden Kommune satset riktig ved at kommunen etter normen har en lav sykehjems dekning, dog et heldøgnstilbud noe i overkant av nasjonale føringer. I dette volumet ligger omsorgsboligene som driftes på samme premisser som hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenesteorientering fremstår som mer effektivt i den forstand at flere får tilbud til mindre bruk av ressurser, uten at det kan dokumenteres at tilbudet blir dårligere( Borge og Haraldsvik 2005). Meldingen konkluderer med at samhandlingsreformen vil medføre økt press på heldøgns omsorgsplasser, spesielt korttidsplasser for avlastning og rehabilitering, opptrening og øyeblikkelig hjelp. Dette forhold må hensyntas når det gjelder dimensjoneringen av korttidsplasser og rendyrking av disse. Framtidige prioriteringer og utfordringer heldøgns omsorg. Side31
Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren. Rådmannen søker å materialisere denne visjonen gjennom følgende tiltak: - Bygging av heldøgnsboliger til demente - Bygging av heldøgnsboliger på Tyska - Bygging av omsorgsboliger/avlastningstiltak for funksjonshemmede - Kompetansehevende tiltak for å øke andel sykepleiere og faglærte i tjenesten Rådmannen vektlegger i denne saksfremstillingen kommunens behov for økt kompetanse og endret kompetanseprofil i helse og omsorgstjenestene. Som følge av samhandlingsreformen vil kommunen måtte påregne å få ansvar for stadig flere pasienter hvis behandling i det vesentligste forutsettes ivaretatt i kommunen. Vi ser denne tendensen tydelig allerede i dag, og legger til grunn at denne trenden vil forsterkes i årene fremover. Rådmannen finner grunn til å påpeke svært tydelig at kommunen er nødt til å prioritere kompetansehevende tiltak - både i «beholde» øyemed, men også i rekrutteringsøyemed dersom kommunen skal være istand til å levere helsetjenester på et forsvarlig nivå i tiden fremover. I øko planen vil rådmannen foreslå egne tiltak for å kunne igangsette ulike utdanningsløp hos ansatte. Dette vil både være å utdanne egne ansatte til sykepleiere samt til helsefagarbeidere. Kommunen vil søke et samarbeid med Fylkesmannen for finansiering av deler av kostnaden, samt innlede til et samarbeid med ulike høyskole og universitetsmiljøer i denne anledning. Målgruppen demens Definisjon av målgruppen: Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endret atferd. Kort om status på tilbudet til gruppen med demens En beskrivelse av omsorgsbolig/institusjonstilbudet er gjort tidligere i dette notatet. Hjemmebaserte tjenester mottar et økende antall personer med demens tjenester. Det gjelder hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger som ikke er spesielt tilrettelagt for demens. Dette gjenspeiles i meldte «sub- akutte» behov som registreres hver uke. Det gjelder hjemmeboende der sykdomsutviklingen gir omsorgsbehov som er vanskelig å sikre mot evt.eventuell risikoatferd. Det handler også om pårørende som trenger avlastning fra omsorgsoppgavene. En andel av brukergruppen fungerer godt i hjemmesituasjonen - avhengig av tilrettelegging og grad av sykdomsutvikling. Side32
Nasjonal statistikk viser at mellom 70 og 80 % av beboere i sykehjem har en demenssykdom. Halden har en større andel av de eldste eldre enn det som er gjennomsnittet i norske kommuner. Følgelig vil også vår andel av demente i sykehjem være høy. Brukere med psykisk utviklingshemming utvikler tidligere demenssykdom enn andre. Disse brukerne bor som oftest i eget hjem, - gjerne i samlokaliserte boliger. Demografisk utfordring: Halden har valgt å ta utgangspunkt i Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer 50 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, har en gjort en beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2012 vil ca. 503 personer ha demens i Halden. Kommunen har registrert i overkant av 300 med diagnose. De befinner seg på alle nivåer i omsorgstrappa. Det vil alltid være en andel personer som av ulike årsaker ikke har fått demens diagnose, for eksempel tidlig stadie av sykdommen. Framtidige utfordringer i demensomsorgen: I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2025 og etter en slik beregningsmodell vil ca. 567 personer ha demens i Halden i 2025. Halden kommune har over lang tid basert tjenesteprofilen på en boligbasert omsorg. Dette er i tråd med myndighetenes føringer. Kommunens dekningsgrad på institusjonsplasser er for 2013, 12,5 %. (Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over)mot et landsgjennomsnitt på 18,1 %. Mellom 70 og 80 prosent av beboere i sykehjem har demenssykdom. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg som også inkluderer boliger er på hele 35 % i mot et landsgjennomsnitt på 29 %. Sykehjemsplassene har etter planmessig arbeid dreid mot korttidsplasser med differensierte tilbud innenfor rehabilitering/habilitering, utredning, palliasjon og avlastning, - og nå også intermediære plasser som alternativ til sykehusinnleggelse. Disse tjenestene er i dag samlet i Helsehuset for Halden og Aremark. Solheim senter og Karrestad sykehjem er institusjoner med langtidsplasser. Det er et behov for ytterligere å videreutvikle den hjemmebaserte omsorgen fremfor en videre sykehjems- satsning. Dette er nasjonale anbefalinger, samtidig er dette tiltak med lavere kostnader. Rådmannen finner grunn til å gjøre spesielt oppmerksom på at en hjemmebasert omsorg v/ boligbasert omsorgsprofil som i stor grad inneholder bemannede personellbaser, tenderer til å ha et høyere kostnadsnivå, enn en profil hvis hoved organisering er bygget opp rundt en ambulerende, oppsøkende driftsform også i omsorgsboligkomplekser. I Halden kommune drives omsorgsboligene i stor grad gjennom at det er stasjonære, etablerte personellbaser i hvert bygg/avdeling. Dette er pr teori fordyrende sammenlignet med en rendyrket ambulerende profil. I praksis vil det ofte være behov for begge deler i tjenesten. En bevissthet rundt denne tematikken er imidlertid et aspekt som må være langt fremtonet når man gjør vurderinger av både fremtidige og nåværende organisering av den hjemmebaserte omsorgen. Side33
Sykehjem skal i fremtiden ikke skal være permanente botilbud, men drifte korttidsopphold med bestemte siktemål. Kommunen skal legge til rette for gode boliger tilpasset målgruppene der behovene skal styre innsatsen. Det gjelder også gruppen demente. Ut fra demografisk utvikling vil det være et behov for å bygge nye boliger for demente, men også differensiere bedre for denne gruppen. Demente og omsorgsteknologi Hagen- utvalget la i 2011 frem sin melding Innovasjon i omsorg. En av hovedkonklusjonene er at fremtidens omsorgs- og helsetjenestebehov bare kan dekkes dersom tjenestene dreies mot mer forbyggende tiltak og brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Et viktig tiltak er å tilrettelegge boliger og benytte omsorgsteknologi for å nå en slik målsetting. Når det gjelder demens, er det også fokus på ulike hjelpemidler. Varsling- og sporingssystemer er eksempler på slik teknologi som det nå er lovhjemmel for å kunne ta i bruk. I Halden kommune vil det i nær fremtid nedsettes en prosjektgruppe som vil vurdere bruk av velferdsteknologiske løsninger som eksempelvis behovsutløst kamera monitorering m.m i omsorgsboligene. Hensikten er å vurdere om man kan redusere den stasjonære og statiske bemanningen i boligene ved slike grep samt bidra til en økt trygghet for den enkelte beboer. Forslag til tiltak demens. Det vil i arbeidet med å styrke demensomsorgen måtte foretas en gjennomgang av det totale tilbudet til målgruppen. Dette med utgangspunkt i at dette er en sammensatt gruppe med varierende behov. I arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Kommunene er innen utgangen av 2014 også forpliktet til å opprette demensteam og definere en koordinator for dette arbeidet. Det vil være et viktig forebyggende tiltak med tanke på at flere med demens vil bo hjemme med eventuell bistand fra hjemmesykepleien.det iverksettes en utredning rundt differensiering av målgruppen demens for å sikre riktig omsorgsnivå være seg tilbud til hjemmeboende demente, dagplasser, omsorgsbolig eller institusjonsplass. Målgruppe funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge. Definisjon av målgruppen: - Personer over 18 år med psykisk utviklingshemning og et døgnkontinuerlig hjelpebehov. Denne gruppa har gjerne hatt tjenester gjennom oppveksten, og har gjennom ansvarsgrupper fått hjelp til å planlegge «voksenlivet». - Unge, ferdig med videregående skole eller utskrevet fra barnevernet med «evnemessige begrensninger» som har et oppfølgings-og tilretteleggingsbehov behov i forhold til bolig, arbeid, fritid og økonomi. Denne gruppa har ofte hatt forsterket hjelp gjennom skole eller barnevern. Noen har diagnoser som eksempelvis: asperger, ADHD, spesifikke lærevansker, med mer. I denne gruppa svikter ofte systemet for planlegging og overgang til «voksenlivet.» Side34
- Noen har ikke diagnoser, faller bare mellom «to stoler», har ikke fått tilstrekkelig hjelp, oppsøker ikke hjelp og systemet har problemer med å komme i posisjon for å hjelpe. I denne gruppa er det mye sk. «gråsoner» og ansvarsfraskrivelse fra systemet. - Personer som har hatt en periode med bo opplæring innenfor samlokalisert bolig og ønsker å fungere mer selvstendig for seg selv med noe mindre oppfølging. Herunder hører også sk»satellitter», personer som følges opp av en geografisk nærliggende samlokalisert bolig. - Personer med en kombinasjon av fysisk og psykisk utviklingshemning kan inngå i en av de andre beskrevne målgruppene. Bolig -tilrettelegginga må i tillegg sees i perspektiv av universell utforming og hjelpemidler. - Funksjonshemmede barn under 18 år med omfattende hjelpebehov, ofte både fysisk og psykisk hvor foreldrene ikke makter omsorgsoppgaven i årevis. Kort status: Personer over 18 år med utviklingshemning og døgnkontinuerlig omsorgsbehov får sine tjenester gjennom samlokalisert bolig og/eller omsorgsbolig. Personer over 18 år, ferdig med videregående skole, eller utskrevet fra barnevernet med evnemessige begrensninger, personer uten diagnose med hjelpebehov og personer i «gråsoner» får ofte praktisk bistand fra tradisjonelle hjemmebaserte tjenester kombinert med f. eks støttekontakt. Unge funksjonshemmede som bor hjemme har tjenester som omsorgslønn og avlastning. I noen tilfeller som tidligere beskrevet kreves det at kommunen oppretter barnebolig. Dette er regulert av institusjonslovverket og omfatter barn og unge under 18 år. Halden Kommune har en barnebolig i dag. Demografisk utvikling: Kommunen har fått ansvar for å gi tilbud til stadig flere brukergrupper, jfr. nedbygging av institusjonene, sterkere rettskrav i lovverket og krav om spesialiserte tjenester. Antall med boligbehov: Det er i dag behov for ca. 13 boliger til voksne med utviklingshemning over 18 år i samlokalisert modell. Halden Kommune har også personer under 18 år (barn) med sammensatte funksjonshemninger/ atferdsproblematikk med behov for fremtidige omfattende heldøgns avlastningstiltak. Fremtidige boløsninger til denne målgruppen må, i sterkere grad enn dagens modell, ivareta og balansere driftsøkonomiske hensyn og individuell «skreddersøm» i bo og driftsløsningene. Rådmannen understreker at det er ingen motsetninger mellom driftsøkonomisk robusthet i bygningsmassen og gode, tilrettelagte bo-og tjenestetilbud for den enkelte. I dagens organisering ivaretas avlastning til målgruppen av private leverandører. Det er flere hensyn som gjør at rådmannen ønsker å gjøre en nærmere utredning av hvorvidt det er formålstjenlig ut ifra en totalvurdering å drive en større del av avlastningstjenestene til målgruppen i kommunal regi. Sentralt i en slik vurdering vil være økonomiske hensyn, muligheter til å tilby avlastning fleksibelt, lettere overgang til etablering i egen bolig, ivaretakelse av kontrollfunksjonen med det faglige innhold m.m. Rådmannen vil komme tilbake til tematikken og fremlegge denne til politisk behandling i egen sak. Et kommunalt avlastningstiltakene bør tilknyttes en felles serviceleilighet med fellesarealer eller samlokaliseres med bolig med serviceleilighet. Tjenesteyting kan på denne måten gjøres mer rasjonell med en fleksibel driftsform. Derfor bør også dette tiltaket sees opp i mot et mulig framtidig kommunalt avlastningstiltak. Antallet vil variere noe, men i perioden 2014 til 2016 er antall personer totalt for overnevnte grupper ca. 20. Side35