Selvkost Teori og praksis NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum
Tema??
Hva handler det om? Penger og Juss eller Et samfunnsoppdrag bidrag for å sikre kvalitet i byggverk med omgivelser
statlige forventninger (pressemeldinger BE) Hver annen kommune bryter planog bygningsloven (tilsyn) Fikk byggetillatelse samme dag Ras, flom, brann, skorsteiner, UU, energi, radon, snølast mv Kommunene skal, må, bør, kan
Ny pbl Bedre, enklere, raskere, billigere? Kommunen skal kunne mer, utføre fler oppgaver, føre mer tilsyn, bruke mindre tid Men kommunene må selv avveie ressursbruken Gebyr skal finansiere økte kostnader
Pbl 1 Lovens formål Bærekraftig utvikling Planlegging skal prosesser UU, barn og unge, estetisk utforming Byggesaksbehandling skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.
TEK 1 Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
SAK 1 Godt forberedte søknader, oppgave... Effektiv og forsvarlig saksbehandling.. At foretak...kvalifikasjoner At uavhengig kontroll... Effektivt og systematisk tilsyn... Reaksjoner mot brudd, overtredelsesgebyr...
Mer arbeid... Oppfølging inntil 5 år etter FA Overføring av reglene om avfallsplan Uttalt plikt til å forfølge ulovligheter Plikt til å rette pålegg om ferdigstillelse Utvidet samordning (14 andre myndigheter)
Ny pbl (MD) Markaloven (Osloregionen) Strandsone (statlige planretningslinjer) Naturmangfoldloven RPB kjøpesenter
Staten om å ta seg betalt Oppfordrer til Byggsøk-rabatt Ikke ta betalt for forhåndskonfernaser Ikke for tilsyn Ikke for ulovlighetsoppfølging Ikke ta for mye for små saker
Faktum Gebyr gir kommunene det finansielle grunnlag for å kunne utføre det arbeid staten har pålagt de å utføre Forventningene er grenseløse: hva kommunene bør, kan og skal befatte seg med
Tillatelse og avlsag Pbl 21-5:... skal kommunen snarest mulig... gi tillatelse... Et avslag kan spare samfunnet for et prosjekt som fortrenger viktige fellesskapsverdier (strandsone, miljø, friområder, visuelle kvaliteter). En tillatelse tjener ofte kun den byggende.
Hva er problemet? Teorien eller praksisen
Problem Dårlig utviklet teori Forståelse for oppgavene, og at variasjon er en naturlig del av disse
Variasjon Lokale forhold Prioriteringer Subsidiering Fordeling mellom saker Tidsfrister Tilfeldigheter Bevisste valg
Frihet (Ot.prp. nr. 45) Departementet har ikke funnet det aktuelt å gi bestemmelser om ressursbruk, kompetanse eller kapasitet i kommunene. I dette ligger det altså en viss frihet for kommunene i hvordan tjenesten innrettes, organiseres og tilpasses de lokale forhold.
Faktum Staten har ikke fastlagt nivået på den kommunale byggesaksbehandlingen Det er betydelig variasjon mellom kommunene mht kompetanse, innsats og ressursbruk Det vil alltid være variasjon mellom kommuner i kostnader og gebyr
Byggesaksbehandling Alt arbeid etter loven Søknadsbehandling Ulovligheter Tilsyn
Kostnad Alle kostnader for å fremskaffe tjenesten(e) Lønn, kontor, materiell, IKT, opplæring, investeringer (avskrivninger), renter mv
Pris Kronebeløp satt for gitt tjeneste eller produkt Funksjon av kostnad for utvikling, materialer, produksjon, markedsmessige forhold, fortjeneste
Pris og kostnad Pris er ikke det samme som kostnad Gebyrregulativ gir en pris Kostnaden er ukjent, inntil 5 år etter avslutning
Telenor Fornebu Forhåndskonferanse 1997 Rammetillatelse 1999 Ferdigattest 2011 Gebyrinntekten kom i 1999
Monopol Selvkost utelukker fortjeneste, ingen markedsmessige forhold innvirker på prisen
Prising etter ambisjon Målsetting kan prises inn på forhånd Eks: ulovlighetsoppfølging, tilsyn, effektivisering
Selvkost den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste Publikasjon H-2140 fra Kommunal- og regionaldepartementet Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester
Selvkost Kjerneprodukt Tilleggsytelser overhead Støttefunksjoner
Kjerneprodukt Lønn mv. Materialbruk
Overhead Ledelse, IKT, system, drift, opplæring, sentralbord, bygningsdrift, kontorstøtte, personal, velferd, kantine, trykkeri, regnskap, revisjon, inkasso mv.
Hva påvirker kostnadene? Kompleksitet Søknaden Naboskap Grunnforhold, miljø, mv
Hva påvirker kostnadene? Grundighet i behandling Effektivitet og kompetanse Plangrunnlag Tidsfrister Politisk behandling
Hva påvirker kostnadene? Andre myndigheter Kommunens organisering og bemanning Saksmengde
Byggesaksbehandling Mange saker samtidig Alle prosessene innebærer mye ventetid Mye kø
Middelverdi Variasjon er en egenskap ved tjenesten Usikkerhet en egenskap ved måling og beregning
antall middel = pris kostnad
Normalfordeling
Dokumentasjon 3 nivå selvkost Overordnet tjenesteområdet Gebyrregulativ Den enkelte sak
Mill kroner Årsvariasjoner 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 År kostnad gebyr
Bærum 2010 Selvkostregnskap for gebyrområdene Byggesak Kjerneprodukt Driftsutgifter 20 767 000 Kjerneprodukt Kapitalkostnader 1 110 000 Interntjenester Netto driftsutgifter 3 395 000 Interntjenester Kapitalkostnader 437 000 Sum kostnader 25 709 000 Gebyrinntekter 22 592 000 Andre inntekter (refusjoner mv.) 3 075 000 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond 0 +/- Gevinst/tap ved salg eller utrangering av anleggsmiddel 0 Sum inntekter 25 667 000 Selvkostresultat (Inntekter minus kostnader) -42 000 Kostnadsdekning 99,84 % Selvkostfond pr. 01.01-2 491 600 Selvkostfond pr. 31.12-2 533 600
Regulativ Middelprising etter: Sakstype Oppgaver
Den enkelte sak akseptabel variasjon middel = pris kostnad
Avvikere Sjeldne saker passer ikke Har ingen middelverdi Regulativ med mulighet for mer skjønnsmessig gebyr
Timeprising Kan lovlig benyttes Gir nær sammenheng mellom kostnad og gebyr Kan gi stor variasjon mellom like saker
Tidsbruk som kostnadsmål timepris ekvivalent timepris = personkost = overhead
Eksisterende regulativ Jevnlig kontroll ved: Måling (stikkprøver) Etterkalkyler
Metodisk tilnærming Separabilitet Homogenitet Styringsmessige hensyn Målefeil
Eksempel 1: overhead Behandling av søknader 55% (Forhåndskonferanser) Ulovligheter Tilsyn Håndtere henvendelser 45 % Sykefravær Opplæring/personal SUM =100%
direkte saksrelaterte kostnader 55 % overhead 45 %
Eksempel 2:timekostnader 4 saksbehandlere, 3 støttestillinger Total kostnad = 5 mill kr 1 årsverk = 0,96 x (37,5 x 45) = 1620 timer 60 % av tiden benyttes til gebyrbelagte saker T 1 = 5000000/(0.55x4x1620) = 1400 kr/time T 2 = 5000000/(0.55x7x1620) = 800 kr/time
Eksempel 3 : enebolig Oppgave Tidsbruk middel varians forarbeid 3 ± 3 reg og dok ktr 4 ± 1 behandl 5 ± 4 andre etat/mynd 3 ± 2 FA og tilsyn 8 ± 7 sum 23 ± 17 (± 9)
Enebolig (forts) Pris = 23 x 1400 = 32200,- Max = 40 x 1400 = 56000,- Min 1 = 6 x 1400 = 8400,- Min 2 = 14 x 1400 = 19600,-
Eksempel 4: sum enkeltsaker = totalkostnad Saksart Pris Antall Total Enebolig 20.000 30 600.000 Tilbygg 8.000 50 400.000 Garasje 6.000 40 240.000 Konstruksj 12.000 20 240.000 Dispensasjon 5.000 40 200.000 TOTAL 180 1.680.000
Noen juridiske rammer Gebyr = regulativets sats Enkeltvedtak og klageadgang Ikke egenplanlegging Veiledning Ulovligheter
Sivilombudsmannen Dersom kommunens anslag er usikre, bør gebyret settes slik at det ikke er rom for tvil med hensyn til om det ligger innenfor selvkost.
Usikkerhet Det vil alltid være variasjon og usikkerhet Usikkerhet alene vil aldri gi grunnlag for å kunne si at gebyr er ulovlig
Støttemur Over 200.000,-, ikke avluttet
Avsluttende råd Kostnadsbevissthet Tydelige prioriteringer Vær godt forberedt på å forsvare gebyrnivået