Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning med sikte på å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frembringe kunnskap som bidrar til å løse prioriterte samfunnsutfordringer. Store programmer utvikles gjennom omfattende dialog i og mellom forskningsmiljøer, brukere og myndigheter. De skal gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, og gå på tvers av fag- og sektorgrenser. Økonomisk omfang og varighet skal være utover det som kjennetegner andre virkemidler, og de skal ha en sterk internasjonal orientering 1. Bakgrunn Forslaget om å innføre Store programmer som et forskningsstrategisk virkemiddel hadde en bred plass i evalueringen av Norges forskningsråd i regi av Technopolis. Utdannings- og forskningsdepartementet har som et ledd i oppfølgingen av denne evalueringen trukket frem at den tverrgående koordineringen i Forskningsrådet må tillegges stor vekt. Store tverrgående programmer betraktes som et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Prinsippene knyttet til etablering av Store programmer er behandlet av Hovedstyret på møtet 19.11.2002, og er fulgt opp gjennom budsjettforslaget for 2004, vedtatt av Hovedstyret 13.02.2003. Styret bekreftet på sitt møte 24.04.2003 hovedprinsippene. Ansvaret for store programmer ble lagt til Divisjonen for store satsinger. 2. Konseptet for Store programmer i Forskningsrådet 2.1 Formålet med Store programmer På enkelte områder står samfunnet overfor særlig store utfordringer eller har spesielle muligheter for å skape næringsvirksomhet med høy lønnsomhet. En konsentrert og helhetlig FoU-innsats av et omfang utover det som er vanlig kan være vesentlig for å lykkes. Store programmer er et nytt kraftfullt virkemiddel i Forskningsrådet som kan benyttes for å møte slike utfordringer der det ut fra en samlet vurdering finnes hensiktsmessig. Den bærende ide bak Store programmer er å få til et betydelig felles løft i den nasjonale forskningsbaserte kompetansen på det utvalgte området, for å gjøre samfunnet bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. Det skal settes klare mål for kommersialisering for de programmene hvor innovasjon og økt verdiskaping står i sentrum, og mål for programmer hvor forskning vil danne grunnlag for å løse prioriterte samfunnsutfordringer. Et dynamisk samspill mellom grunnforskning og anvendt forskning vil være vesentlig. Den anvendte forskningen vil både bidra til å sette en dagsorden for grunnforskningen og omgjøre innsikt til anvendelser. Grunnforskningen vil på sin side kunne åpne nye muligheter som i utgangspunktet ikke har vært synlige for brukerne. Store programmer skal fremme synergi mellom ulike fag og tema, og gå på tvers av sektorgrenser.
2.2 Kriterier for Store programmer Formålet søkes oppfylt gjennom at noen felles kriterier blir benyttet. Det er likevel formålet med programmet som skal stå i sentrum, ikke en streng oppfylling av alle kriteria. Kriterier for valg av temaer for store programmer Områder hvor samfunnet står overfor særlig store utfordringer Områder med spesielle muligheter for å skape næringsvirksomhet med høy lønnsomhet Fagfelt/teknologiområder som vurderes å være drivende for fremtidig verdiskaping Satsinger som kan utløse et stort potensiale ved en sterkere kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, tverrfaglig og sektorovergripende Vektlegge at en har sterke fagmiljøer og næringsklynger eller det er et potensiale for å bygge opp slike Noen kriterier er rettet mot etableringen hvor det forutsettes at programmene: Som en hovedregel utvikles gjennom bruk av framsyn (foresight) med omfattende dialog i og mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning for å identifisere langsiktige forskningsutfordringer og forskningsprioriteringer Normalt har finansiering fra flere departementer Er langsiktige med varighet på 10 år og en årlig bevilgning på omlag 100 mill kr Gis en sterk og tydelig strategisk, forskningsfaglig og administrativ ledelse Setter mål for i) kommersialisering for de programmer hvor innovasjon står i sentrum, ii) kunnskapsutvikling for politikkutforming der dette er begrunnelsen for programmet og iii) hvordan forskning kan bidra til å løse samfunnsmessige problemer. I gjennomføringsfasen skal programmene oppfylle følgende kriterier: Vektlegge tverrfaglighet og omfatte samarbeid mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon slik at man får til en samlet vurdering og prioritering innen temaet. Der det er særlig viktig å bygge opp fagmiljøer, kan hovedtyngden av forskningsinnsatsen i første fase likevel være grunnforskning. Være en samlet nasjonal ledelse og koordinering av forskningen innen det tema som dekkes av programmet. Dette inkluderer å utløse det potensiale som ligger i et samspill mellom grunnforskning og innovasjon, oppnå synergi og få til et samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet innen innovasjon. Være et brohode for et utvidet samspill med ledende internasjonale forskningsmiljøer innen feltet, og vektlegge deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid og oppbygging av et internasjonalt nettverk Vektlegge en aktiv formidling som også inkluderer en syntese av programmets resultater og anbefalinger om hvordan disse kan følges opp Bidra til utvikling av personell med høy kompetanse innen programmets faglige temaområde Utvikle fagmiljøer som kan bli internasjonalt synlige og ledende innen sitt område Frembringe FoU-resultater, teknologiplattformer og patenter der dette er relevant 2
2.3 Finansieringsordninger Et stort program skal sette Norge i stand til å gjennomføre den fornyelse og omstilling som trengs innen sitt område ved å strukturere og koordinere satsingen på et nasjonalt plan. Dette gjøres særlig gjennom langsiktige rammebevilgninger til store prosjekter som et ledd i å bygge en nasjonal infrastruktur på området. Prosjektene kan være tverrinstitusjonelle. For disse prosjektene legges vekt på en sterk strategisk og faglig ledelse. De bør, der det er relevant, sees i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter som EUs rammeprogram og nasjonale programmer i Europa og USA. Programmene kan fritt ta i bruk de fleste søknadstyper Forskningsrådet benytter for å realisere sine mål; eksempelvis er det aktuelt å benytte forskerprosjekter, personlig stipend, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), brukerstyrte innovasjonsprosjekter, utstyrsanskaffelser, tiltak for økt FoU-basert innovasjon og tiltak for kommersialisering. SIP(strategiske instituttprogrammer) knyttet til basisbevilgning for forskningsinstitutter legges utenfor de store programmene da basisbevilgninger skal bevilges av det divisjonsstyret som har ansvaret for instituttet og fastlegges ut fra den politikk som foreligger for utvikling av det enkelte institutt. Programstyret for et stort program bør imidlertid gi råd om nærings- og samfunnsmessig relevans for de SIPsøknadene knyttet til basisbevilgning som faller innenfor programmets faglige ramme. Det vil bli lagt opp til prosesser for å få dette til. 3. Initiering/planlegging 3.1 Budsjettprosess og relasjoner til store satsinger Store programmer skal realisere viktige forskningspolitiske prioriteringer gitt av Regjeringen eller fremmet i Forskningsrådets strategiske dokumenter. Budsjettforslag for det enkelte program, inkludert hvordan finansiering foreslås fordelt på departementer, skal fremgå av Forskningsrådets budsjettforslag til store satsinger. Hovedstyret avgjør under behandlingen av budsjettforslaget hvilke forslag til store programmer som skal fremmes overfor departementene. Store programmer kan inngå som et kraftfullt virkemiddel for å realisere forskningspolitiske prioriteringer i form av tematiske satsinger, men vil normalt ikke være heldekkende i forhold til disse. Store programmer vil kunne utgjøre en konsentrert innsats på et delområde innen en tematisk satsing. Dette kan for eksempel være et felt som er i spesielt sterk utvikling internasjonalt og hvor det er prioritert å bygge opp en nasjonal kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Andre virkemidler/aktiviteter i Innovasjon og Vitenskap vil inngå for å realisere den samlede tematiske satsingen. 3.2. Identifisering av tema for nye store programmer Ideer for nye store programmer kan komme fra flere hold; f eks fra Forskningsrådet i dialog med forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning eller ut fra forskningspolitiske tema fremmet av departementene. Det vil bli lagt opp til åpne og dialogbaserte prosesser for å identifisere temaer for nye store programmer. Det vil bli arbeidet videre med å utvikle slike prosesser. Forslag om tema fremmes overfor Hovedstyret gjennom et samarbeid mellom de tre divisjonsstyrene. En programskisse utarbeides som grunnlag for å fremme forslag om tema for et nytt Stort program i budsjettforslaget. 3
3.3 Framsyn som grunnlag for dialog om forskningsprioriteringer. For tema som blir valgt ut som mulige kandidater til nye store programmer skal det normalt gjennomføres en framsynsprosess (foresight) hvis temaet ikke allerede har blitt behandlet gjennom en tilfredsstillende bred og åpen prosess. Formålet med dette er både å få frem gode innspill til innholdet i programmet og å oppnå en god ekstern forankring av nye store programmer både i forskningsmiljøer, i næringsliv og hos offentlige myndigheter. Bruk av framsyn i forhold til store programmer er nærmere beskrevet i vedlegg. I denne initieringsfasen er hovedoppgaven å få frem perspektiver og ideer til innhold. Framsynsprosessen skal arbeide med langsiktige utviklingsbilder og perspektiver på muligheter og utfordringer, som i neste fase kan danne grunnlag for de konkrete faglige prioriteringer i programmet. Framsynsprosessene skal bidra til å skape nettverk, nye arenaer og koplinger som fremmer tverrfaglig og sektorovergripende forskning og gir fornyelse i forskningsstrategisk arbeid. 3.4 Utarbeiding av programplan Programplanen skal normalt bygge på perspektiver som er trukket opp gjennom en framsynsprosess. En programplankomite, oppnevnt av divisjonsstyret i Satsinger i samråd med Vitenskap og Innovasjon, gis oppgaven med å utarbeide programplanen. Programplanen skal inneholde mål, delmål, prioriteringer av forskningsoppgaven og krav til resultater, budsjett og organisering av programmet. Dessuten skal programplanen angi sentrale milepeler i gjennomføringen av programmet. Det er viktig at programmet gjennom programplanen gjøres evaluerbart. Formulering av resultatmål og resultatindikatorer kan bidra til dette. Forslaget til programplan forelegges styrene i Innovasjon og Vitenskap til uttalelse før det vedtas av styret i Satsinger. 4. Organisering og drift Hovedstyret vedtar som ledd i budsjettbehandlingen om et nytt program skal iverksettes og vedtar faglig og økonomisk ramme for programmet. Vedtaket gjøres på basis av en programplan som spesifiserer klare mål, angir milepeler og forventede resultater. Divisjon store satsinger tildeles hele budsjettet for et stort program og har ansvaret for å lede de ulike trinn i arbeidet med initiering, planlegging, drift og koordinering av store programmer. Divisjon for Vitenskap og Innovasjon involveres i prosessene som beskrevet nedenfor. Ved gjennomføringen av et Stort program er det viktig at en legger vekt på en god kommunikasjon med tilgrensende aktiviteter som foregår utenfor programmets ramme både på grunnforskningssiden og innovasjonssiden. Grunnforskning som ligger utenfor programmets mandat, men som likevel bidrar til at programmet når sine mål skal stimuleres. 4.1 Programstyre og programadministrasjonen - sammensetning og oppgaver Organisering og gjennomføring av store programmer skal foregå i et interaktivt samspill med aktørene i innovasjonssystemet, hvor både universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og forvaltning inngår. Organisering og bruk av 4
finansieringsformer skal bygge på en god systemforståelse og samspillsmodellen for innovasjon. Noen felles trekk skal gjelde for alle store programmer: Programstyret Programmene ledes av et programstyre med medlemmer både fra forskningsmiljøer og næringsliv/samfunn og det bør være minst ett internasjonalt medlem i programstyret. Styret i Satsinger oppnevner medlemmer av programstyret basert på innspill fra styret for Vitenskap og Innovasjon. Programstyret har et strategisk ansvar og utarbeider en handlingsplan for programmet som godkjennes av divisjonsstyret i Satsinger etter innspill fra styret for Vitenskap og Innovasjon. Programstyret har bevilgningsfullmakt innen de faglige og økonomiske rammer som er vedtatt for programmet. Programadministrasjonen En programadministrasjon med både vitenskapelig og næringslivs/samfunnsrettet kompetanse etableres. Den ledes av en programleder og samarbeider som et team. Den skal inkludere medarbeidere som har tilknytning til alle de tre divisjoner i Forskningsrådet. I dette arbeidet rapporterer de til den avdeling i Divisjon for store satsinger som har ansvaret for programmet. Programadministrasjonen skal legge vekt på en samlet ledelse av aktivitetene for å realisere programmets mål. Dette inkluderer en helhetlig vurdering og integrering av grunnforskning, næringsrettet og anvendt forskning innen temaet. Det skal sørge for at programstyret kan bygge sine beslutninger på en samlet analyse av status for forskningen innen programmets tema. Programadministrasjonen skal samarbeide med tilgrensende fag og aktiviteter i de tre divisjonene og utnytter den samlede kompetanse som finnes, slik at det oppnås mest mulig synergi. På denne måten vil de store programmene kunne bidra positivt overfor andre aktiviteter i divisjonene og omvendt. Det vil bli utviklet kjøreregler for hvordan dette skal gjøres i praksis. Prosjekter blir vurdert i henhold til retningslinjer for de ulike søknadstyper. Det skal stimuleres til et forpliktende samarbeid mellom relaterte prosjekter. Programstyrets rapportering behandles gjennom en dialog mellom alle tre divisjonene før saken legges frem for Styret for store satsinger. Hovedstyret får rapporten til orientering. Programadministrasjonen er ansvarlig for å gjennomføre prosessen. I rapporteringen skal det synliggjøres hvor programmet står når det gjelder å realisere målsetningene i programplanen. Hvert program skal i løpet av programperioden normalt gjennomføre en eller flere framsynsprosesser for å revidere forskningsmessige prioriteringer. Omfanget av slike prosesser vil kunne variere fra program til program. Etter at Smith-utvalget har levert sin innstilling, vil det bli vurdert hvordan programstyret skal settes sammen og hvordan det eventuelt vil bli benyttet ekspertpaneler, internasjonale komiteer etc. 4.2. Midtveisevaluering Langsiktigheten av de store programmer tilsier at skal legges inn en midtveisevaluering i programplanen. Evalueringen skal omfatte en vurdering av arbeidet i forhold til de oppsatte mål og milepæler, oppnådde forskingsresultater, en bedømmelse av potensialet for nærings- og samfunnsmessig nytte, og en 5
gjennomgang av styringsmessige og administrative forhold. Evalueringen skal utføres av eksterne evaluatorer. Midtveisevalueringen kan innebære en endring av prioriteringer. Det ligger som premiss at en negativ evaluering vil ha konsekvenser for videreføringen av programmet ved at forskningsprogrammet legges om og økonomisk ramme reduseres. Det mest vidtgående utfall er at programmet avsluttes. Hovedstyret beslutter på grunnlag av midtveisevalueringen om denne skal få konsekvenser for økonomisk ramme eller faglig profil for programmet. 4.3 Avslutning Det faglige og administrative personale fristilles i utgangspunktet når programperioden er over. Det skal gjennomføres en sluttrapportering og samlet ekstern evaluering av programmet. Dersom det vedtas at programmet formelt sett opphører, er det likevel grunn til å forvente at en betydelig del av den faglige aktivitet vil fortsette med endrede eller nye vinklinger og faglige mål, eventuelt innenfor andre organisatoriske og finansielle rammer. 6