Medlemsmøte tirsdag 28. august kl 17.00 Håndverkeren konferansesenter

M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r 5 2 0 1 2 Å r g a n g 2 2 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 5. juni: Kroner og broer 7 Hvorfor Akademikerne og ikke tannlegeforeningen streiker 9 Honnørklubbens sommermøte 10 Museumsvertenes sommeravslutning på Sæterhytten 15 Personalia 15 OTF Aktivitetsplan 2012 Medlemsmøte tirsdag 28. august kl 17.00 Håndverkeren konferansesenter Neste medlemsmøte: Tirsdag 25. september Endodontisk undersøkelse og diagnostikk ved Gilberto Debelian Ekstraordinær generalforsamling avholdes i forkant av medlemsmøtet. Rekonstruksjon av ansiktstraumer De siste tiår har teknologiske fremskritt og større forståelse for viktige prinsipper ført til bedre behandling av komplekse ansiktsskader. OTF medlemsmøter og kurs 25.09. 2012 Medlemsmøte + ekstraordinær generalforsamling 06.11. 2012 (generalforsamling) 09.11. 2012 (heldagskurs) 04.12. 2012 Foredragsholder er professor og avdelingsoverlege Per Skjelbred. Påmelding og mer informasjon på www.oslotann.no Ekstraordinær generalforsamling! Tirsdag 25. september kl 17.15 I forbindelse med valg av kandidat til valgkomiteen, innkalles det til ekstraordinær generalforsamling i forkant av medlemsmøtet tirsdag 25. september. Informasjon legges ut på www.oslotann.no og i nyhetsbrev. OTF nytt 5-12 side

Lederen har ordet Tannhelse på agendaen Vel overstått sommerferie! Jeg håper at dere har hatt mulighet til å nyte ferien hvor enn dere har vært. Det berømmelige været i landet vårt har vært nok omtalt i media, så det dropper jeg å si noe om i denne lederen! Apropos media, ser jeg med interesse at tannbehandling er tatt opp på lederplass i DN (Dagens Næringsliv) under tittelen Tannløs politikk, samt i flere andre aviser. Tilbake på landsmøtet i 2009 vedtok Arbeiderpartiet at tannhelse skal bli en del av det offentliges ansvar på lik linje med det øvrige helsevesen. Tennene skulle bli en del av kroppen. Rune Gerhardsen sang noen strofer fra Karius og Baktus på tv. Tannlegene nynnet forsiktig med. Tannhelsetjenesten skulle inn som en naturlig del av den generelle helsetjenesten. Pasientene skulle endelig få bruke egenandelskortet sitt på våre kontorer. Men slik gikk det ikke. Løftet ble allerede skrinlagt under Soria Moria 2 forhandlingene. De fagre løftene stilnet hen. Som vi vet, ble det ikke innført en generell refusjonsordning for alle, men HELFO-takstene for eksisterende punkter er blitt høynet, samt at nye grupper har fått innvilget støtte. - Spørsmålet er hvordan man skal innrette det, og utfordringen med alle mulighetene er at de er dyre, sier helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Thomas Breen til Klassekampen. Men er det ikke på tide at tannhelsen nå får økte bevilgninger, og at pasientgrupper som faller mellom stoler blir prioritert og virkelig sett? I praksis møter jeg voksne pasienter med store behandlingsbehov som ikke skyldes manglende oppmøte eller forsømmelse av tannhelsen. De har ofte underliggende sykdom som ikke omfattes av dagens trygdeordninger. Jeg vet at NTF har hatt møter med Helse- og Omsorgsdepartementet, og belyst nettopp disse grupperingene. Vi får håpe at det viser skjevhetene i eksisterende ordning og at det gjøres noe med det. Jeg merker at jeg blir utålmodig. Når vi går inn i valgåret 2013, blir det spennende å se hva de ulike partiene mener om tannhelsepolitikk. Etter omfanget av sommerens medieblest om temaet, bør dette bli en prioritert sak. Tannhelse på agendaen NÅ! Benedicte H. Jørgensen Det er riktig, for statskassen er ikke utømmelig selv om Oljefondet har gode dager. Det vil alltid være et spørsmål om prioriteringer, og det er mange andre gode formål å bruke penger på. OTF nytt 5-12 side 3

Medlemsmøte 5. juni 2012 Kroner og broer OTFs leder Benedicte ønsket 250 medlemmer velkommen til våren siste medlemsmøte. Anders Øren fra fagnemnden presenterte kveldens tema og foredragsholdere; Marit Øilo og Jon E Dahl. Temaet Kroner og broer vil gi deltakerne en oversikt over tilgjengelige kronematerialer og forskjellige fremstillingsprosedyrer. Marit Øilo er ansatt ved UiB som førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi. Jon E. Dahl er professor ved NIOM, UiO Marit Øilo startet kveldens foredrag med en oversikt over utviklingen i tilgjengelige materialer for kroner og broer. Før var gullprisene lave og stabile, dette var frem til ca 1968. Gull ble valgt fordi det er formbart og ikke korroderer. På grunn av høyere gullpriser, har andre legeringer som palladium / gull og krom / kobolt etter hvert overtatt. Ved en protetisk behandling bør følgende tas stilling til før behandling iverksettes: hva ønskes hvordan løse konsekvenser økonomi risiko prognose I tillegg må materialet velges. Skal det være helmetall, metallkeram, keram eller skallkroner i keram? Hvilket materiale man velger er avgjørende for plasshensyn, feste, estetikk, tilpasning og biologi. Plasshensyn: Hvor mye må fjernes for å få plass til ønsket materiale? Feste: Konvergensvinkel på 10-15 grader gir godt feste, motstandsformen vil hindre tipping, retensjonsformen hindrer restaureringen å falle rett av. Tilpasning: Prepareringsavslutning er avhengig av materialet, behov for estetikk, resttannsubstans, forventet belastning, pasientens orale helse. Det er best med en chamferpreparering med god dybde i avslutningen. Materialet: Metaller er elastiske, polymere er noe mindre, ekstiske og keramer er stive konstruksjoner som ikke tåler strekk. Jon E. Dahl overtok og fortalte videre om biokompatibilitet. Det er flere definisjoner som brukes, som f.eks. the quality of not having toxic or injurious effects on biological systems. Ingenting er helt inert! Reaksjoner i materialet: Korrosjon, slitasje, materialtretthet, degradering, kalsifisering ( tannstein ). For å måle korrosjon legges materialet i en melkesyreløsning med lav ph i 7 dager. Deretter måles utlekk i væsken. Dette skal illustrere de verst tenkelige forhold. Keramer lekker ut i saliva, avhengig av sammensetningen, men slitasjen er en mer aktuell problemstilling. Lichenoide reaksjoner: Sees klinisk som hvitlige tegninger, rubor og ulcerasjoner. Slimhinnene føles såre, gir smerte og ømhet, kan også være symptonfritt. Histologisk sees epitel av varierende tykkelse, keratinisering, skarpt avgrenset betennelsesinfiltrat, tap av basalcellelaget, svekkelse av basalmembranen. Reaksjoner i verten: Inflammasjon, allergi, fremmedlegemereaksjon, redusert sårtilheling, systemiske reaksjoner, reaksjoner med blod, infeksjon. Medlemsmøte 5. juni 2012 - fullt hus. OTF nytt 5-12 side 5

Inflammasjoner har to hoved mekanismer: Uspesifikk reaksjon via monocytter/makrofager. Spesifikke reaksjoner på grunn av tidligere kontakt, B-celler ( antigen-antistoff ) eller T- celler (cytokinese). Allergi: Type I ( straksreaksjon ) og type IV ( forsinket reaksjon ). Våre biomaterialer inneholder mange allergener som kjemisk aktive substanser av lav molekylvekt, fettløselige organiske substanser fra polymere og metallioner/-salter ( haptener ). Kjente allergener i befolkningen er nikkel, palladium, krom, kobolt og gull. T-lymfocyttene ser ikke forskjell på Ni og Pb, så ikke bruk palladiumlegeringer ved en kjent nikkelallergi. Pasienter med lichenoide reaksjoner tester gjerne positivt på metallioner. En forgylling av CrCo-legeringer gir øket lekkasje av kobolt. Marit Øilo fortsatte videre med kliniske indikasjoner og materialvalg. Metaller kan være edle eller uedle, keramer deles i høystyrke eller lavstyrke. Polymerer er av en resin-keramblanding. Ulempe ved metall-keramer: Mye tannsubstans må fjernes for å oppnå en god estetikk. Ved uedle legeringer en nikkelfri CrCo-legering å foretrekke fremfor en palladium-legering. Keramer kan inndeles etter materialsammensetning, fremstillingsmetode eller bruksområde. Her er det mye navne- og begrepsforvirring. Ved å dele inn etter bruksområde kan man få frem økende styrkegrad på restaureringen og lettere finne den type materiale som kan brukes i en gitt situasjon. Dekk-keramer: Yttersjikt av krone, skallkrone, fasetter eller innlegg / onlays. De er silikatbasert, presset, støpt eller håndspålagt. Tåler minst. Kjernekeramer: Er delt i to undergrupper. Disse tåler mer. Forsterkede ( hybrid ): Glasskeramer, aluminaforsterkede eller infiltrasjonskeram. Polykrystallinske ( oksidkeram ): Aluminia eller Zirkonia. Felles for alle er at styrken er avhengig av prepareringsdybden. En grunn preparering vil gi lettere fraktur av materialet i kronekanten enn en dyp preparering. Ved skallkroner er adhesivteknikken veldig viktig. Dette er en skjør restaurering som er på 0,5-1 mm tykkelse. Marit Øilo viste frem mange kliniske foto som illustrasjon ved forskjellige materialvalg. Gjennomskinn av farge fra tannen er avhengig av tykkelsen. Metallet i kronerestaureringer blokkerer for lyset slik at roten blir mørk. Zirkonia slipper inn mest lys. Ved bruk av Zirkonia kan også prepareringsgrensen være synlig. Viktig å sjekke for frakturer før sementering, bruk fiberoptisk lys innvendig. Zirkonia gir liten antagonistslitasje og anbefales for bruxister. Ved valg av materialer til broer, har man økte krav til mekanisk styrke, motstandsform, retensjonsform og hygienisk utforming. For pasienttilfredshet er det ingen forskjell på metall og helkeramiske konstruksjoner. Helkeramiske broer blir ofte noe mer klumpete i utformingen og dermed vanskeligere å holde rene. Kontraindikasjoner for helkeramiske broer er korte, kliniske kroner, pilarer som peker i forskjellig retning, mobile tenner. Ved lange spenn er det behov for stivhet, og da er metallkonstruksjoner å foretrekke. CrCo-legeringer gir slanke skjeletter og stive konstruksjoner slik at chipping av keramet unngås. Ved lange kliniske kroner kan helkeram brukes. Jon E Dahl avsluttet med krav til det tanntekniske arbeidet. Vi kan velge mellom hjemmeprodusert eller import. Det kan være store prisforskjeller. Importarbeider er stort sett rimeligere. Får vi det vi har bestilt og til riktig tid? NIOM har undersøkt flere importarbeider, vanligste feilen er feilaktige sammensetninger av legeringer. Tannlegene må stille krav til laboratoriet, arbeidet må spesifiseres med hensyn til legering og utseende på restaureringen. Laboratoriet skal bekrefte at arbeidet tilfredsstiller kravene til medisinsk utstyr, benytte CE-merket materiale, følge bruksanvisningen, ha beskrevne prosedyrer og et kvalitetssystem ( for eksempel ISO 9000 ). NIOM-sertifisering er opphørt. Referent: Marianne Horgen Foto: Flemming Christenson Vi takker for godt oppmøte, og ikke minst til våre trofaste utstillere: Artinorway, Dental Forum, Dental Sør, Heraeus, LIC Scadenta, Med In AS, Nobel Biocare, NDD, Proteket, Scanex, Tannlab, Tonne Dental og Unident,

Hvorfor Akademikerne og tannlegeforeningen ikke streiker Ja, streik er et legitimt virkemiddel ved sentrale oppgjør dersom partene ikke kommer til enighet. Størst effekt har streikevåpenet imidlertid under mekling som en trussel nettopp for å komme til en enighet gjennom forhandlinger. Unødvendig bruk av streik svekker tiltroen til partene, og kan true hele den norske velferdsmodellen. Tannlegeforeningen og Akademikerne kan gå inn i en streik dersom våre viktigste verdier settes på spill, men ikke ubegrunnet eller på andres premisser. Lokal lønn, slik vi har hatt det i kommunene for våre medlemmer siden 2002 (med unntak av Oslo kommune), er det mest sentrale i Akademikernes og tannlegeforeningens lønnspolitikk. Mer lokalt, også i Stat og Oslo kommune, er det viktigste virkemiddel for å sikre en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer. Varige og gode løsninger bør kunne oppnås gjennom forhandlinger. Når Jens Stoltenberg signaliserer en kritisk gjennomgang av årets oppgjør så er det noe vi ser fram til med glede. Nettopp for å sikre den norske velferdsmodellen og det vi kaller 3-partssammarbeidet. Vi mener at Akademikerne har kommet godt ut av årets oppgjør med sin forhandlingsvilje, mens de streikene skal ha store problemer med å forklare utad hva de har oppnådd ved selve streiken. Og hvorfor streiker man for en kaffekopp om dagen spør et vittig hode? Faktum er at arbeidsgiver har spart penger under årets streik, og det endelige resultatet i år for de streikene er faktisk lavere enn det opprinnelige tilbudet var. En streik i offentlig sektor rammer stort sett bare tredjepart. Så et spørsmål blir, hvor egnet er streikevåpenet i det hele tatt i dagens sammensatte samfunn generelt og i offentlig sektor spesielt. Jeg nevner da at når Akademikerne i KS tariffområde forhandler hele sin lønn lokalt så har vi sagt fra oss streikeretten på lønn. Kommer man ikke til enighet der (til enighet kommer man i 9 av 10 tilfeller) avgjøres det hele av en på forhånd oppnevnt nemnd, ut ifra partenes respektive forhandlingsposisjon. Enkelt og greit, jeg hadde nær sagt som voksne ansvarlige folk. Årets streik brøt først ut i stat. LO, Unio og YS tok ut medlemmer i streik fordi tilbudet ikke nådde det magiske 4 % tallet ( men stoppet et sted over 3,90 % ). Akademikerne valgte å fortsette forhandlingene for å få gjennomslag for våre kjerneverdier. Dernest kastet partene i KS (kommunene) kortene. LO, Unio og YS gikk ut i streik, mens arbeidsgiver ikke ønsket å forhandle videre før stat var ferdig. I en slik situasjon har ikke Akademikerne mulighet til å forhandle videre alene og tar en pause. I praksis er vi i konflikt, men velger å ikke ta ut noen av våre medlemmer i streik. Normalt forventer man da at Oslo kommune havner i samme situasjon, fordi man der aldri har kommet fram til en løsning før de to andre tariffområdene er ferdigforhandlet. Men i år er intet normalt! Oslo forsetter! Langt på overtid trekker Unio og YS seg og tar ut medlemmer i streik. Da løser det seg for de gjenværende parter. LO og Akademikerne kommer til enighet med Oslo kommune, for første gang i historien før stat og KS, og med et resultat som de tre gjenværende parter alle er meget godt fornøyd med. Hvorfor ble det i år en storstreik i offentlig sektor? En hovedårsak er nok store ( for store? ) forventninger hos foreningene og en uenighet om hva som ligger i resultatet til det såkalte frontfaget ( privat konkurranseutsatt industri som var ferdigforhandlet tidlig og med et uventet høyt resultat ). Når regjeringen samtidig setter ned sitt overslag over lønnsutvikling dette året, til et mye lavere tall, er det som å kaste mer ved på (streike-) bålet. Kanskje bør alle parter her gå i seg selv under den forestående evalueringen. Men ikke minst handler det også om fordelingen av godene, hvilke yrkesgrupper som skal få hvor mange kroner eller %, og skal det fordeles sentralt eller lokalt. Et paradoks er det at i et Europa hvor man ikke lenger har råd til å opprettholde velferdsgodene, så streiker man for å unngå og gå ned i lønn og å miste sin pensjon, mens vi i et velfødd Norge streiker for å få mye mer av egen kake. Et stort spørsmål er hvor upåvirket vi kan forbli av den økonomiske situasjonen der ute. Så hva ble da resultatet? I alle tre tariffområder i overkant av 4 % på årsbasis ( nærmest som forventet ). Sett med Akademikernes briller er dette et meget godt oppgjør. Fremfor alt har vi i staten i år oppnådd en mye større lokal handlefrihet enn tidligere. Trolig vil tiden her gå i ennå større lokal retning. I Oslo kommune har akademikerne for første gang fått gjennomslag for lokal lønn i sin helhet for en akademikergruppe ( kommuneadvokatene ). Det ansees som et så stort prinsipielt gjennomslag at forventningene til senere oppgjør er tilsvarende store. Og ikke minst var det like før tannlegene fulgte etter allerede i år. Vi både håper og tror at det skjer ved neste korsveg. Som kronen på verket ble Fortsettelse neste side Mottar du ikke nyhetsbrev fra oss? Registrer e-post adressen din via otf@oslotann.no eller bruk kontaktskjemaet på www.oslotann.no OTF nytt 5-12 side 7

det satt av en egen pott til lokale forhandlinger som aldri har hvert høyere. Signaleffekten til statssektoren skal heller ikke undervurderes. I fylkeskommunene fikk Akademikerne opprettholdt sin lokale lønnsdannelse slik vi er vant med. En ekstra bonus for oss blir at siden all lønn forhandles lokalt til høsten, slipper vi å trekkes for streiken slik man blir i sentrale oppgjør. Og hvordan gikk det med arbeidstiden i Oslo kommune? Den står urørt. NTF fikk slått ettertrykkelig fast at arbeidstiden er hellig, og ikke skal skusles bort i en sentral hestehandel. I årets oppgjør har Akademikerne blitt lyttet til, og fått bifall for sin forhandlingsvilje. Akademikerne har fremstått og blitt brukt i media på en ny måte. Enkeltforeninger ( også tannlegeforeningen ), har høstet bifall og fått innmeldinger under konflikten på grunn av vår linje under oppgjøret. Vi har høstet frukter som langt overstiger den kjøttvekta vi representerer ved forhandlingsbordet. De langsiktige konsekvensene tror vi vil være langt mer positive enn en ren streik ville føre til. Så har vi høstet kritikk, blant annet fra Unio ( innbefattet forskerforbundet på Universitet ), for manglende solidaritet fordi vi ikke streiket med de andre. Det er en kritikk vi lever meget godt med. Skal vi ta ut medlemmer i en streik bør det være på egne premisser og for verdier vi står inne for selv. Jan Theien Leder av Sentralt forhandlingsutvalg Den norske tannlegeforening

Honnørklubben OTFs sommerfest 13. juni 2012 I overkant av 25 av Honnørklubbens medlemmer feiret sommerfesten hos familien Ulvestad på Slemdal i Oslo. Det var invitert til reker og hvitvin. Været var sommerlig, men det kunne godt vært litt varmere temperaturmessig. Vi hadde denne gangen gleden av å hilse flere nye Honnørklubb-medlemmer velkommen, et godt tegn på oppfordringen om at alle seniormedlemmer i Oslo Tannlegeforening kan bli medlemmer i Honnørklubben. Kveldens faglige innhold var det professor Pål Barkvoll som sto for. Han er leder av Det odontologiske fakultet, UiO, Institutt for klinisk odontologi. Han trakk linjene bakover fra da Norges Tannlegehøyskole ble Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1959 og orienterte på en levende, inspirerende og humørfylt måte om de forandringer fakultet har gjennomgått fra den tid, både når det gjaldt organisering, undervisning, forskning og den personalmessige situasjon. Forskningsinnsatsen er formidabel, undervisningsplaner er under revisjon, dagens studenter er minst like engasjerte og dyktige i sitt studium som tidligere. Alle ansatte er fulle av entusiasme og innsatsvilje. Til sammen skaper dette et fruktbart samarbeidsklima og en stå-på holdning som er imponerende. Pål Barkvoll er stolt over at han har kunnet være leder for det kliniske instituttet med alle dyktige medarbeidere, selv om han også ser en del fremtidige utfordringer, ikke minst på det plassmessige området. Bygningene i Geitmyrsveien er sprengt, den prekliniske undervisningen har i mange år foregått på Gaustad og fakultetet utreder muligheter for at også den kliniske undervisning forhåpentligvis kan flyttes til samme område. En vakker fremtidsdrøm som kanskje kan bli virkelighet. Etter den lærerike og inspirerende orientering av professor Pål Barkvoll var det over til god gammeldags Honnørklubbaktivitet. Rekene var store og velsmakende, det rikelige tilbehøret var fortreffelig, vin ad libitum for de ikke-kjørende, Munkholm for de kjørende. En trivelig stemning og med avsynging av de tradisjonelle Per Seglen-sangene, avsluttet med kaffe og en praktfull bløtkake. Og ikke minst like viktig - den vennlige tonen og den hyggelige samtale som kjennetegner alle Honnørklubbmøtene. Vel møtt til høstens aktiviteter, annonsering i OTF Nytt og via e-post. Nye medlemmer ønskes spesielt velkommen! Tekst og foto: Harald Ulvestad Reidun Stenvik, Niels Danbolt og Torstein Harbo. Alf Christian Rossow, en sentral skikkelse i Honnørklubben OTF. Førstemann på bløtkaken var kveldens foredragsholder Pål Barkvoll. Kirsten Ulvestad bivåner. Jan Erik Johansen, styremedlem René Birkeland og Astri Ragne. Sigrun Iveland og Dagrun Stavelie. OTF nytt 5-12 side 9

Museumsverter i dronning Louises fotspor En vindfull, men solrik maikveld, møtte et tyve-talls museumsverter opp ved Sæterhytten på Dronningberget på Bygdøy for en reise tilbake i tid. som kjølerom. Om sommeren ble den benyttet som selskapslokale. Før omvisningen ble det servert en forfriskning i den tilhørende Musikkpaviljongen. Med Ingrid Halle, Reidun Stenvik og Brit Ølstad som vertinner, ble stemningen god og varm fra første minutt på en ellers kjølig kveld. Med et impulsivt sanginnslag dirigert av Ingrid Halle, kan det se ut som at OTFs blandete kor ble født. Det skortet verken på engasjementet eller sangstemmer! Anne-Lise Maseng Aas forteller om tiden da hun bodde i Sæterhytten. I 2007 ble Sæterhytten forært fra Regjeringen til kong Harald og dronning Sonja i anledning deres 70-års dager. Restaurering ble igangsatt, og hytten ble tilbakeført i dekor og fargevalg slik som den var på 1880-tallet. Den opprinnelige dekoren fra badehytten er også gjenskapt. Arbeidene ble fullført i 2011. Det er servering der i sommer-sesongen, av og til også mindre konserter, og hytten leies ut til forskjellige arrangement. Impulsiv korsang i Musikkpaviljongen. Fra badehus til Sæterhytte Sæterhytten på Dronningberget ble innviet i august 1862, og det sies at den ble reist etter dronning Louises ønske (gift med kong Carl XV). I gavlspiret kan man se tre L-er som er monogrammene til dronning Louise, datteren prinsesse Louise og hennes mor prinsesse Louise av Nederland. Senere undersøkelser av byggematerialet avslørte at hytten opprinnelig var et badehus bygd på en pram fra 1851, tilhørende Oscarshalls strand. Slik kunne kongen flytte badet hvor han ville. Badet var innrettet med åpen bunn slik at han kunne la seg senke ned i vannet. Enkelte steder inne i hytten, kan man se at ordet badehus er erstattet med Sæterhytten fordi det ga mer status å fremstå som nybygg enn ombygd. Sæterhytten har siden 1880-tallet vært serveringssted og yndet utfluktssted for byens borgere, og er en del av Folkeparken som Bernadottene grunnla. Senere har det også vært bolig for Kongsgårdens ansatte, og endatil et galleri. Den er i dag Norges eldste bevarte bygning i sveitserstil. En av gruppens deltakere, Anne-Lise Maseng Aas, bodde i Sæterhytten på 1970-tallet, og kunne fortelle at det var ganske kaldt om vinteren. Mus regjerte i veggene, maur på kjøkkenet og grevlingen under gulvene. Den innebygde verandaen var for kald å oppholde seg i vinterstid, og ble brukt På vandring under lindetrærne i Kongeskogen Med en aldri så liten eim av kongens gull, eller kugjødsel som det også kalles, ledet Norsk Folkemuseums guide gruppen på stiene gjennom skogen og ned til Wedelmonumentet. Skogsområdet var også en viktig del av Folkeparken, og skulle gi datidens borgere opplev-else og rekreasjon. Området strekker seg fra Kongsgården til Paradisbukta, og flere kulturminner fra 1800-tallet er bevart. Naturområdet er fredet, og mange av trærne har opprinnelse flere tusen år tilbake. Jordsmonnet er kalkrikt, og under røttene til de høye lindetrærne, vokser det en sjelden art fredet slørsopp. Det sies også at de hjerteformede bladene fra lindetreet har Lang, lang rekke på vandring i den vakre lindeskogen.

lindrende effekt mot nesten alle plager, og ble mye brukt i folkemedisinen. Løven og greven på Dronningberget Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) var en meget sentral skikkelse i de politiske begivenhetene i Norge ved inngåelsen av unionen med Sverige. Han hadde lenge et anstrengt forhold til kong Carl Johan, men kongen utnevnte han likevel til stattholder i Norge i 1836. Slik oppstod det et slags vennskap mellom disse to. Greven døde i 1840, og for å hedre sin avdøde venn, bestilte kongen et monument som ble avduket i 1845. Opprinnelig var både bysten og den sørgende løven som vokter monumentet, støpt i sink, men årevis med dårlig vedlikehold og løvfall tæret på arbeidet. De glade og sporty museumsvertene har når dette leses, vært flittige på Tannlegeutstillingen gjennom hele sommeren, og vi håper at også du har tatt deg tid til et besøk. Har du lyst til å bidra som museumsvert på Tannlegeutstillingen, ta kontakt med Ingrid Halle, Reidun Stenvik eller Brit Ølstad. OTFs sekretariat kan også formidle kontakt. Tekst og foto: Tine F. Berg Kilder: Norsk Folkemuseum Wedelmonumentet ble i 2007 tilbakeført til sin opprinnelige utforming fra 1845, også dette som en del av regjeringens gave til kongeparets 70-årsdager. Bysten og løven er gjenstøpt i bronse, og støpejernsgjerdet rundt monumentet er laget på nytt etter originaltegningene fra 1844. Historiske Rodeløkken Tradisjonen tro ble kvelden avsluttet med en matbit på ærverdige Rodeløkken kafé. Historien til denne kafeen var ikke en del av den guidede turen, men eiendommen ble kjøpt av kong Carl Johan i 1819. Da han kjøpte resten av Bygdø Kongsgård i 1837, annonserte han at hele området skulle bli en offentlig park. Det har vært serveringssted på Rodeløkken siden 1870- årene, og stedet har gjennomgått flere utvidelser, senest i 1986. Bygningene på Rodeløkken ble rehabilitert sommeren 2009 av Statsbygg. Det hevdes at lindebladene lindrer det meste av plager. Her viser Tore Ramstad frem et eksemplar. Det gjorde godt å komme inn i varmen etter vandringen i kraftige vindkast, og en delikat anrettet tallerken med spekemat, eggerøre, røkelaks og brød falt i smak. Som alltid gikk praten livlig rundt bordet. En glad gjeng på tur! Etter en luftig og kjølig tur, smakte det med mat og drikke på Rodeløkken kafé. OTF nytt 5-12 side 11

Utvalg av tillitsvalgte i Oslo og Akershus NTF / UTV-Akershus 2012 Birgit Hjorth Kollevold, leder Cristina Witt, nestleder, lokal tillitsvalgt: Follo Sobia Zahid, sekretær, lokal tillitsvalgt: Nord-Østre Romerike Selma Taso, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Nedre Romerike Kristin Bratz, styremedlem, lokal tillitsvalgt: Asker og Bærum Kasserer funksjonen blir ivaretatt av Ivan L Estrange utenfor styret. Utvalg Arbeidsmiljøutvalget Birgit Hjorth Kollevold Vara: Cristina Witt Kontaktutvalget Birgit Hjorth Kollevold Vara: Cristina Witt Forhandlingsutvalget Cristina Witt, Selma Taso Birgit Hjorth Kollevold (leder) Akan Trygve Nesheim Revisorer Marie Haukefer og Morten Stensrud Valgkomite Jan Teien (Asker og Bærum) Ivan L Estrange (Nord/Østre Romerike) Silje Storehagen (Nedre Romerike) Ali Reza Hajikarimian (Follo) UTV-Oslo 2012 Styrets sammensetning Henrik Storås, leder Marin Miosku, nestleder Sadaf Haque Afzal, styremedlem Tom Grøstad, styremedlem Marit Næss, varamedlem Riaz Shah, varamedlem Revisor Knut Normann Larsen Valgkomitè Kari Myhr, leder Roya Bazargani Anne-Mette Winther Larsen Vi ses vel på medlemsmøtet den 28. august? Ikke glem å melde deg på via OTF-kalenderen på www.oslotann.no

OTF informerer OTF nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening. Vi tar forbehold om trykkfeil i publikasjonen. Ansvarlig redaktør og informasjonssekretær Marianne Horgen mahorgen@hotmail.com Mobil: 901 38 368 Redaksjonskomité Håkon V. Rukke hvrukke@odont.uio.no Mobil: 951 606 97 Ingunn Texmon ingunn@texmon.no Mobil: 957 93 400 Anne Beate Sønju Clasen a-clasen@online.no Mobil: 905 30 482 Layout Oslo Tannlegeforening Niels Juels gate 24 0272 Oslo otf@oslotann.no www.oslotann.no Tlf: 22 43 64 50 SMS: 48 48 21 50 Foto side 3: Kzenon - Fotolia Neste OTF nytt postlegges i uke 37. Tillitsvalgte i OTF 2012 Styret Benedicte H. Jørgensen, leder Kenneth Stenshol Hestvik, nestleder Kjetil Strøm, styremedlem Christina Hvaring, styremedlem Liss Fongaard, varastyremedlem Kristin Bratz, styremedlem, UTV- Akershus Riaz Hussein Shah, styremedlem, UTV-Oslo Tiril Willumsen, UTV-UiO Andre med møterett i styret Marianne Horgen, ansvarlig redaktør OTF nytt og informasjonssekretær Flemming Christenson, ansvarlig web-redaktør Finn Rossow, leder fagnemnden Fagnemnden Finn Rossow, leder Anders Øren Sofia Johannson Flemming Christenson Klagenemnden Randi Dahl Espeland, leder Ragnar Gjone, sekretær Harald Jordal, medlem Christian Nyhus, medlem Anders Rye, medlem Bente Dahl-Storm, varamedlem John Erik Thomseth, varamedlem Praksistakseringsutvalget Christian Schriwer Anders Christian Hvoslef Birger Nygaard-Østby Per Tryggve Krossholm Museumskomiteen / tannlegeutstillingen Norsk Folkemuseum Ingrid Drangsholt Halle, leder Reidun Stenvik Brit Ølstad Økonomiutvalget Inger-Lise Mathiesen, leder Aleidis Løken Benedicte H. Jørgensen Hederstegnutvalget Den Gyldne Tand Svein Riiber Anne Vonen Helle Nyhuus Benedicte H. Jørgensen Skikomiteen Bjørn Olav Engebretsen Liss Fongaard Yun Therese Korstadhagen Kollegahjelpere Lise Kiil Harald Skaanes Valgkomiteen Helle Nyhuus, leder Ragnar Gjone NN - medlem velges på ekstraordinær generalforsamling Anne Beate Sønju Clasen (vara) OTF nytt 5-12 side 13

Personalia 50 år Rønold, Hans Jacob, 16.08. Hajdu, Lillian, 21.08. Sundve, Britt-Heidi, 29.09. 55 år Sandnes, Margareth B. Johnsen, 29.08. Dahl, Ragnar, 21.09. 65 år Berge, Anne Marie. 21.08. Mathiesen, Kaare, 22.08. Refsdal, Hermund, 23.08. Myhr, Kari, 25.08. 80 år Wirstad, Johan Fredrik, 02.09. Aspestrand, Rolf G., 27.09. Nye medlemmer 3.5. - 31.7. 2012 Finstad, Jens Petter Hall, Ola Helland, Ingrid Koldsland, Odd Carsten Nyøygard, Lise Robakowska, Elzbieta Rolstad, Jan Oliver Stav Rødland, Nina Sidaly, Rivan Saman Wlodarska-Sladek, Katarzyna Anna OTF aktivitetsplan 2012 Medlemsmøter og kurs: 28. august Per Skjelbred: Rekonstruksjon av ansiktstraumer 25. september Gilberto Debelian: Endodonti. 6. november Medlemsmøte og generalforsamling. 9. november heldagskurs Harald Gjengedal: Protetikk. 4. desember Mats Jontell: Orale slimhinneforandringer Styremøter: 21. august 18. september 30. oktober 27. november OTF nytt redaksjonsmøter: 4. september 2. oktober 13. november OTF nytt materiellfrister: 21. august (6-12) 18. september (7-12) 30. oktober (8-12) Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på www.oslotann.no Advokat Aleidis Løken tilbyr juridisk bistand innen: Erstatningsrett, personskader, pasientskader, helserett, tilsynssaker, avtaler og prosedyrer. Kontakt: Tlf: 91 88 29 21 eller e-post: aleidisl@online.no OTF nytt 5-12 side 15