VICTORIA JOHNSON: ELEKTRISK FIOLIN I DET DIGITALE ROM

Like dokumenter
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Stipendiatprogrammet: Prosedyre for sluttvurdering

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av Programstyret i møte

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Områdeplan for scenekunst 2017

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Valgfag. 8.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret 2019/2020

Årsberetning Bergen, 29. mars 2013

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

ELEKTRISK FIOLIN I DET DIGITALE ROM

Kunstnerisk virksomhet

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den Justert iht. fullmakt av

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Utvalg: Forskningsutvalget Dato:

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Fagrapport: Musikk

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Salt-stæmma. Salt-stæmma

FORANKRING I LÆREPLAN:

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

4.2 PETER TORNQUIST: Q/CARVING

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Læreplan i fremmedspråk

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Studieplan for ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

KARMØY KULTURSKOLE UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

Nordea-prosjektet KUL-TUR

Kulturskolens tilbud:

DIGITAL TEKNOLOGI. Når jeg skaper skapes jeg! DAB - Barnehage Trondheim Lek, erfaring og læring med digitale teknologi

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Forskningsbasert utdanning i BLU

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2005 Musikk i perspektiv 1

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2008/2009

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister

Transkript:

BEDØMMELSESKOMITÉ VED SLUTTVURDERING I STIPENDPROGRAMMET FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID VICTORIA JOHNSON: ELEKTRISK FIOLIN I DET DIGITALE ROM INNLEDNING Bedømmelseskomiteen har bestått av førsteamanuensis Live Maria Roggen, Norges musikkhøgskole (leder av komiteen), professor Anna Lindal, Det kunstneriske fakultetet ved Universitetet i Gøteborg, og professor Wayne Siegel, Det Jyske Musikkonservatorium i Århus. Seniorrådgiver Hege Brodahl har fungert som komiteens sekretær. Bedømmelseskomiteen har i sin vurdering forholdt seg til følgende dokumenter: - Reglement for stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid - Prosedyre for sluttvurdering - Retningslinjer for bedømmelseskomiteens arbeid - Victoria Johnsons prosjektbeskrivelse - Victoria Johnsons prosjektsammendrag - Victoria Johnsons oppmelding til sluttvurdering PRESENTASJON AV KUNSTNERISK RESULTAT Den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultat fant sted ved forestillingen MUSIKKAKADEMIET: Elektrisk fiolin i det digitale rom ved Norges musikkhøgskole 28. mars 2011. Ved forestillingen fremførte Victoria Johnson følgende program: - Henrik Hellstenius: Victoria Teller, versjon IV B - Victoria Johnson /Alexander Refsum Jensenius: Transformation Improvisasjon for videokamera, elektronikk og elektrisk fiolin. Kroppslig kontrollfunksjon for lyd i rom - Victoria Johnson/Peter Tornquist /Ellen Røed: Atlas og Apollo Installasjoner i foajeen - Victoria Johnson/Ignas Krunglevicius: Dokumentasjon fra stipendiatprosjektet i nye kantine - Thomas Dahl: No Reason Aftermath Improvisasjon for elektrisk fiolin og elektronikk - John Hegre: TBA Verk/improvisasjon for elektrisk fiolin og gitareffekter - Victoria Johnson/Peter Tornquist: Improvisasjoner - Knut Vaage: Multimorf 2 For elektrisk fiolin, liveelektronikk og video - Knut Vaage: Elektra For elektrisk fiolin, liveelektronikk og video Bedømmelseskomiteens godkjenning av det kunstneriske resultat forelå 1. april 2011.

KRITISK REFLEKSJON OG TILLEGGSDOKUMENTASJON Bedømmelseskomiteen mottok Victoria Johnsons kritiske refleksjon i skriftlig form (150 sider). Ut over dette mottok komiteen en CD med følgende spor: 1. Victoria Johnson og Diemo Schwarz: Suspended Beginnings I 2. Victoria Johnson og Diemo Schwarz: Suspended Beginnings II 3. Victoria Johnson og Peter Tornquist: Improvisasjon 4. Knut Vaage: Multimorf II, Thorolf Thuestad, lyddesign 5. Knut Vaage: Electra 6. John Hegre: TBA 7. Thomas Dahl: No Reason Aftermath 8. Henrik Hellstenius: Victoria teller II, Edvin Østvik, lyddesign Bedømmelseskomiteens godkjenning av den kritiske refleksjonen ble avgitt 6. juni 2011. DISPUTAS Disputas ble gjennomført i Levinsalen ved Norges musikkhøgskole 21. juni 2011. ENDELIG INNSTILLING OG KOMITEENS KONKLUSJON Kandidaten Victoria Johnson, har i løpet av stipendiatperioden skapt et nytt repertoar og improvisasjoner for el-fiolin i samarbeid med ulike komponister. I disse arbeidene har Johnson utforsket uttrykksmulighetene i instrumentet, og opparbeidet kunnskap og erfaring med elektronisk bearbeiding av lyd, og ulike kontrollere/elektroniske styringsverktøy for liveframføring. Hovedfokus for prosjektet har vært å utforske det kunstneriske potensialet i el-fiolinen, kunstnerisk bruk av musikkteknologi, utvidelse av utøverrollen med vekt på medskapning og formidling, og utvidelse av konsertformatet. Johnson har gjennom sitt prosjekt iscenesatt møter mellom ulike teknikker: Innlærte føringer fra flere hundre års fiolinteknikk opp imot state of the art musikkteknologiske verktøy, de siste i utvikling mens prosjektet skrider fram. Skrevet og improvisert musikk har blitt likestilt og utforsket. Til alle verkene har Johnson bidratt med eget musikalsk materiale, improvisasjoner og kunnskap om klangpaletten på elektrisk fiolin, og hun har vært i kontinuerlig prosess med komponister og programmerere. Skillet mellom komponist- og utøverrollen har tidvis vært visket ut. I dette landskapet framstår Victoria Johnson som en genuint nysgjerrig utøver med en sterk integritet. Hun har møtt sine samarbeidspartnere i prosjektet med en eventyrlysten og løsningsorientert innstilling. Samtidig som hun som utøver er åpen for utvikling gjennom å gå inn og engasjere seg i nye og ukjente sammenhenger, synes hun å ha vært seg bevisst mange av de preferanser og begrensninger hun har hatt med seg inn i samarbeidet, noe bedømmelseskomiteen anser som positivt. 2

ORIGINALITET Johnson framstår som en selvstendig og original utøver, som viser en sterk utforskertrang i forhold til å utvikle lyden i instrumentet og å utforske ulikt musikalsk materiale; hun viser overbevisende lyst og evne til å videreutvikle seg som kunstner innenfor nye og oppdaterte musikalske uttrykk, samt å utvikle tverrkunstneriske samarbeid. Bruken av el-fiolin i så mange ulike musikalske kontekster er dessuten et originalt valg. UTTRYKK Johnson har et høyt nivå som instrumentalist, hun fremstår som en dyktig el-fiolinist og improvisasjonsmusiker. Hennes kunstneriske uttrykk som solist er personlig og tydelig. På scenen har hun sterk tilstedeværelse og fokus. I dette prosjektet har hun fått tydelig eierskap og overskudd i forhold til verkene, noe som har gjort det mulig for henne å demonstrere rike uttrykksmuligheter. KONSISTENS Bedømmelseskomiteen opplever at Johnsons prosjekt er konsistent på flere plan: At hun her har valgt bort den akustiske fiolinen, og gjennomfører hele prosjektet på el-fiolin, gjør prosjektet konsistent. Hennes uttrykkspalett på el-fiolinen henger godt sammen og framstår for komiteen som konsistent. Johnsons valg om å jobbe medskapende på flere plan gjennom hele prosjektet; musikalsk/improvisatorisk, elektronisk, scenisk, samt gjennom samarbeid med visuelle uttrykk; gir både selve prosjektet og hennes deltakelse i prosjektet konsistens. AKTUALITET Kandidatens prosessorienterte samarbeid med komponister er ett element som gir prosjektet høy aktualitet. Likeså er den utstrakte bruken og rendyrkingen av improvisatoriske virkemidler et aktuelt område, som i dag kan sees som sentralt i den moderne musikerens vei videre. Det utøvende arbeidet med den elektriske fiolinen og med å utvikle improvisasjonen og klangpaletten har vist seg å skape interesse hos klassiske fiolinstudenter ved Norges musikkhøgskole. Bedømmelseskomiteen ser ikke bort fra at et så godt gjennomført kunstnerisk prosjekt på el-fiolin vil kunne gi instrumentet økt aktualitet. Arbeidet med å opparbeide et overbevisende teknisk og kunstnerisk nivå i bruken av ulike elektroniske komponenter og virkemidler er svært aktuelt og bør ha interesse for mange andre utøvere på det elektroakustiske feltet. Samarbeid med visuelle kunstuttrykk, slik som musikk og scenografi, musikk og video/billedkunst, samt eksperimentering med ulike konsertformer, har lenge vært et aktuelt område for utøvere innen eksperimenterende musikk. I dagens digitaliserte og fragmenterte kunst- og medievirkelighet er det mer aktuelt enn noensinne. 3

FORMIDLING Kandidaten har vist stor bredde og aktivitet i arbeidet med å formidle sitt prosjekt. I stipendiatperioden har hun gjennomført 29 konserter/forestillinger i direkte tilknytting til prosjektet samt tre fremføringer med relevant repertoar for prosjektet. I tillegg er det skrevet tre artikler med basis i prosjektet; Victoria counts - A case study with electronic violin bow (ICMC 2008), Knut Guettler, Hans Wilmers og Victoria Johnson, Suspended Beginnings (NIME 2011), Diemo Schwarz og Transformation-Performing the Electric Violin in a Sonic Space (2011), Alexander Refsum Jensenius og Victoria Johnson. Gjennom den offentlige presentasjonen av prosjektets kunstneriske resultat, MUSIKKAKADEMIET: Elektrisk fiolin i det digitale rom, viste kandidaten god evne til å knytte til seg og samarbeide med en stor og koordinert gruppe av spesialister, og å gjennomføre produksjoner på et høyt profesjonelt nivå. I tillegg kommuniserer kandidaten, gjennom sin sceniske tilstedeværelse, godt med publikum. BIDRAG TIL FAGUTVIKLING I FELTET Det musikalske fagfelt i Johnsons prosjekt består, i likhet med mye av vår samtids eksperimentelle musikk, av sammenvevde elementer fra flere musikkområder: elektroakustisk musikk, improvisasjonsmusikk, støymusikk, samt et utviklingsområde som kjennetegnes av tette samarbeid mellom utøver og komponist. Johnson viser god kjennskap til fagfeltet nasjonalt og internasjonalt og gjør godt rede for det kunstneriske prosjektets plassering i fagfeltet. Det foregår i dag mye forskning og utviklingsarbeid på høyt nivå innen de nevnte delområdene. Johnsons stipendiatarbeid står i denne sammenhengen fram som imponerende helstøpt. Dette skyldes ikke minst måten hun plasserer og engasjerer seg på, at hun gjør seg selv til dreiepunkt for de ulike impulsene, bearbeider og internaliserer dem, for deretter å reflektere på et personlig nivå. Disse kvalitetene ved prosjektet bidrar etter bedømmelseskomiteens syn til fagutvikling i feltet. Victoria Johnson har i sitt 150 sider lange refleksjonsnotat redegjort for arbeidet med det kunstneriske prosjektet fra prosjektets start til dagens resultat. Johnson tillater seg gjennomgående flere åpne spørsmål enn bastante svar. Fokuset for hennes refleksjoner er i hovedsak delt mellom det gjennomføringstekniske og hennes personlige prosess som kunstner. Komiteen finner det spesielt interessant å lese Johnsons refleksjoner omkring ulike utfordringer som kan oppstå når kunstnere med høye krav innen respektive fagområder samarbeider, og hvilke faglige synergieffekter som kan oppstå i et slikt samarbeid. Betraktningene er nedfelt i et tydelig og konkret språk som gir refleksjonsarbeidet et overbevisende uttrykk der mye blir interessant og relevant for alle felter av kunstmusikk. Med dagens utviklingstakt på hard-/firm-/softwaresiden, må en som skal jobbe med elektronisk bearbeidet musikk holde seg kontinuerlig oppdatert. Johnson viser gjennom valg av utstyr og samarbeidspartnere at hun skjønner betydningen av dette. Samtidig er det tydelig at musikken og uttrykket er hennes mål, ikke teknologien som sådan. Det siste er ingen selvfølge på det musikkteknologiske feltet, og bedømmelseskomiteen mener at Johnson har gitt et viktig bidrag til den kunstneriske fagutviklingen i dette feltet. 4

Å gå inn i til dels udefinerte, improviserte landskaper, særlig der det gjøres bruk av teknologiske verktøy, kan fort føre til et vilkårlig, påtvunget eller diffust kunstnerisk uttrykk. Man må hele tiden kjenne sitt utgangspunkt og sitt ståsted. Victoria Johnson har gjennom sitt stipendarbeid vist at integritet og åpenhet er en heldig kombinasjon når man skal drive kunstnerisk utviklingsarbeid innen improvisasjons- og eksperimentell musikk. Innen strykerfeltet kan man hevde at denne typen el-fiolinprosjekt er marginalt. På den annen side: I dagens eklektiske musikalske virkelighet, der ny og gammel musikk fra ulike tradisjoner stadig oftere møtes og kanskje blandes i dét utøvere deltar fordomsfritt i ulike musikkformer på nye scener, kan man like gjerne argumentere for at all ny/utvidet bruk av strykeinstrumenter på høyt kunstnerisk nivå bidrar til utvikling i feltet. DISPUTAS Kandidaten gjennomførte en god disputas. Hun fremsto som trygg i situasjonen og besvarte opponentenes spørsmål på en overbevisende måte. Allerede i sin egen gjennomgang av prosjektet besvarte hun noen av bedømmelseskomiteens forberedte spørsmålsstillinger, slik at opponentene fikk anledning til å gå dypere i materien under den påfølgende samtalen. Gjennomgangen presenterte dessuten nye kunstfaglige spørsmål, og støttet således opp om inntrykket fra den kunstneriske presentasjonen og den kritiske refleksjonen. Også ved disputasen ga Victoria Johnson et åpent og reflektert inntrykk, og der opponentene presenterte nye spørsmålsstillinger ble disse besvart med personlig engasjement. Hun reflekterte med trygt fotfeste i sin egen erfaring, og kunne derigjennom behandle nye tanker og ideer på en naturlig og interessant måte. Disputasen bekreftet kandidatens nyskapende potensial. KOMITEENS KONKLUSJON På bakgrunn av det kunstneriske resultat, den kritiske refleksjon, tilleggsdokumentasjon og disputasen er bedømmelseskomiteen kommet til følgende vurdering: Bestått. Göteborg/Århus/Oslo, 7. juli 2011 Anna Lindal Wayne Siegel Live Maria Roggen professor professor førsteamanuensis 5