1 Forord Denne sluttrapporten er utarbeidet på oppdrag fra Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter v/ Hordaland Fylkeskommune.Prosjektledelse har vært utført av, v / Anne-Sofie Utne. Arne Berge har vært kontaktperson hos Vestlandsprogrammet. Oppdraget har vært å kartlegge til sammen ni utvalgte bedrifter i fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Bedriftene dekker følgende arter; hummer, kråkeboller, kamskjell, flatøsters, torsk, kveite og leppefisk. Prosjektperioden har vart fra feb-mars 2011 til og med juni 2011. Målsetting opprinnelig var å levere rapporten primo juni, men av ulike årsaker har prosessen dratt ut noe i tid. Rapportering er levert 1.7.2011 (sluttrapport og ni bedriftsrapporter) og vil bli fulgt opp av en gjennomgang med Vestlandsprogrammet i august 2011. På vegne av Vestlandsprogrammet og undertegnede vil jeg rette en stor takk til alle bedriftene, som har stilt velvillig opp for prosjektet. Undertegnede vil gjerne få takke Vestlandsprogrammet for et godt samarbeid, gode diskusjoner i møter og deltakelse underveis i bedriftskartleggingen. Det å kartlegge ni bedrifter som jobber med syv ulike arter er en krevende øvelse. Jeg håper bedriftsrapportene sammen med sluttrapporten, møter formål og målsetting med prosjektet. Bergen, 1. juli 2011 Anne-Sofie Utne (Sign.)
2 Innhold Forord... 1 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn og formål... 4 3. Organisering og gjennomføring... 5 3.1 Metode og rapportering... 6 4. Status... 7 4.1 Kommersialiseringsfasen Livslinjen... 8 Kveite... 9 Torsk... 9 Leppefisk (Berggylte)... 10 Stort Kamskjell... 10 Flatøsters... 11 Hummer... 11 Kråkeboller... 12 4.2 Økonomisk status... 12 Driftsinntekter... 13 Lønnsomhet... 13 Soliditet... 14 Likviditet... 14 4.3 Planer, kapitalbehov og finansiering... 14 5. Utfordringer - utviklingsbehov... 15 5.1 Kveite... 16 5.2 Torsk... 16 5.3 Leppefisk... 17 5.4 Kamskjell... 18 5.5 Hummer... 18 5.6 Kråkeboller... 19 5.7 Problemstillinger på tvers av art... 20 6. Potensiale... 21 7. Innspill til virkemiddelbruk... 26 7.1 Innspill fra bedriftene... 27 7.2 Innspill til diskusjon i Vestlandsprogrammet... 28
3 1. Sammendrag Det er gjennomført en kartlegging av til sammen ni bedrifter i fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane våren 2011 som alle jobber med utvikling av nye marine arter. Tre bedrifter i hvert fylke er kartlagt. Fylkeskommunenes representanter i VP har deltatt sammen med rådgiver i kartleggingssamtalene/ bedriftsbesøkene i hver sine fylker (Arne Berge, Siri Hanson, Lena Søderholm). Bedriftene som er kartlagt representerer sju ulike marine arter; kamskjell, flatøsters, kråkeboller, hummer, leppefisk, torsk og kveite. Oppdraget er utført på vegne av Vestlandsprogrammet (VP). Målsettingen har vært å framskaffe en oppdatering på status for bedriftene, hvor bedriftene mener de vil være om tre år og hvilke utfordringer/ flaskehalser som må løses før bedriftene oppnår lønnsom drift. Kartleggingen viser at Vestlandet fremdeles er en dominerende landsdel når det gjelder utvikling av marine arter. Det har skjedd en betydelig avskalling av aktører de senere årene. Det gjelder i særlig grad innen torskeoppdrett, men også innen skjelldyrking og kveiteoppdrett. Det er kun innen oppdrett av leppefisk (berggylte) at antallet aktører har økt de siste årene. Det har sammenheng med lakseoppdrettsnæringens utfordringer relatert til villaksforvaltningen. Bedriftene som jobber med leppefisk har tatt i bruk yngelanlegg for torsk, og slik sett har ikke investeringer og kompetanse gått tapt. Kartleggingen viser også at det er sårbare verdikjeder på flere måter; få aktører innen de ulike verdikjedene/ artene, skala, stabilitet og overlevelse innen marin yngelproduksjon, tilgjengelige finansielle ressurser, avhengighet av nøkkelpersonell, mv. Å lykkes med den biologiske verdikjeden er grunnlaget for å få frem ny næringsvirksomhet basert på marine arter. Det er gjort betydelige fremskritt i utviklingen innen oppdrett av kveite, kråkeboller og hummer de siste årene. Innen torskeoppdrett er de biologiske utfordringene innen matfiskproduksjon en flaskehals for utvikling av en lønnsom næring. Det dokumenteres bedring i biologiske resultater. Satsing på leppefisk har skutt fart de siste par årene, og der jobbes det med å bygge opp kunnskap for å finne produksjonsløsninger som er tilpasset arten og biologiske behov. Skjelldyrking er basert på havbeite, slik at utfordringene der er noe annerledes enn for arter som baseres på intensivt oppdrett. Innen kamskjelldyrking er det utfordringer i yngelproduksjonen, samt overlevelse gjennom mellomkultur og bunnkultur som er hovedutfordringene biologisk. Dødelighet er også en av hovedutfordringene innen flatøstersdyrking. Alle artene med unntak av skjell og leppefisk har biologiske resultater som gir grunnlag for oppskalering. Oppskaleringstakt innen torskeoppdrett bør være forsiktig fram til gode vekstresultater er repetert og dokumentert for hele utsett og generasjoner. Oppskalering av produksjon av levende sjømat (kråkeboller, hummer, kamskjell, flatøsters) har delvis et biologisk grunnlag på plass, mens verdikjeden fra hav til marked må utvikles i forhold til produksjon i kommersiell skala. Økonomisk sett er det bare kveiteoppdrett som har dokumentert lønnsom drift, med unntak av enkelte torskeselskaper enkelte år og ingen torskeselskaper siste 2-3 år. Alle bedriftene som er kartlagte har som mål å være i ordinær lønnsom drift i løpet av 1-4 år. Torskeoppdrett og kveiteoppdrett i den korte enden av tidshorisonten, leppefisk og levende sjømat i den lange enden.
4 De fleste bedriftene har kapitaltilgang for å finansiere budsjett og utviklingsplaner som en av sine største utfordringer i år. Utfordringer bedriftene fokuserer på de nærmeste årene (2011-2013) i forhold til å oppnå lønnsom drift er noe ulike. Det er fra optimaliseringsutfordringer til det som ligner flaskehalser. Det dekker den biologiske verdikjeden, teknologi/ utstyr, og verdikjeden fra hav til marked. De fleste artene er nisjeorienterte. Med unntak av leppefisk som har kundene på eiersiden, vil det være behov for en betydelig markedsinnsats for å posisjonere produktene som nisjeprodukter for å kunne hente ut et lønnsomhetspotensiale. Det er noen utfordringer som er felles på tvers av artene, og der problemstillinger rundt marin yngelproduksjon peker seg ut. For noen av artene er det også felles markedsutfordringer. Fylkeskommunene råder over begrensede midler til utvikling av marine arter. Det er flere momenter som kompliserer bruk av offentlige virkemidler; EU-regelverk og krav til innretting og støttenivå, finne sin rolle og oppgave i forhold til andre finansieringskilder som IN og ulike forskningsfond. Bedriftenes behov endres gjennom kommersialiseringsprosessen. Det er avslutningsvis i rapporten trukket fram en del momenter til en diskusjon rundt VPs videreføring av virkemiddelbruk. 2. Bakgrunn og formål Utgangspunktet for prosjektet har vært Vestlandsprogrammet / fylkeskommunenes behov for å evaluere framtidig bruk av offentlige virkemidler rettet mot utvikling av nye marine oppdrettsarter, forankret i strategiprogram for 2010 2013. Utviklingen de siste årene har medført en betydelig avskalling i antall aktører og det er få bedrifter igjen som jobber med nye marine arter. Midlene er begrenset og fylkene ønsker å sikre størst mulig effekt av virkemiddelbruken gjennom å kartlegge og evaluere de bedriftene som fremdeles er i drift. Formålet med prosjektet er å kartlegge følgende; Status for bedriften biologisk, produksjonsmessig og økonomisk. Plassering av bedriftene på livslinja (Sintef Fiskeri & Havbruk, 2006). Sintef har delt opp livsløpsfasene i en bedriftsetablering som følger: o Fase 1 - Ide og biologisk-/ teknisk utviklingsfase o Fase 2 Utvikling av driftskonsept o Fase 3 Prøve og feile fase o Fase 4 Aktiv kommersialiseringsfase o Fase 5 Normal forretningsmessig drift Fokus på utviklingen de siste 5 årene; o Hva har bedriftene utført av bedriftsutvikling/produktutvikling? Hvor ser bedriften for seg at de er tre år fram i tid? Beskrive utfordringer de nærmeste ett til tre år (2011 2014). Hvilke utfordringer/ flaskehalser i verdikjeden gjenstår å løse før bedriften oppnår positiv kontantstrøm fra drift?
5 Målsettingen med kartleggingen er å gi økt kunnskap om hvor og hvordan Vestlandsprogrammet sin innsats bør spisses (felles problemstillinger, kjøp av eksterne tjenester/ kompetanse til bedriftsspesifikke utviklingsbehov, virkemiddelbruk for å utrede mulighetene for et regionalt investeringsfond for nye marine arter). Bedriftsspesifikk informasjon som framkommer i rapporteringen skal behandles konfidensielt og innenfor Vestlandsprogrammet og Innovasjon Norge (i forbindelse med søknadsbehandling). Sammenstilte data (slik som felles utfordringer eller problemstillinger) kan Vestlandsprogrammet benytte i rapporter innenfor sitt arbeidsfelt enten det retter seg mot beslutningsorganer i Fylkeskommunene eller andre enheter (FoU-miljøer, statlige etater, m.v.). 3. Organisering og gjennomføring Prosjektet har vært delt opp i to faser, hver fase finansiert separat. I første fase ble to kartleggingsverktøy testet på to bedrifter. Basert på erfaringene, ble kartleggingsverktøyet utarbeidet av rådgiver justert og utvidet med noen av temaområdene fra Ipark sitt strategiverktøy. Den justerte versjonen har blitt benyttet i gjennomgangen av sju bedrifter, slik at det til sammen er ni bedrifter som er kartlagt. De ni bedriftene som er kartlagt, representerer et flertall av bedriftene som jobber aktivt med nye marine arter i de tre fylkene. Kartleggingen er gjennomført i perioden mars til juni: FYLKE ARTER - VERDIKJEDE SELSKAPSNAVN Rogaland Hordaland Sogn & Fjordane Hummer (stamdyr konsum, teknologi) Kamskjell/østers (konsum) Kråkeboller (stamfisk-konsum) Kamskjell (konsum) Kamskjell/ østers (stamdyr-yngel) Leppefisk (stamfisk yngel) Kveite (matfisk, teknologi) Torsk (stamfisk yngel) Torsk (settefisk - matfisk) Norwegian Lobster Farm AS Kvitsøy Edelskjell AS Sea Urchin Farm AS Norskjell AS Scalpro AS Sagafjord Seafarm AS / Cleanfish AS Sogn Aqua AS Havlandet Havbruk AS Norsk Marin Fisk AS
6 3.1 Metode og rapportering Kartleggingsverktøyet er et spørreskjema med totalt 81 spørsmål som dekker følgende temaområder: Tema A A0 Forklaring Status for bedriften. Selskapsdata. Formelle fakta om selskapet og hvem vi har snakket med. A1 Produksjon. A2 Høsting og pakking A3 Salg, distribusjon og marked B Utviklingen de siste fem årene C Utfordringer framover, hva som må løses for å komme i lønnsom drift og status tre år fram i tid. D Bedriftenes bedriftsutviklingsbehov (hvordan VP kan spisses) E Økonomisk status pr 31.12.2010 F Bedriftenes kapitalbehov og mulige finansieringskilder (grunnlag for drøfting av hvordan VP skal prioritere sine virkemidler). FoU Forskningskjennskap og -behov. G Ledelse og styring V Evaluering. Bedriftens synspunkt på gjennomgangen og spørsmålene. For enkelte spørsmål har bedriften, i tillegg til en besvarelse, blitt bedt om å angi grad av tilfredshet i en skala fra 1 (lav) til 6 (høy). Rådgiver har i tillegg for spørsmål som er av betydning for å vurdere kommersialiseringsfase, gradert besvarelsene i forhold til Sintefs inndeling (1-5). Bedriftenes svar på spørsmålene er sammenstilt i regneark for å forenkle analyse og vurderinger på tvers av bedrift og art. Selve svarene er fundamentet for analyse og vurderinger, mens graderingene er støtteverktøy. Bedriftskartleggingen har vært gjennomført ved intervju av daglig leder alene eller sammen med styreleder eller andre nøkkelpersoner (produksjonssjef, driftsleder). Som del av gjennomføringen har fylkeskommunenes representant i VP vært med ut til bedriften og deltatt under gjennomgangen. Fem av bedriftene er besøkt som del av gjennomgangen. Både i forkant og etterkant av bedriftsgjennomgangen har rådgiver søkt informasjon fra både forskningsrapporter, utredninger og internettbaserte kildesøk. Referansene er ikke gjengitt systematisk. Rapportering fra kartleggingsprosjektet er tredelt: Rapport fra fase 1 (forprosjekt, test av kartleggingsverktøy). Bedriftsrapporter (9 stk. til programgruppen i VP, med kopi til bedriftene). Sluttrapport som oppsummerer i forhold til formålene med kartleggingen. Bedriftsrapportene oppsummerer bedriftenes svar og vurderinger. I tillegg er regnskapsinformasjon fra 2006 2010 sammenstilt og inkludert i bedriftsrapportene. Det er fra rådgiver lagt til en del faktabasert informasjon, spesielt rundt selskapsinformasjon, økonomisk informasjon, biologi og marked. Porters diamant er benyttet for å få et bilde på konkurranseklima for bedriftene. Hver bedriftsrapport er oppsummert med å trekke fram styrker og svakheter, muligheter og trusler for hver bedrift (SWOT), og på det punktet er det rådgivers vurdering som er gjengitt. Bedriftene har mottatt rapportene for gjennomsyn underveis. Det har bidratt til å luke ut faktiske feil, samt at bedriften har hatt mulighet for å komme med synspunkter rundt rådgivers vurderinger. Bedriftens synspunkter er referert i rapportene.
7 I hvilken grad er bedriftene realistiske i sine vurderinger av egen status og utfordringer fremover? I en prosess som dekker ni bedrifter og seks arter, og innenfor prosjektets tids- og kostnadsramme, er det ikke mulig for rådgiver å etterprøve eller kvalitetssikre alle opplysningene som kommer frem. Det er basert på kartleggingen gjort en vurdering av hvor i kommersialiseringsprosessen de ulike artene plasserer seg. Ettersom kartleggingen for noen av artene (torsk, kveite, leppefisk) dekker et fåtall av bedriftene innen den spesifikke arten, vil vurderingene bli farget av utvalgte bedrifter i kartleggingen samt rådgivers kunnskapsgrunnlag om disse og kunnskaps- og informasjonskilder som er benyttet i prosjektarbeidet. Sluttrapporten oppsummerer hovedformålet med kartleggingen av ni bedrifter utvalgt av Vestlandsprogrammet. I sluttrapporten vil det ikke bli presentert detaljerte bedriftsspesifikke problemstillinger. Hvilke problemstillinger som er knyttet til art og hvilke som er bedriftsrelaterte er noe flytende, ettersom det for noen arter kun er intervjuet en bedrift eller det kun eksisterer en til to bedrifter nasjonalt som arbeider med arten. 4. Status Sett i lys av den avskallingen som har vært innen utviklingen av nye marine arter på landsbasis, har vi kort forsøkt å oppsummere antall aktive bedrifter/konsern i tabellen under. Det kan være at det innenfor torsk, kveite og leppefisk finnes noen flere med en viss aktivitet/ utviklingsambisjoner. ART ANTALL AKTIVE SELSKAPER Kveite 5 Tre vertikalintegrerte aktører; Nordic Seafarms ASA, Marine Harvest, Aga Halibut AS. I tillegg kommer Sogn Aqua (matfisk) og Sande Seafarm AS (yngel). Torsk 14 Vertikalintegrerte selskaper; Codfarmers, Atlantic Cod Farms. Matfisk; Vest Marin Produksjon, Gulen Marine Farm, Havtorsk, Selje Marin Fisk, Nordfjord Torsk, Tysfjord Marin Holding, Skei Marin Fisk, Termar Sea Farm, Seamatech. Settefisk; Bremar AS og Fjord Gadus AS (kjøpt av ACF i 2010). Yngel; Havlandet Marin Yngel, Atlantic Cod Farms. Stamfisk; Marine Breed AS, Havlandet Marin Yngel, Havbruksstasjonen i Tromsø. Leppefisk 4 Cleanfish, Marine Harvest Labrus, Profunda, Nordland Leppefisk Blåskjell i.a. Kamskjell 3 Scalpro (yngel), Kvitsøy Edelskjell (konsum), Norskjell (konsum) Flatøsters 6 Scalpro, Kvitsøy Edelskjell, Aga Østerskompani, Vest i Havet, Økland Skjell, Sunnhordland Havbruk. Hummer 1 Norwegian Lobster Farm (rogn-marked) Kråkebolle 2 Sea Urchin Farm (stamdyr-marked), Troms Kråkebolle (konsum), Bodø Kråkebolleklekkeri (stamdyr-yngel) Av til sammen 35 aktører er 28 hjemmehørende i de fire vestlandsfylkene (80 %). Vestlandet er fortsatt en dominerende landsdel når det kommer til utvikling av nye marine arter. Avskallingen innen torskeoppdrett på Vestlandet har fortsatt siden rapporten fra Sintef MRB i 2010. Fem av matfiskprodusentene på Vestlandet satte ut settefisk i 2010. Det er usikkert hvor mange av produsentene på Vestlandet som komme til å sette ut fisk i 2011. Tre aktører lenger nord vil ikke ha
8 utsett i 2011. Antallet yngelanlegg har gått fra seks til fire (Torskeoppdrettsrapporten, side 11). White Ocean er konkurs (yngel og matfiskproduksjon) og Profunda (yngelanlegg) har startet med leppefisk der aktører innen lakseoppdrettsnæringen har gått inn på eiersiden. Med omlegging til leppefiskproduksjon har man unngått at kompetanse om marin yngelproduksjon og anleggsinvesteringer ikke har gått tapt. Disse bedriftene utgjør sårbare verdikjeder med høy risiko både relatert til interne og eksterne faktorer. Flere bedrifter som er leverandører i den biologiske verdikjeden (setteskjell, yngel og settefisk), rapporterer et manglende marked som en av sine største trusler. Innen kveite og torsk har vertikalintegrerte selskaper tvunget seg fram for å sikre kontroll over den biologiske verdikjeden. Matfiskprodusenter mister leverandører av yngel og settefisk, og de gjenværende yngelanleggene har nesten ikke kunder igjen fordi matfiskprodusentene har forsvunnet. Det er sannsynlig at torskeoppdrett blir ytterligere konsolidert (IntraFish meldte 1.7.2011 om at det var inngått en intensjonsavtale om fusjon mellom ACF og Codfarmers). Resultater fra 2010-generasjonen vil være avgjørende for utvikling av næringen (Grete Adoff, Sats på Torsk, nr. 5 2011). Vertikal integrasjon kan være et scenario for utviklingen innen kamskjell- og østersproduksjon som er basert på en semiintensiv driftsmodell. 4.1 Kommersialiseringsfasen Livslinjen Hver art har blitt vurdert i forhold til kriterier som Sintef Fiskeri & Havbruk utarbeidet i forbindelse med et bakgrunnsdokument for nye arter i 2006. Kommersialiseringsprosessen er inndelt i fem faser (se pkt. 1). Sintef (2006) foretok en kategorisering basert på markedspotensial, økonomisk potensial, regionale fortrinn og mulig volum. Kartleggingsprosjektet har ikke hatt fokus på en systematisk og helhetlig gjennomgang av hver art på disse fire punktene. I tillegg vil slike vurderinger måtte basere seg på faglig skjønn. Rådgivers vurdering er presentert sammen med Sintef sin vurdering fra 2006 og VPs vurdering fra 2009. ART Kveite KONSEPT Oppdrett MARKED Nisje 2006 3 2009 5 2011 4-5 Kolonne for konsept er selvforklarende. Bortsett fra skjelldyrking er de andre artene basert på intensivt oppdrett. Torsk Oppdrett Volum 4 4 4 Leppefisk Oppdrett Nisje 1 3 Blåskjell Havbeite Volum 3 3 i.a. Kamskjell Flatøsters Semi-intensiv Dyrking Semi-intensiv Dyrking Nisje 3 3-4 3-4 Nisje 3 4 3-4 Innen skjelldyrking er det to modeller. Ekstensivt basert på innsamling av yngel, og semiintensivt basert på landbasert yngelproduksjon. Kolonnen for marked er basert på Sintef sin plassering fra 2006. Hummer Oppdrett Nisje 3 4 4 Kråkebolle Oppdrett Nisje 1 3 3-4 Det kan stilles spørsmål til om torsk kan ventes å bli en art med et stort markedspotensial i form av store volumer. Det kan virke som utviklingen de siste årene heller peker i retning av at oppdrettstorsk må finne en eller flere nisje-posisjoner i markedene dersom torskeoppdrett skal bli lønnsomt. Under tabellen er det gitt en oppsummering av problemstillinger som Rådgiver har lagt vekt på ved vurderingen av kommersialiseringsfase.
9 Kveite Det er kartlagt en bedrift som jobber med matfiskproduksjon av kveite. Hele verdikjeden er ikke representert i kartleggingen. Vurderingene baserer seg mye på rådgivers kunnskap om kveiteoppdrett og andre kilder. Totalt ble det i 2010 levert ca. 2 000 tonn oppdrettskveite i Norge, og oppskalering av produksjonen har gått langsommere enn forventet. Selv om EBIT i konsernet Nordic Seafarms har vært positiv de siste 5 år, er resultat etter skatt rundt null. Sterling White Halibut AS (Marine Harvest) har i 2008 og 2009 hatt positiv EBIT, mens resultat etter skatt var hhv kr 8,1 mill. og kr 0,5 mill. Aga Halibut har vært gjennom en strukturering av virksomheten, med betydelig negativt resultat for 2008 og 2009. Det er ikke kommet tall for 2010. Når rådgiver har trukket ned vurderingen fra 2009, er det fordi produksjonstap er for høye og varierende til å kunne si at bedriftene har kommet i ordinær lønnsom drift. Yngelproduksjonen går bedre, men det er fortsatt optimaliseringsutfordringer både i forhold til antall og kvalitet. Det oppnås relativt stabil overlevelse i matfiskproduksjonen, men dødelighet bør ned og det er et stort produksjonstap relatert til hannfisk der tilvekst stopper opp. Selv om det er behov for forbedringer i produksjonsleddet (overlevelse, kvalitet, veksthastighet, mv.) gir høye salgspriser i markedet mulighet for lønnsom drift. Videre er det lagt til grunn at normal forretningsmessig drift utløser ordinær lånefinansiering av drift og investeringer. Det er ennå høy egenkapitalgrad i finansieringen av kveiteoppdrett. Torsk To bedrifter er kartlagt innen torskeoppdrett. VP er godt orientert om utviklingen de siste årene. Det kunne se ut som torskeoppdrett var kommet gjennom kommersialiseringen og over i normal drift, basert på den sterke veksten i antall aktører, aktivitet og leveranser. Slaktekvantumet økte fra 10 000 tonn i 2006 til ca. 21 000 tonn rund vekt i 2010. De store biologiske utfordringene i matfiskleddet materialiserte seg (i stor skala) samtidig med at finanskrisen kom, og torskekvotene økte betydelig. Tap i siste ledd av produksjonssyklusen er meget krevende økonomisk. Store økonomiske tap har vært ledsaget av en betydelig avskalling av aktører. Rådgivers vurdering er at torskeoppdrettsnæringen jobber aktivt for å lykkes med det biologiske grunnlaget for vellykket oppskalering av produksjonen. Grunnlaget er ikke helt på plass. Vurderingen er basert på følgende momenter: Yngelproduksjonen ikke er stabilisert verken i antall eller kvalitet (vekstpotensial, deformiteter). Årsaksforhold komplekst (multifaktorielt/ samspillseffekter), men vannkvalitet /mikroflora og ernæringskvalitet/diettsammensetning på levendefôr i larvefasen er sentrale utfordringer. Produksjonstap i matfiskleddet er for høyt, og lav veksthastighet gir for lang produksjonstid. Kjønnsmodning gir økt dødelighet og tapt tilvekst, i tillegg kommer økt dødelighet relatert til kjønnsmodning. Positive resultater basert på systematisk seleksjon rapporteres i settefisk- og matfiskleddet (raskere vekst, mindre tap relatert til kjønnsmodning).
10 Oppdrettstorsk er utsatt for betydelig konkurranse/prispress fra villfanget torsk og andre billige hvitfiskarter (substitutter). Bedre biologiske produksjonsresultater med tilhørende lavere produksjonskostnader pr kilo, vil ha stor betydning for om det vil lykkes å bygge opp en lønnsom torskeoppdrettsnæring. Alternativt, eller i tillegg, må det gjøres en betydelig innsats for å lykkes med å differensiere produktet i markedene eller øke foredlingsgrad. Både rapporten fra Sintef MRB og næringsutøvere påpeker at forbedringer i biologiske resultater de nærmeste to årene er kritisk for næringens videre utviklingsmuligheter. Leppefisk (Berggylte) Det er fire aktører i Norge som jobber med leppefisk, og en av disse er med i kartleggingen. Utvikling av oppdrett av leppefisk vurderes å være i en prøve og feile fase (fase 3). Flere selskaper jobber med dette i Norge, og alle eies av selskaper med virksomhet innen lakseoppdrett (kundene). Disse faktorene er vektlagt for plasseringen: Utviklingen skjer i tidligere torskeyngelanlegg, slik at næringen har tilgjengelig fasiliteter/teknologi for å produsere i kommersiell skala. På teknologisiden er oppdrett av leppefisk nærmest klare til å oppskalere produksjonen (fase 4). Leppefisk er hermafroditt, en territorial fisk (reirbygger) og har en lenger larvefase enn torsk. Det er derfor sannsynlig at det blir behov for tilpasninger/ modifiseringer på teknologisiden både i rogn/ klekkefasen, larve- og yngelfasen. Selskapene er i gang med å gjennomføre/repetere de første biologiske livsløp. Det er rapportert leveranser av oppdrettet leppefisk i 2010, basert på informasjon fra kartleggingen. Ny art der aktørene må vinne praktisk erfaring med oppdrett av arten; biologi, sykdom, miljø, teknologi, fôr og fôring, mv. slik at kunnskap og erfaringstall etableres. Utfordringene som har kommet fram i kartleggingen er også referert i Sintef-rapporten fra 2006. Oppdrett av leppefisk er markedsstyrt og alle aktørene har eiere som samtidig er selskapenes fremtidige kunder. Det vil være små behov og utfordringer rundt distribusjon, salg- og marked. Stort Kamskjell Tre bedrifter er kartlagt, og de utgjør dyrkingsmiljøet på kamskjell i Norge. Kamskjell er en av nisjeartene, og der produksjon/dyrking er basert på semi-intensiv dyrking, med en intensiv yngelproduksjon og ekstensiv konsumskjellproduksjon (havbeite) med hengekultur i en påvekstfase og bunnkultur for konsumskjell. Rådgivers vurdering er at det biologiske grunnlaget for vellykket oppskalering av produksjonen ikke er helt på plass, samt at verdikjeden fra hav til marked (høsting, transport, distribusjonskanaler) gjenstår å utvikle. Vurderingen er basert på følgende momenter: Ustabil yngelproduksjon i antall og kvalitet. Yngelproduksjonen har enda utviklingsbehov som må løses før de leverer yngel som gir tilfredsstillende overlevelse og vekst i sjøen. Havbeite der konsumskjelldyrking skjer i bunnkultur, gir mangelfull kontroll på predatorer og høy usikkerhet rundt biomasse/ produksjonsresultater. Kan kompenseres ved å sette ut store mengder yngel (til en lav pris). Dette er pr i dag ikke tilgjengelig for næringen. Høy dødelighet under konsumproduksjon og lang produksjonssyklus (5-6 år) gir høye røktekostnader.
11 Ferske skjell er levende sjømat, og effektive logistikkløsninger fra hav til marked må utvikles for å ekspandere. Jo større avstand til markeder geografisk, desto større utfordring å sikre kvalitet og holdbarhet helt fram til kunden. Tilgang på gode sjø/bunnarealer er en knapphetsfaktor i forhold til oppskalering. Markedsposisjon som kvalitetsprodukt må utvikles. Markedet oppfatter store kamskjellmuskler som beste kvalitet. Dyrkede skjell er mindre. Betydelige volumer fra ville bestander, gir lav terskel for substitusjon. Flatøsters Det har vært lite fokus på dyrking av flatøsters i kartleggingen. Basert på hva som har kommet fram i kartleggingen og kunnskap fra andre kilder (bl.a. Sintef 2006), er situasjonen for østers mye lik som for kamskjell. Det er et par vesentlige forskjeller. Østers dyrkes i hengekultur helt fram til høsting av konsumskjell. Det gir kontroll på biomassen gjennom hele produksjonen. Kamskjell er avhengig av å kunne forflytte seg (bevegelig) og passer ikke inn i hengekultur etter hvert som de vokser. Videre er det to produksjonsstrategier i næringen. Den ene modellen er basert på intensiv yngelproduksjon i landanlegg og havbeite ved hengekultur i sjø (representert i kartleggingen). Den andre er ekstensiv fra stamdyr til høsting. Yngel samles ved bruk av enkle samlere i østerspoller. Yngel settes deretter i bur/kasser i hengekultur fram til høsting. Tilgang til østerspoller med et høyt produksjonspotensial er en begrensning. Det vil i tillegg være naturlige svingninger i sjøtemperatur og næringsproduksjon i pollene, som gir variasjon i volum og kvalitet på yngel for konsumdyrking og oppskalering av produksjonen. Det er ulike meninger rundt hvilken produksjonsmodell som i dag har et kvalitets- og kostnadsfortrinn. Ved dyrking basert på innsamlet yngel unngås utfordringer ved levendefôrproduksjon (utvikle riktig diett som gir god kvalitet på yngel) og investeringer er lavere. I naturen vil det være variasjoner i temperatur og næringstilgang som vil påvirke volum og kvalitet på årsklasser av østersyngel. Dødelighet er høy innen østersdyrking og er en av flaskehalsene i forhold til oppskalering av produksjonen. Med en vellykket intensiv landbasert yngelproduksjon (antall og kvalitet), vil utgangspunktet for oppskalering være bedre i en semi-intensiv modell. Effektive teknologier for skala produksjon av konsumskjell gjenstår å utvikle/optimalisere, og der er det løsninger som i dag er mer og mindre gode som utgangspunkt for en utviklingsprosess. Som for kamskjellnæringen er det et utviklingsbehov relatert til logistikken fra hav til marked. Hummer Utvikling av intensivt hummeroppdrett har vært prøvd utenfor Norge, uten gode resultater. Hummeren er en utpreget kannibal, og må ha enerom både naturen og under oppdrettsforhold. Et norsk selskap er enerådende (globalt) om å ha utviklet en patentbeskyttet oppdrettsteknologi for intensivt oppdrett av hummer i kommersiell skala. Parallelt har selskapet lyktes med å utvikle oppdrettsproduksjon fra befruktet rogn, ulike yngelstadier til porsjonshummer (høstestørrelse). Basert på kartleggingen er følgende lagt til grunn for vurderingen om at oppdrettet er klart for oppskalering:
12 Biologiske resultater gir grunnlag for oppskalering; o Tilfredsstillende overlevelse i larvefasen og god overlevelse gjennom produksjonsfasene etter yngelen har bunnslått. o Utviklet formulert fôr /diett fra larvefase til porsjonshummer fungerer, selv om det bør optimaliseres. Produkt testet i markedet med gode resultater, lite utfordringer knyttet til å finne kunder i segmentet selskapet retter seg mot. Effektiv logistikk fra pakking til marked er en utfordring, men hindrer ikke mulighetene for å bygge opp omsetning i nære markeder. Planer, kapitalbehov og finansieringsplan for oppskalering er utarbeidet. Kråkeboller Det er to selskaper i Norge som jobber med å utvikle oppdrett av kråkeboller. Vurderingen er basert på bedriften som har vært representert i kartleggingen. I følge Sintef (2006) er det globale markedet for kråkebolle-gonader stort, rundt 100 000 tonn/år, og består av mange ulike arter. De største produsentene er Chile, USA, Japan og Canada. Japan er det klart største markedet for kråkebollegonader og må betegnes som et modent marked. Andre land kommer etter, blant annet øker omsetningen i Frankrike og i andre land i Europa. Intensiv yngelproduksjon er løst og repetert med suksess. Den biologiske verdikjeden beherskes på et nivå som gjør at produksjonen er under oppskalering. Kråkebolle-gonader er et eksklusivt nisjeprodukt i utvalgte markeder, spesielt i Asia. Det er behov for å etablere en distribusjon/logistikk som sikrer varens ferskhet bevares fra høsting til marked. Status innen distribusjon / logistikk er årsak til at oppdrett av kråkeboller er plassert i en mellomposisjon (3-4). Løsningene for å ivareta produktkvalitet fra høsting til marked er enda ikke på plass. 4.2 Økonomisk status For hver bedrift er det hentet regnskapstall fra 2006-2010 (fem år), for å få et godt bilde på den økonomiske utviklingen. Noen av selskapene har en kortere historikk; Sogn Aqua AS (2007), Sea Urchin Farm AS (2008) og Cleanfish AS (2010). Det er ikke lagt inn regnskapstall for Cleanfish AS som ble etablert i fjor høst. I sammenstillingen av regnskapstall er det skilt mellom fiskeoppdrett (torsk, kveite), skalldyroppdrett (hummer, kråkeboller) og skjelldyrking (kamskjell, østers). Det er kun ett kveiteselskap representert i tallene, og dette selskapet har ikke startet salg av første generasjon fisk enda. Detaljer pr selskap er presentert i bedriftsrapportene. Havlandet Marin Yngel AS inngår i konsernet Havlandet Havbruk AS. I kartleggingen er det kun Havlandet Marin Yngel AS sine tall som er gjengitt, ettersom konsernet har avviklet matfiskproduksjonen. INC Invest AS som eier konsernet, opplyser at samlede investeringer i torskeoppdrett er ca. kr 50 mill. og at akkumulert underskudd for konsernet er ca. kr 75 mill. (til sammenligning har Codfarmers ASA rapportert et samlet tap på ca. 500 mill.). For konsernet Norsk Marin Fisk AS er kun regnskapstall for Bremar AS (settefiskselskapet) inkludert i rapporten. Konsernets matfiskoppdrett er ikke med i utvalget. Presenterte tall på torsk gir derfor kun en pekepinn på økonomisk utvikling for torskeoppdrett på Vestlandet. De reelle tapene er betydelig større.
13 Driftsinntekter Salgsinntektene reflekterer produktsalget, som sammen med andre inntekter summerer seg til selskapenes samlede driftsinntekter. Det er kun torskeselskaper som er representert under salgsinntekter for fisk. Settefiskproduksjon av torsk har vært relativt stabil og som tallene viser har det gitt høye inntekter. Som ventet er salgsinntektene relatert til skjell og skalldyr lave. Når det gjelder andre inntekter fordeler det seg hovedsakelig på tilskudd og tjenester. Disse inntektene har en langt større betydning for resultatene innen skjelldyrking. Det skal gjøres oppmerksom på at det er særlig en bedrift som har store inntektsposter her, og der bedriften delvis står som søker på midler som for en del kanaliseres videre til samarbeidspartnere. Lønnsomhet Selskapene som jobber med oppdrett av fisk og bokfører endringer i beholdning/ biomasse. Ingen av skjellprodusentene bokfører biomassen i regnskapet. Det samme gjelder hummer. Som nevnt gir tallene for fisk kun en indikator på den økonomiske utviklingen. Basert på refererte 2010-tall i media for selskaper i torskeoppdrettsnæringen, er tapene redusert i 2010 slik som tall for selskaper i kartleggingen også indikerer. Driftsunderskudd i skjellnæringen er relativt lave. Det skyldes skala, lave kostnader og at aktørene har andre inntekter som dekker opp en del av driftsunderskuddet (FoU-midler, salg av tjenester, m. m). Selskapene innen skjell og skalldyr, jobber med å stabilisere yngelproduksjon og bygge opp biomasse av konsumprodukter. Ingen av aktørene har pr 2010 nådd en kommersiell skala som gir lønnsom drift. For torsk må det legges til at settefiskproduksjon har over flere år vært drevet i kommersiell skala og med lønnsomhet fram til krisen inntrådte. Den biologiske verdikjeden totalt sett har vært drevet i kommersiell skala, men de biologiske resultatene har vært varierende/ for dårlige til å gi lønnsomhet for verdikjeden totalt sett. Uten referanse til kartleggingen, så har selskaper innen torskeoppdrett foretatt store nedskrivninger av varelager de siste to år (verdsettelse av fiskebeholdningen). Det vil derfor ved realisasjon av fiskebeholdningen, kunne gi et uriktig positivt bilde av den økonomiske
14 utviklingen i selskapene. Det er et moment man bør ha med seg ved vurderingen av regnskaper for 2010 og 2011. Kveiteselskapet som er med i kartlagte bedrifter, har ikke fullført første generasjon matfisk i anlegget og har dermed kun kostnader i regnskapet pr 2010. Soliditet Oppdrett av fisk er kapitalintensivt, noe som reflekteres i nivåforskjellene på bokført egenkapital. Enkelte selskaper har eierlån/ ansvarlig kapital. Det er inkludert i egenkapitalberegningen. Utenom eierlån er det marginalt med annen lånefinansiering. Noe risikolån i IN. Ingen av selskapene har driftsfinansiering i bank mot risiko i selskapets aktiva/ omløpsmidler. Likviditet Høy andel egenkapitalfinansiering enten gjennom kapitalforhøyelser eller lån fra eierne, gir lite kortsiktig gjeld i selskapene. Alle selskapene har behov for finansiering / kapitaltilførsel i 2011. De fleste selskapene opplyser at de har stram likviditet og i perioder anstrengt likviditet som påvirker driften negativt. 4.3 Planer, kapitalbehov og finansiering Fokus i kartleggingen har vært perioden 2011-2013 (3 år). Rådgiver har ikke mottatt budsjett fra alle selskapene. Det er heller ikke slik at alle selskapene har budsjetter utover 2011. Det er derfor stor usikkerhet rundt tallene. Det er større sannsynlighet for at kapitalbehovet ligger over oppgitte nivåer enn under. For en del av bedriftene har det blant annet ikke kommet fram noe konkret om kapitalbehovet relatert til utviklingsbehov i perioden. Til tross for usikkerhet er det grunnlag for noen generelle betraktninger basert på besvarelsene. Totalt sett for bedriftene i kartleggingen er det identifisert et kapitalbehov rundt kr 80 mill. de nærmeste tre årene. Om man ser på de tre vestlandsfylkene samlet og inkluderer bedrifter innen marine arter som ikke er representert i kartleggingen, er det sannsynlig at kapitalbehovet er større enn kr 100 mill. de nærmeste tre årene. Alle bedriftene forventer at aksjonærer (eksisterende og nye) i det alt vesentlige må finansiere kapitalbehovet. Eiersiden i de bedriftene som er kartlagte er preget av at gründerne er med på eiersiden, men har blitt minoritetsaksjonærer ettersom selskapene har blitt kapitalisert.
15 Utvanning av gründeren før en bedrift har kommet på beina kan ha betydning for utviklingen videre, dersom motivasjonen påvirkes negativt. På den andre siden, er det å få med seg investorer en støtte til ideen gründeren søker å realisere, noe som kan gi et løft til motivasjon og innsatsvilje. Etabl. Antall Antall Eierandel Eierandel Selskap År Eiere Investor Investor Gründere Havlandet Havbruk 2000 1 1 100,0 % 100,0 % Norsk Marin Fisk 1995 OTC OTC > 50 % < 10 % Sogn Aqua 2007 9 1 24,5 % 59,3 % Cleanfish 2010 4 4 100,0 % 100,0 % Scalpro 1995 40 3 53,5 % 19,3 % Norskjell 1996 7 2 56,6 % 15,9 % Kvitsøy Edelskjell 2001 4 2 75,0 % 25,0 % Sea Urchin Farm 2008 24 3 47,1 % 35,3 % Norwegian Lobster Farm 2001 19 0 0,0 % 43,4 % Oversikten i tabellen, viser antall eiere totalt og antall kapitalsterke investorer og deres eierandel pr 1.1.2011. Norsk Marin Fisk AS er notert på OTC-listen. Norwegian Lobster Farm AS ble etablert i 2008, og er resultat av en fusjon-fisjon for å tilrettelegge selskapsstruktur for en emisjon. Bedriften startet i 2001. De fleste av selskapene har dermed eiere med god evne til å bidra til å få finansiert kapitalbehovet. Enkelte bedrifter er mer usikre på investeringsviljen. De fleste bedriftene har kapitaltilgang som en av sine viktigste utfordringer i 2011. Gründer(e) i selskapene er med på eiersiden, og har i tillegg ledende posisjoner i selskapene (unntatt Havlandet Havbruk og Cleanfish). De fleste bedriftene kalkulerer med ulike kilder av offentlige tilskudd i finansieringen, uten at det er presentert budsjetter for utviklingsprosjekter med tilhørende finansieringsplaner. Finansieringsgrad og avhengighet av offentlige finansieringskilder er ulik. SkatteFUNN, Regionkontor for Innovasjon Norge og Fylkeskommunene nevnes som de viktigste offentlige finansieringskildene. Sentrale virkemiddelordninger er vanskelig tilgjengelig (NFR, FHF, IN sentralt). Kun en av bedriftene har hatt delfinansiering av prosjekter fra EU-midler. Det er små forventninger til at bankene vil være en finansieringskilde for bedrifter innen marine arter de nærmeste tre årene. 5. Utfordringer - utviklingsbehov Gjennomgang av utviklingsbehov er basert på kartleggingsdata fra bedriftene, og vil være ufullstendig i forhold til å gi et mer helhetlig bilde for hver art slik som i Bakgrunnsdokument Nye Arter levert av Sintef Fiskeri & Havbruk (2006). De fleste utfordringene og problemstillingene som har kommet frem i kartleggingen er beskrevet i rapporten fra 2006. I denne kartleggingen er det selskapenes operasjonelle utfordringer og utviklingsbehov som er fokusert, innenfor et tidsperspektiv på tre år fram i tid (2011-2013) og med fokus på hva som må løses for å oppnå lønnsom drift. Kartleggingen har fokusert på hele verdikjeden; den biologiske verdikjeden, samt verdikjeden fra hav til marked. Det er ikke presentert oppdatert markedsstatistikk pr art slik som i bakgrunnsrapporten. En revisjon av markedsdata og vurdering av markedspotensial har ikke inngått i prosjektmandatet. Flatøsters har ikke vært fokusert i bedriftskartleggingen, slik at den arten er utelatt i gjennomgangen av utviklingsbehov.
16 5.1 Kveite Selskapet som er kartlagt kjøper liten yngel som produseres fram til matfisk i et egenutviklet landbasert lengdestrømsanlegg. Produksjonskonseptet er basert på dypvannsinntak av sjøvatn med stabil lav temperatur. Biomasse og tilvekst tilpasses den naturlige vannkildens temperatur og vannkvalitet i karet som oppnås gjennom lufting, oksygentilsetning og kardynamikk (strømforhold, selvrensing). Konseptet baseres på at lave investeringer skal kunne gjøre produksjon i liten skala lønnsom (tillatelse på 200 tonn). Utfordringer i produksjonen blir noe annerledes enn for de øvrige aktørene innen kveiteoppdrett som produserer matfisk i sjø. Selskapet nevner utfordringer som optimalisering av egenutviklet teknologi, og driftssikkerhet relatert til pumper og oksygenmetning. Stabilitet innen yngelproduksjon av kveite er ikke på plass, noe som gjør tilgang på yngel sårbar for selskapet. Dette er en potensiell flaskehals for selskapet, også sett i lys av eierstrukturen innen kveiteoppdrett. Innenfor yngel-/settefiskproduksjon av kveite, jobbes det fremdeles med en del av de utfordringene som er listet opp i Sintef-rapporten fra 2006. Også innen kveiteyngelproduksjon har vannbehandling/ vannkvalitet/ vannkjemi vært tema for utviklingstiltak de senere årene. Yngelproduksjon er enda ikke tilfredsstillende stabilisert (antall og kvalitet). 5.2 Torsk Vestlandsrådet opprettet i sept-09 en arbeidsgruppe ledet av Leiv Grønnevet (Sintef MRB), som skulle gå gjennom den vanskelige situasjonen for torskeoppdrett på Vestlandet. Rapporten redegjør i detalj for de sentrale problemstillinger som næringen har hatt, utfordringene de står ovenfor og forslag til tiltak. Her har Vestlandsprogrammet et godt beslutningsgrunnlag. Arbeidsgruppen mente at det viktigste tiltaket for å berge næringen var å sikre en videreføring av kommersielt orientert avlsarbeid, slik at all fremgang som er gjort ikke går tapt og næringen reelt sett blir lagt brakk. Arbeidsgruppen mente videre at markedet (torskeprisene) vil komme tilbake etter kollapsen i 2008-2009. For aktørene som er igjen i torskeoppdrettsnæringen er det avgjørende at det skjer og at næringen parallelt med dette får fram en matfiskproduksjon som er langt mer kostnadseffektiv enn tidligere. Lønnsomhet i matfiskproduksjonen er nøkkelfaktoren for om selskaper innen verdikjeden i torskeoppdrett har en framtid. Bedriftene som er kartlagt peker på følgende utviklingsområder for at torskeoppdrett skal bli lønnsomt: Videreføre og forbedre avlsprogrammer Stabilisere overlevelse og kvalitet i yngelproduksjonen (rask vekst, fravær av deformiteter). Utviklingsbehov i matfiskproduksjonen: o Raskere vekst (avlsmessig framgang, bedre fôr til fisk over 2 kilo). o Mer kunnskap om torskens behov for skjul (bunnfisk) og testing/utvikling av praktiske løsninger for bruk i merd. o Utvikling og testing av systemer / innretninger som kan redusere notbiting / rømmingsfare. o Materialteknologi; utvikling av materialer til nøter som er effektive mot gnag fra notbiting. o Redusert kjønnsmodning og dødelighet knyttet til kjønnsmodning.
17 Posisjonere produktet oppdrettstorsk som et kvalitetsprodukt for å hente merpris o Høy prisfallsrisiko ved økte volumer krever kostnadseffektiv matfiskproduksjon Havlandet Marin Yngel har definert et treårig utviklingsprogram fra 2010 2012 for å opprettholde drift og utviklingsarbeid på stamfisk, samt optimalisere faktorer kritisk for kvalitet og overlevelse i yngelproduksjonen (ernæring, vannkjemi/ vannkvalitet). De erfarer raskere vekst (avlsmessig framgang) både i settefisk- og matfiskproduksjonen på fiskegrupper med opphav fra Havlandetstammen. Målsetting med avlsarbeidet i regi av Havlandet Marin Yngel er å få fram yngel i 2012 som har vekstpotensial til å bli 3 kilo etter 12 måneder i sjø. Det vil bidra til å redusere produksjonstid i sjø og øke slaktevekt slik at hovedtyngden av leveransene kommer over 2 kilo sløyd. Det gir langt bedre salgspris. Kortere produksjonstid er viktig for å unngå to vintrer i sjø, og betydelige kostnader knyttet til tapt tilvekst og økt dødelighet i forbindelse med kjønnsmodning. Produksjonstiden har medført opp til to gytinger før slakting. Kjønnsmodning er en flaskehals for torskeoppdrett og ingen har så langt klart å kontrollere kjønnsmodning. I tillegg til økte fôrkostnader for å gjenvinne vekt og fôre kjønnsmoden fisk gjennom vintermånedene i påvente av neste vekstsesong, følger det også med økte kostnader på drift rundt håndtering av økt dødelighet, ensilasjekostnader, m.m. Grete Adoff i Torskenettverket bekrefter at det må jobbes fra mange kanter for å løfte produksjonsresultatene. Avl er ikke nok. Hun mener at de forbedringer som er oppnådd i hele den biologiske verdikjeden, kan bidra til at de beste oppnår lønnsom drift i 2011. Torsk er en bunnfisk og mangel på skjul kan være en stressfaktor som bidrar til aggressiv notbiting. Det er behov for å få mer kunnskap om torskens behov for skjul og finne løsninger (skyggelegging, mv.) som bidrar til mindre stress/ økt trivsel. Notbiting drar opp driftskostnader både relatert til dykkertjenester samt reparasjon og vedlikehold av nøter, som er betydelig sammenlignet med i lakseoppdrett. Innen settefiskproduksjonen rapporteres det ingen flaskehalser, men mer et løpende behov for å optimalisere driftsrutiner. 5.3 Leppefisk Utvikling av leppefiskoppdrett er i en tidlig fase. Det er utviklingsbehov i hele den biologiske verdikjeden, og en miks av fagdisipliner må være koblet inn i utviklingsarbeidet. I tillegg er praktisk erfaring fra yngelproduksjon av marine arter (som torsk) verdifullt i arbeidet med å omsette en art sine biologiske behov i naturen til løsninger under oppdrettsforhold i kommersiell skala. FHF har tildelt Sintef kr 30 mill. til utvikling av leppefisk. Prosjektkoordinator er Jørgen Borthen i Norsk Sjømatsenter. Samarbeidende FoU-miljøer er HI, NTNU og Nofima. Cleanfish har representanter i prosjekt- og styringsgruppen. Prosjektet går fra 2010 2013 (4 år). Prosjektet skal dekke sentrale flaskehalser gjennom hele produksjonen. Konkrete utfordringer Cleanfish fokuserer på i forhold til kunnskapsoppbygging er fiskehelse og smittefri stamfisk, ernæringsbehov i tidlig larvefase (viktig forutsetning for overlevelse og vekst) og utvikling av riktig vannkvalitet gjennom måling og praktisk erfaring (flow, næringssalter, larveaktivitet, m. m).
18 5.4 Kamskjell Kamskjelldyrking er konsentrert til Hordaland og Rogaland, og Scalpro AS er eneste landbaserte yngelklekkeri for østers og kamskjell i Norge. Kvitsøy Edelskjell og Norskjell baserer konsumskjelldyrking på yngel fra Scalpro. Konsumskjell produseres ved påvekstfase i hengekultur der yngel vokser til setteskjell som settes ut i bunnkultur. Produksjonssyklus er fem til seks år. Hver generasjon er basert på villfangede skjell (ingen avlsprogram). Kamskjellnæringen har flere utfordringer, og bedriftene peker på noen hovedutfordringer før bedriftene oppnår lønnsom drift: Kapital til å finansiere drift, oppbygging av biomasse og utviklingsprosjekter. Optimalisering av kritiske faktorer for stabil vannkvalitet (vannkjemi /mikroflora) for å forbedre overlevelse og kvalitet på yngelproduksjon i kommersiell skala. Overlevelse i yngelproduksjon er enda ikke stabilisert. Utvikle en kostnadseffektiv sesong-uavhengig produksjon av yngel, gjennom å ta i bruk resirkuleringsteknologi. Levering av større yngel for påvekst i hengekultur tidligere på sommeren, vil gi økt overlevelse i sjø. Optimalisering av teknologi i hengekultur og effektiv røkting i påvekstfasen. Optimalisering av produksjon i bunnkultur (predatorkontroll, tetthet i forhold til tilvekst, krav til gode produksjonsarealer) for å øke overlevelse og oppnå raskere vekst. Utvikle en rasjonell distribusjonskjede og god logistikk for omsetning av levende sjømat; konsept for kostnadseffektiv levende lagring og -transport av levende sjømat til markedene i samarbeid med andre produsenter av levende sjømat. Alternativt knytte seg til eksisterende distribusjons- og logistikksystem. Utvikle nisjeposisjon for dyrkede kamskjell i kvalitetssegmenter i utvalgte markeder. 5.5 Hummer Det har vært jobbet i to spor med utvikling av hummeroppdrett. Det ene sporet er basert på en intensiv yngelproduksjon i landbasert anlegg og utsett av hummeryngel på tildelte havbeitearealer i sjø. Norsk Hummer AS var klare med et yngelanlegg på Tjeldbergodden i 2008. De har mål om yngelutsett til havbeite og produksjon av porsjonshummer på land (www.norskhummer.no). Produksjonen baseres på kjølevann fra Tjeldbergodden Akva AS. Den andre modellen er basert på intensiv produksjon av porsjonshummer (250-300 gr) i landbasert anlegg. Bedriften som er kartlagt jobber med den intensive produksjonsmodellen og har lyktes med å utvikle en patentert oppdrettsteknologi tilpasset kommersiell produksjonsskala, og pr i dag har bedriften ingen konkurrenter globalt. Operasjonelle utfordringer som er løst de senere årene er utviklingen av et formulert fôr, automatisering av fôring, utviklet databaserte styringssystemer, vellykket bruk av resirkuleringsteknologi, og produktkvalitet er dokumentert/ testet i flere markeder med godt resultat. Den eneste flaskehals selskapet peker på for å oppnå lønnsom drift er kapitaltilgang, for å få startet bygging av nytt anlegg og produksjon i kommersiell skala. Videre er det flere optimaliseringsutfordringer som gjenstår: Optimalisere fôr/diett raskere vekst, ernæringsbehov under skallskifte
19 Etablere genbank for stamdyr. Starte utviklingen av avl/ systematisk seleksjon på utvalgte egenskaper for å oppnå avlsmessig framgang. Utvikle en rasjonell distribusjonskjede og god logistikk for omsetning av levende sjømat; konsept for kostnadseffektiv levende lagring og -transport av levende sjømat til markedene i samarbeid med andre produsenter av levende sjømat. Alternativt knytte seg til eksisterende distribusjons- og logistikksystem. Rapporten fra Sintef (2006) peker på en utfordring relatert til oppskalering; å definere dimensjonskriterier for resirkuleringssystemer ved å utvikle matematiske modeller for hvordan vannkvaliteten i resirkulasjonssystemer endres som funksjon av fôrmengde, biomasse, resirkuleringsgrad, resirkuleringsmengde, råvannsmengde, ekskresjon og temperatur. Resirkuleringsteknologi er ekstra sårbar i forhold til å få ubalanse i vannkvaliteten. Man opererer innenfor små marginer. Faktorer som i liten skala ikke gjør skade eller er til ulempe for hummeren, kan i stor skala bli kritisk fordi andre faktorers innvirkning gjør at systemet totalt sett kommer i ubalanse (konsentrasjoner av kjemiske forbindelser fra feces, partikkelinnhold i vann, behov for utlufting, osv.). 5.6 Kråkeboller Det er to bedrifter i Norge (Rogaland, Nordland/Troms) som jobber med utvikling av intensivt kråkebolleoppdrett. Oppdrettet skjer i landbaserte anlegg. Bedriften i Rogaland er kartlagt. Oppfôring av ville kråkeboller vil ikke bli berørt i denne gjennomgangen. Det er usikkert om det er noen miljøer som arbeider aktivt med dette konseptet lenger. Biologiske utfordringer som ble oppsummert i rapporten fra 2006 for intensivt oppdrett av kråkeboller er løst. Milepæler den kartlagte bedriften peker på i utviklingen de siste årene er: Gjennomført vellykket yngelproduksjon og vellykket produksjonssyklus som er repetert; akseptabel og stabil overlevelse i pelagisk larvefase (levendefôr) og stabil lav dødelighet etter tørrfortilvenning. Oppdrettsteknologi utviklet og som kan oppskaleres til kommersiell skala Produksjonsprotokoller/-rutiner etablert gjennom produksjonen Produktkvalitet gjennom positiv test i øvre restaurantsjiktet. Utfordringer selskapet peker på for å oppnå lønnsom drift er: Kapitaltilgang for finansiere investeringer, markedsutvikling og oppskalering av produksjon. Utvikle en rasjonell distribusjonskjede og god logistikk for omsetning av levende sjømat; konsept for kostnadseffektiv levende lagring og -transport av levende sjømat til markedene (teknologi, holdbarhet, overlevelse og kvalitet under transport, tillatelser fra myndigheter, mv.) i samarbeid med andre produsenter av levende sjømat. Alternativt knytte seg til eksisterende distribusjons- og logistikksystem. Markedsstrategi valg av riktig markedskanal, markedsføring og posisjonering av produktet overfor utvalgte kunder må utvikles. Produktkvalitet dokumentere stabil gonadekvalitet gjennom året (konsistens, farge, smak, sluttdiett og sulteregime for optimalisering av kvalitet) Raskere vekst - optimalisering av temperaturregime og systematisk seleksjon (avl).