NO EN Animal Science Start ditt veterinærstudium ved Nord universitet i Bodø og fortsett studiene ved University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia. Vi tilbyr en spennende fellesgrad i Animal Science som tilsvarer de tre første årene av veterinærstudiet. Det første halvannet året studerer du i Bodø. Deretter fortsetter du studiet i Slovakia. Studenter som fullfører sin bachelorgrad er garantert overgang til videre veterinærstudier ved UVMP, og fortsetter studiet sammen med klassen som de begynte studiet sammen med i Bodø. JOINT BACHELOR DEGREE IN ANIMAL SCIENCE Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø og Kosice, Slovakia Søknadsfrist 15.04.2017 IOANNIS VATSOS Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 17 E-post: ioannis.vatsos@nord.no TONE ROVE NILSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 72 16 E-post: tone.r.nilsen@nord.no YRKESMULIGHETER Med denne bachelorgraden oppnår du en grunnleggende biologisk utdannelse med veterinærmedisinsk vinkling. Fullfører du det seksårige veterinærstudiet, vil du kunne arbeide som veterinær på private dyreklinikker. Mange veterinærer... jobber også i Mattilsynet med forvaltning, matkontroll og dyrehelse, mens andre jobber med rådgivning og forebyggende helsearbeid. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i biologi og akvakultur ved Nord universitet (krever i tillegg 10 sp matematikk/statistikk) OPPTAKSKRAV Side 1 av 25
Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: Matematikk R1 eller S1+S2 og Kjemi 1 + 2. Side 2 av 25
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Kjemi og biofysikk KJ103F 10 SP Obligatoriske emner 90 Studiepoeng Økologi og biodiversitet BI133F 10 SP Akvakultur AK122F 10 SP Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Vår 2018 Zoofysiologi BI105F 10 SP Genetikk og evolusjon BI122F 10 SP Biokjemi og cellebiologi BI132F 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Mikrobiologi BI217F 10 SP Histologi og embryologi BI231F 10 SP Molekylær cellebiologi BI210F 10 SP Side 3 av 25
Studieplan KOSTNADER Det kan påregnes kostnader inntil kr. 1000,- i feltarbeid ved Nord universitet. I tillegg betales semesteravgift hvert semester. For de tre siste semestrene av bachelorgraden (4.-6. semester) som tas ved UVMP, Kosice, må du betale skolepenger. Studenter på dette studiet betaler en lavere skolepengesats på bachelorstudiet enn øvrige studenter ved UVMP; 2.750 euro per semester. For de resterende tre årene av veterinærstudiet (Doctor of Veterinary Medicine, 7.-12. semester) betaler du 3.750 euro per semester. Lånekassen gir lån og stipend for å finansiere skolepengene og studieoppholdet i utlandet. VIDERE UTDANNING Studiet kvalifiserer for følgende studier: - Doctor of Veterinary Medicine ved UVMP, Slovakia - Master i biologi og akvakultur ved Nord universitet (krever i tillegg 10 sp matematikk/statistikk) OPPTAKSKRAV Opptakskrav er generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav i realfag: Matematikk R1 eller S1+S2 og Kjemi 1 + 2. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformer er skoleeksamener, mappeevaluering, praktisk og muntlig eksaminering. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer YRKESMULIGHETER Med denne bachelorgraden oppnår du en grunnleggende biologisk utdannelse med veterinærmedisinsk vinkling. Fullfører du det seksårige veterinærstudiet, vil du kunne arbeide som veterinær på private dyreklinikker. Mange veterinærer jobber også i Mattilsynet med forvaltning, matkontroll og dyrehelse, mens andre jobber med rådgivning og forebyggende helsearbeid. Side 4 av 25
AVSLUTTENDE EKSAMEN Studiet avsluttes med en bacheloroppgave ved UVMP. Bacheloroppgaven kan etter avtale skrives med veiledere fra Nord universitet. BESKRIVELSE AV STUDIET Nord universitet tilbyr som eneste universitet å starte veterinærstudiene i Norge, for deretter å avslutte i utlandet. Dermed får du starte studiene i det norske utdanningssystemet, for så å få et spennende utenlandsopphold. Alle seks årene studerer du sammen med den samme klassen som du startet med i Bodø. Joint Bachelor Degree in Animal Science omfatter første del av veterinærstudiet, og gir deg en grunnleggende biologisk utdanning. De tre første semestrene tar du ved Nord universitet, og omfatter emner i basale biologiske tema som cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi og økologi. Deretter fortsetter studiet ved vår partnerinstitusjon University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Kosice, Slovakia hvor du gjennomfører de tre siste semestrene. Her får du blant annet en innføring i veterinærmedisin. Studenter som fullfører sin bachelorgrad er garantert studieplass på det treårige EU-godkjente veterinærstudiet "Doctor of Veterinary Medicine" ved University of Medicine and Pharmacy. For en nærmere beskrivelse av studiet, se programoversikt samt egen beskrivelse av emnene ved UVMP i artikkelen nederst på siden (Informasjon om Joint bachelor in animal science). LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten: Har bred kunnskap om struktur og fysiologi av husdyr. Har kunnskap om grunnleggende prinsippene i patogenesen, diagnostisering og behandling av de vanligste sykdommer hos husdyr. Kjenner til forskning og utviklingsarbeid innen husdyrfag. Har kunnskap om den historiske utviklingen, tradisjoner og samfunnsmessig relevans av husdyrhold og veterinærmedisin. Kan oppdatere sin egen kunnskap i omsorg, helse og velferd hos husdyr. Ferdigheter Kandidaten: Kan anvende riktige rutinemessige diagnostiske metoder og verktøy som brukes i veterinærmedisin. Kan anvende de riktige metodene og teknikkene som brukes i husdyrholdet. Kan reflektere over egne prestasjon og resultater av hendelser og gjøre endringer i sin praksis under veiledning. Kan effektivt samle og kritisk analysere ulike informasjonskilder og erkjenner ulike former for bias, og bruke den til å løse faglige problemer. Har kunnskap om de riktige verktøyene og teknikkene for å kommunisere effektivt med andre med lignende bakgrunn. Generell kompetanse Kandidaten: Kjenner og forstår deres juridiske og etiske ansvar i forhold til velferd for husdyr og folkehelse. Kan adressere og løse faglige problemstillinger innen husdyrfag, både individuelt og som et medlem av et team. Kan kommunisere teorier og meninger, både muntlig og skriftlig, på en måte som fremmer utvikling av god praksis. Kjenner til anvendelsen av den vitenskapelige metoden i veterinærmedisin. UTENLANDSOPPHOLD Ettersom dette er en fellesgrad med UVMP i Slovakia, er utenlandsopphold hos vårt samarbeidsuniversitet en obligatorisk del av graden. Utenlandshopphold starter etter vellykket gjennomføring av de første tre semester hos oss. Side 5 av 25
Emnebeskrivelser (9) Kjemi og biofysikk KJ103F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende biofysikk, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator. KJEMI OG BIOFYSIKK KJ103F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), salter og molekyler i uorganisk og organisk kjemi, inkludert de viktigste biokjemiske stoffklasser regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi modellering av transportprosesser inkludert blodsirkulasjon og respirasjon ikke-ioniserende og ioniserende stråling og deres interaksjon med biologiske systemer Ferdigheter Studenten kan beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid forstå fysiske prinsipper av eksperimentelle metoder med fokus på bildediagnostikk Generell kompetanse Studenten forstår at kjemi er et vidtomfattende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser biofysikk gir forklaring på fysiske fenomener i biologiske systemer FORKUNNSKAPSKRAV Kjemi 1+2 eller tilsvarende fra videregående skole. KJ105F Laboratoriesikkerhet må være bestått innen labarbeidet starter. Emnet KJ105F Laboratoriesikkerhet holdes i starten av semesteret. Side 6 av 25
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt (kjemi). Nettbasert (biofysikk). LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Kjemidelen: Forelesninger kombinert med oppgaveløsning, laboratorieøvelser og obligatoriske teoriøvinger. Biofysikkdelen: Gjennomføres av vårt samarbeidsuniversitet i Slovakia. Undervisningen vil foregå på nett. Obligatoriske tester. OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. Sikkerhetskurset er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. PENSUM Kjemi: Chemistry, 3rd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton 2016. (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Principles of environmental chemistry, 3rd edition, Jones & Bartlett Learning, Burlington 2014. (James Girard) Periodensystem der Elemente, 5. Auflage, Wiley-VCH Verlag, Weinheim 2012. (E. Fluck, K. G. Heumann und G. Schulz) Til bruk på skriftlig eksamen. Molekylbyggesett anbefales Biofysikk: Biophysics for Veterinary Medicine, UVM, Kosice, 2007. (Jana Stanicová) Chemistry, 2nd edition, John Wiley & Sons Australia, Milton 2012, kapittel 4 og 27. (Allan Blackman, Steven Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocherino, Uta Wille, James Brady, Fred Senese, William Brown, Thomas Poon,John Olmsted and Gregory Williams) Støttelitteratur: Biophysics. An Introduction. 2002. ISBN 0-471-48538-1. (Rodney M. J. Cotterill) Alternativ lærebok: Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, 2011. eller Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, 2011. Side 7 av 25
Økologi og biodiversitet BI133F Dette kurset vil gi studenten kunnskap om grunnleggende økologi og biodiversitet, inkludert økologiske prosesser, økologiske konsekvenser av global oppvarming, fylogeni, zoologi og systematikk. Temaer: Introduksjon til økologi. Biosfæren og økosystemene. Populasjoner og samfunnsøkologi. Bevaringsbiologi. Fylogenetikk. Systematikk. Fylogeni. Biodiversitet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ØKOLOGI OG BIODIVERSITET BI133F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 74 97 E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om og forståelse for: sentrale økologiske prosesser samspillet mellom organismer og deres miljø sentrale miljømessige og økologiske utfordringer i vår tid viktige dyregrupper innenfor lavere og høyere ordens systematikk de sentrale livsformenes økologiske rolle og det evolusjonære slektskapet mellom dem Ferdigheter Studenten skal være i stand til å: anvende et vidt spekter av grunnleggende metoder til bruk innen forskning på økologi og biodiversitet Generell kompetanse Studenten bør: ha utviklet en forståelse for hvilke rammer man opererer innenfor når det gjelder dagens forskning innen økologi og biodiversitet kunne demonstrere en bevissthet for menneskets samspill med naturlige populasjoner og økosystem, slik som endringer i habitat, forurensning, utnytting og bevaring. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt undervisning. Side 8 av 25
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, datalab (hjemme). PENSUM Campbell, N.A. & Reece, J.B. Biology, Pearson, San Francisco (9 utg.), s. 1146-1267, 536-735 Side 9 av 25
Akvakultur AK122F Emnet fokuserer hovedsaklig på typiske fiskearter fra nordatlanteren og Norge, spesielt laks, kveite, torsk og leppefisk. Status og utfordringer ved akvakulturnæringen i ulike deler av verden vil også være en del av emnet. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAKULTUR AK122F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for Joint Bachelor Degree in Animal Science Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk SYLVIE LOUISE BOLLA Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 51 E-post: sylvie.bolla@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Når emnet er gjennomført skal studenten: Kunnskap: Studenten skal Kunne vise kunnskap om de generelle prinsippene vedrørende oppdrett av laks, kveite, torsk og leppefisk. Ha oversikt over akvakulturindustriens historie, organisasjon, lovgivning, produksjonsvolum og utfordringer knyttet til artene laks, kveite, torsk og leppefisk. Ha innsikt i velferdsaspektet i akvakulturproduksjon, bærekraft og hovedfaktorene som påvirker sjømatkvalitet. Ferdigheter: Studenten skal være i stand til å forklare prinsippene som brukes i oppdrett for den enkelte art; fra egg til høsting. Generell kompetanse: Studenten skal være i stand til å diskutere ulike utfordringer i havbruksnæringen, slik som velferd og bærekraft. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt. Side 10 av 25
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, lab-arbeid, ekskursjoner, presentasjoner. PENSUM Undervisningsmateriale lastes opp i Fronter. Side 11 av 25
Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 25
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. Side 13 av 25
Zoofysiologi BI105F Emnet inneholder følgende tema: Respirasjon og sirkulasjon, metabolisme og temperaturregulering, osmoregulering og ekskresjon, bevegelse, integrasjon og kontroll hos invertebrater og vertebrater tilpasset sitt miljø. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. ZOOFYSIOLOGI BI105F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk CHRIS ANDRÉ JOHNSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 76 72 E-post: chris.a.johnsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: Kunnskap: utvikle grunnleggende kunnskap om de ulike dyregruppers oppbygning og funksjon kunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungerer kunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer Ferdigheter Studenten skal: kunne forklare hvordan ulike dyregrupper er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljø kunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelse. kunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer Generell kompetanse Studenten skal: få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 14 av 25
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og gruppearbeid: totalt 58 timer. Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser á 3 timer PENSUM Richard W. Hill, Michigan State University; Gordon A. Wyse, University Massachusett, Amherst; Margaret Anderson, Smith College. Animal Physiology (2012, 3rd Edition, Number of Pages 799, Illustrations 671) Side 15 av 25
Biokjemi og cellebiologi BI132F Biokjemi: Biologiske makromolekylers struktur, respirasjon, fermentering og hovedtrekk i fotosyntese. Cellebiologi: Cellers membraner og intracellulære strukturer (organeller), dannelse av organeller sett med evolusjonsbriller, om cellen som den minste levende enhet, mitose, meiose og cellesyklus, signalveier. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. BIOKJEMI OG CELLEBIOLOGI BI132F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor Degree in Animal Science Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk TESHOME TILAHUN BIZUAYEHU Emneansvarlig Forsker Tlf: +47 75 51 74 33 E-post: teshome.tilahunbizuayehu@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon ha kunnskap om grunnleggende biokjemi, med hovedvekt på respirasjon og biologiske makromolekyler ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende cellebiologiske og biokjemiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer. Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter Kunne bruke sentral cellebiologiske og biokjemiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 16 av 25
UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser 4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker 3 x ca 4 timer labøvelser PENSUM Campbell, NA & Reece, JB. 2011. Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN:0321739752/9780321739759. Kap.1 (s.48-57, s59-60, s59-60 ), kap. 2-10, kap. 11 (s 261-266; 269-276, generelle trekk), kap 12-13, kap. 16, kap. 17 (s. 389-410), kap. 25 (s. 590-593), kap. 27-28 (som referanse litteratur til lab), kap 46 (s. 1080-1087). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN 0-8153-3481-1 Throndsen, J. & Eikrem, W.: Marine mikroalger i farger Side 17 av 25
Mikrobiologi BI217F Generell mikrobiologi: Introduksjon til mikrobiologi, hovedgrupper av mikroorganismer, metabolistk diversitet, mikrobiell vekst og kultur, elementer av mikrobiell genetikk, mikrobielle mekanismer for smitte, elementer av immunologi, diagnostisk mikrobiologi, enerig nyttig mikrober. Spesifikk mikrobiologi: Hovedgruppene av mikrober av medisinsk interesse med vekt på virulens faktorer og patogenitet mekanismer. Grunnleggende laboratoriemetoder for deres isolering og identifikasjon er presentert. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MIKROBIOLOGI BI217F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i biologi Joint Bachelor degree in animal science Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 17 E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 25
LÆRINGSUTBYTTE Når emnet er fullført skal studenten ha: Kunnskap Studenten skal: ha oversikt over den historiske utviklingen av faget mikrobiologi som funksjon av den teknologiske utviklingen og økte kunnskapen innen cellebiologien kunne redegjøre for metabolsk og strukturell diversitet hos eukaryote og prokaryote mikroorganismer og den økologiske og anvendte betydningen dette har har grunnleggende kjennskap til dagens metoder for isolering og identifisering av de forskjellige grupper av mikroorganismer forstå de grunnleggende begrepene for infeksjoner og sykdommer hos mennesker og dyr lære virulens faktorer som de ulike mikrobielle patogener bruker for å invadere og spre innenfor sine verter, samt forsvar som vertene benytter. Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre rutinemessige arbeidsprosedyrer på et mikrobiologisk laboratorium innenfor sikre rammer kunne studere bakterier fra både renkulturer og miljøprøver ved bruk av oljeimmersjon og fargeteknikker kunne utføre anriking og diagnostisering av bakterier ut fra økologiske og biokjemiske kriterier Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå mikroorganismer som: Studenten skal: kunne forstå mikroorganismer som smittestoffer kunne forstå mikroorganismer som fremtidige industrielle elementer og verktøy FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning Side 19 av 25
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger (48 timer) Laboratorieøvelser (24 timer) og rapporter. Sammensatt vurdering består av skriftlig eksamen, obligatorisk arbeid og mappevurdering. Alle komponenter må være bestått for å bestå emnet som helhet. 1. Skriftlig eksamen 4 timer. Teller 60% av karakteren. Bokstavkarakterer fra A-F. 2. Obligatorsk arbeid. Må bestås, men teller 0% av karakteren. Det forventes at studentene forbereder en kort litteraturanmeldelse på et valgfritt tema og presentere det muntlig ved kursets slutt. 3. Mappeevaluering, bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av karakteren. Mappen består av: 5 laboratorierapporter 2 multiple choice Studenten må bestå enten a) 2 multiple choice og minimum 3 lab-raporter eller b) 1 multiple choice og minimum 4 lab-rapporter. Studenten får grunnleggende kunnskaper om mikroorganismenes store metabolske mangfold, deres sentrale rolle i kretsløpet av næringsstoffer i naturen, hygieniske betydning, patogenese og teknisk / industrielle rolle. I laboratoriekurset lærer studenten klassisk bakteriologisk laboratorieteknikk. Laboratoriekurset inneholder generelle øvelser i metoder og teknikker for å arbeide med mikroorganismer. Det foretas kultur, fargeteknikker og identifisering av mikroorganismer. Miljøprøver fra jord og vann anvendes i de ulike protokoller. PENSUM Bauman R.W. Microbiology with Diseases and Taxonomy 4TH Edition. Pearson James Cappuccino & Natalie Sherman 2013. MICROBIOLOGY A LABORATORY MANUAL (10th edition) Benjamin Cummings. ISBN- 10: 032184022 a compendium for the laboratory course. The reading list is subject to amendments at semester start. Side 20 av 25
Histologi og embryologi BI231F Generell histologi : Struktur og organisering av grunnleggende vevtyper; Epitel-, binde- og muskelvev. Spesiell histologi : Struktur og organisering av; Integument, fordøyelsessystemet, immunsystemet, urinsystemet, reproduksjonssystemet og sirkulasjonssystemet. Embryologi: Spermiogenese, oogenese, befruktning, blastogenese, implantering, placenta og organogenese. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. HISTOLOGI OG EMBRYOLOGI BI231F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Joint bachelor i animal science Valgemne: Bachelor i biologi Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IOANNIS VATSOS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 74 17 E-post: ioannis.vatsos@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Ved vellykket gjennomføring av kurset skal studenten kunne følgende: Kunnskap Studenten skal kunne: forstå ulike metoder for vevspreparering og -undersøkelser forstå og beskrive strukturen i normale animalske vev og organsystemer forstå de viktigste hendelsene i normal embryologiske utvikling Ferdigheter Studenten skal kunne: håndtere histologiske snitt og undersøke dem ved hjelp av lysmikroskop identifisere og beskrive de strukturelle egenskapene til de fire grunnleggende vevstypene identifisere, differensiere og beskrive grunnleggende histologisk struktur i alle organer og systemer identifisere ulike blodlegemer i blodutstrykk Generell kompetanse Studenten skal kunne: få en forståelse av sammenhengen mellom struktur og funksjon utvikle ferdigheter for visuell identifisering av histologiske strukturer FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 21 av 25
UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger/seminarer, totalt 46 timer Laboratorieøvelser og mikroskopistudier, totalt 24 timer. Praktiske øvelser: Studie av vevssnitt av ulike vev og organer. 1. Skriftlig eksamen (4 timer) Bokstavkarakterer A-F. Teller 60% av endelig karakter. 2. Mappeevaluering. Bokstavkarakterer A-F. Teller 40% av endelig karakter. Består av 2 multiple choice og 8 lab-rapporter. Studenter må består 9 av de 10 komponentene, hvorav en må være embryology lab-rapport, for å bestå mappen som helhet. PENSUM Jo Ann Eurell and Brian L. Frappier. Dellamann s Textbook of Veterinary Histology. Blackwell Publishing McGeady T. A., Quinn P. J., FitzPatrick E. S. Veterinary Embryology. Blackwell Publishing, Oxford, UK, 2006. Side 22 av 25
Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 78 67 E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2018 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Generell kompetanse Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Emnet er primært forbeholdt studenter som har emnet i studieplanen. Side 23 av 25
UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN 9780815344643 (paperback) or 9780815344322 (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p 117-138 & 146-148 &153-169 Chapter 4 DNA: figure 4-5 p 182-216 Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p813-861 (+ figure 15-55),863-865, 876 (bottom-876 + figure 15-65 Chapter 17 pages 963-968, 1010-1018 Chapter 18 pages 1021-1026, 1029 (mid)-1032 Chapter 20 1091-1106, 1115-116, 1119 (bottom)-1120, 1127-1132 Chapter 24 Proteomics and PCR. Side 24 av 25
Side 25 av 25