Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015



Like dokumenter
Kakerlakker allergi og smittespredning

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker (Dictyoptera)

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Smittevernseminar 3. mars 2010

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Gnagere nyheter, biologi og forskning

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Verdt å vite om prikktest

ABS Skadedyrkontroll AS

Revens dvergbendelmark

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Naturfag for ungdomstrinnet

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Veggdyr - på fremmars i Norge

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Smittemåter og smittespredning

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Allergi og Hyposensibilisering

Kjemiske bekjempelsesmidler - rodenticider

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

De vanligste barnesykdommene

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

10 BIOLOGISKE FAKTORER

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

10/11/2013 ALLERGISKE HUDLIDELSER HOS BOXER ALLERGISKE HUDLIDELSER HVA ER DET? Hva er det? Hvorfor får noen boxere dette? Hvordan stilles diagnosen?

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

SVARTROTTE (Rattus rattus)

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

- Kunnskap viktig for effektiv kontroll. - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI. Bekjempningserfaring, også viktig bidragsyter

Sporbarhet og merking

Insekter og inneklima

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Skadedyr i boligselskaper

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Husmus (Mus musculus)

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Elementærmikrobiologi

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Skjeggkreforskning og bekjempningsstrategier

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Helsefremmende arbeid

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

BRUNROTTE (Rattus norvegicus)

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll skadedyr@fhi.no

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Transkript:

Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015

Feromoner og luktkjemikalier

Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende på begge kjønn og alle stadier Holder dyrene samlet (arrestant) Allelokjemikalier Tiltrekkende på begge kjønn og alle stadier

Effekter av kjønnsferomoner på hanner

Luktkjemikalier

Livssyklus

Effekt av temperatur på nymfeutvikling 30 C 33-40 dager på å gjennomgå alle nymfestadier 25 C 50-60 dager 20 C 150 dager 15 C svært få nymfer utviklet seg

Eksponentiell populasjonsvekst

Virker insektgifter på kakerlakker?

Fysiologisk resistens

Fysiologisk resistens En arvelig forandring i følsomheten for pesticider i en populasjon som gjør at produktet ikke virker selv om det er brukt i henhold til etiketten. Tysk kakerlakk har rask livssyklus med mange avkom Flere mutasjoner Rask utvikling av motstandsdyktige populasjoner Tysk kakerlakk har utviklet resistens mot mange av de insekticidene som brukes

Atferdsmessig resistens

Atferdsmessig resistens Åtevegring Unnvikelse av feller Unnvikelse av gift

Åtevegring Primær åtevegring Sekundær åtevegring

Åtevegring hos tysk kakerlakk Åtevegring mot gelåter Glukose (sukker) i åta var hovedårsaken Spesielt på steder der sanitasjon ikke er utført og store mengder åte er brukt Åtevegringen er ikke mot de aktive stoffene Bytte mellom forskjellige åtetyper med forskjellige aktive stoffer hjelper ikke hvis åtene inneholder glukose

Åtevegring https://www.youtube.com/watch?v=ojuonj 8JuZA

Åtevegring hos tysk kakerlakk Man antar at kakerlakkene også vil utvikle åtevegring mot andre stoff enn sukker Viktig med integrert skadedyrkontroll for å løse kakerlakkproblemer Ikke sats ensidig på åte Fjerning av mat og vann Bruk av limfeller, flytende sprøytemidler, kulde, varme, tørkepulver, støvsuging osv

Støvsuging er viktig!

Kakerlakker og allergi 1964 Hudtester viser reaksjon på kakerlakker Kakerlakker er en viktig kilde til allergener innendørs 1979 Sammenheng mellom kakerlakkallergi og astma

Hvor kommer allergenene fra? Allergenene er proteiner fra: Døde kakerlakker Hudrester Eggkapsler Spytt Sekreter Avføring Mennesker eksponeres ved: Hudkontakt Pusting Matinntak

Sensitivisering og allergi Sensitivisering Man utsettes for et allergen, som man reagerer immunologisk på, slik at en senere eksponering for allergenet gir en kraftigere respons Resultatet av en sensitiviseringsprosess er allergi Allergi Hypersensitivitet En sykdomsliknende reaksjon som følge av overfølsomhet overfor allergener f.eks. vepsestikk som kan være dødelig for enkelte

Symptomer på kakerlakkallergi Kløende utslett på huden Kløe i nese/hals Rennende øyne Astmaanfall Anafylaksi Akutt sykdom forårsaket av antigen-antistoff reaksjoner Pusteproblemer, lavt blodtrykk, anafylaktisk sjokk som kan være livstruende

Utbredelse av kakerlakkallergi USA 17 til 40 % viser kakerlakkallergi Høy grad av eksponering for allergener Sterkt knyttet til sosioøkonomiske faktorer Stor betydning for sykdomsutvikling og dødelighet for astmatikere Allergener fra kakerlakker har større sykdomsfremkallende effekt på astma enn allergener fra husstøvmidd, katt og hund

Hva skal dere bekjempere gjøre? Grundig vask og støvsuging før bekjempelsen Fjerning av matkilder med påfølgende økt success med forgiftet åte Økt effekt av sprøytemidler Fjerning av mange døde og levende kakerlakker Mengden av allergener reduseres Utryddelse av alle kakerlakkene Nulltoleranse i Norge Grundig vask og renhold etter bekjempelsen Ikke la døde kakerlakker ligge igjen Skadedyrbekjempere bør beskytte seg mot allergener

Kakerlakker som smittespredere

Vektorer Kakerlakker kan være vektorer og gjøre mennesker syke Vektorer overfører sykdom fra vert til vert eller fra et område til et annet De sykdomsfremkallende organismene kan være virus, bakterier, sopp og parasitter

Mekanisk overføring av sykdom Overføringen av sykdom kan være mekanisk Det vil si at det er forurensning av sykdomsfremkallende organismer utenpå kakerlakken Gjelder veldig mange insekter som går/flyr fra skitne områder til rene områder med matproduksjon

Biologisk overføring av sykdom Overføringen kan være biologisk De sykdomsfremkallende organismene opptas inne i kakerlakken (mellomverten) hvor de kan overleve, eventuelt formere seg eller gjennomgå en utvikling til et stadium som kan smitte neste vert eller neste område. Kan medføre atferdsendringer hos kakerlakken (mellomverten)

Atferd hos kakerlakker som fremmer smitte Er altetende (spiser også avføring) Spytter ut fordøyelsesvæske og legger fra seg ekskrementer når den spiser Kakerlakker oppholder seg ofte i skitne områder (for eksempel sluk, søppelkasser, kloakk, toaletter osv) Vandrer om natten, og kan klatre opp loddrette glatte flater Er små og kommer til nesten over alt Forurenser rene områder og mat med sykdomsfremkallende organismer Kan ha nærkontakt med munn og øyne på sovende personer

Eksempler på virussykdommer Poliomyelittvirus er funnet i kakerlakker Påstått sammenheng mellom kakerlakker i kloakken og hepatitt hos pasienter i California

Eksempler på bakteriesykdommer Shigella dysenteriae - bakteriell dysenteri 15 tilfeller i Nord-Irland i starten på 1980-tallet Helicobacter pylori - bakterie som gir magesår I laboratorieforsøk overførte kakerlakker denne bakterien gjennom ekskrementene Salmonella Belgisk sykehus med diaréepidemi med Salmonella typhimurium pga tysk kakerlakk Multiresistente bakterier Over 95 % av kakerlakker samlet inn fra sykehus og privathus i Tripoli (Libya) hadde multiresistente bakterier

Eksempler på parasittsykdommer Kakerlakker er mellomverter for ulike rundmark (nematoder) og bendelmark (cestoder) Eksempelvis har rottebendelmarken Hymenolepis diminuta insekter som mellomvert Mennesker kan bli infisert ved å spise infiserte insekter Cryptosporidium sp. Sannsynlig smittemåte i ett tilfelle var gjennom jord kontaminert med ekskrementer fra infisert kakerlakk

Smitteoverføring i Norge? Mest sannsynlig med bakterier som kan forårsake diaré Spesielt Salmonella, E. coli og Campylobacter Vi vet ikke hvor kakerlakkene i Norge kommer fra! Er de nylig kommet til Norge? Hva har de med seg av ulumskheter på kroppen og inni magen?

Psykiske effekter?