Saknr. 09/3651-6 Ark.nr. L12 Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam HAMAR KOMMUNE - REGULERINGSPLANER - NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet avgir samlet uttalelse for følgende tre forslag til områdereguleringsplaner: - Områderegulering for Hamar kollektivknutepunkt, plan ID 069000 - Områderegulering for Godsområdet, jernbaneverkstedet og Espern bru, Plan ID 069200 - Områderegulering for Espern, Plan ID 064300 Det fremmes innsigelse til Plan ID 064300, med begrunnelse at planområdet ikke omfatter adkomst til områdene, og heller ikke har planavklart adkomst utenfor planområdet. Det fremmes innsigelse til høydebestemmelser i Plan ID 069200, reguleringsbestemmelser pkt. 3, Områder for bygninger og anlegg. Fylkesrådet har for øvrig også følgende merknader til planforslagene: - Det er uheldig at kommunedeplan for Strandsonen legges til grunn for nytt planarbeid på området, da forutsetningene i planen er endret siden vedtaket i 2003. - Planforslagene ivaretar ikke jernbaneverkets behov for arealer i forbindelse med fremtidig togdrift, eller i forbindelse med sikkerhetssoner omkring sporene. - I bestemmelsene om dokumentasjonskrav mangler det krav om snitt e.l. som viser ny bebyggelse sammen med eksisterende bebyggelse i tilgrensende byområder. - Det er bare vist ett alternativ til adkomst til ny bydel i strandsonen. Dette rer uheldig, da det viste alternativ kommer i konflikt med viktige hensyn omkring jernbanedrift og verneverdier. Områdeplan for Hamar kollektivknutepunkt - Område FKT/P: det er uklarhet mellom plankart og reguleringsbestemmelser når det gjelder angivelse av tillatt byggehøyde.
- Det er positivt at det tilrettelegges for undergang under jernbanesporene. Dette vil forenkle tilgangen til strandsonen betraktelig. - Pkt. 4.2 Sentrumsfunksjoner: Høyhus tillates på stranda foran byen (område S1), til tross for at utredning fra Hamar kommune, som skal føre fram til en politikk for høyhus og signalbygg ennå ikke foreligger. Områdeplan for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru -Fylkesrtådet stiller seg bak Riksantikvarens kulturminnefaglige uttalelse til planforslaget. - Det er uheldig at planforslaget er i konflikt med jernbanens behov for areal til jernbanespor og til sikkerhetssoner langs sporene. - Det er ikke samsvar mellom intensjonen i reguleringsbestemmelse 1.1 Eksistertende virksomheter og planutformingen, da spor til travers, en viktig forutsetning for drift hos Mitrans spesialverksted, er fjernet fra planen. Områdeplan for Espern - Det er uklart på plankartet hvordan trafikken er tenkt ledet inn på Espernområdet. - Fylkesrådet mener fortsatt at adkomst til Espern best ville ha vært løst med bru eller kulvert fra rundkjøringen sør for Vikingskipet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Forslag til områderegulering for Hamar kollektivknutepunkt: Plankart og reguleringsbestemmelser. - Forslag til områderegulering for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru: Plankart og reguleringsbestemmelser. - Forslag til områderegulering for Espern : Plankart og bestemmelser. - Riksantikvarens uttalelse til områderegulering for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru. Utrykte vedlegg: - Forslag til områderegulering for Hamar kollektivknutepunkt: Planbeskrivelse - Forslag til områderegulering for Espern : Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Felles konsekvensutredning for forslag til områdereguleringsplaner for Godsområdet, - Jernbaneverkstedet og Espern bru og for Hamar kollektivknutepunkt. - Uttalelse ved oppstart av planarbeider for Ringgatas forlengelse - Fylkesrådets uttalelse til kommuneplanens arealdel - Fylkesrådets uttalelse, reguleringsplan med konsekvensutredning for Espern, 11.02.2008 - Brev fra Jernbaneverket til Hamar kommune, uttalelse til kommuneplanens arealdel Hamar, 27.08.2011
Svein Borkhus fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: HAMAR KOMMUNE REGULERINGSPLANER NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11
S A K S U T R E D N I N G: HAMAR KOMMUNE - REGULERINGSPLANER - NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE Innledning I forbindelse med planlegging av ny bydel i Hamar strandsone er tre områdereguleringsplaner lagt ut til offentlig ettersyn, med uttalefrist 27. august. Etter avtale med Hamar kommune gis det administrativ uttalelse innen 27. august, før vedtak i fylkesrådet fattes 5. september. Utredning Felles for de tre planområdene Hamar kommune har ved utsendelse av 09.06.2011 og 22.06.2011 lagt forslag til områdereguleringsplan for følgende tre områder i en del av strandsonen ut til offentlig ettersyn i perioden 12. juni til 27. august: - Hamar kollektivknutepunkt - Godsområdet, Jernbaneverkstedet, Espern bru - Hamar kollektivknutepunkt Planene griper inn i hverandre bl.a. når det gjelder problemstillinger omkring jernbane, adkomst og lokalisering av- og utnyttelse i byggeområdene. Fylkesrådets utredning og drøfting gjøres derfor samlet for de tre foreliggende områdeplanene. Innholdsmessig gjøres en inndeling i samsvar med kommunens oppdeling av området i tre uavhengige planer. Felles problemstillinger for de tre planområdene omtales først både i utredningen og Fylkesrådets drøfting. Planene fremmes med bakgrunn i Kommunedelplan for Strandsonen vedtatt i 2003. Jernbanen er vist med fem spor gjennom området. Kjøreadkomst til ny bydel er vist med bru over jernbanen fra ny rundkjøring i krysset mellom Stangevegen og Brugata. Alternativ adkomstløsning lenger sør, som er utredet, er ikke tatt med i planforslagene. De foreliggende tre planforslag har konsekvenser i forhold til annet pågående planarbeid: Reguleringsplan for Ringgatas forlengelse, som det er varslet oppstart på. Hamar kollektivknutepunkt Områdereguleringsplanen for Hamar kollektivknutepunkt fremmes med det formål å legge til rette for utvikling av et kollektivknutepunkt ved Hamar stasjon. Planforslaget er utarbeidet av Civitas på vegne av Rom Eiendom AS. Hamar stasjon er tenkt som et knutepunkt i kollektivtrafikken mellom buss, bane og taxi. I planområdet er det planlagt oppført terminal/stasjonsbygning, samt næringsarealer som kontorer, forretninger, boliger og hotel. i område for sentrumsbebyggelse tillates byggehøyde opptil c+150. I tillegg tillates det oppført høyhus med grunnflate på 600m² og høyde c+162, d.v.s. en 36 meter høy bygning over dagens terreng. det legges til rette for gjennomganger under sporområdet, som gir gangforbindelse mellom Hamar sentrum og strandpromenaden som går mellom stasjonsområdet og Espern. Innenfor området er det kulturminneverdier knyttet til bygninger oppført for jernbanen på slutten av 1890- årene. Det er tre bygninger på stasjonen som er tegnet av Paul Due i tiden 1895-1897. Paul Due var Norges Statsbaners faste arkitekt og Hamar stasjon er hans hovedverk. Bygningenes verneverdi er meget høy, både eksteriørmessig og interiørmessig. Alle bygningene hadde i utgangspunktet et
identisk formspråk både i eksteriør og interiør. I forbindelse med ombyggingsarbeider i 1920 ble vegger innvendig i restauranten dekorert av teatermaler Jens Wang. Dekorasjonene bestod av motiver fra Mjøsa og mjøsbygdene, maleriet av domkirkeruinene er kanskje det mest iøynefallende. Jernbanerestauranten er den eneste jernbanebygningen i landet som er dekorert av Wang, og det er kombinasjonen av arkitektur, arkitekt og kunstnerens dekorasjon som gjør denne bygningen unik og interessant i nasjonal sammenheng. Jernbanerestauranten med interiør er fredet, øvrige bygninger tegnet av Paul Due er også svært verdifulle som kulturminner. Godsområdet, Jernbaneverkstedet, Espern bru Planområdet omfatter fem gjennomgående jernbanespor. Kjørebru etableres fra ny rundkjøring i krysset mellom Stangevegen og Brugata, og krysser over jernbanesporene. Jernbaneverkstedet, traversområdet og bygningen som leies ut til fabelaktiv omfattes av hensynssone for bevaring av kulturmiljø. på byggeimrådene for kombinert bolig- kontor og tjenesteyting, a_b/k/t1 a_b/k/t9, er det angitt byggehøyde opptil c+ 150 på plankartet. I reguleringsbestemmelsene tillates det i tillegg byggehøyde på opptil c+158 på mindre deler av bebyggelsen. maksimalt bebygd areal, BYA, er 100% Kulturminneverdiene i dette planområdet er meget store. Disse knytter seg til hele jernbaneområdet, men særlig den delen som har intakte verkstedbygninger og tilhørende fast teknisk utstyr fra den gangen da jernbanen ble etablert i Norge. Dette er også industrihistorie i europeisk målestokk. Jernbaneverkstedet er under fredning og avsluttende arbeid med fredningsbestemmelser foregår i disse dager. Så langt vi kjenner til vil ikke fredningsforslaget legge noen begrensninger på utviklingen for jernbanedrift, men vil sette noen begrensninger mht. eiendomsutvikling og arealbruk som ikke er nødvendig for fremføring, drift og vedlikehold for Jernbaneverket. Så lenge det pågår arbeid med dette skal området behandles som om det var fredet for at kulturminneverdier ikke skal gå tapt. Ansvaret som kulturminnemyndighet i dette planområdet har Miljøverndepartementet plassert hos Riksantikvaren, og det er planavdelingen der som utarbeider kulturminnefaglig uttalelse, også på vegne av Fylkeskommunen. Riksantikvarens brev finnes som trykt vedlegg til saken. Hedmark fylkeskommune har varslet oppstart av fredningssak for privateid bygning som leies ut til Fabelaktiv. Dette for å sikre bygningen som del av et helhetlig kulturmiljø. Bygningen skal markeres som hensynssone d. Espern Områdereguleringsplanen for Espern legger til rette for privat eiendomsutvikling i denne delen av strandsonen. Planforslaget er utarbeidet av Larkas AS i samarbeid med Areal+. Oppdragsgiver er Espern Eiendom AS som er bedt av Hamar kommune om å utarbeide en områderegulering for sitt tomteområde. Planområdet omfatter den sørøstre del av Espern (områdene øst for Hamjern). Formålet med planen er å legge til rette for en samlet utbygging på ca. 90 000 m2 BRA, der boliger utgjør ca. 51000 m2 BRA, parkering 22000m2 BRA, resterende arealer omfatter også eksisterende bebyggelse som skal beholdes. Bebyggelsen er planlagt med høyder fra 4 til 10 etasjer, tidligere forslag om høyhus på inntil 15 etasjer er tatt ut av dette planforslaget. Fylkesrådets drøfting Felles for de tre planområdene Kommunedelplan for strandsonen er i dag utdatert. Særlig gjelder dette hvordan en vurderer kulturminneverdiene i området, behov for tilstrekkelig areal for fremtidsrettet trafikkavvikling for jernbanen, der Hamar er et knutepunkt. Det er viktig at en gjennom planarbeidet tar høyde for
fremtidsrettede løsninger og ikke gjør Hamar til en flaskehals i jernbanenettet. Det er også kommet en ny plan- og bygningslov som bør danne grunnlaget for planene her, i og med at det er store nasjonale planinteresser involvert i et område der private eiere ønsker maksimal privat utbygging. Det er også sterke og brettigde beboerinteresser som er godt dokumentert, dette er gitt uttrykk for gjennom hele prosessen uten at kommunen har drøftet det nevneverdig. Det er også skuffende at Kommunedelplan for kulturminner som kommunen har latt utarbeide, delvis med støtte fra Riksantikvaren, ikke brukes aktivt i kommunens øvrige planarbeid. Vi er klar over, men også uforstående til at denne kommunedelplanen ennå ikke er formelt vedtatt. Fylkesrådet gav uttalelse til kommuneplanens arealdel som Hamar sendte på høring den 07.04.2011. I vår sak 11/152 den 30.06.2011 fremmet Fylkesrådet innsigelse til at Strandsoneplanen skulle gjelde foran ny kommuneplan, bestemmelse 1.03. Fylkesrådet som delegert kulturminnemyndighet videreførte også Riksantikvarens varsel om innsigelse til adkomstløsningen fra Stangeveien/Brugata, og at Kommunedelplan for strandsonen fra 2003 ikke tar hensyn til det fredningsforslaget som Riksantikvaren og Hamar kommune ble enige om i 2010. Protokollen fra Fylkesrådets vedtak er oversendt Hamar kommune 01.07.2011. Adkomst Til tross for at det er fremmet varsel om innsigelser til adkomstløsningen i fra Stangeveien/ Brugata både fra Jernbaneverket, Riksantikvaren og i fylkesrådets vedtak/uttalelser til planene Ringgatas forlengelse og Kommuneplanen, velger kommunen å legge bare det ene alternativet til grunn i alle tre planene. Tidligere prosess med påfølgende utredning har vist at alternativet fra Åkersvika er et godt alternativ både på kort og lang sikt. Bro fra Åkersvikasiden er i tillegg 10 millioner billigere enn en løsning med bro fra Stangeveien/ Brugata. Her er også en allerede eksisterende fotgjengerundergang. Miljøkonsekvensene for våtmarksområdet er minimale i forhold til miljøkonsekvensene for beboerne som berøres av adkomstløsning fra Stangeveien/Brugata. Behovet for en egen gangbro over sporområdene stiller Fylkesrådet seg undrende til, da det vil være enklere og bedre gangforbindelse til sentrum og byen forøvrig via strandpromenaden. Mulighetene for å utnytte allerede eksisterende over/underganger som Jernbaneverket har, i tillegg til de som kommer med utvikling av Hamar kollektivknutepunkt. I planen for Hamar kollektivknutepunkt er det avsatt arealer til kryssing av sporene som gir god kontakt til strandpromenaden via et planlagt torg. Utnyttelse i byggeområdene Utbygging i- og omforming av strandsonen er i samsvar med fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT). Det er viktig at utbyggingen skjer i henhold til intensjoner og mål i SMAT, om å sikre effektiv arealbruk med begrenset transportbehov, på en måte som ivaretar stedets kvalitet og attraktivitet og sikrer vernehensyn. En ny bydel må inngå i en god helhetlig situasjon sammen med eksisterende bydeler. Fylkesrådet ber om at det i bestemmelsene om dokumentasjonskrav, tas inn krav om snitt-tegning e.l. som viser ny bebyggelse sammen med eksisterende bebyggelse i tilgrensende områder. Dette er viktig for å kunne vurdere den nye bydelens virkning i- og konsekvenser for byen som helhet, sett i forhold til hvordan byen ligger i landskapet, og kontakten med Mjøsa. Det er positivt at det på Godsområdet videreføres siktlinjer til Mjøsa, som finnes i eksisterende bakenforliggende bydel. Det er samtidig viktig at byggehøydene i ny bydel ses i forhold til den bakenforliggende byen, for å unngå at eksisterende bydel blir liggende bak en uforholdsmessig høy vegg av massiv ny bebyggelse i strandkanten.
Det er Fylkesrådets vurdering at byen tåler større byggehøyder på Espern-området enn på områdene tett inntil fredete bygninger på a_n/k/t 1 og -2, og på Godsområdet (a_b/k/t 1-6), som ligger ned mot Mjøsa foran den eksisterende bebyggelsen i Østbyen. Det er nødvendig at differensierte byggehøyder angis i områdeplanene, med spesifisering av hvor høyeste bebyggelse tillates, og med krav om at dokumentasjon på byggehøydenes virkning for tilgrensende områder inngår i detaljreguleringsplan. Det fremmes innsigelse til høydebestemmelsene i Plan ID 069200, reguleringsbestemmelser pkt. 3, Områder for bygninger og anlegg. På byggeområdene for kombinert bolig- kontor og tjenesteyting, a_b/k/t1 a_b/k/t9, er det angitt byggehøyde opptil c+ 150 på plankartet. I reguleringsbestemmelsene tillates det i tillegg byggehøyde på opptil c+158 på mindre deler av bebyggelsen. maksimalt bebygd areal, BYA, er 100%. Når BYA legges til grunn, samtidig som at mindre deler av bebyggelsen ikke er spesifisert, er planen svært uklar m.h.t hva som vil tillates av fremtidig bebyggelse på områdene a_b/k/t 1-9. Det forutsettes at plankart og bestemmelser bringes i overensstemmelse med hensyn til tillatte byggehøyder. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innen de aktuelle områdene, men i det nærmeste området på Tjuvholmen er påvist automatisk fredede kulturminner. Det er lite potensiale for uoppdagete automatisk fredete kulturminner på grunn av tidligere aktivitet på jernbanens område, og Espern består for det meste av oppfylte masser. Etterfølgende tekst skal tas inn som innledende tekst i alle planbestemmelsene: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. Hamar kollektivknutepunkt Samferdsel Det er viktig, i dialog med Statens Vegvesen og Hedmark Trafikk FKF, å sørge for at området som blir avsatt til bussterminal er stort nok til å dekke de behov som forventes i forbindelse med økning i andelen kollektivreisende, samt områdets krav til universell utforming. Områdene FKT/P mellom Stangevegen og jernbanen bør reserves til kollektivtrafikkrelaterte formål (inkludert bilparkering for tog- og bussreisende), og andre typer næring bør ikke utvikles her. Den overordnede ambisjonen er å minke andelen bilister og å øke antallet fotgjengere/syklister og kollektivreisende. Derfor bør det avsettes stor plass til sykkelparkering i umiddelbar nærhet til stasjonsbygningen, vest for denne bør det sikres god plass til bussterminal, og vest for denne igjen bør det bygges tilstrekkelig store parkeringshus som gir lett tilgang til stasjonen, men slik at bilistene får lengre vei å gå enn syklistene og de kollektivreisende. Det er også viktig at det avsettes plass til taxiholdeplass i umiddelbar og logisk plassert nærhet til stasjonsbygningen. Det er flott at det bygges undergang under jernbanesporene i forlengelsen av eksisterende undergang. Dette vil forenkle tilgangen til strandsonen betraktelig. Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminneverdiene i dette planområdet knytter seg særlig til bygningene Hamar stasjon, jernbanerestauranten og det som i dag kalles sykkelbua. På plankartet er disse bygningene innenfor området FKT som er vist med signatur som område med hensynssoner. Kartet viser ikke at det er tale
om forskjellige typer hensynssoner. Dette bør fremgå av plankartet og det må fremgå klart av bestemmelsene. Jernbanerestauranten er fredet og skal markeres i kart og med bestemmelser som hensynssone d i samsvar med Plan- og bygningsloven 12-6, jf. 11-8 og 11-10. Det fremmes innsigelse til planforslaget dersom ikke planforslaget endres på dette punkt. Forslag til bestemmelser 8 kan utvides og deles opp i aktuelle typer hensynssoner c og d. For hensynsone d er det fredningsbestemmelsene som også vil være reguleringsbestemmelsene, mens det for hensynsone c må utformes konkrete bestemmelser som ivaretar kulturminnet. Forslag til bestemmelser i 4 må ha en krysshenvisning til 8 eller den paragrafen som omhandler hensynsonene. Vi vil foreslå at bestemmelsene i 4 deles opp der hensynsone c og d omtales hver for seg. For tiltak i hensynssone d vil det være tilstrekkelig å henvise til fredningsbestemmelsene. For tiltak i hensynsone c, som omfatter jernbanestasjonen og sykkelbua, kan en ha bestemmelser som sikrer følgende forhold: Mindre eksteriørmessige endringer som ikke forandrer bygningens karakter kan tillates. Tiltak i forbindelse med endringer og vedlikehold skal ha form, materialbruk og detaljer som ikke reduserer arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Tilbakeføringer kan tillates dersom de kan dokumenteres på et sikkert grunnlag. Bygningene og området mellom dem skal være åpne for offentligheten, og skal være en fremtidig arealressurs mht. serviceareal for reisende og publikum for øvrig. Bygningene skal ha en bruk som er forenlig med overordnet formål, bevaring av det samlede jernbanemiljøet. Barn og unge I forbindelse men strandpromenaden skal det opparbeides et torg og et friområde. I planleggingen av dette må barn og ungdom inviteres inn. De kan bidra både med forslag til utforming og til utsmykking Godsområdet, Jernbaneverkstedet, Espern bru Jernbanen Reguleringsplanen legger opp til at det skal være 5 jernbanespor ved stasjonsområdet. Dette er problematisk å legge til grunn all den tid Jernbaneverket mener det behøves minst 8 spor. Jernbaneverket er i gang med en konseptvalgutredning for Dovrebanen Sør (Oslo- Lillehammer), og det er ennå ikke konkludert med hva slags konsept som velges for framtiden. Gitt ut fra dagens forutsetninger må man anta at stasjonen blir liggende der den ligger i dag, og at man ut fra dette videreutbygger stasjonsområdet som Hamars kollektivknutepunkt. Jernbaneverkets krav til antall spor bør det tas høyde for, da det samtidig er nasjonale føringer på å øke andelen godstransport og persontransport på bane. Nye avlastningsspor for gods inne i Hamar by, som vil gå utover eksisterende bolig- og næringsbebyggelse, burde være en mindre aktuell løsning enn å begrense størrelsen på den nye bydelen i strandsonen. Byggehøyder På områdene a_b/k/t 1-9 på Godsområdet er det uoverensstemmelse mellom plankart og bestemmelser når det gjelder byggehøyder. Plankartet angir max kote + 150. Reguleringsbestemmelse 3.1.1 tillater byggehøyde opptil kote + 158 på mindre deler av bebyggelsen. Mindre deler er ikke definert nærmere, og det er ikke angitt hvor den høyeste bebyggelsen tillates bygget.
Fylkesrådet fremmer innsigelse til planens reguleringsbestemmelser pkt. 3 Områder for bygninger og anlegg Kulturminner og kulturmiljøer I dette planområdet er det Riksantikvaren som er kulturminnemyndighet, i og med at de har et pågående arbeid med å vurdere verneverdier og omfang av fredning av jernbaneverkstedet med tilhørende viktig materiell. Ansvaret som kulturminnemyndighet er Riksantikvaren gitt gjennom møter med Miljøverndepartementet meddelt i kopi av brev til Hamar kommune 14.07.2010. Riksantikvaren har i sitt brev til kommunen datert 26.08.2011 fremmet en rekke innsigelser der det er konflikt mellom pågående fredingsarbeid og fremsendt planforslag. Forslag til fredning som skal sendes på høring forventes utsendt medio september. Riksantikvarens brev til Hamar kommune ligger i saken som et trykt vedlegg. Fremtidige og nåværende virksomheter på planområdet. Det er positivt at tillatt handelsvirksomhet begrenses til dagligvarer etc. som tjener lokalmiljøet, og at det ikke åpnes for handel rettet mot større områder. (som gir uønsket trafikk og konkurranse med sentrum). Reguleringsbestemmelse 1.1 Eksisterende virksomheter har en god intensjon om at eksisterende virksomheter skal gis rimelige vilkår for opprettholdelse av drift. Planforslaget fjerner imidlertid jernbanespor som fører frem til eksisterende travers, og som er en forutsetning for drift av Mitrans/ spesialverksted. Fylkesrådet savner drøfting av dette i forbindelse med planarbeidet. Barn og unge Her skal det opparbeides park, lekeplass og torg. Tidlig medvirkning fra barn og unge er viktig. Under en byggeperiode må barn og unge ha sikker adkomst til de ulike møteplassene. Skoleveien til Rollsløkka må sikres slik at den er trygg for barna. Espern Vegadkomst til den nye bydelen på Espern er foreslått som bru over jernbanen i den sørlige forlengelsen av Ringgata, jf. reguleringsplan for ny bydel i strandsonen. Det er uklart på plankartet hvordan trafikken er tenkt ledet inn på Espernområdet, da vegområdet framstår som åpent asfaltområde rundt bygningene N/K/T 1 og N/KT 2. Videre er det vanskelig å lese hvor adkomstene til parkering er tenkt. Det er bra at parkering skal skje under terreng eller i parkeringshus. Vi leser av bestemmelsene at det skal foreligge en ny samlet plan for vegareal før gatearealene opparbeides, og at disse skal opparbeides som gatetun eller etter prinsippene om shared space. For å oppfylle krav om universell utforming og for å sikre høy grad av trafikksikkerhet, er det likevel viktig å ha en tydelig avgrensning på områder hvor det er tillatt å kjøre bil, samt å ha svært høy grad av oversikt ut og inn av garasjeanlegg. Fylkesrådet mener imidlertid fortsatt at adkomst til Espern best ville ha vært løst med bru eller kulvert fra rundkjøringen sør for Vikingskipet. Der er det allerede utbygd gang- og sykkelveg under jernbanen. Videre vil en adkomst nærmere Åkersvika føre til mindre trafikk ved krysset Brugata/Stangevegen, da bilister i stor grad vil ankomme Espern fra Stangebrua og Vikingskipet. Det forventes gode traseer for gående og syklende langs strandpromenaden og gang-/sykkelveg langs Stangevegen, slik at beboere i stor grad motiveres til å gå eller sykle til sentrum.
Fylkesrådet gav uttalelse til forrige planutkast for Espern10.03.2008. Det er naturlig å ta utgangspunkt i fylkesrådets syn den gang i forhold til hvilke problemstillinger som er relevant også i dag. Uten å gå inn på de drøftingene som ble gjort den gang finner vi det hensiktsmessig vise til vedtaket der Fylkesrådet ba om endringer før planen kunne legges frem for Hamar kommunestyre til egengodkjenning. Fylkesrådet finner å måtte fremme innsigelse til planforslaget også denne gangen fordi adkomsten til Espern ikke er sikret gjennom en vedtatt reguleringsplan. Planforslaget for Espern kan derfor ikke legges frem for egengodkjenning i kommunestyret i Hamar. I foreliggende planutkast er kulturminneverdiene meget godt ivaretatt. I 3.3 mener vi det må innarbeides en krysshenvisning til 7.1. Det bør fremgå av dette punktet at det er hensynssone c som er ment som aktuell typebetegnelse. Barn og unge Pkt 3.5 Friluftsområder og lekeplasser: Det påpekes at det ikke er opparbeidet lekeplass på tomta, men at det skal opparbeides en sentrallekeplass på Godsområdet. Det er viktig at den kommer inn i rekkefølgebestemmelsene slik at den blir opparbeidet tidlig. I tillegg må barn og ungdom inviteres inn i utformingen av sentrallekeplassen. Når det gjelder nærlekeplasser og torg og ferdigstillelse av disse, må dette også inn i rekkefølgebestemmelsene, og de unge må få medvirke i utformingen. Ny skole på Espern er ikke vurdert. Da er det viktig at adkomsten til skole er trafikksikker. 5.7. Barn og unges interesser: Siden dette er et nytt byområde, er det en unik mulighet til å involvere barn og ungdom tidlig i planprosessen slik PBL og RPR sier. Her må utbyggere og kommunen lage en plan og tilrettelegge for gode arenaer og metoder for involvering fra barn og ungdom i ulike aldre gjennom barnehagene, skolene og Ungdomsrådet. Siden utbyggingsperioden vil bli lang, er det viktig å ha rekkefølgebestemmelser som sikrer at lekeplasser, grøntområder, gang og sykkelstier er opparbeidet i forbindelse med at området tas i bruk.... Sett inn saksutredningen over denne linja